Verden endrer seg. Mennesker endrer seg. Naturen og klimaet endrer seg. Ikke alle disse tingene er nødvendigvis til det bedre. For eksempel har The Great Barrier Reef – et korallrev – slitt med endringer som har gjort det sykt, dårlig og stedvis døende (så vidt jeg har forstått i alle fall). Hva ser jeg som en av sakene på nettsidene til nrk.no når jeg bare tenkte å lese litt overskrifter? Jo, at at kanskje er en kur for korallrevet – et håp – en mulig redning.
Mye av klimahysteriet er mye prat, men lite som faktisk gjøres syns jeg det ofte virker som. At klimaet og naturen endrer seg burde ikke komme som en overraskelse, men hva som egentlig skjer og hva vi kan gjøre med det virker det ikke nødvendigvis som alle alltid er helt enige om for å si det sånn…
For egen del har jeg lite til overs for en del av aksjonene som forekommer – kaste maling og tomatsuppe på ulike kunstuttrykk – det være seg malerier eller skulpturer – har jeg ingenting til overs for. Ei heller de som setter seg i midten av trafikken så haugevis av biler blir stående på tomgang i lang tid – aksjonistene får oppmerksomhet, men naturen må lide enda mer…De som lager lover og regler må gjøre en så god jobb som mulig, men vi som enkeltmennesker har også et stort ansvar. Alle valgene vi tar har konsekvenser. Jeg tror at vi må oppsøke kunnskap, vi må lære og vi må bruke kunnskapen vi tar til oss. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Om vi i tillegg blir flinkere til å ta valg med lommeboka (les: kjøpe ting som varer, som kan repareres ved behov, vite litt om bedriften/selskapet vi kjøper ting fra – at de gjør best mulig valg for naturen de også) – så tror jeg vi sammen kan komme langt.
Noen ganger, når jeg har mange tanker i hodet, lurer jeg noen ganger hva som er lurt og ikke lurt å dele. Både når det gjelder deling av tanker på jobb med kollegaer, med venner, med familie og her på bloggen. Sånn er det ofte – at ikke de samme tankene deles med alle i alle ulike situasjoner, men det tilpasses på ulike måter. At jeg ønsker meg et småbruk er en tanke jeg deler villig med alt og alle. Andre tanker kan jeg være mer restriktiv med når det gjelder hvem jeg deler det med (og om jeg deler det i det hele tatt med andre enn meg selv).
Så hvordan velge hva som deles med hvem, hvor og når? Ofte virker det til å være situasjonsbetinget. For øyeblikket har jeg noe jeg tenker på – og som jeg har tenkt på i flere uker – og noen vet, men andre vet ikke. Det er noe som opptar meg veldig og er et stort spørsmål, men som jeg ikke er klar for å dele fullstendig ennå (den tiden vil komme – og jeg vil kanskje også trenge litt hjelp). Når jeg har tanker om noe så stort som jeg har akkurat nå har jeg vanskelig for å ha andre tanker i hodet. Noe jeg syns er utfordrende når jeg da ønsker å komme opp med andre tanker å dele på bloggen.
Livet er ikke alltid så enkelt, men heldigvis pleier ting å ordne seg på et eller annet vis. Når, hvordan og hvorfor – det er mer variabelt. Også det å få det akkurat som en vil er ikke alltid like enkelt, men “den som gir seg har tapt” – og tape er ikke noe jeg har tenkt til i denne omgang. Likevel, det gjør at bilder, temaer og sikkert noen tanker også gjentar seg her mer enn vanlig. Jeg ser frem til jeg er klar til å dele, men det føles også litt skummelt selv om det er en beslutning jeg ikke har skyld i.
I dag våknet jeg opp til snø på bakken. Som vanlig tuslet jeg ut i joggesko – jeg hadde ikke rukket å se ut før jeg måtte gå til jobb (eller, gå til bilen for å kjøre til jobb). Heldigvis er jeg ikke mye ute – jeg tusler hjemmefra og ut i bilen; fra bilen og inn på jobb og så motsatt når jeg er ferdig på jobb. Flaks siden joggeskoene nærmer seg hull…
Vinterjakken fant jeg frem i forrige uke og i dag brukte jeg for første gang min hjemmestrikkede genser (den andre jeg noen gang har strikket!) på jobb. Så jeg holdt meg varm nok på toppen og heldigvis ble ikke føttene kalde. Fikk mye skryt for genseren så koste meg i glansen av meg selv (er det egentlig mulig?). Nå lurer jeg på om jeg må finne frem vinterskoene for å bruke de på jobb, men jeg vil jo ikke bli for varm inne på jobb heller…Dilemma. Tross alt vandrer jeg ikke rundt ute når jeg er på job – jeg jobber i et bibliotek så holder meg innendørs.
Uansett så har vinteren så vidt begynt å komme. Vanligvis forsvinner den første snøen igjen, men hvem vet – været kan være uforutsigbart. Uansett så har frosten så vidt begynt å komme og med det vinteren. Med bare så vidt over en måned til jul er det kanskje like greit?
Noen ganger går uka – og helga – fortere enn forventet. Denne uka har vært litt sånn. Så da ble det et par mindre oppdateringer her enn jeg forventet – shit happens? Uansett, det er tydligvis snøfnugg i lufta i dag også. Det er blitt litt strikking, men jeg er ikke ferdig med mønster jeg forsøker å lage. Noe fordi det å redigerer videoer tar tid (jeg har en youtubekanal) – og noe fordi etter en jobbuke trenger jeg ofte en liten pause. At jeg var hos ei venninne på fredag etter jobb og det ble litt sent (absolutt verdt det!) tar også tid (men gir meg i det minste litt energi). Så denne helgen har (som vanlig) gått mye fortere enn jeg ønsket, men den er heldigvis ikke helt over enda – det er fremdeles tid igjen 😊
Middag, oppvask, mer strikking, sofa, pledd, te, stearinlys, litt rydding og vasking og sikkert mer jeg klarer å få dyttet inn i løpet av resten av dagen – det er planen i alle fall. Skjønt, planer har en tendens til å innimellom endre seg litt. For jeg vil jo fortsette på puslespillet mitt også (er kommet litt lenger enn bildet viser, men kameraet står klart til å filme så da blir det ikke tatt nytt bilde)…
Når syns du det er akseptabelt å starte å pynte til jul hjemme hos deg selv?
I mange år har jeg hatt en “regel” for meg selv – julepynting kan starte enten først desember eller først søndag i advent – avhengig av hva som kommer først. At butikkene starter tidligere er helt forståelig. Til julepynting hører også julemusikk, men den har jeg allerede startet med i år… 😇
I dag så jeg sesongens første snøfnugg. Det skjedde mens jeg var på jobb så jeg var inne og tittet ut på de bare så vidt hvite fillene som forsvant så fort de kom i kontakt med noe som helst. Det ble ikke noe snø som la seg og det sluttet ganske fort. Likevel, jeg har sett sesongens første snø!
Jeg er ikke like sprø som Lorelei Gilmore (fra TV-serien Gilmore Girls) når det kommer til årets første snø, men jeg syns definitivt det er noe helt spesielt. Det er magiskt og jeg har så lyst til å fange et snøfnugg (ja, jeg vet de smelter med en gang, men jeg har uansett lyst til å fange snøfnugg – det er sikkert barnet i meg som tyter ut 🥰).
Alt det gjorde at når jeg var innom matbutikken på vei hjem så klarte jeg ikke å dy meg – en boks med pepperkaker kostet tross alt bare kr 10,- så jeg kjøpte med meg for å feire sesongens første snø. Så nå skal jeg kose meg med pepperkaker, te, stearinlys og litt strikking resten av kvelden.
Foretrekker du å strikke eller hekle (eller har du et helt annet håndarbeid du foretrekker)?
For min del kommer det ann på hva jeg jobber med der og da, men også på dagsformen. Veve har jeg ikke gjort på årevis og treskjæring har jeg ikke noe passende sted for å lære meg (bare vent til jeg får meg småbruk – da blir det mye diverse håndarbeid håper jeg).
Jeg elsker systemer – og lister (skriver en del av de – med mange ulike temaer). Det er noe med å se informasjon samlet foran meg. Eller rett og slett bare få en oversikt – eller klarhet. Lister og systemer kan brukes til så mangt. En liste jeg faktisk kunne tenkt meg å se igjen er en liste jeg skrev for mange år siden – en liste over alt jeg kunne tenke meg å studere. Tenk så artig det kunne vært å se den for å se hvor mye (eller lite?) jeg har endret meg – hvilke interesser jeg fremdeles har og hvilke som har forsvunnet og hvilke som har kommet til.
De fleste lister jeg lager blir etterhvert kastet. Mye fordi en del av det er lister over ting jeg må få gjort og når jeg har krysset ut alt har jeg jo ikke behov for listen lenger. Det blir nemlig mange lister noen ganger og da må jeg rydde opp. Så da blir det til at jeg stryker ut ting jeg ikke trenger lenger eller har gjort og lager så en ny liste med tingene som fremdeles er igjen å gjøre (eller ønske seg).
Når det gjelder systemer blir det jo ikke på samme måte – det er på mange måter helt ulikt lister, men på den annen side er det en form for kontroll. Ved å bruke både lister og systemer gjør at jeg ikke trenger å gå rundt å huske på alt – noe som gjør at jeg kan tenke på andre ting. Hjernen er pussig på den måten – den inneholder enorme mengder med informasjon, men å huske hva jeg planlegger å ha til middag de ulike dagene i uka – nei, det er tydeligvis for mye på en gang? Så lister er tingen for meg i alle fall…
Syns du vi burde ha mer ytringsfrihet eller sensur?
Jeg vil alltid holde på ytringsfriheten fremfor sensuren. Ytringsfriheten gjør at vi kan diskutere saker vi ikke liker, mens om sensuren kommer til fullt uttrykk… Den enkleste måten å bli kvitt troll på er å la de stå i sola mens vi prater for da sprekker de. Jeg vil aldri være enig med alle om alt, men jeg vil kjempe for at folk skal kunne si det de ønsker – og så heller ta kampen når jeg vet hva slags person jeg har å gjøre med. Ved å hindre noen fra å si noe bare fordi jeg ikke er enig – gjør at jeg samtidig gir dem rett til å kneble meg om de ikke er enige – og jeg har ikke lyst til å bli kneblet!
Å prøve nye ting kan være spennende, skremmende, nyttig, gøy, fascinerende, interessant og lærerikt. Sikkert mange andre ting også, men dette var det jeg kom på først. Jeg har strikket i lengre tid (årevis) og i løpet av det siste året har jeg prøvd ut flere ting som har vært nye for meg. Det har vært både utfordrende og gøy – og tidvis frustrerende. Heldigvis er det andre som har gjort ting før meg, så noen ganger har jeg spurt og fått gode svar.
For eksemple har jeg lært å strikke tommel på votter, jeg har strikket både min første og min andre genser, jeg har startet å strikke på min første jakke og jeg har strikket kluter og heklet servietter. Med andre ord så har det vært mye håndarbeid – for jeg har jo også strikket flere par med pulsvarmere og strikket sokker.
Nå tenkte jeg at det var på tide med enda noe nytt jeg ikke har gjort før. Jeg er tidvis en frossenpin så pulsvarmere er for meg en genialt ting. De holder meg varm – noe jeg setter stor pris på. Dessuten er det jo gøy når de også er pene. Så for en tid tilbake strikket jeg to par pulsvarmere med et mønster jeg likte godt. Utfordringen kommer når jeg har lyst til å strikke flere like par – de to parene jeg strikket er nemlig ikke helt like av en helt naturlig årsak – jeg fulgte ikke noe mønster fordi det hadde jeg ikke… Så nå jobber jeg med å faktisk lage mønster til pulsvarmerne jeg syns ble så fine. Om det blir forståelig for andre enn meg selv vet jeg foreløpig ikke (men mitt hemmelige “våpen” er en kollega på jobb som har sagt seg villig til å være teststrikker for mønsteret når jeg blir ferdig med det!).
Så nå er det bare å krysse fingrene for at mønsteret blir bra og forståelig! (og om du har lagd strikkemønster og har noen tips – så mottas de med veldig stor takk!).
