Jeg har begynt å plante ut. Sommersquashen begynte å bli litt i overkant stor for småpottene. Så jeg plantet ut de to som har stått og vent seg til sol og vind.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Persillen var det ikke mye av, men de klarer seg ser det ut til. Satser på at de etterhvert blir store og fine.

Tagetesen sturet et lite øyeblikk etter omplassering fra potte til i jorda, men så kom den seg raskt når den bare fikk litt vann.

Kamillen var delvis samlet i en potte, men de fikk fortsette å bo tett sammen.

Det samme med de ville gulrøttene – som er blomster, de fikk også fortsette å bo like tett sammen som de gjorde i pottene sine.

Lavendelen var ensom og liten, men jeg håper denne også vil vokse seg stor og fin etterhvert. Det tar bare litt tid.

Hagetimianen, som jeg sådde i fjor, har overlevd vinteren og starter nå på nesten ny frisk. Ennå er den bitteliten, men det er liv – og da er det håp!

Etter sin første natt ute, står det dårlig til med sommersquashen. Begge to jeg plantet ut ser ut til å ha fryst, men de virker likevel ikke helt døde – så så lenge det er noe liv, så er det fremdeles håp!

Tagetesen derimot, der var det lite liv. Jeg plantet ut totalt seks stykker, men fem av de ser sørgelige ut. Så det var nok frost på jordet mitt i løpet av natten.

Det var meldt ned til 7 grader, men gradestokken jeg har som henger litt i le var nede på 1,4 grader – så da er frost på jordet ganske så sannsynlig. Dessverre. Om squashen og tagetesene vil våkne til liv igjen, vel, det må jeg bare vente å se. Tagetesene har jeg ikke flere forkultiverte av, men av sommersquash har jeg to planter til.

Dvergkirsebærtomatene mine er ferdig med tilvenning og har nå flyttet ut for godt. En i hver på tre store potter, så de ser veldig små ut i første omgang. Jeg håper selvfølgelig de vil vokse seg store og fine og produsere masse små tomater. For selv om jeg ikke spiser masse tomater, spiser jeg noen små når jeg gror de selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første natten ute er overlevd, så nå er det bare å håpe at de vil vokse godt og trives.

Stemorsblomstene har også overlevd sin første natt ute. Håper selvfølgelig at de også vil fylle ut og bli store fine blomster snart. De spirte i trange små potter, så de har ikke hatt store muligheter før – men det har de nå!

I fjor dekket jeg ikke noe av det jeg grodde, og en del ble spist av rådyrene som vandrer rundt her. Rådyrene har nemlig ikke lært å dele – noe jeg syns er mangelfull læring, men ikke noe jeg vil være i stand til å lære dem heller. Til jul fikk jeg en kålduk av mine foreldre, så nå skal den testes.

Raden til venstre i bildet er poteter. Midtraden er nå plantet med småplanter av blomkål, brokkoli og rosenkål, og radene til høyre er sådd med gulrøtter, reddiker, rødbeter og neper for en liten stund siden. Frøene hadde dårlig spiring, for jeg vannet ikke nok i starten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kålduken er på 2 x 5 meter, så den dekker akkurat to av radene. Jeg fant noen passende bøyler på låven jeg kunne bruke, og holder duken på plass med steiner. Siden dette er første gang jeg bruker duk, blir det en testperiode. Satser på at rådyrene, selv om de er nysgjerrige, holder seg nok unna så det blir mat på meg. For selv om jeg godt kan dele, blir det til at jeg vil ha alt selv for om jeg prøver å dele får jeg ingenting…

Småplantene var veldig små, men de har vært på tilvenning ute et par dager før de flyttet ut. Skjønt, jeg lurer litt på hvor lenge de egentlig burde vært på tilvenning – om de burde vært lengre? Krysser fingrene for at tilvenningen var lang nok, at jeg får vannet nok, og at kålduken fungerer mot rådyr og andre som kan tenke seg å ikke ha lært å dele.

En liten del av småplantene har nå begynt tilvenning ute. Jeg får ikke gjort alle på en gang, og uansett ville jeg ikke klart å plante ut alle på en gang heller. Inne står de på skobrett og de blir for uhåndterlig å bære ut og inn. Dermed bruker jeg det jeg har og må flytte over når de skal ut – og når de kommer inn om kvelden.

For selv om jeg har et stort hus, har jeg ennå ikke funnet en genial måte å håndtere småplanter som starter som frø inne. De trenger lys, varme, vann og omsorg – og tar stadig mer plass ettersom de vokser. Heldigvis skal de snart få flyttet ut, og det må skje i puljer. Da blir det å passe på vanning ute, men jeg får tilbake stuen min. Så er det bare krysse fingrene og håpe de overlever tilvenningen ute først.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Solsikkene måtte flytte ut. Jeg hadde de i et pluggbrett og hadde stadig større vanskeligheter med å holde det fuktig nok. De små cellene tørket ut fryktelig fort og flere av solsikkene var i ferd med å dø. Så det var på tide at de fikk litt mer å vokse i. Noe som er lurt med forkultiverte planter er litt tilvenningstid til utevær (sol, vind og så videre), men det ble det ikke tid til her. Her ble det nemlig snakk om førstehjelp for de små døende plantene, og nå er det de sterkeste og mest tilpasningsdyktige som vil overleve. Sånn blir det noen ganger – jeg bare krysser fingrene og håper de overlever og vil kose seg ute og blomstre masse når den tid kommer!

Agurkene blomstrer. Den ene agurken har to blomster, mens den andre foreløpig bare har en blomst. Uansett så er de litt tidlig ute. Enn så lenge står de i små potter inne, for det er fremdeles nattefrost så jeg vil ikke plante de ut. Med tanke på hvor dårlig plass de begynner å ha i pottene ville det vært lurt å plante de ut. Noe sier meg at om jeg gjør det, vil de ikke lenger blomstre – og kanskje også fryse ihjel – noe som absolutt ikke er meningen. Så jeg har en utfordringe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til; enn så lenge får de fortsette å bo i stua.

Utfordringen var knotteplasten. Jeg har aldri satt knotteplast i en plantekasse før. Hvor jeg gjør det er for å beskytte treverket så det skal holde lengst mulig. Jeg startet på enden hvor vannkannen nå står. Min første tanke var å skrå hjørnene og få overlapp på den måten, så det var sånn jeg begynte. Jeg likte ikke helt hvordan det ble når jeg fikk den ned i plantekassen så den andre enden er kuttet noe annerledes. Det andre hjørnet kuttet jeg rett innover for å få overlapp og jeg syns resultatet ble mye bedre. Beklageligvis var det da for sent å endre det jeg gjorde først – det var tross alt allerede gjort.

Fordelen med å gjøre den typen ting er at jeg lærer av “feilen”. Jeg vil ikke helt kalle det en feil, for det fungerer jo selv om jeg ikke syns det er helt optimalt. Om jeg må gjøre det igjen noen gang vet jeg at jeg vil ha den typen overlapp jeg har på enden lengst vekk fra vannkannen. Dessuten skal overlappingen være litt kortere/mindre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det som foreløpig ikke er ferdig er å kappe knotteplasten så den går omtrent i kant med plantekassen og ikke stikker opp på en pussig måte som den gjør nå. For meg var det viktigere å få fyllt den med jord før jeg gjorde det pent. Jorden har jeg tatt fra et par ulike steder på tomten min for jorda er ulik på forskjellige steder.

Frøene jeg har sådd er to ulike salater, spinat, blomkarse, ringblomst og tagetes. Med tanke på at det fremdeles kan komme frost er det noe risikabelt for noe av det, men det er en risiko jeg er villig til å ta. Nå er det bare å passe på å holde det fuktig, og krysse fingrene for at frøene spirer.

Jeg har sneket meg til å så de første frøene ute. En del av fjorårets potetåker blir til grønnsakshage for rotgrønnsaker. Resten er foreløpig hverken sådd eller bestemt. Lagde skiller mellom det jeg sådde med små stein, og sådde to ulike gulrøtter, rødbete, nepe og reddiker. Dekket så alt med dødt grass jeg rakte sammen. Å dekke jorda så den holder bedre på fuktighet og ikke tørker så fort ut, er en god ide. Hvor godt det vil holde mot ugress er jeg mer usikker på.

Hvorfor jeg sådde reddiker kan en lure på, siden jeg har innsett at jeg ikke liker smaken. På den annen side – jeg hadde frøene og de gror fort, så kanskje noen vil kjøpe av meg når de er klare til høsting? Det ville vært supert. En ting er sikkert, de vil være giftfrie for jeg sprøyter ikke noe som helst! Noe som etter min mening blir stadig viktigere, men det betyr ikke at jeg ikke kjøper mat på butikken. For min del er det heller at jeg gjør det jeg kan med det jeg gror selv og så får det være godt nok. Litt er bedre enn ingenting!

Våren var på vei, men våren er lunefull. Så nå er det hvitt på bakken igjen – jeg håper det tiner igjen raskt og at sola titter frem igjen. Enn så lenge får jeg holde på med planter inne. Det begynner å fylles opp med potter, men jeg har plass til noen til (må bare kjøpe de først). De sorte underlagene jeg bruker er skobrett og tre stykker passer perfekt på det ene bordet jeg har. Har fått pottet opp paprikaen, så de har fått bedre plass.

Brassicaene (brokkolig, blomkål og rosenkål) jeg sådde for en stund tilbake, sliter. De har strekt seg for mye og jeg tviler litt på at de vil gjøre det bra. På den annen side, er det liv er det håp!

Jeg prøvde meg likevel på å så noen flere, og håpet at de ikke ville strekke seg like mye siden det nå er stadig lysere. Fort gjort å gjøre feil, for de har også strukket seg masse allerede…

Stadig nye frø som spirer. Her er det sommersquash som jobber med å få hodet opp av jorda. Mange andre er foreløpig tregere, men tid og tålmodighet er viktige ingredienser i hagearbeid – selv om jeg tusler bort og titter i pottene flere ganger om dagen, for tenk om noe mer har klart å spire?🌱

Her om dagen sådde jeg ganske mange frø. Så nå venter jeg i spenning på om de vil spire, og hvilke som vil bli så bra at de er lette å flytte ut når den tid kommer. Variasjonen var stor, så det var ikke mange frø av hver ting jeg sådde. Noe fordi plass vil være en utfordring, og fordi jeg har begrenset med småpotter. Jeg kjøpte riktignok inn en del småpotter i fjor, og skobrett som jeg setter de på, men jeg må også ha bord å ha de på for å få de nærme nok vinduene så de skal få nok lys. Et noe oppvarmet drivhus ville vært genialt, men en kan ikke få alt en vil ha med en gang. Så noen drømmer får lov til å fortsette å være drømmer en stund til.

Papirpottene til tomatene klarer seg greit, men ikke alle tomatfrøene spirte, så jeg har sådd nye frø i de tomme pottene. Skjønt i den ene potten hadde de kommet to spirer, så de er nå i hver sin potte – de så litt triste ut den første dagen, men de kom seg begge to igjen (jeg flyttet bare den ene, men røttene hang nok litt sammen – så når jeg dro opp den ene ble røttene til begge litt forstyrret).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe som er mindre spennende, men heller mer tvilstilfeller er spirene av blomkål, brokkolig og rosenkål. De er blitt såpass lange og strantne at de ikke kan stå, og sannsynligvis vil de ikke klare seg. Så muligheten for at det skal gå bra er liten, men det betyr ikke at jeg har gitt de opp – så lenge det er liv er det håp! Paprikaplantene vil jeg vente litt til med å potte opp i noe større potter, men jeg håper å kunne gjøre det snart for da vil jeg kunne så nye frø der de står. Stemorsblomstene fikk jeg ikke sådd så tidlig som jeg tenkte, men de gror også saktere enn jeg forventet. Enn så lenge er det flere i hver lille celle, men de vil jeg også bli nødt til å potte opp på et tidspunkt – og det har jeg egentlig ikke hverken potter, underlag eller bordplass til, så det kan bli spennende det også… 🌱