Håndarbeid på pause

Noen håndarbeid er større enn andre, og et sengeteppe er definitivt et av dem. Mitt er nå for øyeblikket på pause. Hvorfor er jeg litt mer usikker på, men det er en stor jobb.

Jeg har startet å sy sammen remsene og er nesten ferdig med de to første. Skjønt, det er en god del flere igjen…

Det ligger fire (eller er det seks?) remser til som skal syes på så det blir et sengeteppe som kan passe på en enkeltseng.

Riktignok har jeg ikke enkeltseng for øyeblikket, men jeg har allerede laget sengeteppe i samme mønster til dobbeltsengen jeg bruker. Så hva skal jeg egentlig med det? Vel, det kan jo være at jeg en gang får plass til å ha en enkelt gjesteseng om det skulle være behov. Da er det hyggelig om det kan se pent ut når den ikke er i bruk. Det er i alle fall tanken 🙂

Takk for at du leser.

Håndarbeidspause?

Når det er varmt om sommeren tar jeg ofte en umerkelig håndarbeidspause. Både strikking og hekling forsvinner fra radaren – jeg vet de er der, men jeg tenker ikke så mye over dem. Selv om det er mykt med garn (jeg elsker mykt tøy), føles det også varmt. Varmen om sommeren er noe jeg koser meg med, men jeg orker ikke følelsen av å smelte og dermed blir det lite håndarbeid når det er varmt.

For meg er strikking og hekling noe jeg gjør resten av året; om høsten, om vinteren og om våren. Så nå om dagen har jeg en “automatisk” pause fra håndarbeidet og så har jeg noe å se frem til når høsten og kjøligere tider kommer. Enn så lenge fantaserer jeg om det jeg vil lage; ser på mønster og innser at jeg har mye å lære. På starten av dette året lærte jeg meg å strikke votter; nå ser jeg på vanter, luer, pannebånd, gensere, sokker med mønster og cardigans – sommerhåndarbeidsdelen er å velge hva jeg skal starte med…

Takk for at du leser.

Lite, enkelt og søtt

Når store prosjekter er på gang, er det noen ganger greit å kunne koble av med små prosjekter innimellom.

Jeg har heklet seks remser til et sengeteppe, men det er mulig at jeg vil trenge totalt åtte. Det finner jeg enklest ut av ved å montere fem av remsene – noe jeg har startet på, men det tar tid. Derfor har jeg startet et nytt, lite prosjekt. Fordi jeg har mye garn, men mesteparten er bare et nøste (eller et halvt…) måtte jeg finne noe lite jeg kunne lage.

En klut er noe lite, noe enkelt, men også noe jeg kan teste ut å lage enkle mønster på. Så det er det jeg har startet med. Et rødt garnnøste med bløtt bomullsgarn (Cotmondo) har nå startet ferden å bli til en klut (eller to om det er nok garn).

“Mønsteret” er firkanter som enkelt blir laget ved å bruke rette og vrange masker med en kant rundt. Om jeg blir fornøyd gjenstår å se – det er tross alt første gang jeg strikker en klut.

Takk for at du leser.

Jeg hater håndarbeid

Eller, i alle fall en del av det… Å feste tråder har aldri vært min greie. Når jeg var liten ble det alltid en stor klump som ble ubehagelig uansett hvor den var fordi den ble stor og hard.

Selve strikkingen (denne gangen pulsvarmere med fletter og tommeler) og hekling (jobber med et sengeteppe!) er noe jeg koser meg utrolig mye med. Å sitte og se på YouTube (og Netflix de gangene jeg har det) mens jeg strikker eller hekler er praktisk – spiser mindre sjokolade på den måten.

Eller de kveldene det regner så det spruter ute. De kveldene hender det at jeg slår av PC’en, lager meg en tekopp, og setter vinduet på gløtt så jeg kan høre regnet mens jeg strikker eller hekler. Stille og rolig og bare være med håndarbeid og vær.

Feste tråder derimot – selv om jeg har blitt mye bedre og det ikke blir klumpete lenger, så syns jeg det er fryktelig kjedelig. Dessuten så vil jeg helst at det skal bli så usynlig som mulig, så jeg setter nok strenge krav til meg selv der.

Så om jeg bare kunne gjort håndarbeidet uten å måtte feste tråder, ville enhver følelse av å mislike håndarbeid forsvinne.

Hater du håndarbeid?

Takk for at du leser.

Enkel hjemmelaget dekor

Jeg er ikke akkurat den som dekorerer mest i huset, men noe smått her og der syns jeg kan gjøre seg. Noe av grunnen til at jeg ikke føler jeg trenger så mye dekor har sikkert sammenheng med at jeg har mye ting.

Fargene grønt og hvitt passer så godt sammen syns jeg, så en hvit heklet løper med noen grønne planter på gjør mye ut av seg uten at det blir for mye. Denne løperen har jeg heklet i flere ulike farger (hvit, blå, gul og sort – mangler rød til jul…).

Den sorte løperen er ikke like enkel å se fordi det er rett og slett litt i overkant mange grønne planter på bordet. Jeg har ikke hjerte til å kaste planter som lever, så jeg må få suset meg til å solgt (eller gitt bort) noen av dem.

Uansett, jeg er glad i heklede løpere fordi jeg føler de kan pynte opp uten at det blir for mye stæsj ut av det. At de er pynt i bakgrunnen som kan passe til mye forskjellige uten at de tar over og blir det eneste fokuset.

Bruker du løpere som dekor?

Ferdig! Så starter på nytt med en gang

Å bli ferdig med noe er stort sett alltid en god følelse. Om en også blir fornøyd med resultatet, er det enda bedre. Selv om jeg var veldig fornøyd med de lilla pulsvarmerne, hadde de fremdeles et forbedringspotensiale.

De lilla er ferdige som et par, men jeg har allerede kommet langt på det neste paret.

Så langt at jeg er ferdig med den høyre. Nesten i alle fall – må jo feste trådene.

Elsker begge fargene – både den lilla og den røde. De er sykt myke, men de kommer ikke til å være for varme. Garnet er nemlig Viking Bjørk som er 90% bomull og 10% merinoull. Skjønt, om du leter etter det garnet nå finner du bare en ny versjon som består av 50% bambus og 50% bomull – og det garnet vet jeg ikke hvordan er.

Siden det er litt ull, men mest bomull tror jeg at disse også kan være supre på kjølige vår-, sommer- og høstkvelder når jeg blir kald på fingrene. Alle fingrene er jo tilgjengelig for bruk, men pulsvarmerne vil likevel holde hendene mine varme. Noe som absolutt er en fordel (og nettopp derfor jeg elsker denne typen pulsvarmere).

Bruker du pulsvarmere om du blir kald på hendene?

Takk for at du leser.

Nytt prosjekt (enda ett…)

Nye prosjekter er gøy. Å starte noe nytt og se det ta form – aller helst frem til det faktisk blir ferdig – er spennende.

Denne gangen er det nye prosjektet å strikke pulsvarmere. Ja, jeg har gjort det før. To par faktisk, så dette blir mitt tredje, men i nok en ny farge. Garnet har jeg hatt i sikkert flere år, og jeg tror ikke denne varianten finnes lenger? Noe som er synd fordi det er supermykt (hvem elsker ikke mykt garn?).

Garnet er Vikting Bjørk med 90% pima bomull og 10% merino ull og fargen er en nydelig lilla.

Etter at jeg nå har skjønt hvordan jeg strikker fletter/kabler har jeg fått helt dilla. Dessuten, de tar akkurat passe tid å lage. De er såpass små at jeg føler at det ikke tar mange måneder å bli ferdig, men de er også store nok til å bli noe brukbart. For meg som ofte er kald på hendene er pulsvarmere en genial oppfinnelse.

Bruker du pulsvarmere? Takk for at du leser.

Valgets kvaler

I motsetning til flere jeg har snakket med, så liker jeg å strikke sokker. Det er enkelt, rett frem og går ganske raskt. Utfordringen med å strikke sokker og så bruke dem er at det er bare deler som blir slitt…

Jeg sliter hjemmestrikkede sokker under helene og under tåballene, men skaftet ser omtrent ubrukt ut. Så nå er det på tide å skifte ut et par føtter igjen.

Det store spørsmålet som gir meg kvaler er hvilket garn skal jeg velge? Som du ser så har jeg litt å velge mellom og det er noen typer garn som passer bedre enn annet.

Har du noe favorittgarn å strikke sokker med?

Takk for at du leser.

Tommelen ble for trang

Å strikke uten mønster kan tydeligvis være et sjansespill. Denne gangen ble jeg nesten fornøyd, men tommelen ble for trang. Så trang at den er ubehagelig å ha på seg 😢

Tommelen blir skviset – overraskende mye siden garnet er veldig mykt og godt. Garnet er forresten Rauma Babygarn av 100% merinoull. Jeg elsker merinoull! Mykt og varmt uten at det klør!

Bortsett fra tommelen er jeg veldig fornøyd med hvordan pulsvarmerne ble. Fast uten at det strammer. Dessuten er det gøy å ha lært å strikke fletter (eller kabler som det tydeligvis også kalles?). Tommelhullet har en tendens til å være litt så som så når jeg tar opp maskene, men det blir bedre for hver gang. Så det var ikke helt forgjeves, selv om jeg ikke kommer til å bruke disse. Lærte dessuten at garntykkelse og pinnestørrelse har mye å si for hvor stort hullet til tommelen blir og at det burde tilpasses. Det jeg ikke har funnet ut av er hvordan jeg skal klare å måle det når jeg ikke kan prøve hullet før jeg faktisk åpner det og da har jeg jo strikket ferdig resten først… Så har du noen gode tips eller kjerringråd ville jeg satt STOR pris på dem!

Takk for at du leser.

Fått træl på pekefingeren…

Ferdig! Det ble overraskende jevnt.

Helt enkelt, uten mønster – kun rettstrikk frem og tilbake. Jeg koste meg masse og ble så ivrig at jeg tok lite pauser – noe som gjorde at jeg fikk træl på pekefingeren der jeg hele tiden dytter tuppen av pinnen. På starten av skjerfet forventet jeg at pekefingeren ville bli litt sår, men at jeg skulle ha ekstra hard hud flere dager etter at jeg var ferdig med å strikke var ikke det jeg regnet med.

Følte at det ble akkurat passe langt, og det er så utrolig mykt og godt. Selv om det er 100% ull, så klør det ikke (noe ull vanligvis gjør for meg).Garnet er Drops Baby Merino og jeg brukte nesten fem nøster så materialprisen for skjerfet er kr 195,- Da er ikke arbeidstiden tatt med, men det ville ikke blitt billig. Koste meg masse mens jeg strikket, men det tok jo en del tid.

Elsker å kunne holde med på håndarbeid mens jeg ser på YouTube videoer. Denne gangen ble det jo til noe jeg kunne bruke, så det følte jeg gav det litt ekstra verdi.

Håper du har en fin dag og takk for at du leser.