De to siste paprikaene blir snart mat i magene til min mor og meg selv.
Grønne skuldre på en ellers rød paprika – jeg tror ikke det grønne vil klare å bli rødt, så det er på tide å spise den før den risikerer å bli dårlig.
Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.
Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.
At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.
Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.
Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis 😊
Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!
Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.
De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.
Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…
Siden jeg ikke var utenfor døren i går, hadde jeg ikke behov for å finne frem vinterjakke og vintersko før i dag. Vinterjakkene var ganske enkle å finne, vinterskoene tok litt lenger tid. Sånn blir det fordi jeg midlertidig bor hos mine foreldre og alt er pakket i esker som er stablet der det omtrent ikke er plass.
Det grønne inne kunne vært alle stueplantene – både de som tilhører foreldrene mine og meg – totalt sett har vi utrolige mange planter. Likevel er noe av fokuset på en spesifikk grønn plante; nærmere bestemt en to-åring!
I fjor sådde jeg paprika, den overlevde forrige vinter og har produsert paprikaer i år også. For øyeblikket har den fire små grønnskollinger hengende, men selve planten virker veldig utslitt. Med tanke på den lille potten den lever i, og at den sjeldent får gjødsel, er det kanskje ikke så rart.
Selv er jeg ikke glad i grønne paprika – bare rød, men disse må nok spises veldig snart før planta tar kvelden. Dermed blir min mor den heldige “vinneren” av egenprodusert paprika.
Til tross for at planta fremdeles lever (i alle fall enn så lenge), tenker jeg den blir kastet når paprikaene er spist. Planta har det ikke godt lenger og vi har overflod av grønne planter uansett, så det kan faktisk være greit å få en plante ut av huset…
I går våknet jeg til sesongens første frostnatt her jeg bor, og jammen var det ikke frostnatt i natt også. To frostnetter på rad som starten på vintersesongen (ja, jeg vet det er høst foreløpig).
Lufta har en helt annen klarhet og kjøligheten biter godt på morgenen. På grunn av dårlig plass er det fremdeles noen vanlige grønne stueplanter som står ute – jeg tror de vil få en stadig større utfordring med å overleve med mindre de får en plass å flytte inn…
Solsikkene er de søteste solsikkene jeg noen gang har fått til å vokse (de var ment til å være større), men jeg tror ikke det har det så godt lenger… Skal ikke se bort fra at en frostnatt til tar helt kvelden på dem.
Kålroten – som jeg trodde var død – hadde endelig fått nye blader på topp og startet og vokse litt igjen fordi det var så varmt så lenge. Nå derimot – jeg vet ikke hvor mye frost den tåler den heller.
Som nå voksen kvinne (i alle fall i alder), blir det nå en noe pussig uke for meg. Jeg er jo i flyttemodus – huset er solgt, jeg har ikke noe nytt sted å flytte, men tømmer huset så godt jeg kan om dagen.
Det pussige som jeg tror er første gangen som skjer i mitt liv (i alle fall som jeg kan huske), er at det ikke finnes en eneste levende plante i huset mitt. Når jeg var liten måtte min far bygge bredere vinduskarm til meg for å få plass til alle plantene jeg hadde på rommet mitt. Så at jeg nå skal leve en uke uten en eneste plante i huset føles, vel, jeg vet faktisk ikke helt for jeg har aldri gjort det før.
Natur, hage og kanskje spesielt grønne inneplanter er en del av meg.
Hvem skal jeg nå si “god morgen” og “god natt” til? Hvem skal jeg småprate med mens jeg vanner? (uten planter blir det riktignok ingenting å vann) Hvem skal jeg stelle med og studere for å se om de er i ferd med å få små barn? Hvem skal hjelpe meg med å holde luften i huset mitt frisk og fin?
Vil jeg klare å overleve en uke uten alle plantene mine? Ja, jeg har ikke noe valg (dessuten vet jeg hvor de er og at de mest sannsynlig har det veldig bra der de nå har midlertidig bosted). Likevel føles det pussig. Skjønt, det var i dag de dro, så det vil nok føles enda mer snålt når jeg står opp i morgen tidlig og ikke kan se alle de grønne klumpene rundt om i huset.
I fjor sådde jeg paprika. De grodde, fikk frukt jeg spiste og levde et greit nok liv (selv om de nok helst ville ønsket seg en større potte…).
Gjennom vinteren ble potten med paprikaene stående sammen med andre grønne inneplanter så jeg vannet den også automatisk. Når det nærmet seg våren tenkte jeg at jeg fikk vel endelig suse meg til å å kaste den, men da var det begynt å komme nye blader på den ene av plantene (de to andre var fullstendig døde).
Så nå har jeg en paprikaplante som i år er to-åring og den har endelig blitt klar med paprika nummer to av året.
Den jobber hardt med paprika nummer tre, men den har en litt mer pussig fasong og vil nok ta lang tid før den er klar. Om den klarer seg en vinter til å den litt for lille potten aner jeg ikke, men jeg vet heller ikke om det ville vært noen god ide å potte om nå som den er midt i vekstsesongen…
Hva tenker du? Burde jeg ta sjansen og potte om så den får større potte eller burde jeg bare la den være til den er ferdig med årets produksjon?
I fjor sådde jeg løvemunn i blomsterbedet – en nydelige blomst som også holder lenge om du klipper den av og setter den i en blomstervase. De kommer i mange farger og insektene elsker dem.
Løvemunnen jeg hadde for et par år siden kjøpte jeg. Den var mørk lilla og når den var avblomstret på høsten så tok jeg frø av den. I fjor sådde jeg en del av de frøene og den kom opp med flere ulike farger. Jeg sparte en del av de frøene også, men i år rakk jeg aldri å så noen.
Heldigvis er løvemunn en plante som vet hvordan den skal holde seg i livet. Like enkelt som å ta vare på frø er det å bare la de være. Riktignok ble de sådd veldig tett i år siden de gjorde det selv, så det er begrenset hvor mye som kommer (dessuten er det noe som spiser på dem…det hjelper ikke akkurat med groingen for å si det sånn…). Ringblomsten har også sådd noen av seg selv for å prøve å overleve.
Jeg flyttet et par av dem til et annet bed og der har de bedre plass og det er veldig tydelig at de liker livet bedre enn de som står supertett og dessuten blir spist på.
Når de plantes tett så ser det nesten ut som om den kommer med to ulike farger på samme plante, men det er to planter – en rosa og en dyp lilla ser det ut til å bli.
Jeg er veldig spent på hvor mørk den dype fargen er og det vil jeg finne ut av når den endelig slår ut i blomst.
Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.
Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.
Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.
Folk gjør mye rart noen ganger – shopping for eksempel.
Å dra på handletur er ikke noe jeg gjør mest av, men ingen regel uten unntak. Så i dag var jeg i sentrum for å se om jeg kunne finne den stråhatten på Lindex jeg har nevnt før. Å se ut som en vandrende (eller, mer sittende ute i sola på terrassen) ølreklame er ikke noe jeg egentlig ønsker (spesielt ikke når jeg ikke engang liker akkurat den øl’en så godt…).
Fant jeg hatten? Nei. Fant den ansatte hatten? Nei. Måtte jeg gå derfra uten å ha kjøpt hatt? Ja, dessverre.
Heldigvis er det flere butikker i sentrum. Jeg hadde flaks og fant en hatt jeg likte på Hennes & Mauritz – så den kjøpte jeg. Følte at jeg ble skikkelig dame med den når jeg hadde på meg kjole, så satser på at jeg liker den når jeg sitter ute i sola også (om enn mindre damete…). At det var ekstra flaks at den bare var en hundrelapp ble jeg fornøyd med.
Fikk også kjøpt med meg en bukett roser og et par liljer for å pynte opp litt hjemme. Det er absolutt en sjeldenhet at jeg kjøper blomster til meg selv, men noen ganger er det hyggelig å pynte opp litt (hm, ord jeg ikke var sikker på om jeg kom til å si, men vi er alle stadig i endring).
Ellers i dag har det vært en varm dag. Nå skal jeg straks spise litt middag og så får jeg se hva resten av kvelden bringer.
Det er sol, sommer og varmt om dagen. Gresset er ikke grønt på noen side av gjerdet for alt er tørket så det er gult og brunt.
Blomsterbedene vanner jeg hver dag, så den ene busken har nå en pussig utforming… Siden som er mot blomsterbedet ser frisk og fin ut. Den andre halvdelen av busken er tørr og henger på alle bladhodene som finnes (og noen av dem har ikke engang klart å springe ut fordi det er så tørt…).
Kanskje jeg burde vanne litt nærmere busken også så den ikke ser så delt ut?
Heldigvis er det noe som ser frisk og fint ut som sagt.
Jeg fikk litt hjelp i dag da min mor vasket vinduene mine. Behovet var der – både for rene vinduer og for litt regn. Det slo nemlig ikke feil denne gangen heller – når min mor var ferdig med å vaske alle vinduene kom det en liten regnskur (den kunne gjerne vært større og vart mye lenger riktignok).
Ellers om dagen smelter jeg og det blir dermed lite som skjer her inne… Gi meg et par regnværsdager så blir det mer liv her igjen 🙂
