I går lot jeg være å strikke på genseren. Grunnen var enkle, genseren strikkes nedenfra og opp og siden jeg er kommet til vendepinnene holder jeg omtrent hele genseren når jeg strikker – noe som ikke er tungt om en bare løfter den opp og legger ned igjen en gang, men når jeg hele tiden må løfte den for å snu den – da blir det mye. Så hender og håndledd ønsket en pause, så da var det perfekt å strikke på sokkene. Foten er nå 23 cm lang, og jeg skal straks ta fatt på hælen. Sokkene foretrekker jeg å strikke tå-opp, for da er det lettere både at de prøves på, men også å bestemme lengden på skaftet.
Gårsdagens strikking ble mye. Jeg ble ferdig med hoveddelen av raglanfellingene på genseren. Med tanke på at annenhver runde så blir det færre masker, er det naturlig at det går fortere og fortere. Å endelig huske hele mønsteret så jeg ikke trenger å sjekke det hele tiden, hjelper også. Det er sikkert en av grunnene til at jeg liker å strikke sokker. Sokker en enkle å strikke, og så lenge det bare går rundt trenger jeg ikke tenke engang – jeg kan bare nyte strikkingen.
Gårsdagens strikking ble veldig oppstykket. Sånn blir det når jeg må på tur. Jeg kjørte et godt stykke på en vei som stort sett var grei – bortsett fra den lange bakken med mange hårnålsvinger… De kunne jeg styre min begestring for. Heldigvis for andre rakk de tre bak meg forbi før svingene virkelig startet på vei ned. Heldigvis for alle var det ingen biler jeg kunne treffe når jeg svinget meg oppover bakkene – de bilene kom perfekte steder og tider så jeg akkurat ikke ble slengt inn i dem. Jeg hadde trodd nedover skulle være verst, men det gikk greit med 20-30 km i timen. Det gikk ikke særlig raskere oppover igjen, men jeg måtte jo ha fart nok til å komme opp – og det var mye glattere på kvelden så da fikk bilrumpa svingt seg uten at jeg ønsket det…
Uansett, strikkingen. Jeg har nå 12 fellinger på raglan på genseren, og sokkene er blitt hele 16 cm. Det er lite som syns av den typen fremgang, men det er fremgang. Føttene på sokkene må bli et godt stykke til før de får hæl, og genseren må ha en del flere fellinger før jeg kommer til vendepinner og hals. Så det er bare å fortsette på samme måte. Med å gjøre litt av gangen er det utrolig hvor mye som kan bli gjort totalt sett.
I går gjorde jeg en del andre ting, så da ble det mindre strikking. Strikking ble det likevel. Det ble bare et par runder på sokkene, så det syns nesten ikke. Genseren derimot, nå henger armene ordentlig på. Jeg har startet på raglanfellingene, og allerede gjort syv stykker av dem. Mønsteret foran på genseren fortsetter selvfølgelig så lenge det er mulig.
Når en strikker en genser nedenfra og opp, syns jeg det alltid ser litt ut som et misfoster når armene bare er såvidt på. Som om ting ikke henger helt sammen sånn de skal. Lovnaden om en fullstendig genser derimot, ligger der. Jeg ble ferdig med den andre armen i går og har nå fått satt alle delene sammen.
Noe annet jeg også rakk å gjøre i går, var å strikke litt med på den fargerike sokken. Tåen er blitt litt mer enn bare enn tå, men det tar tid med tynt garn. Bortsett fra tå og hæl, er sokker ganske tanketomt arbeid – det trengs noen ganger det også.
I går strikket jeg ferdig lengden på bolen og satte på den første armen. Den andre armen må jeg strikke ferdig på jeg kan sette på, så nå venter bol med en arm i en pussig form. Grunnen til at det ble på denne måten var faktisk så enkel at jeg hadde bare en liten rundpinne i riktig størrelse til å strikke arm på. Så jeg måtte få arm en av pinnene så jeg kunne strikke ferdig arm to. Siden en arm er såpass liten i omkrets går det ganske radig unna.
Den fargerike tåen er heldigvis ikke min egen jeg har sparket borti noe – det har skjedd utallige ganger før, så sånn sett ville det ikke vært overraskende. Nei, denne fargerike tåen er starten på nok et par med sokker. Garnet er sokkegarn, men veldig tynt så her blir det pinne 2,5 mm – så det vil ta litt tid. Sokkene er forresten ikke til meg, men til faren til en venninne. Hun er ikke så glad i å strikke sokker, men hadde sokkegarn – og jeg liker å strikke sokker, så da fikk jeg litt garn til sokkestrikking – til faren hennes for han liker nemlig hjemmestrikkede sokker. Greit å kunne dele litt på ting noen ganger.
Hjemmelagde papirpotter av avispapir er min favoritt for å så tomatfrø i. Grunnen en enkel: de kan lages høyere enn andre potter og vil dermed ikke ha behov for å bli pottet om. De er nettopp sådd, og frøene er gamle, så det vil enten ta tid eller ikke spire.
Pottene og jorda er i alle fall grei. Om frøene spirer vil de bo i papirpottene resten av liten. Når det blir varmt nok og de blir store nok, vil jeg plante hele greia i bakken – uten å ta av papiret. Så det er to hovedfordeler: trenger ikke ompotting og heller ingen forstyrrelse av røttene når de plantes ut.
I går ble det en del strikking for dagen før hadde måkt den snøen jeg kunne av verandaen og jeg hadde flyttet vedsekker. Etter hard jobbing er strikking en perfekt hobby.
Selvfølgelig har jeg fortsatt på genseren, og jeg tror faktisk jeg nærmer meg slutten på bolen. Ordet er at jeg nærmer meg, for jeg har fremdeles et par cm igjen. Å strikke bolen har etter min mening gått overraskende rask, så får vi se hvordan det blir når ting skal settes sammen…
For øyeblikket føler jeg at genseren jeg strikker er ganske lettstrikket. Nå er jeg kommet til over seks kryss på mønsteret. Mønsteret heter Skuggeknatten og finnes som strikkepakker her.
Lengden på bolen er nå omtrent 22 cm, så det er et stykke igjen på den.
Genseren kommer nok til å ha fremgang hver dag nå frem til den er ferdig. Nå er jeg kommet til enden på det andre nøstet på bolen, og flettene (og bolen) vokser. Det er to varianter av fletter på denne genseren; en jeg har gjort mange ganger før og en som var helt ny for meg. Kryssene er nye, og jeg har nettopp krysset for fjerde gang.
Duken er ferdig, men jeg vil stryke den før jeg viser den frem – etter min mening ble den nydelig 🥰
