Greit, det er mye vi som mennesker aldri kommer til å enes om. Frihet, religion, politikk, menneskeverd, rettigheter, ære, ytringsfrihet, kultur – og haugevis av andre ting. Det er mye å ta av som det finnes mange meninger om.
Vanskelig er det også å være enige i å være uenige og at folk skal kunne leve som de ønsker. Noen virker ikke til å tåle at folk har ulike meninger, men ønsker at alle skal være enige med dem – og om en ikke er enig så vil det få varierende konsekvenser.
Jeg tror det er sunt at ikke alle er enige i alt til enhver tid – vi trenger mangfold og det fremmer diskusjon, læring og utvikling. Å nekte noen å gjøre noe bare fordi du ikke er enig – vel, da må du ha sterke grunner for å si det sånn. Å nekte noen å delta på noe bare fordi de har andre meninger enn deg…kanskje ikke det smarteste for å si det sånn.
Noen ganger blir til og med jeg overrasket – det skal en del til (trodde jeg i alle fall?).
At mange mener vi må ødelegge naturen for å redde klima er jeg blitt vant til. Riktignok sies det ikke på den måten, men det er det som er resultatet.
Ta vindturbiner for eksempel (nei, det heter ikke vindmøller – det er noe annet). Hvor mye natur blir endret på grunn av disse turbinene? Hvor mye dyre- og fugleliv blir påvirket i negativ retning? Hvor mye utslipp er det fra disse turbinene? Hvor skadelig er materialene de er laget av? Hvordan lages de egentlig, og hvordan er det med drift i forhold til utslipp og potensielle utslipp? Hvorfor må de få så mye subsidier for å starte (er de ikke egentlig lønnsomme?)?
Så når jeg leser en artikkel i Nettavisen hvor landbruksministeren vår mener at alle naturinngrep er verdt det og vi må bygge ned enda mer norsk natur…men at det tydeligvis også er veldig viktig å få påpekt at han en gang i tiden (for sikkert ganske mange år siden?) var medlem i Natur og ungdom… Her er det ting jeg ikke syns henger helt på greip.
Uten natur, inget klima. Uten klima, ingen natur. Det henger godt sammen for å si det sånn.
For min del føles uttalelsene som noe alvorlig galt. At han, som landbruksminister ikke forstår at ting henger sammen, at alt påvirker og at vi burde ta vare på den naturen vi har – det gjør meg faktisk litt overrasket og definitivt litt trist. Landbruk er mat. Mat er livsviktig. Ødelegger vi naturen, så ødelegger vi landbruket. Ødelegger vi landbruket så blir det ikke mat. Uten mat så dør vi alle… Så kanskje det ville vært en god ide at landbruksministeren tenkte seg litt om og innså at vi må ta vare på naturen… Bare en tanke.
Konflikten mellom Israel og Gaza er et vepsebol å si noe om.
Selv om jeg har lest en god del om både dagens situasjon og historien til området de siste månedene, føler jeg meg ganske kunnskapsløs om hele situasjonen. I løpet av den siste tiden virker det som om flere og flere føler de må si noe – og det virker til at det er “viktig” å velge side?
Når stadig mer informasjon kommer fra alle mulige parter, kan en lett gå seg vill i all informasjonen. Spesielt siden frontene er så steile.
Det er nødhjelp, tortur, vold, kunnskap, kunnskapsløshet, følelser – så mange følelser, og flere ulike sannheter virker det som.
Området i seg selv virker til å være et vepsebol hvor flere svermer med vepser ønsker å inneha retten til det spesifikke vepsebolet – gjerne også ulike utvidelser i ulike retninger, men ingen klarer å bli enige om noe så da blir det bråk. Siden det blir såpass mye bråk, klarer heller ikke naboene å holde seg unna – de vil også være med å velge fordi de kjenner noen, eller de kjenner noen som kjenner noen – og alle har uansett sine meninger.
En enkel løsning – som jeg dessverre ikke tror har særlig mulighet til å faktisk kunne gjennomføres selv om den er utrolig enkel – vær enige om at alle menneskeliv har samme verdi og slutt å drep hverandre.
Så enkelt, men akk så vanskelig.
Kan vi alle være enige om noe? Vel, det har vist seg å være veldig vanskelig, men det er jo alltids et håp om at vi kan enes om at å drepe hverandre ikke er greit…
På den annen side – har du sett nyhetene i det siste – hvor mye drap, knivstikking og drapsforsøk det har vært rundt om i landet i det siste? En skulle tro menneskeheten var på vei tilbake til primitive tilstander…
Det er mange ulike meninger om alt i verden. Det finnes ulike rettigheter og plikter og krav på ulike vis. Sånn er det også i det politiske landskap. Nå syns jeg riktignok ikke alle politikere er like flinke på alle ting til enhver tid, men det er heller ikke jeg. Skjønt, jeg prøver å holde det jeg lover og pleier heller ikke å taske til meg ting som tilhører fellesskapet…
Når det er sagt – jeg er absolutt ikke feilfri og har gjort mye rare og dumme ting i løpet av livet – det kalles å være menneskelig.
Klageretten jeg nevner i overskriften har med politikk å gjøre denne gangen.
Jeg er nemlig av den oppfatningen at for det første: siden jeg har rett til å stemme, er det min plikt å gjøre det. Det er tross alt en rett som er kjempet frem og som jeg for all del ikke ønsker å miste.
For det andre: siden jeg nå har stemt, så har jeg rett til å klage på politikk. De som lar være å stemme har etter min mening heller ikke rett til å klage på politikken som føres. De har tross alt selv latt være å ta et valg – og dermed kan vi se bort fra deres meninger. Godt mulig at noen vil påstå at de ikke vet hva de skal stemme og derfor ikke stemmer – vel, det er mulig å stemme blankt.
Vær en del av demokratiet og gjør din plikt: stem! Enten du forhåndsstemmer (som jeg har gjort) eller om du velger å stemme på selve valgdagen spiller ingen rolle – det er som er viktig er å bruke den stemmen du er blitt gitt. Vi lever foreløpig i et demokrati, men om mange nok lar være å stemme – vil vi etterhvert gå vekk fra et demokrati og bli til noe annet – diktatur eller lignende – og det er vel ikke akkurat dit du ønsker deg??
Det har vært mye snakk om flom, flomvarsel og klima i det siste. For å være helt ærlig har jeg ikke fulgt med mest. Jeg er i den heldige situasjonen at for øyeblikket påvirker det ikke meg. Er det et navlebeskuende og egoistisk utgangspunkt? Det vil det nok være ulike meninger om, så gjør deg opp din egen mening.
Så til hvorfor disse tankene kom.
Basilikumen jeg har grodd fra frø ser ut til å ha det greit. Vanligvis vanner jeg på skålen, men syns det øverste laget med jord så fryktelig tørt ut så bestemte meg for å vanne fra oven for en gangs skyld. Jeg vannet og vannet ble stående (liggende?) på toppen av jorda. Vannet trakk ikke ned i jorda for det var så uvant med å få vann fra den siden at jorda visste tydeligvis ikke hva den skulle gjøre med vannet. Jorda på toppen ser dermed ut til å ha blitt hydrofobisk (=vannavvisende).
Når vannet ikke har mulighet til å trekke ned i jorda kan det fort oppstå problemer. Samme problem kan oppstå i andre enden av skalaen også – om jorda er for fuktig har den heller ikke mulighet til å ta til seg mer vann. Dermed kan både for mye og for lite vann skape problemer. Riktignok er det ikke alltid like enkelt å hele tiden ha en perfekt mengde vann, men vi kan hjelpe til på ulike måter så godt vi kan.
Er det for mye vann et sted, er det mulig å drenere (gi vannet en vei å renne så det ikke blir for fullt). Blir det for tørt, så er det lurt å vanne før det har tørket helt ut.
Det høres enkelt ut, ikke sant? Vel, moder jord vet hvordan det gjøres så vi mennesker har litt å lære.
Jorda vil ikke være naken (uten vekster), for da skjer enten den ene eller den andre varianten. Jorda er dessuten i live – som i: jordsmonn inneholder utallige mengder mikroorganismer som gjør at jordsmonn er levende og rikt sammensatt. For å fortsette livet i jorda, må vi tilføre næring og vi må passe på at vannet har et sted å gjøre av seg om det blir for mye på en gang.
Vi må tilpasse oss naturen når vi bygger, for om vi ikke gjør det vil naturen brøyte seg frem enten vi liker det eller ikke.
Etter en god halvtime har vannet endelig trukket inn i jorda hos basilikumen min – og det var ikke som om det var nok vann til et flomvarsel.
For min del syns jeg det var en god påminnelse. Klima og natur og vær hører sammen. Vi kan ikke bare fokusere på en av delene. Det hjelper for eksempel ikke å ødelegge naturen for å redde klimaet – for uten naturen vil det ikke være et klima…
Inspirasjonen til disse tankene kom i dag fra bloggen Fotavtrykket som omhandler klima, miljø og natur og kan absolutt anbefales!
Bloggeren Fotavtrykket drømmer om mye forskjellig og jeg har tanker…
Jeg skårer dårlig på første punkt…Når jeg kjøper klær blir det kjøpt nytt og ikke gjenbruk. På den annen side, når jeg ikke føler meg vel i klærne jeg har lenger av ulike grunner gir jeg de bort. De heldige som kan arve klær av meg er hovedsakelig min niese og min søster, skjønt, min mor har også fått noen plagg. Resten legges i Fretex-containere eller lignende. Kjøpte forresten en solhatt for ikke lenge siden, men det var en nødvendighet. (Trenger for så vidt et par andre klesplagg også, men siden jeg ikke klarer å finne akkurat det jeg vil ha så blir det ikke noe shopping…)
I matbutikken kjøper jeg norsk mat så sant det er mulig og prøver å holde meg unna for mye plast (det er så kjedelig å gå ut med søpla, så jo mindre plast jeg bringer inn i huset – jo mindre trenger jeg å ta ut).
Reise gjør jeg sjeldent, og fly er det mange år siden forrige gang jeg tok. Kanskje jeg skal satse på å aldri måtte ta fly igjen?
Shopping generelt – vel, jeg har et hus som allerede er fullt og jeg har en god regel (som i enkelte tilfeller ikke følges) om å ikke få noe inn i huset med mindre noe går ut. Det begrenser shoppingen ganske gått siden jeg liker det jeg har og har ikke lyst til å kvitte meg med det.
Bilen bruker jeg bare når jeg må og det er en bensinbil som begynner å dra på åra…
Elektronikk…vel, se de andre punktene om å kjøpe ting? (mobilen begynner å bli litt gammel, så jeg slipper å måtte laste ned ulike app’er for eksempel – det er det ikke plass til på mobilen…LOL)
Gaver. Hm, gir gjerne bort selvlagde ting – eller ting som mottakeren faktisk har bruk for (eller ønsker seg).
Innpakningspapir…gjenbruk så langt det er mulig. Det gjelder også bånd til pakkene.
Spis opp maten lærte jeg når jeg var liten, så den føles ganske naturlig. Dessuten – å bo alene gjør at det blir lite resten – og ikke minst: å kaste mat en har kjøpt er kaste penger direkte i søpla og jeg har ikke så mye penger at jeg ønsker å gjøre det…
Sparer strøm så godt jeg kan, men likevel er strømregningen dyrere enn jeg liker om dagen.
Søppel har alltid hatt plass i søpla!
Naturen er til for å nytes – både ved å gå tur, høre på fuglene, lukte på blomstene, se på dyrene, plukke blåbær, syre, tyttebær, multer (men de ville mamma fått) og alt annet spiselig en kommer over.
Å ta vare på det en eier på en måte som gjør at en har det i årevis er aldri noe jeg har tenkt noe særlig på – det er bare en naturlig ting for min del for det er sånn jeg vokste opp.
Jeg tror rett og slett at ting jeg lærte når jeg vokste opp – med nøysomhet, gjenbruk, nyttegjøre seg naturen og andre lignende ting – gjør at mange av tingene faller meg veldig naturlig. Heldigvis.
Tross alt er det mange som har vokst opp på ulike måter og det er ting jeg syns var kjipt noen ganger i oppveksten, men jeg har innsett når jeg ble voksen at de fleste av tingene var ting jeg nå er uendelig glad for å ha lært og vært vant med.
Så jeg håper andre også tenker på naturen når de gjør ting så kanskje vi får beholde moder jord i best mulig stand – ja, kanskje hjelpe henne innimellom til og med?
Stadig vekk er det ting jeg stusser på. Ting jeg lurer på. Ting jeg innser at jeg ikke helt forstår. Ting jeg trodde jeg forstod, men som ser ut til å endre betydning uten at jeg helt får det med meg.
Diskriminering er definert hos Store Norske Leksikon som å “behandle noen mindre gunstig enn andre” (snl.no). Der står det også at diskriminering “brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.”
Jeg kan være enig i mye av dette, men noen ganger lurer jeg litt likevel fordi jeg føler på mange måter at vi i Norge er ganske så likestilte. Så når jeg leser på Nettavisen at Regjeringen kommer med nye krav om likestilling begynner tankene mine å jobbe.
Nye regler som foreslås skal nå tilsi at det må være en 40% andel kvinner i styrer i store og mellomstore bedrifter.
En miks av ulike folk i et styre tror jeg kan ha mange fordeler fordi vi har alle ulike bakgrunner og dermed ulike synspunkt. Det kan være lurt.
At kvinner fremdeles må kvoteres inn i styrer derimot – der merker jeg at jeg stritter litt imot faktisk. Vi er såpass likestilte at det burde ikke være nødvendig med den kvoteringen syns jeg. At det å være kvinne kanskje blir et viktigere kriterie enn kunnskap…der sliter jeg litt. Dessuten – om det er et styre i et selskap hvor kvinner ikke har noen interesse for å sitte i styret – hva skjer med bedriften da?
Dessuten – noe som lenge har gjort meg betenkt – det kvoteres inn kvinner i det som ofte tradisjonelt har vært mannsdominert, men hva med yrker/bedrifter hvor det tradisjonelt har vært en kvinnedominans? Hvor er kvoteringen av mannfolk inn i de yrkene og bedriftene?
Hvis den likestillingen er så viktig å gjøre det så likt fordelt som mulig med kvinner og menn – burde det ikke gjelde alle sektorer uavhengig jobb/yrke/bedrift?
Nå har jeg dessverre ingen statstikk å støtte meg til for øyeblikket, men jeg har en følelse av at i en del yrker er det en overvekt av kvinner uten at det kvoteres inn menn….Hvorfor går ikke den likestilligen begge veier?
Jeg bare lurer… (og leser fascinert kommentarfeltet under slike nyhetsartikler for å se om jeg kan få mer innsikt)
Politikk er noe som påvirker livene våre – enten vi er interessert i det eller ikke.
Så lenge jeg har kunnet gjøre det, har jeg stemt ved valg – både kommune- og fylkesvalg og ved stortingsvalg – fordi jeg tror det er viktig å gjøre det. Selv om det ikke alltid føles som om det betyr noe – tross alt har jeg bare en stemme og hvor stor forskjell kan den gjøre lissom?
De siste årene har jeg lest med stadig større interesse artikler fra avisene som omhandler politikk (ikke alt – jeg har andre ting å finne på også).
Jeg har en ide om de “vanlige” politiske partiene som stort sett får uttale seg i media. Det jeg har blitt stadig mer nysgjerrig på de siste årene er hvem “de andre” er. Foreløpig har jeg ikke satt meg særlig inn i det, men jeg vet det er valg til høsten så kanskje tiden er inne for å bli litt mer bevisst?
Hvor mange er “de andre” og hvilke partier er det egentlig?
Hva mener “de andre” og de mer kjente politiske partiene om ting som betyr noe for meg (og ting som ikke betyr så mye for meg)?
(kopiert fra Nettavisen 04.05.2023)
Heldigvis for meg (når jeg leste resten av artikkelen hvor jeg fant bildet over) så har Nettavisen en liten notis nederst i artikkelen over hvem “de andre” er.
