Dagens nyheter: hunder, miljø og bensin, og døgnåpne butikker

Sjekker nyheter hver dag – og tenker noen tanker.

Farlige hunder. Dyr er uberegnelige, men når dyrene regnes som husdyr forventes en viss kontroll på de. Hunder skal for eksempel holdes i bånd en del tider; og i alle fall ikke jakte på sauer. Jeg vet at hunder er dyr, og at de har sine instinkter. Problemet er dermed stort sett eierne. En hundeeier har ansvar for hunden og hva den gjør. Sauer har man sjelden i bånd for de går fritt på beiter – med gjerder rundt så de ikke skal stikke av. Hender det at sauer stikker av? Selvfølgelig, de er nysgjerrige dyr som de fleste andre dyr. Forskjellen på sauer og hunder er at hunder fort kan komme til å jakte på sauer, men jeg tror aldri jeg har hørt om en sau som jakter på en hund… Selvfølgelig kan ulykker skje – det er en del av livet, men vi får alle jobbe med å minske mengden ulykker så godt vi kan. Hunder som angriper sauer har muligens odsen mot seg?

Miljøvennlig å ødelegge bilmotorer? Jeg kan kjøre bil, men bortsett fra det så vet jeg lite om bil. Det jeg vet er at en bil trenger bensin for å kjøre (eller diesel eller elektrisitet – det kommer ann på bilen en har) – i alle fall om det er en bensinbil. Bensin er temaet her, og hva som er i bensinen som produseres. Eldre biler er annerledes enn nye biler – det vet til og med jeg. Siden de er ulike, tåler de ulike ting. Gamle biler har ikke godt av mye det nye og såkalte miljøvennlige tingene som tilsettes bensinen. At jeg skulle være enig med MDG om å beholde en type bensin sånn den er, vel, det er ikke alt jeg er enig med MDG om, men her er jeg det. Kanskje spesielt siden eldre biler ikke tåler alt det nye som nå kommer – som igjen gjør at en må skrape gamle biler og kjøpe nye. Ja, nye biler har kanskje mindre utslipp, men jeg tenker det er mye bedre å bruke opp det vi allerede har før vi kjøper nye ting – og da vil jo et av de store poengene faktisk være å ta vare på det en har så det vil vare lengst mulig…

Døgnåpne butikker for bygdene. Det er viktig å holde liv i bygdene, selv om – så vidt jeg har forstått – det bor flest folk i byene. Små steder har ikke nødvendigvis mange eller store butikker. På små steder er det også fort at det er langt til nærmeste sted med flere butikker. At døgnåpne butikker gjør at det fortsatt er butikker på steder som kanskje ville mistet butikken, er supert. Personlig ville jeg nok ikke brukt det. Jeg foretrekker å handle når det er betjening til stede. Faktisk er jeg usikker på om jeg har brukt selvbetjening noen sted; forrige gang jeg var på IKEA prøvde de å henvise meg til selvbetjening – noe jeg ikke gikk med på, så da ble det åpent en kasse så jeg skulle få betalt…det tok ikke mange sekundene før det var kø bak meg for å si det sånn. Heldigvis kommer vi i mange varianter; noen syns selvbetjeningskasser er gull verdt, mens andre (som meg) helst vil forholde meg til betjeningen.

Gratis barnehage! Det er i alle fall ett av målene til SV ved revidert nasjonalbudsjett, og å kutte matmoms for å gjøre maten billigere. Barnehagen bryr meg ikke for jeg har ikke barn; jeg lurer heller på hva jeg som enslig skal få? For jeg tviler sterkt på at maten vil bli billigere bare fordi matmomsen kuttes. Så lenge matbutikken får solgt maten til prisen som er nå, kommer nok ikke de prisene til å kuttes med det første – mellomlegget som kuttes (les: matmomsen) forsvinner nok fort i lommene på de ulike leddene eller bare det siste leddet i salgsrekken.

Sjekk ut hage, hus og håndarbeid!

Dagens nyheter: klima, utlendinger, influensere og barnekreftforeningen

Jeg har tittet innom hos NRK igjen og sjekket overskrifter – og noen av artiklene.

Klimaforlik? Så vidt jeg kan se, ser det ut til at politikerne sliter med å bli enige om utslippskutt; hvor ambisiøse de skal være og hvor konkrete de skal være. Altså, det er bra å tenke på det meste for naturen klimaet, men er de egentlig enige om utgangspunktet? Jeg mener, for å kunne sette seg et mål kan det være lurt å i det minste være enige i utgangspunktet. For det andre; det høres fint ut å kutte ned på ting som ikke er bra, men det må være noe mer håndgripelig med det hele – hvordan skal det kuttes? Hva skal kuttes? Hvem skal kutte? Når skal det kuttes (den er det vel noen årstall på i det minste)? Kanskje jeg rett og slett vet for lite om disse klimagassene til å forstå greia? Godt mulig, men jeg tenker at det må legges en god og tydelig plan for hvordan en faktisk skal nå disse fantastiske målene.

Utlendinger som sesongarbeidere. Det som slår meg når jeg leser denne saken, er om bare utlendinger kan være sesongarbeidere hos bønder her i landet? Hva med å ansette ungdommer eller studenter? Noe annet som slår meg, er at det nevnes at når de ikke får sesongarbeidere så blir jordbærene “hengende på rot og råtne” – for en del jordbærplanter så produserer de mindre om bær blir hengende på planten om de er dårlige – så hvilken type jordbærplanter sliter ikke med det? Kan disse bøndene som trenger sesongarbeidere legge ut jobbannonser på Finn.no – eller er det ikke noen poeng fordi ingen søker? Eller vil de ha utlendinger fordi det er billigere? Jeg trodde det var minstelønn for en jobb, eller er ikke det tilfellet? Nok en gang er jeg i stuss på om jeg mangler informasjon – eller om mange har såpass dårlig arbeidsmoral at de ikke “gidder” den type jobber som jordbærplukker er?

Influensere, likes og barnekreftforeningen. Det er en fin ting å kunne donere penger til barnekreftforeningen for å bidra, men måten influenserne gjør det på – er det en fin ting? Jeg aner ikke, men jeg syns det er en fascinerende greie i alle fall. Å bidra til å skape blest om en bra ting, er i utgangspunktet bra – men så var det det med at “the road to hell is paved with good intentions”. Gjøres bra ting fordi det ser bra ut i andres øyne, eller fordi en faktisk ville gjort det uansett? Folk er forskjellige og kan gjøre samme ting av mange ulike grunner, det betyr ikke alltid at det er bra. På den annen side – når resultatet er en bra ting – som i dette tilfellet gir barnekreftforeningen mer penger til å bedrive forskning – kanskje det ikke spiller så stor rolle hvorfor folk gjør det? Personlig vet jeg faktisk ikke helt hvilken leir jeg faller i når det gjelder dette, men jeg tror på å gjøre gode ting for godhetens skyld – ikke fordi en skal vise seg frem som en god person for andre. Tror jeg.

Sjekk ut hage, hus og håndarbeid!

Kvinner er farlige?

Det skal ofte mye til for å overraske meg. Både dessverre og heldigvis?

Så at de styrende krefter i Afghanistan, Taliban (som “Norge” inviterte på besøk til Oslo med privatfly og storstilt oppvartning…), kommer med enda flere nye regler om kvinner – overrasker meg dessverre ikke. Ifølge en artikkel hos Nettavisen står det at Taliban har

utstedt et forbud mot å ha vinduer med utsikt mot naboen – eller til «gårdsplasser, kjøkken, brønn eller andre steder som normalt benyttes av kvinner».

– Å se kvinner jobbe på kjøkken, i gårdsplasser eller samle vann fra brønner kan føre til uanstendige handlinger, står det i dekretet fra Taliban, lagt ut på regjeringens talsmann Zabihullah Mujahids X-konto.

Hvordan bare det å se en kvinne kan føre til uanstendige handlinger, får meg til å lure veldig på hvor dårlig kontroll over seg selv og sine “lyster” disse menneskene har. Jeg klarer heller ikke å la være å lure på hva disse såkalte “uanstendige handlinger” innebærer…

Til en viss grad må jo de som styrer i Taliban være livredd for kvinner? hvorfor skulle de ellers lage alle disse reglene og forbudene? Eller er de redd for hvor dårlig kontroll de har over seg selv? Er de redd for at kvinnene skal forstå hvor mye makt de egentlig kan ha og faktisk begynne å bruke den? – det er vel det siste punktet som gjør Taliban redde.

Så lenge ingen gjør noe, får de holde på som de lyster. Jeg har ingen tro på alle kvinnene som lever i Afghanistan under Taliban sitt styre er fornøyd, men så lenge de ikke får gå utenfor døren og dermed få mulighet til å engang snakke med hverandre virker det som, vil det aldri endre seg. Kultur har selvfølgelig også mye å si; det er utrolig hvor mye en kan venne seg til om en ikke kjenner til noe annet; hvor mye familien har å si i det jeg vil tro er varianter av klansamfunn; hvor mye som ligger i såkalte religioner som styrer mange mennesker sine liv på godt og vondt.

For noen er kvinner farlige. Vi som har egne meninger. Vi som uttrykker våre meninger. Vi som står opp for andre som ikke kan uttrykke sine meninger. Vi som kan samarbeide. Vi som velger liv som passer for oss. Vi som kjemper for det vi har kjært. Vi som har makt.

Kvinner er ikke farligere enn menn, men vi fungerer på våre måter – og for mange er det de ikke forstår en grunn til frykt.

Noen steder i verden kan det virke som om likestillingen har gått for langt, mens andre steder (for eksempel Afghanistan) virker den ikke til å ikke engang eksistere. Likestilling er sikkert fint det, men selv vil jeg heller slå et slag for likeverdet. Kvinner og menn er ulike – så fullstendig likestilling vil aldri være mulig; likeverd derimot – det burde absolutt være mulig å få til i siviliserte samfunn…

Et liv på vår planet 🌱

Tankevekkende bøker er bra å lese innimellom. Den nyeste jeg har lest nå er “Et liv på vår planet” av David Attenborough.

At klimaet endrer seg, er det ingen tvil om. Klimaet har alltid hatt variasjoner, men styrken, varigheten og intervallene har vært varierende. Klimaet er det mange som har meninger om; kanskje spesielt om de er menneskeskapte eller ikke. At vi mennesker påvirker det som er rundt oss, og at klimaet er globalt burde være noe vi kan enes om. Hvor mye vi påvirker og hvordan vi påvirker kan sikkert diskuteres inn i evigheten.

Uansett. Boken var god, og det var gode poenger i den.

For å skape en stabil og sunn verden er det biologisk mangfold vi må satse på. Ved å øke det biologiske mangfoldet vil vi automatisk maksimere karbonfangst og -lagring, ettersom dette skjer mer effektivt jo mer biodiversitet det er i et habitat. (s. 197)

Det er mye snakk om karbon og klima, men etter min mening er det alt for lite fokus på biologisk mangfold. I monokulturer er det stort sett mer sykdom og mye større risk om noe går galt, enn kulturer med større mangfold. Dette burde få et mye større fokus. Greit nok å ha en grassplen, men la en liten (eller stor?) del være blomstereng – det er godt for dyre-, fugle-, insekt- og jordlivet.

Å skape villmark rundt om på Jorden ville få tilbake det biologiske mangfoldet, og det biologiske mangfoldet ville gjøre det det er best til: stabilisere planeten. (s. 208)

Ekte villmark blir det stadig mindre av, dessverre. I 1937 var det 66% villmark igjen, mens det i 2020 har sunket til kun 35%. Moder jord vet hva hun holder på med og kan fikse det meste, men når vi (menneskene) fjerner og dreper det som gjør at planeten kan stabilisere seg selv – vel, det gjør det ikke enkelt…

En bærekraftrevolusjon, en innsats for å renaturalisere verden og tiltak for å stabilisere befolkningsmengden, vil på ny bringe oss som art i harmoni med naturen omkring oss. (s. 224)

Revolusjon – høres formidabelt ut, men med tanke på hvor mange mennesker det er på jorden må det være en stor greie for å kunne virkelig få endret det planeten har behov for. En liten bit her og der virker kanskje alt for lite, men mange ting begynner å det små for så å vokse seg store.

Så lenge hver og en av oss gjør det vi kan, vil alle de små tingene faktisk bli ganske mange og store totalt sett. At jeg planter ett tre i hagen, vil ikke gjøre så stor forskjell. At alle mennesker på jorden planter ett tre hver, vel, med tanke på at vi er omtrent 8 milliarder mennesker på planeten – det vil faktisk utgjøre en forskjell.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg tenker at det er et godt utgangspunkt for oss alle. Velg deg ut en ting du enten kan gjøre mer av, eller mindre av – alt ettersom hva det er selvfølgelig – som kan påvirke moder jord på en positiv måte.

Kan vi alle være enige i dette?

Greit, det er mye vi som mennesker aldri kommer til å enes om. Frihet, religion, politikk, menneskeverd, rettigheter, ære, ytringsfrihet, kultur – og haugevis av andre ting. Det er mye å ta av som det finnes mange meninger om.

Vanskelig er det også å være enige i å være uenige og at folk skal kunne leve som de ønsker. Noen virker ikke til å tåle at folk har ulike meninger, men ønsker at alle skal være enige med dem – og om en ikke er enig så vil det få varierende konsekvenser.

Jeg tror det er sunt at ikke alle er enige i alt til enhver tid – vi trenger mangfold og det fremmer diskusjon, læring og utvikling. Å nekte noen å gjøre noe bare fordi du ikke er enig – vel, da må du ha sterke grunner for å si det sånn. Å nekte noen å delta på noe bare fordi de har andre meninger enn deg…kanskje ikke det smarteste for å si det sånn.

Uansett, jeg tror det faktisk også er enkelte ting vi alle kan være enige i. Noen må lage maten vår – og at hodepine er vondt.

Kan du komme på andre ting som alle burde kunne være enige i?

Det føles alvorlig galt

Noen ganger blir til og med jeg overrasket – det skal en del til (trodde jeg i alle fall?).

At mange mener vi må ødelegge naturen for å redde klima er jeg blitt vant til. Riktignok sies det ikke på den måten, men det er det som er resultatet.

Ta vindturbiner for eksempel (nei, det heter ikke vindmøller – det er noe annet). Hvor mye natur blir endret på grunn av disse turbinene? Hvor mye dyre- og fugleliv blir påvirket i negativ retning? Hvor mye utslipp er det fra disse turbinene? Hvor skadelig er materialene de er laget av? Hvordan lages de egentlig, og hvordan er det med drift i forhold til utslipp og potensielle utslipp? Hvorfor må de få så mye subsidier for å starte (er de ikke egentlig lønnsomme?)?

Så når jeg leser en artikkel i Nettavisen hvor landbruksministeren vår mener at alle naturinngrep er verdt det og vi må bygge ned enda mer norsk natur…men at det tydeligvis også er veldig viktig å få påpekt at han en gang i tiden (for sikkert ganske mange år siden?) var medlem i Natur og ungdom… Her er det ting jeg ikke syns henger helt på greip.

Uten natur, inget klima. Uten klima, ingen natur. Det henger godt sammen for å si det sånn.

For min del føles uttalelsene som noe alvorlig galt. At han, som landbruksminister ikke forstår at ting henger sammen, at alt påvirker og at vi burde ta vare på den naturen vi har – det gjør meg faktisk litt overrasket og definitivt litt trist. Landbruk er mat. Mat er livsviktig. Ødelegger vi naturen, så ødelegger vi landbruket. Ødelegger vi landbruket så blir det ikke mat. Uten mat så dør vi alle… Så kanskje det ville vært en god ide at landbruksministeren tenkte seg litt om og innså at vi må ta vare på naturen… Bare en tanke.

Israel – Gaza-konflikten: en enkel løsning?

Konflikten mellom Israel og Gaza er et vepsebol å si noe om.

Selv om jeg har lest en god del om både dagens situasjon og historien til området de siste månedene, føler jeg meg ganske kunnskapsløs om hele situasjonen. I løpet av den siste tiden virker det som om flere og flere føler de må si noe – og det virker til at det er “viktig” å velge side?

Når stadig mer informasjon kommer fra alle mulige parter, kan en lett gå seg vill i all informasjonen. Spesielt siden frontene er så steile.

Det er nødhjelp, tortur, vold, kunnskap, kunnskapsløshet, følelser – så mange følelser, og flere ulike sannheter virker det som.

Området i seg selv virker til å være et vepsebol hvor flere svermer med vepser ønsker å inneha retten til det spesifikke vepsebolet – gjerne også ulike utvidelser i ulike retninger, men ingen klarer å bli enige om noe så da blir det bråk. Siden det blir såpass mye bråk, klarer heller ikke naboene å holde seg unna – de vil også være med å velge fordi de kjenner noen, eller de kjenner noen som kjenner noen – og alle har uansett sine meninger.

En enkel løsning – som jeg dessverre ikke tror har særlig mulighet til å faktisk kunne gjennomføres selv om den er utrolig enkel – vær enige om at alle menneskeliv har samme verdi og slutt å drep hverandre.

Så enkelt, men akk så vanskelig.

Kan vi alle være enige om noe? Vel, det har vist seg å være veldig vanskelig, men det er jo alltids et håp om at vi kan enes om at å drepe hverandre ikke er greit…

På den annen side – har du sett nyhetene i det siste – hvor mye drap, knivstikking og drapsforsøk det har vært rundt om i landet i det siste? En skulle tro menneskeheten var på vei tilbake til primitive tilstander…

Nå har jeg rett til å klage!

Det er mange ulike meninger om alt i verden. Det finnes ulike rettigheter og plikter og krav på ulike vis. Sånn er det også i det politiske landskap. Nå syns jeg riktignok ikke alle politikere er like flinke på alle ting til enhver tid, men det er heller ikke jeg. Skjønt, jeg prøver å holde det jeg lover og pleier heller ikke å taske til meg ting som tilhører fellesskapet…

Når det er sagt – jeg er absolutt ikke feilfri og har gjort mye rare og dumme ting i løpet av livet – det kalles å være menneskelig.

Klageretten jeg nevner i overskriften har med politikk å gjøre denne gangen.

Jeg er nemlig av den oppfatningen at for det første: siden jeg har rett til å stemme, er det min plikt å gjøre det. Det er tross alt en rett som er kjempet frem og som jeg for all del ikke ønsker å miste.

For det andre: siden jeg nå har stemt, så har jeg rett til å klage på politikk. De som lar være å stemme har etter min mening heller ikke rett til å klage på politikken som føres. De har tross alt selv latt være å ta et valg – og dermed kan vi se bort fra deres meninger. Godt mulig at noen vil påstå at de ikke vet hva de skal stemme og derfor ikke stemmer – vel, det er mulig å stemme blankt.

Vær en del av demokratiet og gjør din plikt: stem! Enten du forhåndsstemmer (som jeg har gjort) eller om du velger å stemme på selve valgdagen spiller ingen rolle – det er som er viktig er å bruke den stemmen du er blitt gitt. Vi lever foreløpig i et demokrati, men om mange nok lar være å stemme – vil vi etterhvert gå vekk fra et demokrati og bli til noe annet – diktatur eller lignende – og det er vel ikke akkurat dit du ønsker deg??

Flomvarsel i basilikumen?

Det har vært mye snakk om flom, flomvarsel og klima i det siste. For å være helt ærlig har jeg ikke fulgt med mest. Jeg er i den heldige situasjonen at for øyeblikket påvirker det ikke meg. Er det et navlebeskuende og egoistisk utgangspunkt? Det vil det nok være ulike meninger om, så gjør deg opp din egen mening.

Så til hvorfor disse tankene kom.

Basilikumen jeg har grodd fra frø ser ut til å ha det greit. Vanligvis vanner jeg på skålen, men syns det øverste laget med jord så fryktelig tørt ut så bestemte meg for å vanne fra oven for en gangs skyld. Jeg vannet og vannet ble stående (liggende?) på toppen av jorda. Vannet trakk ikke ned i jorda for det var så uvant med å få vann fra den siden at jorda visste tydeligvis ikke hva den skulle gjøre med vannet. Jorda på toppen ser dermed ut til å ha blitt hydrofobisk (=vannavvisende).

Når vannet ikke har mulighet til å trekke ned i jorda kan det fort oppstå problemer. Samme problem kan oppstå i andre enden av skalaen også – om jorda er for fuktig har den heller ikke mulighet til å ta til seg mer vann. Dermed kan både for mye og for lite vann skape problemer. Riktignok er det ikke alltid like enkelt å hele tiden ha en perfekt mengde vann, men vi kan hjelpe til på ulike måter så godt vi kan.

Er det for mye vann et sted, er det mulig å drenere (gi vannet en vei å renne så det ikke blir for fullt). Blir det for tørt, så er det lurt å vanne før det har tørket helt ut.

Det høres enkelt ut, ikke sant? Vel, moder jord vet hvordan det gjøres så vi mennesker har litt å lære.

Jorda vil ikke være naken (uten vekster), for da skjer enten den ene eller den andre varianten. Jorda er dessuten i live – som i: jordsmonn inneholder utallige mengder mikroorganismer som gjør at jordsmonn er levende og rikt sammensatt. For å fortsette livet i jorda, må vi tilføre næring og vi må passe på at vannet har et sted å gjøre av seg om det blir for mye på en gang.

Vi må tilpasse oss naturen når vi bygger, for om vi ikke gjør det vil naturen brøyte seg frem enten vi liker det eller ikke.

Etter en god halvtime har vannet endelig trukket inn i jorda hos basilikumen min – og det var ikke som om det var nok vann til et flomvarsel.

For min del syns jeg det var en god påminnelse. Klima og natur og vær hører sammen. Vi kan ikke bare fokusere på en av delene. Det hjelper for eksempel ikke å ødelegge naturen for å redde klimaet – for uten naturen vil det ikke være et klima…

Hva gjør jeg for klimaet og naturen?

Inspirasjonen til disse tankene kom i dag fra bloggen Fotavtrykket som omhandler klima, miljø og natur og kan absolutt anbefales!

Bloggeren Fotavtrykket drømmer om mye forskjellig og jeg har tanker…

  • Jeg skårer dårlig på første punkt…Når jeg kjøper klær blir det kjøpt nytt og ikke gjenbruk. På den annen side, når jeg ikke føler meg vel i klærne jeg har lenger av ulike grunner gir jeg de bort. De heldige som kan arve klær av meg er hovedsakelig min niese og min søster, skjønt, min mor har også fått noen plagg. Resten legges i Fretex-containere eller lignende. Kjøpte forresten en solhatt for ikke lenge siden, men det var en nødvendighet. (Trenger for så vidt et par andre klesplagg også, men siden jeg ikke klarer å finne akkurat det jeg vil ha så blir det ikke noe shopping…)
  • I matbutikken kjøper jeg norsk mat så sant det er mulig og prøver å holde meg unna for mye plast (det er så kjedelig å gå ut med søpla, så jo mindre plast jeg bringer inn i huset – jo mindre trenger jeg å ta ut).
  • Reise gjør jeg sjeldent, og fly er det mange år siden forrige gang jeg tok. Kanskje jeg skal satse på å aldri måtte ta fly igjen?
  • Shopping generelt – vel, jeg har et hus som allerede er fullt og jeg har en god regel (som i enkelte tilfeller ikke følges) om å ikke få noe inn i huset med mindre noe går ut. Det begrenser shoppingen ganske gått siden jeg liker det jeg har og har ikke lyst til å kvitte meg med det.
  • Bilen bruker jeg bare når jeg må og det er en bensinbil som begynner å dra på åra…
  • Elektronikk…vel, se de andre punktene om å kjøpe ting? (mobilen begynner å bli litt gammel, så jeg slipper å måtte laste ned ulike app’er for eksempel – det er det ikke plass til på mobilen…LOL)
  • Gaver. Hm, gir gjerne bort selvlagde ting – eller ting som mottakeren faktisk har bruk for (eller ønsker seg).
  • Innpakningspapir…gjenbruk så langt det er mulig. Det gjelder også bånd til pakkene.
  • Spis opp maten lærte jeg når jeg var liten, så den føles ganske naturlig. Dessuten – å bo alene gjør at det blir lite resten – og ikke minst: å kaste mat en har kjøpt er kaste penger direkte i søpla og jeg har ikke så mye penger at jeg ønsker å gjøre det…
  • Sparer strøm så godt jeg kan, men likevel er strømregningen dyrere enn jeg liker om dagen.
  • Søppel har alltid hatt plass i søpla!
  • Naturen er til for å nytes – både ved å gå tur, høre på fuglene, lukte på blomstene, se på dyrene, plukke blåbær, syre, tyttebær, multer (men de ville mamma fått) og alt annet spiselig en kommer over.
  • Å ta vare på det en eier på en måte som gjør at en har det i årevis er aldri noe jeg har tenkt noe særlig på – det er bare en naturlig ting for min del for det er sånn jeg vokste opp.

Jeg tror rett og slett at ting jeg lærte når jeg vokste opp – med nøysomhet, gjenbruk, nyttegjøre seg naturen og andre lignende ting – gjør at mange av tingene faller meg veldig naturlig. Heldigvis.

Tross alt er det mange som har vokst opp på ulike måter og det er ting jeg syns var kjipt noen ganger i oppveksten, men jeg har innsett når jeg ble voksen at de fleste av tingene var ting jeg nå er uendelig glad for å ha lært og vært vant med.

Så jeg håper andre også tenker på naturen når de gjør ting så kanskje vi får beholde moder jord i best mulig stand – ja, kanskje hjelpe henne innimellom til og med?