Endelig i år gjorde jeg noe jeg nesten angrer litt på at jeg ikke har gjort før. Jeg plantet ting ute for å se hva jeg kunne gro av spiselige vekster på veldig liten plass.
Utgangspunktet mitt var to blomsterkasser jeg hadde fått fra mindre foreldre.
Ruccolaen var veldig voksevillig, men gikk fort i blomst. Det kan ha noe å gjøre med at jeg innså at jeg ikke er så glad i ruccola – den er litt for skarp i smaken for min del.
Salaten greide seg kjempebra; den grodde godt og smakte veldig godt.
Det var riktignok en ulempe med salaten også; det ble litt i overkant mye av den så jeg fikk ikke spist nok etterhvert som den vokste. Så neste år tror jeg at jeg skal ha litt færre planter (hadde 10 stykker i år), og ikke plante alle samtidig. Salaten vokste såpass fort at den med fordel kan plantes med et par ukers mellomrom og dermed ha salat hele sommeren uten at alt kommer på en gang.
Kålen startet bra, men den ble spist opp av andre enn meg…
Om jeg prøver igjen neste år, må jeg enten legge en type duk eller netting over så ikke kålormer og lignende spiser opp kålen eller være veldig ivrig på å sjekke hver dag for å fjerne de som spiser opp kålen min. Dessuten har jeg innsett at den nok trenger mer plass enn den fikk i blomsterkassen…
Ringblomsten i midten koste seg og når den var avblomstret tok jeg vare på frøene så satser på at jeg kan bruke de til neste år og ha mange flere – også i blomsterbedene.
Rødbetene klarte seg greit og var veldig gode. Størrelsemessig ble det litt forskjellig, men de fleste var forholdsvis små. Tror det skyldes at jorda ble litt for kompakt så vet ikke helt hva jeg gjør med det til neste år.
Vinterreddikene sådde jeg for sent, så de er jeg redd det ikke kommer til å bli noe av. Likevel, det er gøy å se at det spirer!
Det er lett å se at jeg har et forbedringspotensiale, men selv om det var en liten test koste jeg meg masse.
