Tidligere i høst var mine foreldre på besøk, og de hadde med seg noen små jordbærplanter. Jeg fikk de i jorda, og de overlevde både transporten hit og nytt hjem. Noe annet jeg var veldig spent på, var selvfølgelig rådyr – om de spiser jordbærplanter eller ei. Enn så lenge holder jordbærplantene stand, og selv om det ikke er mange av de – håper jeg i alle fall på noen bær til neste år. Det er viktig med noe å se frem til er det ikke?
At jordbærplanter dessuten formerer seg selv ved å sende ut løpere med nye planter ser jeg også frem til, for da kan jeg etterhvert lage større jordbæråker. Hvilke type jordbærplante det er, aner jeg ikke, men jeg har spist bær fra mine foreldres planter og de var søte og gode – så her blir det bare å krysse fingrene!
Jeg har kommet til andre enden på første leggvarmer. Noe som egentlig bare betyr at jeg skal strikke en del runder med vrangbord før jeg avslutter. Målet er at leggvarmerne skal være omtrent 30 cm, for så lang er omtrentlig min legg i alle fall. Lite å skrive om akkurat den biten – leggvarmere er enkle på den måten. På den annen side, jeg har strikket mange par med leggvarmere, og noen av de har jeg strikket med fletter. Så alle trenger ikke være helt like.
Høsten er absolutt kommet, og selv om høstferien ikke er som i “gamle dager” – må potetene tas opp. Jeg tok opp noen for et par uker siden som var ganske så perfekte, men da var jeg foreløpig ikke ferdig med å lagre kasser til lagring så jeg fikk ikke tatt opp alt.
Nå er det på en måte litt for sent for jord-dyrene har funnet potetene og begynt å spise på de. Dermed må jeg har to sorteringer når jeg tar opp. Noen få er fremdeles fine, men flesteparten er spist på. Potetene som noen andre har spist på, må jeg spise opp først for de vil bli dårlige om de ligger lenge. Noe som gjør at jeg innser at jeg ikke vil ha poteter til hele vinteren – her blir det bare å spise poteter for å at de ikke skal gå til spille. Min egen feil siden jeg ikke var ferdig med trekassene til lagring tidligere, men på den lyse siden: trekassene vil ikke være til hinder til neste år når jeg skal ta opp poteter!
Rundt og rundt på magic loop. Jeg kan såvidt se overgangen mellom pinnene, men jeg tror det er mest fordi jeg vet det er der. Så langt er jeg kommet til omtrent 19 cm, og jeg tenker at leggvarmerne kan være omtrent 30 cm. På den måten kan de strekkes så de lett dekker hele leggen, eller de kan legges mer i folder nærmere ankelen om en ikke ønsker de helt opp til kneet.
Å strikke med enkel tråd går mye raskere enn dobbel tråd for min del, og jeg liker følelsen av strikketøyet mye bedre. Så selv om det ikke var det gøyeste, er jeg glad for at jeg rakk opp igjen og delte tråden. Jeg har en liten kant med vrangbord på toppen, og det tenker jeg å ha i bunnen av leggvarmerne også. En ting er sikkert nå: det vil være nok garn!
Jeg er vant til å kalle de georginer, men mange er også vant til at de kalles dahlia. En nydelig blomst jeg dessverre ikke fikk sett mest av. I starten fikk de litt for lite vann, og når det endelig kom til blomstring – tror du ikke at rådyrene spiste de fleste knoppene før de rakk å blomstre?
Nå har det vært frost noen netter og georginene har fryst. Dermed er det på tide å ta de inn. Grave opp knollene, skylle de, tørke de og lagre de på et frostfritt sted gjennom vinteren så de kan settes i jorda igjen til våren. Jobben tar en stund. Kanskje spesielt fordi mine har stått et sted hvor jorda er veldig våt – så det føles litt som å skulle få røttene løs fra jordsuppe – og den har ikke lyst til å slippe taket.
Enkelte av knollene har dessuten fått noe hvite små utvekster som jeg ikke helt aner hva er, men jeg satser på at alt går bra så jeg får pene blomster til neste år. Hvordan jeg skal få rådyrene til å ikke spise de opp, vet jeg ikke, men første mål er uansett å gjøre de lagringsklare for vinteren.
Jeg gjorde det. Først strikket jeg litt lenger i går og fant en knute på den ene tråden, så jeg visste at jeg uansett måtte ta opp noe. Så jeg endte med å snurre nøstet til slutten, for så å dele garnet jeg ikke hadde strikket fra dobbel til enkel tråd. Etter det – som tok mye tid og frustrasjon – rakk jeg opp mens jeg delte resten av det doble garnet så jeg fikk to nøster med enkel tråd. Med tanke på at det ikke er noe jeg har gjort mye av, er det ingen tvil om hvorfor jeg heller ikke skal fortsette med det.
Å strikke med dobbel tråd var uansett en utfordring for min del. Det gikk stort sett greit, men oftere enn jeg ønsket fikk jeg bare med meg den ene tråden og så var det å fikse det. Noe i meg visste at å strikke med dobbel tråd ikke var noe for meg, og nå har jeg bevisst det for meg selv. Dobbel tråd er noe jeg skal holde meg unna når jeg strikker. Så nå strikker jeg med enkel tråd, og jeg håper det vil gjøre at jeg har nok garn til å fullføre et par med leggvarmere.
Jeg startet å strikke på et par leggvarmere med noe restegarn jeg hadde. Hva slags garn det er vet jeg ikke, men jeg vet det er noe ull i det og at jeg liker fargene. Garnet er flerfarget med sort og ulike gråfarger, og siden det var snurret opp med dobbel tråd – så strikker jeg med dobbel tråd.
Foreløpig er jeg langt under halvveis, og allerede begynner jeg å lure på om jeg har nok garn. Tross alt er noe av poenget at det skal være et par, ikke bare en. Siden jeg heller ikke vet hva slags garn det er, er det vanskelig å kombinere med andre garn. Dermed blir spørsmålet om jeg skal revurdere allerede, eller fortsette og håpe det er nok garn. Eventuelt så kan jeg jo rekke opp, og surre opp nøstene igjen, så jeg kan strikke med enkel tråd – mulig dette er den beste ideen. Vi får se hva som skjer.
Jeg ble ferdig med å feste alle trådene på strikkejakken i går! Det føles smått utrolig. Neste prosjekt blir dermed å sy fast knappene, men her er jeg også litt i ukjent terreng. Joda, jeg har sydd fast knapper før, men ikke på min egen strikkejakke. Knappene har fire hull – bruker jeg alle fire, og i så fall i hvilken kombinasjon? Dessuten – vil jeg sy fast knappene med sytråd, eller med garnet jeg har brukt til å strikke jakken med? Mange spørsmål, få svar for øyeblikket – så nok en gang får strikkejakken ligge litt på vent – jeg får bare passe på at den ikke blir liggene i nye tre år!
Siden jeg ikke var sikker på knappene i går, begynte jeg på et nytt prosjekt. Jeg har diverse restegarn jeg gjerne vil ha brukt opp. Restegarnet jeg valgte er tofarget og snurret opp med dobbel tråd. Så jeg tenkte at det kanskje ville være nok til et par leggvarmere – vi går mot kaldere tider. Med tanke på at det er lenge siden jeg har strikket leggvarmere, var jeg usikker på maskeantallet. Jeg landet på 84 masker, men ser nå at det blir alt for mange – leggvarmerne vil aldri klare å holde seg oppe, så her må jeg ta opp og starte på nytt igjen. Noe som vil bety at jeg sannsynligvis må bruke strømpepinner og ikke rundpinne (som var det jeg ønsket å strikke på denne gangen). Vi får se hva det blir til.
Å feste tråder tar lang tid, spesielt når det er mange tråder. Målet er å gjøre det så usynlig som mulig. Så jeg må være nøye – og det tar tid. Det er nesten så jeg skulle ønske jeg hadde telt hvor mange tråder jeg skulle feste så jeg kunne telle ned. Siden jeg ikke gjorde det, har jeg ingen oversikt. Det eneste jeg vet er at jeg har festet mange tråder, og jeg har fremdeles mange igjen å feste. I tillegg til å sy sammen under armene.
Jakken er nemlig strikket nedenfra og opp, og da må det sys sammen under armene. Hvor mange dager jeg vil bruke på denne biten av prosjektet aner jeg ikke, men om jeg bare fortsetter og fester en tråd av gangen vil jeg til slutt bli ferdig.
I går ble jeg ferdig med å strikke halskanten på jakken. Det var det siste jeg skulle strikke, så nå er det bare resten igjen. Resten er å feste utallige tråder – det vil ta tid. Så til kronen på verket: sy på knappene. Var faktisk på en ny strikkekafe for min del i går, var hyggelig – og det er alltid hyggelig at folk som kan strikke syns at jeg gjør pent arbeid. Godt for selvtilliten det der altså.
Føles helt utrolig at jeg er ferdig med å strikke på jakken jeg begynte på for tre år siden. Noen ting tar definitivt mer tid enn andre.
