Et lite mirakel?

De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.

Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?

Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?

Kjøkkenprosjektet altså…

For en liten stund siden satte jeg i gang et lite prosjekt på kjøkkenet – bare for å se om det var mulig. For øyeblikket går det kun bra med en av tre ting… Jeg puttet jord og frø i to hvite dingser. Den ene fikk frø av bladsalat – snakk om dårlig spiring (og de få som har spirt har enten på “hatten” fremdeles eller så har de kommet opp for å dø? “hatten” er forresten frøkapslen som de aldri har vokst fra).

Den andre sådde jeg to ting i: karse – som er alltid veldig effektivt til å spire og spinat – som spirte i grei fart (det var bare det med fortsettelsen…). Karsen spiser jeg ikke så mye av, men den er min fleipete måte å spise litt grønt hver dag… Spinaten kom opp, fikk sine to frøblad, og så virker de til å føle seg ferdige med jobben? Uansett, det var verdt et forsøk.

Vel, jeg regnet jo ikke med at det ville gå veldig bra, men det er alltid gøy med noen forsøk. Jeg får spise litt mer grønt hver dag så jeg får spist opp karsen og så kanskje vente til solsnu har vært så dagene blir lengre igjen (selv om det ikke føles sånn i begynnelsen). Det er uansett artig å teste ut nye ting for å finne ut av hvilke resultater som passer meg best.

En annen ting er at kjøkkenvinduet mitt er østvendt – og det hjelper nok heller ikke at bordet er lavere enn vinduskarmen – noe som ikke akkurat gjør det lysere. Kanskje neste test blir i det vestvendte stuevinduet?

Fargeendring på gang… :)

Vi er midt i oktober, paprikaplantene er tatt inn for en stund siden og fargeendring er på gang! Jeg spiser ikke mest paprika, men litt er godt. Rød er favoritten så målet er jo at alle skal blir røde og fine.

Disse er snart klare til høsting og spising. Hjemmegrodd paprika har mye farge i seg så skjærefjøla blir alltid rød etterpå – godt det er mulig å vaske den 🙂

Den søte paprikaene begynner også å bli høsteklar, så plutselig blir det flere på en gang her – kos!

Den gule måtte stå på en krakk for å komme nærmere vinduet og få mest mulig lys. Hvorfor den er blitt gul aner jeg ikke da jeg tok frø fra rød paprika…Uansett, min mor fikk noen av de gule og de gule som er igjen gir jeg nok bort til kollegaene mine av den enkle grunn at jeg ikke er så glad i gul paprika. Da vil jeg heller at de kan spises av noen som setter pris på dem.

Selve plantene begynner å bli veldig slitne nå; jeg har hørt at paprikaplanter kan overvintres, men har ikke satt meg inn i det så det skjer nok ikke i år (kanskje neste år?). Det var uansett mye i hagen som ikke gikk som tenkt i år, så jeg er glad det i alle fall ble noe godt å spise. Selv om paprikaer tar veldig lang tid – har en plass så er det verdt det tenker jeg 🙂

Jeg har bestemt meg

Skulle ønske jeg kunne si jeg hadde bestemt meg for hus – det har jeg ikke (enda). Det jeg har bestemt meg for er hvilke planter som i alle fall må ut av huset – ikke fordi jeg ikke liker dem, men rett og slett fordi jeg ikke har plass. I forrige uke forsvant hele fem planter: to grønnrennere, to aloe vera og en ildtopp. De fikk en nytt hjem hos en kollega av meg. Likevel har jeg mange flere planter jeg ikke lenger har mulighet til å ta vare på fordi jeg vil kunne bruke spisestuebordet mitt igjen…

Denne gangen er det mer som må vekk: tre grønnrennere, en aloe vera, en ildtopp, en spragle (coleus – uvisst hvilken type, men denne har jeg tatt noen stiklinger av) og en jeg tror heter noe med draketre/drakepalme/noe palmegreier?. Den siste har jeg hatt i flere år og det begynner rett og slett å bli for stor for stedene jeg ønsker å ha den. Mitt håp akkurat nå er at mine foreldre ønsker seg nye planter – om de ikke skulle ønske seg alle må jeg finne en annen måte å bli kvitt de på…

Uansett så har jeg bestemt meg – disse plantene må ut av huset mitt. Det kan være at det snart er flere planter som må gå, men enn så lenge er det disse syv som må få nye hjem.

Pleier du å la dine planter få nye hjem?

Når jeg prøver å være snill…

Jeg tror det er viktig å gjøre en innsats, å være snill, men ikke for enhver pris. Denne gangen var det tid for å være snill med plantene mine – noen av dem i alle fall – de var i desperat nød etter å bli pottet om. Så da gjorde jeg det for noen av dem. Utfordringen for min del er jo at når plantene vokser seg større og må pottes om – må jeg enten ha større potter eller dele dem opp i flere potter.

Plastpotter har jeg en del av nå, men skåler – det er alltid mangelvare. Siden jeg ikke ville ha større potter på flere av dem, ble det til at jeg delte noen av dem i flere potter. Med tanke på hvor mange ganger jeg har gjort dette, vet jeg hva resultatet er. Dermed føler jeg noen ganger at jeg sitter igjen med svarteper – jeg prøver å være snill med plantene mine, men ender med at de tar over hele huset (så om noen bor i Sandefjord og ønsker seg for eksempel en grønnrenner eller tre – bare å si ifra….!). Nå begynner det å bli en stund siden jeg har kunnet bruke spisestuebordet mitt og jeg savner å kunne sitte der og legge puslespill. Så det å være snill er ikke bare bare…

Hvordan gjør du når du potter om – kaster du helt greie planter fordi du ikke har plass til dem; gir du bort; selger du eller lar du plantene overta boligen din?

Trodde de skulle bli røde?

Jeg liker hjemmegrodd paprika – den smaker bedre enn den en kjøper i butikken etter min mening. Så jeg har ventet og ventet og ventet fordi det tar utrolig lang tid før paprikaen skifter farge fra grønn (som er kart) til rød (som er ferdig). Frøene tok jeg fra en paprika som var rød, så overraskelsen var ganske stor når det viser seg at noen av de blir oransje? Hva skjedde der lissom?

Paprikaene som var på naboplanten ble røde og jeg har ikke hatt noe andre i nærheten som skulle tilsi at de helt plutselig skulle endre farge til oransje. Vel, da får jeg to oransje paprikaer denne gangen – og jeg blir også nysgjerrig på hvilke farge de andre vil endres til. Det er nemlig en god del paprika som har vært grønne en stund nå og hvor jeg venter på fargeskiftingsmirakelet (det virker i alle fall som et lite mirakel).

Noe annet jeg lurer på om dagen er når jeg blir nødt til å ta paprikaplantene inn om nettene – det begynner tross alt å bli kjøligere nå – spesielt om natten. Skjønt, hvor mye kjøligere er jeg ikke sikker på (jeg husker aldri å sjekke…). Til en viss grad begynner plantene å se litt slitne ut – stadig flere blader blir litt gulaktige og faller av, så hvor lenge plantene vil vare begynner å bli usikkert. På den annen side har jeg hørt at det er mulig å overvintre paprikaplanter – kanskje jeg skal teste det?

Snart rød paprika!

Er det noe jeg har ventet på lenge, så er det at paprikaene jeg gror skal bli rød. Jeg vet at det er fullt mulig å spise de mens de er grønne, men jeg foretrekker røde paprika – så hagen lærer meg tålmodighet…eller, den prøver i alle fall? Det er blitt en liten stund siden forrige gang, men nå er det endelig en ny video ute hvor jeg viser frem hagen min – både bra og dårlig…

Jeg håper du har hatt en fin helg og at du avslutter den på en måte du koser deg med!

Det har begynt!

Nå er det enkelte blomster (og grønnsaker) som er over middagshøyden og det er da neste prosjekt starter. Frøinnsamling! Blomkarse varer ikke nødvendigvis lengst som blomster (i alle fall ikke når det kommer larver og spiser de opp…), men frøkapslene er utrolig enkle og samle inn. Tagetes (fløyelsblomst) blomstrer gjerne lenge, men nå en blomst er ferdig er det mulig å spare frøene selv om det fremdeles er mange blomster igjen på planten. En blomst fra tagetesen har haugevis av frø til nye planter – noe jeg alltid syns er gøy (tross alt spirer sjeldent alle frøene så det er greit å ha mange). Ringblomst er samme greia – veldig enkel å spare frø av.

Alle disse tre har jeg spart frø av før, men kornblomsten er ny for meg i år. Noe mer kålete å spare frøene fordi jeg har ikke lyst til å ta vare på alt bøsset, så det er litt mer pirking. Når jeg tenker meg om kan dette være en fin vinteraktivitet egentlig. Samle sammen blomsterhodene etter at de er avblomstret, og så bare vente med pirkearbeidet med å skille frø og bøss til senere – så lenge en har et sted å ha dem er det jo ikke noe problem.

Uansett; jeg liker å samle frø – ta vare på dem for så å kunne så dem til neste år. Reddikene mine gikk i blomst i år, så jeg har spart frø fra dem også. Løvemunnen er snart klar for frøsparing – de er jeg litt spent på. Jeg sparte nemlig frø fra løvemunn i fjor – lilla – men i år har de blomstret med lilla, lys rosa, mørk rosa med gult og en mer burgunderfarge – så hvorfor årets ble så ulike fra utgangspunktet aner jeg ikke, men jeg kommer til å være veldig spent på hvilke farger det blir på løvemunnen neste år…

Et veldig usikkert prosjekt…

I går fikk jeg startet å potte om plantene – og noen ganger ser noe av det ganske brutalt ut. Sånn som aloe veraene – de omtrent renner ut av pottene og da blir det til at jeg går drastisk til verks. For så vidt helt greit – jeg har mange av dem og de popper gjerne opp som sopp når de får ny potte og jord. Ingen fare for å slippe opp for de med det første (heldigvis!). Så lenge bladene sitter på plantene er det ikke noen utfordring med å bruke dem – om jeg har brent meg eller har et lite sår, bryter jeg bare av litt av et blad og smører gelene på der jeg har behov.

Utfordringen når jeg potter om er jo at det blir mye “avkutt” med bladene. Når jeg så stod og gjorde dette i går fikk jeg en tanke jeg ikke helt vet hvordan jeg skal effektuere – det må jo være mulig å bruke alle de avkappede bladene? Geleen inni bladene er jo helt fin foreløpig, men de tørker jo ut ganske fort når de ikke lenger sitter på planta. Så prosjektet blir å finne ut hvordan jeg kan ta vare på geleen – kan jeg skrape den av bladene og lagre den på glass? Må det stå i kjøleskapet for ikke å bli dårlig? Vil effekten av geleen holde seg nå som den ikke lenger vokser på en plante? Må den blandes med noe for å holde seg? Med andre ord – jeg har mange spørsmål og foreløpig ingen svar – så om du har noen tips og ideer mottas de med STOR takk! (og ja, det blir googling for å prøve å finne noen løsninger, men jeg har fremdeles mange planter igjen å potte om så jeg må ta en ting av gangen her…)

Nyt søndagen!

En plan for dagen

Det er lørdag morgen. Av en eller annen grunn våknet jeg veldig tidlig idag, men det er greit – da fikk jeg den stille tiden på morgenen som jeg liker så godt. Denne uka har vært den første fulle uka på jobb etter sommerferie og det har vært litt slitsomt – mye å gjøre sånn like før skolestart. Selvfølgelig har jeg en del småting jeg gjerne vil ha gjort i løpet av dagen og helgen, men den ene store ting for dagen i dag: potte om alle plantene som har behov for det. De fleste av plantene mine har nå stått midt på stuebordet i rundt en uke og ventet – det er litt i overkant fullt der… Siden de alle trenger omsorg tenke jeg det var lurt å samle de – jeg angret litt, men når jeg først begynner vil det være enkelt å se fremgangen…

Så dagens plan er hyggelig, men tidkrevende – så kanskje greit å starte tidlig? (må bare spise litt frokost først….)