La oss begynne med det som burde være åpenbart: to kjønn; mann og kvinne. Hva folk føler seg som, eller ønsker fremstår som, er en annen sak. Noen forskjeller er tydelige, enkle å se med det blotte øyet. Andre forskjeller ligger mer inni folk, som følelser. Menn er generelt fysisk sterkere, raskere og større. Kvinner er generelt mer omsorgsfulle. Generelt betyr ikke alle; jeg er for eksempel ikke den folk kommer til om de trenger omsorg…

Noe av dette ligger i oss fra naturens side, mens andre ting kan virke mer kulturelt. Samfunnet påvirker oss enten vi liker å innrømme det eller ikke. Det har vært mye snakk om kjønn i mediene over lengre tid; hvor mange kjønn det er, hva mann og kvinne egentlig er, at flere kvinner må inn i mannsyrker og inn i styrerom, og at det er greit for mannfolk å være sykepleiere. Noen ganger føles det litt som om målet er å utslette ulikhetene mellom kvinner og menn i dagens samfunn. Menn skal bli “myke” og kvinner skal bli “som menn”. At begge kjønn har forbedringsmuligheter, tenker jeg det ikke er noen tvil om, men å utslette det som gjør oss til den vi er – der har jeg litt større problemer. Selv tenker jeg at menn og kvinner er to sider av en sak som skal utfylle hverandre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – og det er greit!

Boka jeg leser nå, ” Budeiene – døtrer av naturen” av Inger Marie Vingdal, var den som fikk meg på tanken i dag. Det handler om budeier og livet de levde og litt historisk rundt dette livet. Grunnen ligger i sitatet under:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Døydde kona frå mannen, greidde han sjeldan alt arbeidet og ansvaret, og gifta seg oftast på nytt. Ei enke kunne greie det betre og drive vidare åleine, sjølv om mange av desse også gifta seg oppatt. (s. 26)

Noen ganger slår det meg at vi kanskje har lagd oss et mindre riktig bilde av historien, at vi glemmer noe. Ofte føler jeg at historien som fortelles er at menn styrer alt og at de har alt ansvaret og at kvinnene bare skulle være som pynt og ikke kunne eie noe. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt. Jeg tror heller at noe av utfordringen er at det ofte er menn som har skrevet ned historien – og de fleste forteller sin egen historie. Siden få kvinner skrev sin egen historie, ble den aldri fortalt. Noe som gjør at vi tenker som vi gjør. Når menn var ute på jakt, på fiske, på vikingtokt og andre ting – hvem styrte husholdningen og fikk ting gjort? Hvem hadde ansvaret når mennene ikke var tilstede? Jo, kvinnene.

Kvinner og menn er lagd ulikt, noe som gir oss ulike styrker og svakheter – noe vi burde feire og ta vare på. Vi burde også feire og ta vare på de som ikke passer helt inn i den “historiske normen” fordi folk er forskjellig. Så det jeg egentlig prøver å si er vel å ta folk på alvor og godta dem som de er, ikke som hva vi ønsker eller mener de burde være.

Mye i verden er urettferdig, og heldigvis er det mye rettferdighet også. Hvilken side av historien vi står på når det gjelder de ulike ting, vil vi ikke ikke vite før i ettertiden – for det er først da vi ofte forstår mer av hele bildet.

En ting som har forundret meg lenge, er jødehatet. Leste nettopp en artikkel som satte ord på enkelte ting, men som fremdeles ikke forklarer meg det jeg lurer mest på. Hvordan kan ytre venstre, ytre høyre og islam være så enige om at jødene skal hates? Hvorfor skal “alle” hate jødene? Jeg sliter med å forstå det. Hvordan kan man hate en hel gruppe mennesker bare fordi de er som de er? Hva har de gjort for å fortjene noe slikt?

Alt ulike folk har ulike meninger er naturlig. På den annen side så er det noen ting jeg syns vi alle burde være enige om. For eksempel som at terrorisme ikke er greit, burde forsåvidt alle være enige om etter min mening. At religion burde hovedsakelig være en privatsak, er min mening – på den annen side så liker jeg julen og julen som den er i dag har sitt opphav i kristendommen. At kultur og religion i mange tilfeller henger veldig tett sammen, har både positive og negative sider. Alle ting har nyanser ved seg, men noen ting trer tydeligere frem enn andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

* redigert kl 14.58 ved å legge til utdraget under:

• “Denne antisemittiske bredden – islamister, høyreradikale, venstreradikale – viser hvor rotfestet jødehatet er.” (hentet fra artikkelen jeg har linket til).

Jeg klarte ikke å holde meg unna nyhetene, men jeg skulle ønske jeg hadde gjort det. For det er så fort gjort at når jeg først har begynt å scrolle på nyheter at jeg scroller andre steder også – og det gir meg stort sett ingenting bortsett fra mindre tid til å gjøre ting jeg ønsker og må.

Høstens grå regnvær har kommet, så hagen er sikkert glad for vannet, men føler seg nok også ganske så forsømt. Regnvær er bra for håndarbeidet i alle fall, for jeg har stadig noe i hendene.

På lørdagen satt jeg på et lite minimarked – fikk solgt to katter, men skulle (selvfølgelig) gjerne solgt mer. Møtte på hyggelige folk i alle fall, så det var godt for noe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tenk, i dag er det allerede første september. Hva skjedde med tiden – hvor ble sommeren av? Det var så mye jeg tenkte jeg skulle gjøre, og jeg har gjort noe av det, men ikke på langt nær så mye jeg ønsket. Sånn er det vel kanskje alltid føles det som for jeg tenker ofte at jeg skal rekke å få gjort mer enn det jeg faktisk får gjort. Listen over ting jeg ønsker å gjøre ser sjeldent ut til å minke, for når noen ting blir gjort hender det at jeg blir oppmerksom på nye ting. Med september i startgropen er det utrolig nok bare fire måneder igjen av året – blir nesten litt slått ut av den tanken. Hvordan skal jeg rekke alt? Hm, det jeg ikke får gjort i år, får jeg vel heller ta til neste år?

Noe som burde være enkelt er å få stemt til valget – jeg tenker å gjøre det på valgdagen som er om akkurat en uke – mandag 8 september. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal stemme selv om jeg innrømmer at jeg ikke har nilest alle partiprogrammene. Jeg vet hvilken retning jeg har tro på, og håper selvfølgelig at mange nok stemmer likt eller lignende som meg så jeg får det som jeg vil. Med såpass mange partier, spesielt småpartier, som kan komme til å ha innflytelse, blir det spennende å se hva folk faktisk stemmer på og hva de neste fire år med politikk vil bringe.

Sjekker nyheter hver dag – og tenker noen tanker.

Farlige hunder. Dyr er uberegnelige, men når dyrene regnes som husdyr forventes en viss kontroll på de. Hunder skal for eksempel holdes i bånd en del tider; og i alle fall ikke jakte på sauer. Jeg vet at hunder er dyr, og at de har sine instinkter. Problemet er dermed stort sett eierne. En hundeeier har ansvar for hunden og hva den gjør. Sauer har man sjelden i bånd for de går fritt på beiter – med gjerder rundt så de ikke skal stikke av. Hender det at sauer stikker av? Selvfølgelig, de er nysgjerrige dyr som de fleste andre dyr. Forskjellen på sauer og hunder er at hunder fort kan komme til å jakte på sauer, men jeg tror aldri jeg har hørt om en sau som jakter på en hund… Selvfølgelig kan ulykker skje – det er en del av livet, men vi får alle jobbe med å minske mengden ulykker så godt vi kan. Hunder som angriper sauer har muligens odsen mot seg?

Miljøvennlig å ødelegge bilmotorer? Jeg kan kjøre bil, men bortsett fra det så vet jeg lite om bil. Det jeg vet er at en bil trenger bensin for å kjøre (eller diesel eller elektrisitet – det kommer ann på bilen en har) – i alle fall om det er en bensinbil. Bensin er temaet her, og hva som er i bensinen som produseres. Eldre biler er annerledes enn nye biler – det vet til og med jeg. Siden de er ulike, tåler de ulike ting. Gamle biler har ikke godt av mye det nye og såkalte miljøvennlige tingene som tilsettes bensinen. At jeg skulle være enig med MDG om å beholde en type bensin sånn den er, vel, det er ikke alt jeg er enig med MDG om, men her er jeg det. Kanskje spesielt siden eldre biler ikke tåler alt det nye som nå kommer – som igjen gjør at en må skrape gamle biler og kjøpe nye. Ja, nye biler har kanskje mindre utslipp, men jeg tenker det er mye bedre å bruke opp det vi allerede har før vi kjøper nye ting – og da vil jo et av de store poengene faktisk være å ta vare på det en har så det vil vare lengst mulig…

Døgnåpne butikker for bygdene. Det er viktig å holde liv i bygdene, selv om – så vidt jeg har forstått – det bor flest folk i byene. Små steder har ikke nødvendigvis mange eller store butikker. På små steder er det også fort at det er langt til nærmeste sted med flere butikker. At døgnåpne butikker gjør at det fortsatt er butikker på steder som kanskje ville mistet butikken, er supert. Personlig ville jeg nok ikke brukt det. Jeg foretrekker å handle når det er betjening til stede. Faktisk er jeg usikker på om jeg har brukt selvbetjening noen sted; forrige gang jeg var på IKEA prøvde de å henvise meg til selvbetjening – noe jeg ikke gikk med på, så da ble det åpent en kasse så jeg skulle få betalt…det tok ikke mange sekundene før det var kø bak meg for å si det sånn. Heldigvis kommer vi i mange varianter; noen syns selvbetjeningskasser er gull verdt, mens andre (som meg) helst vil forholde meg til betjeningen.

Gratis barnehage! Det er i alle fall ett av målene til SV ved revidert nasjonalbudsjett, og å kutte matmoms for å gjøre maten billigere. Barnehagen bryr meg ikke for jeg har ikke barn; jeg lurer heller på hva jeg som enslig skal få? For jeg tviler sterkt på at maten vil bli billigere bare fordi matmomsen kuttes. Så lenge matbutikken får solgt maten til prisen som er nå, kommer nok ikke de prisene til å kuttes med det første – mellomlegget som kuttes (les: matmomsen) forsvinner nok fort i lommene på de ulike leddene eller bare det siste leddet i salgsrekken.

Jeg har tittet innom hos NRK igjen og sjekket overskrifter – og noen av artiklene.

Klimaforlik? Så vidt jeg kan se, ser det ut til at politikerne sliter med å bli enige om utslippskutt; hvor ambisiøse de skal være og hvor konkrete de skal være. Altså, det er bra å tenke på det meste for naturen klimaet, men er de egentlig enige om utgangspunktet? Jeg mener, for å kunne sette seg et mål kan det være lurt å i det minste være enige i utgangspunktet. For det andre; det høres fint ut å kutte ned på ting som ikke er bra, men det må være noe mer håndgripelig med det hele – hvordan skal det kuttes? Hva skal kuttes? Hvem skal kutte? Når skal det kuttes (den er det vel noen årstall på i det minste)? Kanskje jeg rett og slett vet for lite om disse klimagassene til å forstå greia? Godt mulig, men jeg tenker at det må legges en god og tydelig plan for hvordan en faktisk skal nå disse fantastiske målene.

Utlendinger som sesongarbeidere. Det som slår meg når jeg leser denne saken, er om bare utlendinger kan være sesongarbeidere hos bønder her i landet? Hva med å ansette ungdommer eller studenter? Noe annet som slår meg, er at det nevnes at når de ikke får sesongarbeidere så blir jordbærene “hengende på rot og råtne” – for en del jordbærplanter så produserer de mindre om bær blir hengende på planten om de er dårlige – så hvilken type jordbærplanter sliter ikke med det? Kan disse bøndene som trenger sesongarbeidere legge ut jobbannonser på Finn.no – eller er det ikke noen poeng fordi ingen søker? Eller vil de ha utlendinger fordi det er billigere? Jeg trodde det var minstelønn for en jobb, eller er ikke det tilfellet? Nok en gang er jeg i stuss på om jeg mangler informasjon – eller om mange har såpass dårlig arbeidsmoral at de ikke “gidder” den type jobber som jordbærplukker er?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Influensere, likes og barnekreftforeningen. Det er en fin ting å kunne donere penger til barnekreftforeningen for å bidra, men måten influenserne gjør det på – er det en fin ting? Jeg aner ikke, men jeg syns det er en fascinerende greie i alle fall. Å bidra til å skape blest om en bra ting, er i utgangspunktet bra – men så var det det med at “the road to hell is paved with good intentions”. Gjøres bra ting fordi det ser bra ut i andres øyne, eller fordi en faktisk ville gjort det uansett? Folk er forskjellige og kan gjøre samme ting av mange ulike grunner, det betyr ikke alltid at det er bra. På den annen side – når resultatet er en bra ting – som i dette tilfellet gir barnekreftforeningen mer penger til å bedrive forskning – kanskje det ikke spiller så stor rolle hvorfor folk gjør det? Personlig vet jeg faktisk ikke helt hvilken leir jeg faller i når det gjelder dette, men jeg tror på å gjøre gode ting for godhetens skyld – ikke fordi en skal vise seg frem som en god person for andre. Tror jeg.

Jeg tittet innom nrk.no for å sjekke overskrifter i dag. Noen av overskriftene fikk meg også til å klikke inn på sakene, men det betyr ikke at jeg leste alle.

Kjernekraft var et av temaene. Ulike politiske partier har ulike meninger om dette som en mulig energikilde. Jeg kan for lite om temaet til å uttale meg bastant, men jeg tenker at så lenge vi har en tanke om hvordan det gjøres på tryggest mulig måte – og ikke minst: hva vi gjør med det som blir avfall i andre enden – burde det vurderes grundig. Ja, det vil ta tid å bygge, men det meste tar tid å bygge. Hvor mye natur som ødelegges av ulike ting som skal gi oss energi burde absolutt være med i miksen når vi ser på hvordan energi lages. Personlig tror jeg at jeg heller mer mot kjernekraft enn vindturbiner…

Mammografi og brystkreft. Med tanke på hvor mange som får brystkreft, kunne det kanskje vært en ide å utvidet aldersspennet for hvem som screenes for det. Ja, det kan jeg absolutt være enig i! Generelt mer kunnskap om kvinnehelse ville nok vært lurt. Nå har jeg ikke lett mye etter informasjon om det selv, men kanskje jeg burde bli mer opplyst om det? Kunne det vært en ide med en legetime hvor man ble opplyst om ulike sider ved kvinnehelse (for min del i alle fall; menn burde selvfølgelig få opplysninger om mannehelse) – hva som kan være lurt å følge med på i den alderen en er? Tross alt er det mye informasjon overalt, men det er jo også utfordringen – det er så mye informasjon at jeg både går meg vill og gir opp på samme gang…

EU… Vil du betale mer enn du vil få tilbake? Da kan du si ja til EU – det er nemlig det de sier svart på hvitt. Fordi Norge har penger må vi betale mer enn vi vil få tilbake, og EU vil bestemme over Norge. Vi skal få innflytelse – og det høres jo fint ut, men vi som kan vil ikke kunne bestemme over oss selv lenger… Så jeg ville ikke gått med på den dealen for å si det sånn.

Klima eksisterer – jeg håper inderlig at ingen tviler på det. At vi mennesker påvirker klimaet med alt vi gjør, høres også logisk ut – ting henger tross alt sammen. At mennesker er eneste årsak til at klimaet endrer seg – er ikke logisk i det hele tatt fordi klima har eksistert så lenge jordkloden har eksistert (og den er eldre enn menneskeheten….).

Samme poenget gjelder for naturmangfoldet som for klimaet. Naturmangfoldet eksisterte før menneskeheten, og menneskene påvirker naturmangfoldet fordi vi eksisterer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mange er opphengt i klimaet og klimaendringer og skal redde jorden ved å redde klimaet. Høres kanskje fint ut, men problemet er hvordan det gjøres. Ved å ødelegge naturmangfoldet mange steder, så skal klimaet reddes – det henger ikke på greip fordi natur og klima er to sider av samme sak.

Klimatullet med at alt skal elektrifiseres, vindturbiner er bra, vi skal binde CO2 fra lufta på unaturlige måter osv. – hvordan hjelper det naturen?

Mye av det som påstås at skal redde klimaet bidrar til ødeleggelse av naturmangfoldet, så hvorfor kan vi ikke endre tankegangen? Bruke tiden på å redde naturmangfoldet, og å forsøple mindre på alle vis – jeg har stor tro på at det ville hjulpet klimaet mer enn å hele tiden skulle finne opp hjulpet på nytt med å lage alle disse klimareddende tiltakene… (som ofte har negativ innvirkning på naturen, naturmangfoldet, og i en del tilfeller – den menneskelige psyken)

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Tenk gjennom det – og skryt av deg selv 🥰 (og ha gjerne også en tanke om hva du kan forbedre eller begynne med)

Jeg kan begynne med ting jeg gjør: jeg kildesorterer det jeg kan, jeg kaster ikke søppel i naturen, jeg har grønne planter og blomster i vinduskarmen, jeg velger bein eller sykkel om jeg har mulighet, jeg prøver å gro litt grønnsaker og benytter meg av bær som finnes i naturen allerede.

Forbedringspotensialet mitt er også tilstede: kjøpe mer lokal mat, være mer bevist på hvor ting kommer fra (hvor langt det har reiser) når jeg handler. Her sliter jeg faktisk mer med å komme opp med ideer – så de mottas med stor takk om noen har noen 🥰

Jeg kom over en artikkel i Nettavisen om trusselnivå og terrortrusler. Sikkert et tema en burde være oppmerksom på, men hvem har lyst til å gå rundt å være bekymret hele tiden?

Eller, bekymret er jeg hele tiden over mange ulike ting, men når det i følge artikkel blir skrevet av nasjonal sikkerhetsmyndighet at:

Samtaler med sensitivt innhold bør ikke skje i nærheten av utstyr med kameraer og sensorer eller i moderne kjøretøy.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

er det kanskje noe en burde legge seg på minnet?

Nå tror ikke jeg at bilen min ny nok til det, men på den annen side vet jeg ikke særlig mer om bil enn at jeg kan kjøre den (og skifte dekk, sjekke olje og fylle spylervæske – som jeg for øvrig sikker burde sjekke når jeg tenker meg om).

Om “utstyr med kameraer og sensorer” også inkluderer mobiltelefoner er jeg usikker på – og artikkelen sier ikke noe spesifikt om det, for der fokuseres det mer på at moderne biler kan fjernstyres og dermed stoppes langveis fra… Snakk om hvilket kø-kaos det da ville blitt!!

Tekniske ting om mobilteleforner vet jeg heller ikke mest om, men jeg vet at min i alle fall har et kamera – sensorer har jeg ingen aning om, men det skulle ikke forundre meg om de har det.

Dermed tenker jeg at om en skal være helt sikker og praten er veldig sensitiv – burde en legge fra seg alle tekniske duppeditter (sikker gps’en også) og gå langt uti skauen – gjerne minst en halvtime fra nærmeste noe-som-helst – og så ta praten. Det burde vel være trygt? Tenk, på kjøpet får du dessuten frisk luft, herlig natur og god trim – hva er egentlig bedre enn det? 😅

Strøm er noe jeg bruker hver dag; stort sett mer om vinteren enn om sommeren – vi lever tross alt i et land med en del kulde så greit å kunne holde varmen…

Regningene for denne strømmen kommer jo hver måned enten en liker det eller ikke. Med mindre en har gått “off-grid” – noe jeg ikke har. Størrelsen på disse regningene varierer, men de fleste av oss har vel merket at de siste årene har de blitt større. Til tross for den såkalte “strømstøtten”, betaler vi en god del for strømmen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat hvordan systemene er og hvordan de fungere og hvilke ting som har innvirkning på prisen – er det mange som har meninger om. Helt ærlig syns jeg mye av det er forvirrende.

Nyeste nå som jeg har sett er at Ap snakker om fastpris på 40 øre og er veldig fornøyd med det, mens Frp snakker om makspris på 50 øre. Om en kun ser på tallet, kan jo unektelig 40 øre høres best ut – tross alt et mindre tall. Det som “mangler” i det momentet er jo moms. Noe annet å bite seg merke i, er å tenke over forskjellen på fastpris og makspris…

Økonomisk for meg ville vært en makspris på 50 øre, for om det plutselig er billigere vil det jo være en billigere pris jeg betaler (eks. 20 øre i en periode). Fastpris er supert for de som vil ha det likt hele tiden og ikke tåler en eneste liten svigning – da forstår jeg at fastpris kan jubles over – så lenge en ikke blir fortvilet om prisen faktisk plutselig går ned til 20 øre og blir der lenge – for med fastpris må en fremdeles betale 40 øre…

Så hva er egentlig best – fastpris eller makspris? og hva ville du valgt? Vil du ha forutsigbarheten med fastpris eller går du for den mer vågale fastprisen? (jeg tipper at de færreste vil velge dagen system, men alle meninger er lov!)

Det skal ofte mye til for å overraske meg. Både dessverre og heldigvis?

Så at de styrende krefter i Afghanistan, Taliban (som “Norge” inviterte på besøk til Oslo med privatfly og storstilt oppvartning…), kommer med enda flere nye regler om kvinner – overrasker meg dessverre ikke. Ifølge en artikkel hos Nettavisen står det at Taliban har

utstedt et forbud mot å ha vinduer med utsikt mot naboen – eller til «gårdsplasser, kjøkken, brønn eller andre steder som normalt benyttes av kvinner».

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Å se kvinner jobbe på kjøkken, i gårdsplasser eller samle vann fra brønner kan føre til uanstendige handlinger, står det i dekretet fra Taliban, lagt ut på regjeringens talsmann Zabihullah Mujahids X-konto.

Hvordan bare det å se en kvinne kan føre til uanstendige handlinger, får meg til å lure veldig på hvor dårlig kontroll over seg selv og sine “lyster” disse menneskene har. Jeg klarer heller ikke å la være å lure på hva disse såkalte “uanstendige handlinger” innebærer…

Til en viss grad må jo de som styrer i Taliban være livredd for kvinner? hvorfor skulle de ellers lage alle disse reglene og forbudene? Eller er de redd for hvor dårlig kontroll de har over seg selv? Er de redd for at kvinnene skal forstå hvor mye makt de egentlig kan ha og faktisk begynne å bruke den? – det er vel det siste punktet som gjør Taliban redde.

Så lenge ingen gjør noe, får de holde på som de lyster. Jeg har ingen tro på alle kvinnene som lever i Afghanistan under Taliban sitt styre er fornøyd, men så lenge de ikke får gå utenfor døren og dermed få mulighet til å engang snakke med hverandre virker det som, vil det aldri endre seg. Kultur har selvfølgelig også mye å si; det er utrolig hvor mye en kan venne seg til om en ikke kjenner til noe annet; hvor mye familien har å si i det jeg vil tro er varianter av klansamfunn; hvor mye som ligger i såkalte religioner som styrer mange mennesker sine liv på godt og vondt.

For noen er kvinner farlige. Vi som har egne meninger. Vi som uttrykker våre meninger. Vi som står opp for andre som ikke kan uttrykke sine meninger. Vi som kan samarbeide. Vi som velger liv som passer for oss. Vi som kjemper for det vi har kjært. Vi som har makt.

Kvinner er ikke farligere enn menn, men vi fungerer på våre måter – og for mange er det de ikke forstår en grunn til frykt.

Noen steder i verden kan det virke som om likestillingen har gått for langt, mens andre steder (for eksempel Afghanistan) virker den ikke til å ikke engang eksistere. Likestilling er sikkert fint det, men selv vil jeg heller slå et slag for likeverdet. Kvinner og menn er ulike – så fullstendig likestilling vil aldri være mulig; likeverd derimot – det burde absolutt være mulig å få til i siviliserte samfunn…