Rumpevarmer!

Endelig har jeg strikket noe praktisk for meg selv: rumpevarmer!

Å bli kald på rumpa – spesielt om vinteren – bare fordi jeg innimellom liker å gå med skjørt, er fryktelig irriterende. Dermed har jeg fundert en stund på hvordan jeg kunne hjelpe meg selv. Nå har jeg kanskje funnet løsningen.

Rumpevarmer er mitt navn på det; mønsteret jeg har brukt heter Winter Warmer og kaller det for ullshorts (eller, de kaller det tydeligvis for tights). Uansett, jeg kjøpte garn og var spent på hvordan det ville gå.

Når den ligger på gulvet ser den litt pussig ut, men den er ganske fin på 😊

Svaret er at det gikk kjempefint, men jeg har noen ideer til små endringer jeg vil gjøre om jeg strikker en til.

For eksempel må jeg finne en måte å gjøre linningen med like mange masker, men likevel ha litt mer hold i den. Beina kunne kanskje vært et par masker videre og istedefor å sy sammen kilen (jeg klarer ikke å sy så det blir helt flatt) må jeg lære meg å strikke den sammen.

Når jeg felte av nederst på beina (som slutter litt over knærne mine) brukte jeg en felling som er litt mer elastisk enn den fellingen jeg vanligvis bruker.

Så jeg håper at denne vil gjøre susen til vinteren. Den var både artig å strikke og det gikk fort, så jeg håper det er noe jeg vil bruke mye for jeg har lyst til å strikke en til!

Er ikke klimaendringer så enkelt som noen vil ha det til?

Er det noe mange har lagt merke til så er det hvor mye det snakkes om klima.

“Alle” de store og viktige menneskene er enige i at vi mennesker, med vårt utslipp av CO2, er grunnen til at klimaet nå endrer seg. Om en prøver å si imot eller gjør forsøk på å stille kritiske spørsmål, blir en ofte stemplet som klimafornekter eller klimaskeptiker.

Jeg tror ingen egentlig er klimafornekter – jeg mener – det er vel ingen som tviler på at klimaet finnes? Det samme med klimaskeptikere – ingen er vel skeptiske til at klima eksisterer?

På meg virker det som om de som er enig i at klima går i feil retning og at vi alle må støtte opp om grønn energi glemmer å huske at for det første: klima er globalt – og naturen og klima samhandler på en måte som gjør at om vi ødelegger naturen for å redde klimaet vil det gå dårlig. Å se klima og natur i sammenheng er ganske viktig vil jeg påstå.

Nå virker det som om noen har stilt noe kritiske spørsmål (artikkelen som gjorde meg oppmerksom på det), og jeg er spent på hvordan saken vil ta i vei – eller kanskje den bare blir gjemt og glemt? Link til SSB med artikkel.

Hva tenker du om klimaet? Hvem som snakker om det og ikke minst, hvordan de snakker om det?

Sokkebonanza?

Å strikke sokker, spesielt nå som jeg strikker de fra tå-opp, er alltid en glede. Så egentlig burde jeg passe på å alltid ha passende garn til å strikke sokker av. Det kan være litt utfordrende siden jeg for tiden har gitt meg selv forbud mot å kjøpe garn (jeg har garn i haugevis – riktignok er mesteparten pakket bort i esker for øyeblikket).

På den annen siden jeg har strikket ferdig et par sokker (og jeg har startet på nok et nytt par).

Garnet disse sokkene er strikket i, er det samme garnet jeg brukte til å strikke et ullpledd (som også er pakket ned for tiden).

Det ser kanskje ikke ut som bonanza-stemning siden jeg bare viser frem ett par sokker, men jeg har omtrent fem-seks-syv par eller noe pakket ned som egentlig er klare for salg (men de er som det meste annet: pakket ned i en eske…). Kanskje jeg kan lage en samlepost (om jeg finner esken med ferdige arbeider) hvor jeg kanskje kan få solgt noe av det? Mye av det ville passet perfekt som julegaver!!

Om du driver med håndarbeid – hvilke typer håndarbeid? Selger du noe av det (i så fall hvor og hvordan)? og hvordan i svarte svingende klarer du å finne ut hvilke priser du burde legge deg på?

En gledelig nyhet!

(nei, jeg har ikke funnet hus å kjøpe enda – det ville vært en helt utrolig, fantastisk nyhet…)

Dagens gledelige nyhet kom faktisk fra NAV. Jeg forventet ikke et svar fra NAV før om en uke eller to, men svaret kom altså i dag. At jeg fikk et positivt svar var kanskje heller ikke helt forventet. Er det dårlig å nesten forvente negative ting fra NAV?

Ofte definerer jeg meg selv som en kynisk, positiv realist – noe som fort kan virke litt motstridende.

Beskjeden fra NAV var at søknaden jeg sendte til dem ble innvilget. Noe som absolutt var positivt. Med tanke på at dagpengene mine var stanset i påvente av resultatet av søknaden, var det fint at svaret kom fortere enn forventet. Jeg har søkt noen jobber, men foreløpig ikke fått noen treff. At jeg også føler det er begrenset med jobber som passer for meg å søke på, gjør den biten litt utfordrende.

Så til søknaden – det var om å få lov til å studere (eller, fortsette på studiene jeg allerede hadde startet på i slutten av august) mens jeg går på dagpenger og søker etter jobber. Heldigvis var svaret positivt – jeg får lov til å fortsette på deltidsstudiene i økologisk landbruk mens jeg mottar dagpenger og søker jobber.

Det kunne jo vært at de sa jeg ikke fikk studere mens jeg fikk dagpenger, og da ville jeg hatt to valg: enten få dagpenger og slutte studiene, eller fortsette studiene og miste dagpengene. Denne gangen gikk det min vei – jeg får gjøre begge tingene. Så nå mangler jeg bare hus og jobb i nærheten av der jeg kjøper hus – da vil livet være perfekt  – vil det ikke?

Loppemarked – bærekraftig?

Så vidt jeg har fått med meg så er dette den store loppemarkedhelgen?

Jeg tok meg i alle fall en tur på et loppemarked i dag.

Har jeg plass til noe mer? Nei. Har jeg mye penger å bruke? Nei. Tok jeg med meg mye penger? Nei. Tok jeg med bankkort sånn i tilfelle jeg fant noe jeg ville ha som kostet litt? Nei. Tok jeg med pose eller noe annet å bære i? Nei. Tror jeg loppemarkeder er bærekraftige? Både ja og nei. Om noen går til et loppemarked og ender opp med å kjøpe ting de ikke trenger, ikke kommer til å bruke så tenker jeg at det ikke er en god ide. Om du derimot går til et loppemarked med et spesifikt mål med tanke på hva du ser etter og hvor mye penger du er villig til å bruke så kan det derimot tenkes at det er en god ide.

Gikk jeg til loppemarkedet for å se etter noe spesifikt? Ja. Fant jeg noe jeg ville ha? Ja. Brukte jeg mye penger? Nei.

Så hva endte jeg opp med?

Vel, jeg er glad i å pusle puslespill, så det var det jeg så etter. Riktignok er det et sjansespill å kjøpe brukte puslespill – du vet aldri om alle brikkene er med om det er brukt. Om du faktisk finner et som fremdeles har plastikken rundt seg er det ganske naturlig at alle brikkene er der, men stort sett ligger alt løst i esken fordi det er gjort av noen andre.

Et puslespill på 500 brikker koster fort 2-300 kroner nytt. At jeg dermed fikk puslespill for kr 20 per stykk…om det mangler en brikke eller to så overlever jeg det for å si det sånn.

Mine to nye puslespill fikk jeg dermed til den nette sum av 40 kroner.

Boksene var små nok til at jeg tillot meg selv å kjøpe begge to. De hadde flere, men det var ikke bilder jeg hadde interesse av. At loppemarkedet var åpent i går og jeg kom dit omtrent to timer før stengetid i dag (så de hadde startet pose-salg) gjorde nok sitt til at det var lite utvalg av puslespill.

Kanskje jeg burde være tidligere ute ved neste loppemarkedet, så utvalget er større? På den annen side – da kan det jo være at de hadde vært dyrere? Uansett, jeg er fornøyd med mine to nye innkjøp og jeg støttet en god sak. Dessuten – om jeg ikke vil beholde de etter å ha gjort de er det faktisk så enkelt at jeg bare kan levere de til et loppemarked igjen 😊

Egentid er viktig

Nå som jeg midlertidig bor hos mine foreldre (leter desperat etter hus…), er egentid blitt enda viktigere enn det var før. Som den introverten jeg er som trives godt alene, har overgangen til å bo med andre mennesker vært slitsom.

Egentiden jeg fikk halve dagen på torsdag og hele fredagen – spesielt det å være alene når jeg stod opp i går – var fantastisk! Alt jeg gjorde var kanskje ikke det mest nyttige i det store bildet, men det var viktig for meg – dermed var det nyttig.

Strikke gjør jeg uansett, men å strikke mens jeg ser på YouTube er det blitt lite av de siste ukene. Så i går benyttet jeg sjansen. Noe annet jeg gjorde startet jeg med på torsdag og avsluttet i går og er utrolig overrasket over hvor fort jeg klarte å gjøre det.

Tross alt er dette et puslespill med 1.500 brikker! Dette har jeg kunnet bruke et par uker på tidligere, men har nå erfart at om jeg ikke gjør så mye annet så kan jeg gjøre det på bare to dager?

Hva andre gjør med sin egentid spiller ingen rolle for min del, men pusling, strikking og YouTube-titting var det jeg hadde behov for. For det er en greie – vet du hva du selv behøver eller er du så opptatt med andre hele tiden at du glemmer å tenke over hva du selv har behov for?

Heklehjelp??

Strikking og hekling er greit nok i seg selv. Å gjøre det basert på et mønster kan være tidvis utfordrende – spesielt om en ikke er vant til å lese mønster. Dermed går jeg noen ganger for å kjøre mitt eget løp.

Det er artig å ha en ide, kanskje finne inspirasjon ulike steder og så sette seg ned å lage noe som ligner på det en har tenkt i hodet. Sånn har jeg gjort mange ganger. Noen ganger slår det til, mens andre ganger har jeg ikke helt nok kunnskap til å vite hvordan jeg skal klare å få til det jeg ønsker.

Riktignok kunne jeg sikkert lett etter et mønster på nett (for mine mønster-ting er pakket ned – i en eske – som jeg ikke helt vet hvor er…), men  jeg vet jo akkurat hva jeg ønsker – jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Derfor er jeg spent på om noen kan hjelpe meg.

Jeg skal hekle et sjal og jeg har et utgangspunkt, men det har ikke helt formen jeg ønsker meg. Det er for spist og ikke bredt nok.

Å tegne i Canva er ikke min sterke side, men jeg har gjort et forsøk:

Jeg ønsker det bredt nok til å enkelt knyte rundt meg, men ikke så langt at det rekker ned til knea… “Mønsteret” jeg har brukt så langt var å starte med 8 luftmasker og ta det sammen med en dobbeltstav i første luftmaske. Så har jeg startet hver omgang med 8 luftmasker og resten av raden har vært 1 dobbeltstav i raden nedfor og 4 luftmasker (er denne forklaringen egentlig forståelig for noen andre enn meg?). Dette har gjort at hver rad øker med en firkant. Jeg burde øke hver rad med to firkanter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til å se pent ut…

Så om du har noen gode ideer – eller tips, kan du gjerne skrive det i kommentarfeltet 😇

Første innlevering snart klar!

Å studere er et prosjekt som tar ulikt med tid for det er så mange biter i puslespillet som skal settes sammen.

Se videoer (og ta notater), lese pensum (og ta notater), bli kjent med utallige nettsider (virker i alle fall som de allerede begynner å bli mange) og skrive oppgaver. Riktignok skal jeg bare produsere to oppgaver i høst, men den første skal leveres i slutten av denne uken.

Foreløpig er jeg ikke ferdig med den, men jeg tror jeg har skrevet det jeg har behov for. Så nå er det å passe på at teksten er forståelig, henger sammen og har en rød tråd gjennom det hele. Biten med rød tråd og være forståelig er grei, at teksten henger sammen – der har jeg fremdeles litt jobb igjen å gjøre.

Til slutt blir det å formatere teksten så den blir lettleselig.

Jeg er nå på min fjerde studieuke og jeg koser meg! Nesten så jeg skulle studert dette for flere år siden – da kunne jeg kanskje allerede jobbet med noe som har sammenheng med det. Om du lurer på hva jeg studerer: økologisk landbruk. Med tanke på at jeg drømmer om å eie et småbruk ville kanskje noen si at det er logisk skritt å studere fagområdet jeg ønsker å gjøre noe med.

Enn så lenge har jeg ikke funnet småbruket, men jeg leter hver dag. Noe annet jeg også gjør er å sende jobbsøknader (må passe på at NAV ikke blir for sinte selv om de ikke virker til å mest lyst til å hjelpe meg…).

Det er viktig å ikke bare sitte stille på rumpa inne, så en eller annen gang i dag skal jeg også prøve å få suset meg ut på en gåtur – selv om det er mye vind akkurat nå, er det også sol ☀️

Alle mot alle

Spørreprogrammer i alle former er noe jeg syns var kjempegøy når jeg var liten. Nå har jeg lite forhold til det.

At jeg ikke har TV gjør kanskje sitt også vil jeg tro…

Nå som jeg for tiden ikke har egen bolig, men bor på pikerommet hos mine foreldre (mens jeg leter desperat etter bolig å kjøpe), har tv-programmer igjen kommet inn i livet mitt. Jeg følger ikke så mye med på det akkurat, men siden jeg sitter i stua får jeg med meg noen ting når tv-en står på.

Enkelte tv-programmer virker intressante, mens andre skjønner jeg ikke helt poenget med. Uansett, så spiller det liten rolle for min del. TV er lissom en greie jeg ikke lenger har noe forhold til; å se på YouTube derimot – det har jeg gjort mye av. Der har jeg en del kanaler jeg følger og ser mange av videoene til, men også dette har endret seg de siste ukene fordi bosituasjonen har endret seg.

Mye endring på en gang her, med studier som også tar litt tid. Dessverre går dette utover bloggen – noe jeg ikke helt tror jeg forutså. Håndarbeidet derimot, det går sin gang, så det kommer nok snart en liten oppdatering. Jeg er tross alt ferdig med flere ting!

Bomtur…igjen…

Bomturer er kjedelig (nei, jeg mener ikke det å kjøre gjennom bommer – selv om jeg ikke er så glad i måtte betale bompenger når jeg kjører en del steder). På mange måter er jeg heldig. Jeg har nemlig foreldre som er villige til å bruke omtrent en hel søndag med nydelig sol på meg.

Eneste som er litt synd er at det fantastiske været ble brukt sittende i en bil. Bilturen var nesten tre timer – hver vei…

Målet med bilturen var en visning på et lite småbruk. Det så lovende ut på bilder (men de fleste hus gjør det…), og selv om det var en del å fikse var ikke tilstandsrapporten den verste jeg hadde sett. Beklageligvis er det ikke alt som blir opplyst om i en tilstandsrapport – ei heller i en salgsoppgave til enhver tid. Så det tok ikke lange tiden etter at vi var kommet frem til jeg innså at det ikke ville være mitt nye hjem.

Hvor mange bomturer vi har vært på nå er jeg faktisk ikke sikker på, men det begynner å bli en del. Det har vært en del kjøring for å si det sånn: Arendal, Lunde, Notodden, Fyresdal, Kongsvinger, Sandefjord, Kongsberg, Ulefoss (flere ganger tror jeg) og denne gangen var det Treungen. Godt mulig det har vært enda flere steder, men det har vært over et par år så det er ikke godt å huske alt.

Om jeg har ett ønske til universet er det at neste gang jeg får meg med mine foreldre for å se på hus – at det er huset jeg faktisk får kjøpt fordi det passer meg (og som jeg har råd til). Om det blir en kortere bilturen enn det var i dag, ville jeg også satt stor pris på det…

Dermed håper jeg at dette var siste bomturen! (kryss fingrene for at jeg slipper flere bomturer?)