Det siste året har jeg lært mye, spesielt med tanke på at jeg trodde jeg kunne litt om økonomi. Jeg visste jo at det var utrolige mengder jeg ikke visste, men det siste året har virkelig bevist den biten. Selv om jeg stadig lærer mer om økonomi, så har jeg også begynt å finne ut av hvor lite jeg egentlig kan.
Fordelen med å innse hvor lite jeg tydeligvis kan, er alle de tingene jeg innser at jeg vil lære om.
Jeg husker ikke akkurat når jeg ble oppmerksom på at det fantes ting som “økonomisk frihet” og “passiv inntekt”, men nå vet jeg om det og kan dermed bruke det som et utgangspunkt for å lære noe om det. For det er jo noe av greia – for å kunne utvikle seg kan det ofte være en fordel å ha en retning på utviklingen så du ikke bare suser rundt i blinde.
Passiv inntekt er noe som høres veldig interessant ut, og som jeg jobber sakte og sikkert med å skaffe meg mer kunnskap om. Det er noe jeg ønsker meg, men jeg har foreløpig ingen anelse om hva jeg kan bruke som passiv inntekt. Ulike blogger og youtubere har mange forslag, og mange av forslagene blir veldig like. Sånn jeg forstår det er det også ulike varianter av passiv inntekt.
Om en bruker aksjer som en passiv inntekt må en tenke over at markedet endrer seg. Dessuten, en må jo først få tak i disse pengene en skal investere.
En annen ting som ofte nevnes blant de som snakker om passiv inntekt er å skrive en bok. Med det blir det jo at boken faktisk må skrives først, og så må en bestemme seg for om den skal selvpubliseres eller om en skal gå til et forlag. Uansett må boken skrives og på et eller annet vis spres til folk som er villig til å betale for den. Først når den har spredt seg nok til å få salg får skribenten en inntekt fra den. Fordelen er jo at den i mange tilfeller kan fortsette å generere inntekter lenge etter at den er skrevet ferdig.
Noen regner utleieleiligheter som en passiv inntekt, mens andre regner det som en aktiv inntekt fordi en må holde orden og oversikt med den typen leiligheter.
Jeg har forsøkt å gi underbevisstheten min beskjed om at jeg vil ha en passiv inntekt, men foreløpig har det ikke kommet noen ideer jeg føler er gode nok til at jeg får gjennomført dem i øyeblikket. Så om du har noen tips til passive inntekter, skriv de gjerne i kommentarfeltet så de kan deles med flere.
Noe jeg gjør forholdsvis lite av er shopping. Veldig bra på mange måter siden jeg da ikke bruker så mye penger. Likevel hender det at jeg kjøper med meg ting hjem: garn, notatbøker, bøker, klær, sko, masse godteri, smykker, husting og så videre.
Fremover kommer det til å bli mindre shopping enn før; det har å gjøre med økonomien min. Det burde ikke bli det største savnet for meg, men det er noe med følelsen av at jeg kan shoppe om jeg ønsker det. Å ha muligheten, men ikke gjøre det er faktisk helt greit. Det å ikke ha mulighet på samme måte og det er grunnen til å ikke gjøre det, det føles helt annerledes. Det gir meg faktisk lyst til å shoppe, til å bruke penger på ting jeg ikke egentlig trenger. Grunnen til det er sikkert en psykologisk en som jeg ikke kjenner til.
Uansett. Den siste tiden har jeg faktisk kvittet meg med flere ting fordi huset mitt er fullt. En skulle tro at jeg ikke skulle klare å fylle et hus alene, vel, en bruker den plassen en har. Det har jeg merket hver gang jeg har flyttet. På den annen side, det er utrolig hvor mye jeg faktisk klarte å dytte inn på en hybel på 12 kvadratmeter. Så jeg burde vite bedre enn å fylle et helt hus. En eller annen gang kommer jeg tross alt til å flytte igjen. Tenk det, hele 90 kvadratmeter – der kan en få plass til mye…
Så nå har jeg shoppet lite den siste tiden og heller fokusert på å faktisk kvitte meg med ting. Ikke fordi jeg har tenkt til å flytte den nærmeste tiden, men fordi når en først bestemmer seg for å flytte kan det ofte gå fort. Det har jeg nemlig gjort før og da blir det ikke tid til å rydde å kvitte seg med ting, men en bare pakker ned alt sammen (og da mener jeg virkelig alt – til og med ting som kanskje egentlig burde vært i søpledunken, men som aldri kom så langt). Så når jeg en gang i fremtiden flytter vil jeg helst unngå det.
Derfor har jeg roet ned shoppingen og heller bestemt meg for å kvitte meg med ting. Det er ikke så enkelt fordi jeg liker tingene mine, men jeg ser også at det faktisk ikke er verdt å ta vare på alt sammen. Så jeg har vurdert en regel for meg selv, men foreløpig har jeg ikke klart å gjennomføre den. For hver nye ting jeg bringer inn i huset, må jeg kvitte meg med noe tilsvarende. Noe jeg innser kommer til å være lettere sagt enn gjort. Bursdags-og julegaver kommer jeg til å holde utenfor fordi det har jeg ikke så mye kontroll over. Andre ting derimot…
Tross alt føler jeg at jeg har alt jeg trenger, så hvorfor skulle jeg ikke klare denne utfordringen? Så målet resten av året blir å kvitte seg med ting jeg ikke har behov for, og å ikke ta nye ting inn i huset med mindre jeg kvitter meg med noe tilsvarende. På den måten håper jeg også at jeg kommer til å bli mer bevist på hva jeg handler fordi det betyr at jeg må kvitte meg med noe tilsvarende.
Blir du med på utfordringen? Rydd huset/leiligheten din og ikke kjøp nye ting du ikke har et virkelig behov for uten å kvitte deg med noe tilsvarende. På den måten kan du spare penger og ikke fylle huset ditt for mye.
Hva gjør du om du får beskjed om at du må gå ned i stilling og dermed kommer til å få mindre i lønn?
Regner du med at alt kommer til å fikse seg så du ikke har behov for å tenke på det uansett? Får du panikk? Eller begynner du å planlegge?
Av disse spørsmålene vil jeg kanskje anbefale å fokusere på det siste: planlegging – og noe av den planleggingen burde gjøres før det i det hele tatt er et alternativ. Med det mener jeg at du burde planlegge noe av den økonomiske situasjonen din ved å passe på å ha en buffer av noe slag. Det gjelder for så vidt ikke bare ved jobb, men om noe annet skulle ryke (bil, oppvaskmaskin, vaskemaskin, kjøleskap osv.) – så er det lurt å ha noe i bakhånd så ikke panikken tar over.
Nå er nok ikke alle like glade i å planlegge som det jeg er, men ofte er det ikke så innmari mye planlegging som skal til. Bare det å ha tenkt gjennom en situasjon kan gjøre deg mer forberedt om noe skulle skje.
Det første jeg vil anbefale er å alltid ha en buffer på en sparekonto. Hvor mye du har behov for blir litt opp til deg fordi det varierer fra person til person. Ditt behov kan raskt vise seg å være ulikt mitt behov. Minimum burde være å ha en månedslønn på sparekonto fordi om noe skulle skje med lønnsutbetalingene er dette det mest nærliggende å tenke på. Ha nok til å betale eventuelle regninger som kommer inn neste måned. Etterhvert kan du selvfølgelig bygge deg opp en litt større buffer avhenging av hva du føler deg komfortabel med.
Så var det det med å skrelle utgiftene. Hva er ditt absolutt minimum av penger du må ha for å få det til å gå rundt hver måned? Regn kun med helt livsnødvendige ting: strøm, husleie, forsikringer, mat. For min del inkluderer jeg også linser, mobilabonnement, bensin, bompenger, lån.
Ting som ikke regnes som livsnødvendige, som å gå på kino, spise ut, bestille take away, drinker på by’n og Netflix, sånt teller ikke med. Dette er ekstra ting du kan unne deg når du vet du har råd til det.
Dette er en øvelse jeg vil anbefale og som jeg holder på med selv i disse dager. Jeg har mange faste regninger som kommer inn, og må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye over dem. De kommer, det er penger nok på konto og jeg betaler dem. Derfor går jeg nå gjennom alle faste regninger og ser etter muligheter til å minske dem. For eksempel sjekket jeg litt priser på forsikringer og kommer nå til å betale omtrent kr 240 mindre hver måned (!) fordi jeg byttet. Det tilsvarer kr 2.880 i året – noe som er omtrent det samme jeg bruker for å pusse opp et helt rom i påsken.
Har du tenkt over mye du kunne skrellet utgiftene dine med om du virkelig var nødt?
Jeg har snart bursdag og har dermed fått et par spørsmål om hva jeg ønsker meg. Dette har i flere år vært vanskelig å svare på og det blir bare vanskeligere og vanskeligere.
Kristin som blogger på Sparing har en facebookgruppe hvor hun i mange dager nå har spurt ulike spørsmål og kommet med inspirasjon om penger og sparing. Den ene dagen skrev hun om å lage seg en ønskeliste med ting en ønsker hvor summene er stigende. Dette for å holde motivasjonen oppe. En supergod ide, men jeg ble sittende lenge og gruble på det likevel.
Hvorfor ble jeg sittende og gruble? Fordi jeg har det meste av det jeg ønsker meg. Helt fra jeg var ungdom og fikk egne penger har jeg vært lært opp til å aldri bruke opp alle pengene. Lærdom som for meg har vært gull verdt! Det har også gjort at når det er noe jeg har hatt lyst på, har jeg stort sett hatt penger nok til overs til å kunne kjøpe meg det. En annen fordel er at jeg ikke er så veldig shopping-menneske heller, det hjelper veldig.
Jeg hadde samlet meg opp nok penger til å kjøpe laminat, tapet og maling til rommet jeg skal pusse opp. Sommerdekk som bilen min kommer til å ha behov for når våren kommer har jeg også samlet opp nok penger til. Så spørsmålet jeg ble sittende med var: hva ønsker jeg meg egentlig? (at min søster lurte på hva de skulle gi meg som bursdagsgave var også en grunn til at jeg ble sittende og lure på dette).
Så listen min for ting jeg ønsker meg som koster penger kommer her:
100-150 kr – hårfarge (første gang jeg farget håret rødt var jeg veldig nervøs, men nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til naturlig hårfarge – så dette er et absolutt must for min del). Jeg kjøper den stort sett hos Vita *(reklamelink), men har også funnet den hos Cubus og H&M når de har vært utsolgt hos Vita.
2-300 kr – mascara – går ikke på jobb eller særlig andre steder uten. Ja, jeg er litt forfengelig og det er helt greit 🙂
ca 2.000? ny varmeovn på badet. Den som er det fungerer bare på to; en og tre på instillingene fungerer ikke lenger, så ønsker meg en ovn som jeg kan stille for ulike varme når det trengs…
ca 25.500 for å fylle opp sparekontoene dit jeg ønsker at de skal være.
ca 100.000 for å betale tilbake resten av privatlånet fra mine foreldre (de var ekstremt generøse og lånte meg penger for at jeg skulle få kjøpt egen bolig)
ca 150.000 + for å betale tilbake resten av studielånet.
ca 950.000 for å betale tilbake resten av huslånet.
?? småbruk – fordi jeg har lyst til å ha en liten frukthage, et drivhus, en liten åkerlapp hvor jeg kan dyrke poteter og grønnsaker og et fjøs hvor jeg kan ha noen dyr. Dette kan se ut til å ligge langt frem i tid for å si det sånn…
Det er lite av dette som fungerer å gi meg som bursdagsgave – så ønskelisten som søsteren min vil at jeg skal skrive er definitivt mer utfordrende.
Hva er dine ønsker om du setter dem i stigende rekkefølge av pengeverdi?
Å ha en stor formue – det hadde vært noe, en ønskedrøm eller en plan som kan skje i fremtiden?
Er det det store spørsmålet?
Som vanlig kan den typen ting regnes ut på flere måter; litt som statistikk – det kan vries slik at du ofte får svarene du vil høre. Det betyr ikke alltid at det nødvendigvis er det mest riktige. Tall kan manipuleres på ulike måter.
Min formue kan jeg regne meg fram til på ulike måter; den ene måten ville gjort meg til millionær, mens den andre gjør at jeg kun har gjeld. Hovedforskjellen på de to ulike utregningene er huset – om jeg tar det med i regnestykket eller ikke. Jeg velger å ikke gjøre det for jeg må jo uansett ha et sted å bo.
På mange måter er det lett å regne sammen hva formuen din er: du tar alle eiendelene dine minus all gjeld du har. Med eiendeler regnes ofte hus, bil, hytte, båt, bankinnskudd, fond og andre lignende verdier. Gjelden er nettopp det den sier; gjeld – huslån, studielån, privatlån, billån, forbrukslån og kredittkortgjeld.
Jeg har ikke alle disse tingene, og jeg velger å ikke ta med hus og bil blant eiendelene mine for det er ting jeg uansett må ha. Dette gjør at min finansformue er stor og rød. Et negativt tall. Det føles litt skummelt, men jeg vet også at huset kan selges og at jeg dermed ville blitt kvitt røde tall. På den annen side, de røde tallene bekymrer meg ikke så mye nettopp fordi jeg har huset mitt.
– 807.804 – dette er mitt røde tall.
Det føles veldig stort. Derfor er det godt å vite at det har blitt mye mindre bare siden oktober 2017 (da var mitt røde tall nemlig hele – 870.166) Det er STOR forskjell. En forskjell som føles god fordi jeg vet jeg har jobbet hardt for å få det til.
Å se at et slik tall stadig blir bedre (kalles det større eller mindre i dette tilfellet? tallet i seg selv er jo blitt mindre, men formuen min har teknisk sett økt…). Dette gjør at jeg tror jeg vil ta det med i den månedlige oppdateringen min; bare så jeg kan se utviklingen min.
Vet du hva din finansformue er? Er du i det røde som meg, eller er du på pluss-siden? (hvordan har du i så fall kommet deg til pluss-siden?)
Mange av disse “grunnene” til å ikke gjøre ting er ofte bare unnskyldninger på grunn av frykt. Det er frykten som gjør at jeg finner frem alle disse unnskyldningene; det er frykten som stopper meg fra å gjøre ting. Jeg vil lære meg å ikke la frykten vinne. Jeg vil lære meg å motsi meg selv når jeg kommer med disse unnskyldningene. For det er ikke det at jeg ikke ønsker å gjøre ting, men frykten stopper meg. Med tanken på at frykten min er en del av den jeg er, så er det faktisk jeg selv som stopper meg – noe som jeg har innsett absolutt ikke er så smart.
Når det er noe du har lyst til å gjøre, men unnskyldningene jeg har ramset opp over kommer dettende ned i hjernen din er det viktig at du kan motsi dem. At det er du som styrer, ikke frykten og dermed unnskyldningene.
Når frykten din sier “har ikke tid” – planlegg! Sett av tid til å få gjort det du ønsker å gjøre (eller må gjøre). Du kan alltids slå av TV’en et kvarter før du vanligvis ville gjort det. Du kan la være å se den ekstra episoden på Netflix. Du kan la være å skrolle gjennom facebook, instagram, twitter, se på snapchat mange ganger om dagen; og ofte lenge av gangen. Bestem deg for å faktisk gjøre den ene tingen du sier du ikke har tid til, men du må planlegge og legge til rette for at det faktisk skal skje.
Når frykten din sier “har ikke kunnskap”. Det er godt mulig det stemmer i starten, men det er aldri for sent å lære seg nye ting. Sett av tiden i forrige poeng til å lære deg det du ikke har kunnskap om. Du trenger ikke ta et kurs på et år og bruke femten timer i uka. Du kan begynne smått. Du kan lære nye ting på femten minutter om du går inn for det.
Når frykten din sier “har ikke nettverk”. Snakk med folk – noe som kan være både online og offline. Dette er et punkt jeg selv sliter med. Jeg er ikke god på å snakke med fremmede; jeg har foreløpig ikke klart å knekke koden med “small-talk” og jeg har et stort forbedringspotensiale på dette området. Alle forslag på hvordan vi kan bli bedre på dette punktet mottaes med stor takk!
Dessuten; spør deg selv om du må ha et stort nettverk for å starte med det du ønsker. Jeg har ikke noe nettverk på YouTube, men likevel har jeg startet en kanal fordi jeg ville ha et sted hvor jeg kunne snakke om bøker. Dette punktet bindes sammen med forrige for min del; jeg hadde ikke kunnskapen til å redigere (mangler fremdeles det meste der…), ei heller nettverket til å få mange abonnenter. Selv om en ikke har nettverket er det ikke noe i veien for å startet – et eller annet sted må en jo det.
Når frykten din sier “har ikke økonomien”. Skaff deg en ekstra jobb. Eller ta småjobber rundt omkring der du kan. Eller bli bedre med den økonomien du har; lær å budsjetter. Jeg skriver stadig litt om økonomi her, men kanskje ikke alltid like sammenhengende fordi jeg skriver også om alt mulig annet. Så om du vil bli bedre med din egen økonomi vil jeg anbefale å lese bloggen til Ingrid på Voksen, til slutt– hun skriver om personlig økonomi på en lettfattlig og informativ måte som kan være oppklarende for de fleste.
Når frykten din sier “har ikke plassen”. Finn ut hvor mye plass du egentlig trenger til det du ønsker. Må du ha et eget sted, eller kan du dele med andre? Kan du leie plassen du trenger? Kan du bruke steder som allerede finnes? Det spørs selvfølgelig hva føler du mangler plass til; jeg kan ikke anlegge frukthage der jeg bor, men jeg kunne for eksempel brukt mitt lokale bibliotek som hjemmekontor.
Når frykten din sier “har ikke kreativiteten”. For noen kan det godt være at kreativitet bare kommer uten at de må gjøre særlig for det. For de fleste av oss andre så er kreativitet hard jobbing. Det er ikke noe som kommer av seg selv, men det må jobbes frem. Jeg har vært litt opp og ned med blogging; de tidene jeg tenker at jeg bare skal skrive noe når jeg “føler for det” skjer det veldig sporadisk; når jeg derimot bestemmer meg for å publisere to ganger i uke og setter meg målet med å være kreativ nok til det, så får jeg det faktisk stort sett til.
Det er viktig å sette seg mål. Det er viktig å ta kontroll over livet sitt. Det er viktig å ha motsvar når frykten truer med å ta overhånd.
Det er mye som kan være enkelt å si og skrive, men som kan være vanskelig (og noen ganger føles umulig) å gjennomføre. Da er det viktig å huske at suksess ikke kommer over natten. I sånne tilfeller pleier jeg å minne meg selv på babyer som lærer seg å gå. De faller ned utallige ganger, men nekter å gi seg før de klarer det. Gliset til en baby som klarer å reise seg opp, bli stående og så gå et par skritt – det er gliset av suksess.
Så vær som en baby – ikke gi deg før gliset av suksess brer seg i ansiktet ditt!
Når jeg kjører frem og tilbake på jobb sitter jeg stort sett og tenker på alt og ingenting. Med tanke på at det tar meg omtrent en halv time hver vei er det lett å forstå at det blir mange tanker.
Ofte tenker jeg over ting jeg har lyst til å skrive om her på bloggen, men jeg kjører jo så jeg kan ikke bare stoppe midt i veien for å skrive ned hva jeg tenker på. Det kunne være uheldig for meg selv og andre trafikanter. Det ville også vært upraktisk med tanke på å faktisk komme på jobb i tide – det kunne fort blitt til at jeg måtte bare få tankene ut og noen ganger tar det mer enn to minutter for å si det sånn.
På jobb kunne jeg kanskje sneket til meg ett minutt eller to idet jeg kommer for å skrive ned noen stikkord. Jeg kunne jo utbrodert litt mer i matpausen min; eller når jeg er ferdig på jobb og har kommet meg hjem. Absolutt en mulighet kan en jo si; det er bare en utfordring: idet jeg går inn døra på jobb har hjernen min fjernet de fleste av tankene som ikke har med jobb å gjøre. Alle tankene og ideene jeg hadde til bloggen er som blåst bort. Hadde disse tankene bare dukket opp igjen når jeg kom hjem fra jobb ville det vært vel og bra, men det gjør de (selvfølgelig) ikke.
Filosofiske tanker, tanker rundt egen økonomi, tanker rundt økonomi generelt og hvordan enkelte jeg vet om håndterer (eller, ikke håndterer) økonomien sin, tanker om nyheter og ting som foregår i verden, tanker om jobb, tanker om mental helse, tanker om selvutvikling, tanker om stort og smått.
Små historier jeg finner på mens jeg sitter og kjører, men som jeg sjelden husker senere. Kanskje i bruddstykker. Kanskje iblant nye historier jeg lager meg.
Tankene og meningene er jo der hele tiden, men det er det å få de ned på papiret når de føles riktig. Når de kommer ut akkurat sånn en skulle ønske; nesten helt perfekt.
Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.
Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. I januar 2018 var månedsbeløpet jeg skulle betale kr 1.147.
Denne måneden
Totalt
Mål
Boliglån
2.528,51
9.067,69
50.000
Superspar & Sparekonto
3.908
6.908
32.000
Fond
1.000
3.000
12.000
Studielån
54
107
(53*12=636)
Sparing og ekstra nedbetaling på lån startet ekstremt bra i januar, så jeg var veldig spent på om jeg kom til å klare å følge det opp i februar. Det fortsatte bra, men jeg er nødt til å være litt mer varsom fordi jeg er i en overgangsperiode når det gjelder økonomi for øyeblikket.
Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.
Dato
Lånesum
Renter
Gebyr
Terminbeløp
01.02.2018
102.458,51
16.689,90
8.050,-
791,-
28.02.2018
99.930,-
16.183,06
8.000,-
776,-
Denne måneden ble det ikke så mye ekstra på boliglånet og det er helt greit. Jeg kom tross alt under kr 100.000! Her snakker vi skikkelig godfølelse!
