Duken har fremgang. Jeg måtte rekke opp alt og starte på nytt, og nå er jeg kommet til omgang 32. Ganske utrolig. Eneste minuset er at jeg hele tiden må telle, så jeg kan ikke gjøre dette mens jeg er sosial og heller ikke mens jeg ser på YouTube. Men, milde himmel, så søt den blir!
Genseren fikk dermed ikke like mye oppmerksomhet i går fordi jeg ble så opphengt i duken. Noe strikking på den ble det, for jeg hadde litt underholdning jeg ville ha. Fordelen med denne genseren er at jeg kan se og følge med på andre ting mens jeg strikker på den.
Flettene på genseren har stadig mer fremgang. I går strikket jeg ikke noe på duken fordi jeg hadde et lite uhell med en vedkubbe. Det er viktig å følge med på når du skal legge vedkubber i ovnen, spesielt om noen av de har litt spisse kanter. Jeg spiddet tommelen min litt, så da ble det plaster og en litt pussig måte å holde strikketøyet på – noe som gjorde at å strikke på en helt hvit duk med mye greier ikke var noen god ide.
En genser tar lang tid å strikke, og foreløpig holder jeg på med bolen. Genseren strikkes nedenfra og opp så jeg tenker jeg strikker ferdig bolen før jeg begynner på armene.
Genseren jeg strikke på, har hatt litt fremgang og flettene kommer tydelig fram. Å få tatt et godt bilde av dem derimot, mye vanskeligere. Nå har jeg endelig fått hovedflettene i midten lagret i hodet, men har fremdeles litt utfordringer med å huske når de på kantene skal være. Heldigvis er det enkelt å følge mønsteret.
Mysteriet av kunststrikk som jeg nevnte her om dagen, har jeg tatt av pinnene. Jeg strikket bakover og telte så godt jeg kunne og fant ut av det sannsynligvis var på omgang 23. Problemet var bare at der det på hver rapport skulle vært 3 kast for å lage nye masker og et sted hvor tre masker ble til to, så totalen ville være +1 maske – var det ikke gjort reduseringen. Så det var +3 masker på hver rapport – ikke rart det var alt for mange masker. Målet er jo at det skal bli en rund duk som skal kunne ligge flatt… Jeg testet ikke hvor mange ganger jeg ville måtte brette den for at den skulle bli flat, ei heller telte jeg alle maskene for å finne ut av hvor mange ganger for mange masker det egentlig var. Jeg rakk det opp. Feilen så nemlig ut til å starte rundt omgang 7…
Så da gjorde jeg kort prosess og satse på en ny start. Jeg har aldri strikket kunststrikk før, så det er et spennende prosjekt. For å unngå for mange feil, har jeg en markør for hver rapport – så nå i starten er det litt kronglete 😂 Forhåpentligvis vil den biten bli lettere når jeg kommer litt lenger. Å strikke med så tynt bomullsgarn er også en greie jeg må venne meg til. Bomull er det tross alt lite strekk i…
Genseren jeg har begynt å strikke på, er godt forbi vrangborden nå. Mønsteret (ikke monsteret) kommer! Første flette brukte jeg lang tid på fordi jeg måtte skjønne logikken. Nå som jeg har forstått logikken, går det ganske greit. Neste utfordring blir å huske hvilke rader flettene på sidene skal være på. Når det er lagret i hjernen min vil jeg ikke trenge å hele tiden se på mønsteret mens jeg strikker bolen.
Mønsteret er ganske kjent her jeg nå bor; så vidt jeg kan forstå samarbeidet garnbutikken i bygda og kommunen om det. Artig at sånne ting kan komme i stand på mindre steder; samarbeid virker annerledes på små steder enn det gjør på store. Kanskje det er derfor jeg liker meg på mindre steder og ikke helt passer i by’n?
Den sorte brikken er ferdig! Nei, jeg har ikke tatt frem strykebrettet og gjort den lille biten, men heklingen er unnagjort og festing av tråder har også skjedd. Så dermed regner jeg den som ferdig. Selv om den er veldig fin nå, vil den bli enda bedre når den er strøket og ligger på et ensfarget, lyst underlag.
Strikketøyet går fremover. En stund siden jeg har strikket en genser nå, men vrangborden er ferdig. Neste bit blir selvfølgelig bolen med mønster. Garnet er forresten Peer Gynt fra Sandnes garn – et nytt garn for meg, men godt å strikke med.
Mysteriet er kunststrikk. Jeg har aldri strikket kunststrikk før, ei heller rundt på denne måten. Litt usikker på hvor jeg har det fra, men det kan være fra min mormor. Jeg har mønsteret og en start. Mønsteret har bokstaver, men mangler forklaringene. Heldigvis finnes det flinke folk, så jeg har fått hjelp til forklaringene. At g betyr 2 rett sammen var ikke akkurat naturlig for min del for å si det sånn. Når jeg har forsket litt mer ved å studere mønsteret og telle det som allerede er gjort, er jeg fremdeles veldig usikker på hvor langt i mønsteret det egentlig er kommet – og jeg er usikker på om det er riktig (ifølge de som hjalp meg med forklaringene, er det feil). Dessuten har jeg sett en siste utfordring jeg mangler forklaring på. Omgang 100 gir meg et problem for det står: “str 5 m i de 2 kastene med 1r og 1v.” Omgang 99 har to kast etterhverandre så den biten er grei, men 5 masker med 1 r og 1 v? (såvidt jeg vet er 1 + 1 = 2…)
Det kan være jeg burde rekke opp alt og starte på nytt…?
Brikken nærmer seg ferdig med stormskritt, bare litt til så vil den være ferdig. Ja, det hadde vært gøy å lage den til en løper, men det er det ikke nok garn til. Ulempen er at det vil være litt garn igjen – som vil være enda vanskeligere å finne ut hva jeg skal gjøre med. Jo mindre resten er, jo vanskeligere er det å lage noe fornuftig av det. Veldig fornøyd med brikken så langt. Det føles veldig annerledes når den er svart, men på en hvit duk eller et hvitt bord vil mønsteret tre frem på en god måte 🙂
Et nytt prosjekt jeg bare så vidt har startet på, er det som gjør at jeg føler meg beæret. Jeg er nemlig blitt spurt om å strikke en genser. Julemarkedet jeg satt på i Frikyrkja før jul i fjor har loddtrekning på hvert julemarked så vidt jeg forstår – og genseren vil være ett av trekkplastrene for loddselgningen! Så at jeg er den som fikk spørsmålet om å strikke den, føler jeg meg stolt av. Litt prestasjonsangst for å gjøre det pent nok, men håper resultatet blir bra. De som spurte har sett en del av det andre jeg har lagd, så de må jo like det siden de spør om jeg vil strikke for dem – noe jeg syns er veldig hyggelig!
Pannebåndet jeg har strikket i lanett er ferdig. Jeg fant ut av hvordan feste tråden mest mulig usynlig og vil nå ha utfordringer med å prøve å finne igjen stedet. Syns det er veldig gøy å klare å strikke et pannebånd hvor start/slutt nesten ikke synes.
Brikker jeg hekler i sort garn er allerede over halvveis, så her går det unna. Nyhet på det området er at jeg endelig har klart å holde nålen uten krampetak, men heller løst og ledig. Godt for hånd og arm! Mønsteret er et jeg har heklet før, men da i ubleket garn. Fargen har mye å si, så denne brikken føles helt annerledes.
Det tok lang tid, men jeg ble ferdig med å sy maskesting hele veien rundt på blå pannebåndet. Rettmaskene var en ting, men å maske sammen vrangmaskene tok meg litt tid å finne ut av. Likevel, det som tok absolutt lengst tid var når jeg etter å ha sydd stingene måtte stramme de. Først strammet jeg alle maskene feil vei, så jeg har strammet maskene to ganger – først feil vei, og så riktig vei. Jeg gjorde et par småfeil, men de er vanskelig å få øye på. Ellers er det en ganske så usynlig søm. Problemet nå: hvordan i all verden festet jeg tråden når jeg er nødt til å feste på utsiden og jeg prøver alltid å feste tråden så usynlig som mulig??
Mens jeg prøver å finne ut av det nyeste problemet mitt, begynte jeg på noe nytt (det burde ikke overraske noen!). Jeg hadde noe svart heklegarn – kanskje mandarin? Så jeg fant et mønster jeg har gjort før, og tenker å lage en liten brikke. Nøstet var ikke fullt, så jeg måtte velge noe lite for å være sikker på at jeg har nok garn.
Villmark er det gule garnet. Jeg brukte opp hele nøstet. Kanten jeg sydde sammen er mer “skarp” enn kanten jeg bare brettet over. Naturlig nok egentlig. Det ble mange fletter rundt, og tre i høyden. Bredden på pannebåndet ble 9 cm bredt og omtrent 47 cm rundt. Det er veldig fleksiblet, så det vil strekke seg uten å bli hverken stramt eller stygt når det tas på. Siden jeg strikket det så det kunne brettes over, er det dobbelt – noe som også gjør det varmere (i tillegg til at det er 100 % ullgarn).
Den blå tarmen som nå er i ferd med å bli en ring er i garnet Lanett. Det har også fletter, men flettene der er horisontale. Maskesting rundt for å få sammen endene er ikke det letteste, men jeg tror det vil bli bra til slutt. En ting jeg innser jeg ikke helt tenkte på er hvordan jeg skal få festet trådene når jeg har sydd sammen endene… Målet var nemlig å få det til å se ut som den var en “evig” ring.
Når en bare har ett nøste av ett garn, hender det at planen må endres. Det ble mye strikking på meg i går, så mye at jeg nesten strikket opp hele nøstet – og dermed også fant ut at det ikke var nok garn.
Målet var et pannebånd brettet dobbelt. Det var ikke nok garn til brettingen, så nå strikker jeg fra andre enden av nøstet. Målet er fremdeles det samme, men utformingen har endret seg noe. Noen små justeringer på mønsteret, og jeg håper jeg nå vil ha nok garn til å kunne fullføre. Kryss fingrene for meg 🤞
