Noen ganger går det litt fort i svingene. Andre ganger testes ting før en bestemmer seg for endelig resultat – og ja, noen ganger må ting testes mange ganger før det finner sin endelige form.
På høsten i fjor, mer tidlig vinter kanskje? ville jeg ha noe som dekket litt av vinduet litt fordi jeg følte det trakk (om det faktisk gjorde det er jeg mer usikker på). Som tenkt, så gjort.
Siden jeg ikke visste helt hva jeg ønsket, gjorde jeg en test (hvor jeg hverken festet trådene eller strøyk resultatet). Testen fungerte bra den, og jeg innså hva jeg faktisk ønsket meg. Dermed har jeg nå startet endringen.
Fra å ha en nedre gardin over hele vinduet, endrer jeg nå til å ha to som jeg kan dra fra om jeg ønsker. Det tar tid, men det er verdt å bruke tid på å få det som en ønsker.
Om du ønsker daglige oppdateringer på håndarbeid jeg holder på med: se her!
I familien min er det mange kreative sjeler. Noe som er både positivt og negativt.
Mye av det min far lager er ting som er bestilt og dermed forsvinner ut av huset etterhvert. For min egen del, lager jeg mye og så håper jeg på å få solgt det etterhvert (her er salget).
Jeg har så langt vært på tre ulike markedet, og selv om jeg ikke har solgt like mye på alle, har jeg likt det å sitte på marked godt. Min søster lager også ting, men hun har ingen ønsker om å sitte på markeder – dermed har jeg nå fått noen ting hun ønsker at jeg skal selge (så får krysse fingrene for at det dukker opp flere marked jeg kan sitte på…).
Hakkede katter er en av hennes bestselgere – og med tanke på hvor søte de er, er det ikke så merkelig. Hakking er en håndarbeidsteknikk de færreste har kjennskap til, så den biten er også litt artig etter min mening. De store kattene er omtrent 8 cm og de små er omtrent 5 cm.
Gryteklutene er gode og tykke (jeg har allerede flere par min søster har hakket til meg og trenger dermed ikke flere). Doble grytekluter som er enkle å slenge i vaskemaskinene når det blir møkkete – alltid godt å ha på kjøkkenet! De er laget i bomullsgarn og kan vaskes på 40 grader. Størrelsen er litt ulik på disse to parene; de røde er 17 x 13 cm, og de oransje er 16 x 11 cm.
Prismessig er de små kattene til salgs for kr 80 per stykk, de store kattene kr 100 per stykk og gryteklutene kr 350 per par.
I går var jeg på salgsmarked i Drangedal. Det var til inntekt for håndballen der, og selv om jeg ikke har noen som helst interesse av sport på noe vis, var det en mulighet til å kanskje få solgt noe av alt håndarbeidet mitt.
Marked var bra, det dukket opp masse folk og idrettshallen var ganske så full til tider. Dette var det tredje markedet jeg har vært på, og det var absolutt det største og mest folksomme.
Så selv om jeg satt midt mellom to hyggelige damer, var jeg litt skuffet – for det eneste jeg fikk solgt i løpet av de tre timene var et par pulsvarmere. Misforstå meg rett, jeg var veldig takknemlig for at damen på den ene siden av meg kjøpte det paret med pulsvarmere – og at de som stoppet hos meg sa at tingene jeg har lagd var pene og forseggjorte – men jeg skulle jo gjerne solgt litt mer.
Kanskje spesielt siden dette var første markedet hvor jeg måtte betale for å sitte. Heldigvis dekket salgssummen av pulsvarmerne den betalingen – og bensinen for å kjøre frem og tilbake til Drangedal, men som alle vet er bensin dyrt… så det ble ikke mye jeg satt igjen med som inntekt for å si det sånn.
At det største markedet med mest folk var der jeg har solgt absolutt minst er på en måte litt irriterende (jeg ønsket å selge mer), men også litt komisk. Dessuten så viser det veldig godt at en trenger ikke mange folk for å få salg – en må bare ha de riktige!
Det er en garnbutikk her i bygda – noe jeg er både veldig takknemlig for, men også litt bekymret for.
Takknemligheten kommer fordi eieren er en hyggelig og hjelpsom dame, som også har strikkekafe i butikken.
Bekymringen kommer fordi jeg har så lyst til å kjøpe så mye garn… og jeg burde både bruke garn jeg allerede har, men også være konservativ med pengebruk om dagen.
Strikkekafeen liker jeg fordi det er en sosial greie – og med tanke på at jeg flyttet et sted hvor jeg ikke kjente noen, er det lurt å finne steder å være sosial. En bonus er trekningen, for når en dukker opp kan en ta et lodd – og i dag var det trekning. Flere småting ble vunnet av andre, men jeg vant også – og pakken min inneholdt tre nøster av et garn jeg ikke har prøvd før: Alpakka Forte fra Dale garn. Garnet består av 80% alpakka og 20& nylon, så det kan brukes til mye forskjellig (inkludert sokker) og det er supermykt.
Det var også noen kurver med tilbudsgarn der, så jeg klarte ikke å la være. Siden jeg snart skal sitte på et marked, ville jeg ha et helt enkelt håndarbeid jeg kunne ta med meg. Valget falt på fire nøster av Mandarin Petit fra Sandnes garn; to nøster mellomblå (5844) og to nøster blå mint (7720). Dette er et bomullsgarn som er perfekt til å bruke til for eksempel kluter og lignende.
Så nå må jeg bare få pakket sammen alt jeg vil ha med meg til marked, kanskje også legge opp til en klut av det ene bomullsnøstet – og så er alt klart til (forhåpentligvis) selge masse håndarbeid!
Et ønske jeg hadde i mange år var å sitte på salgsmarkeder og selge håndarbeid jeg har lagd. I fjor satt jeg endelig på mitt første – og mitt andre marked. Jeg solgte ikke mest på noen av de, men jeg fikk solgt ting på begge to – og jeg lærte på begge to.
Nå skal jeg snart sitte på mitt tredje marked!
Siden dette markedet er i forbindelse med påsken, tenkte jeg det ville være lurt med noe påskegult. Påskepynt – er det noe folk fremdeles bruker? Med tanke på alle påskegule ting i butikkene vil jeg tro at i alle fall noen gjør det.
Gult var ikke garnfargen jeg hadde mest av, så det blir småting. Det som jeg tidligere har heklet i rødt og kalt julehjerter, kan jeg nå lage i gult og kalle de påskehjerter?
Uansett har jeg ikke mest gult, men nå blir det i alle fall noe. Nok andre ting å selge har jeg fremdeles, så spørsmålet er vel heller hva folk faktisk ønsker å kjøpe. Det jeg vet jeg har solgt tidligere er i alle fall sokker, pulsvarmere, julehjerter, snøkrystaller, kluter og løpere. Krysser fingrene for at noe blir solgt for dette vil være første gang jeg må betale for å ha bord, så mulig inntjening vil først dekke utgiftene (inkludert bensin for kjøreturen…). Mulighetene er mange for jeg har mye til salgs i alle fall.
Jeg har heklet små hjerter før, men det begynner å bli noen år siden.
Den gangen innså jeg ikke at jeg faktisk hadde et mønster blant lageret mitt, men nå var jeg klar over det. Forrige gang jeg heklet små hjerter, prøvde jeg meg fram og fant en måte å gjøre det på. En måte jeg (selvfølgelig) ikke skrev ned den gangen.
Siden jeg visste at jeg haddet et mønster for små hjerter, tenkte jeg at det ville gå fint og fant fram påskegult garn, mønsteret, heklenål og satte i gang. Jeg fulgte mønsteret til punkt og prikke – og dobbeltsjekket hele veien.
Hjertet ble ikke som jeg tenkte (eller var lovet av mønsteret)… Jeg hadde en følelse av at noe var pussig mens jeg jobbet meg gjennom mønsteret, men tenkte at det kanskje ville ordne seg om jeg fulgte mønsteret slavisk – vel, nei.
Noe sier meg at det mangler en rad i mønsteret. Det så lovende ut frem til rad seks, og mønsteret består av syv rader. Jeg tror det burde vært åtte rader totalt for det er en “missing link” mellom seks og syv for å få frem hjerteformen…
I det siste har jeg heklet og strikket enten uten mønster, eller ved å lage mønster selv – og når jeg nå har testet et mønster igjen, så er det kanskje ikke den dummeste ideen? 😅
Om det er noen som er overrasket over at jeg strikker – så har de nok ikke møtt meg…
Nyeste på pinnene nå er noe jeg aldri helt trodde jeg kom til å gjøre: striper!
Hele genseren blir ikke striper, men armene får striper og bolen vil også få litt striper. Akkurat hvor mye striper det blir på bolen vet jeg ikke; det kommer ann på garnet. Totalt sett har jeg nemlig nok nøster til å strikke en genser og så får jeg tilpasse etterhvert. Garnet er Sandnes Smart – rødt (4065) og grått (1042). Det grå garnet er det jeg hadde igjen etter å ha strikket en genser helt på slutten av i fjor – og som jeg allerede har brukt mye (genseren altså) 🥰
Stripene kom til fordi jeg ville ha noe nytt hvor jeg brukte begge fargene, men hvor jeg slapp å strikke med to farger samtidig på samme runde fordi det er så fort gjort at strikkefastheten ikke blir lik hele veien. Innså dermed at striper ville være helt genialt!
Fargene går godt sammen etter min mening; eneste “minuset” er at jeg innimellom lurer på om den nesten blir litt “julete”? Spiller egentlig ingen rolle, for garnet er godt å strikke med og genseren jeg allerede har strikket av garnet er god å bruke så jeg vil uansett bli fornøyd. Jeg kommer nok til å bruke den stripete genseren mye også når jeg blir ferdig. Å strikke en helt genser tar litt tid, så det er godt mulig det ikke blir å bruke den før til høsten igjen…
Når garn er i hus, er det herlig å finne noe praktisk å bruke det til. Denne gangen var det et akrylgarn som heter Chunky Monkey.
Vanligvis foretrekker jeg å bruke ull eller bomull, men det er viktig å bruke det som er. Dermed ble det denne gangen akrylgarnet som skulle til pers. Fordelen med dette garnet er at det er MYKT!
Ulempen med garnet var at det hadde lett for å dele seg når jeg heklet med det. Å ta seg litt ekstra tid og gjøre det saktere gjorde at det gikk bra likevel, og resultatet ble bra.
Størrelsen var heller ikke så værst; 110 x 102 cm av totalt 10 nøster (med en bitteliten rest av hver farge). Nå har jeg dermed enda et teppe jeg kan krølle meg sammen under. Trenger jeg flere tepper? Vel, jeg tror faktisk ikke det. Kommer jeg til å hekle flere tepper? Åh, ja, veldig gjerne! Det er et arbeid som tar tid, men det er et behagelig arbeid å gjøre som jeg koser meg masse med (så om noen ønsker seg et heklet teppe…så er det bare å spørre 😂).
Det har vært mye frem og tilbake fordi å strikke votter uten å ha mønster, er ikke enkelt. Så jeg har tatt opp i flere omganger.
Jeg har lært mye – noe som er en gøy, inspirerende og tidvis frustrerende ting. Votter har jeg strikket to ganger før, men begge gangene brukte jeg et mønster som allerede var laget av noen andre og jeg trengte dermed ikke tenke.
For det er fordelen med å strikke (eller hekle) basert på et mønster som allerede er ferdiglagd av andre. En annen fordel er at i de fleste mønster står det hvor mye garn en trenger – og det spesifiseres hvilket garn som er brukt i oppskriften.
Nå som jeg ikke hadde mønster, måtte jeg finne ut av alt selv og en liten stund var jeg usikker på om jeg hadde nok garn til å få ferdig begge vottene. Heldigvis bekymret jeg meg unødvendig; av to 50 grams nøster (ett av hver farge) ble det 19 gram igjen av den lys blå, og 3 gram igjen av det røde garnet. Siden rød var bunnfargen var det den fargen som gjorde meg litt nervøs for om det var nok garn. Med tanke på at det kun var 3 gram igjen av nøstet føler jeg at jeg hadde god grunn til bekymringen min 🧶
Vottene er nå ferdige. Trådene er festet og de er nesten klare til bruk. Nesten klare er fordi jeg vil skylle de opp før jeg bruker de. Sånn sett er det godt at vinteren ikke er helt over enda 😊
Før dette hadde jeg strikket to par votter, men det begynner faktisk å bli noen år siden. Så dette var ganske ukjent område.
Målet var votter, og målet var å prøve å få til noe som lignet ideen jeg hadde i hodet. Sånn sett var det fulltreffer, selv om det finnes noen småting å sette fingeren på – eller tommelen for å være mer nøyaktig.
Tommelen på en vott er viktig at sitter på riktig sted i forhold til hånden og mønsteret på resten av votten. Anatomi spiller faktisk en rolle her – som var en liten detalj jeg ikke tenkte på mens jeg satt og jobbet (men som jeg selvfølgelig ser nå som jeg er ferdig).
En tommel står nemlig ikke helt flatt ut fra hånden, men heller litt forover, mer på innsiden mot håndflaten – en liten detalj som ikke er noe jeg tenker over til vanlig, men som spiller en større rolle enn jeg innså mens jeg strikket på vottene.
Jeg ville dessuten ha votter som ikke hadde mye ekstra materiale på tuppen av hånden over fingrene. Selv om jeg liker de andre vottene jeg har strikket med mønster fra andre, så er det mye “ekstra” på tuppen fordi de er mer firkantede enn ovale på tuppen som gjør at de hele tiden føles for store. Nå som jeg har strikket votter tilpasset mine hender er det ikke noe ekstra på tuppene så jeg håper jeg vil bli fornøyd når jeg bruker de.
Mønsteret er jeg uansett veldig fornøyd med; pent og enkelt å strikke. Noen steder blir det noen lengre sprang bak, men det er veldig sjeldent at fingrene henger seg opp i det når jeg tar de på. Nei, jeg har ikke brukt de enda, men jeg har prøvd de utallige ganger – det må til når en skal tilpasse så godt som mulig.
Garnet jeg har brukt er Sterk fra Du Store Alpakka som er et garn jeg ikke har jobbet med før, men det var utrolig mykt. Det består av 40 % fineste alpakka, 40 % merinoull og 20 % nylon – og kan dermed også brukes til sokker på grunn av nylon-innholdet. Fargene jeg brukte var rød 828 og lys blå 848, og pinnestørrelsen var 3mm.
Om jeg kommer til å skrive et mønster til vottene er jeg mer usikker på. På den annen side – om jeg skriver et mønster til vottene kan jeg enkelt strikke flere par, men også endre noen små detaljene jeg ser kunne vært enda bedre. Så kanskje det å lage designet ikke er så dum ide?
