Med tanke på hvor mye varmere det er ute nå, skikkelig vår, så er det på tide å begynne å så ute – og å plante ut småplantene som har startet sine liv inne.
Riktignok er det fremdeles tidvis frost om natten, så jeg er ikke helt der enda – men det nærmer seg!
De siste frøene som nå har spirt er busknellik. Frøene var såpass små og jeg tenkte at de dessuten ikke ville bo veldig lenge inne. Dermed var det enkelt å så mange frø i hvert lille rom, men det er mulig det ble litt flere frø enn jeg kanskje tenkte meg… 😂
Så nå er det nok en gang mange søte små spirer på vei opp for å se om livet er noe de ønsker seg. Etterhvert skal de også få flytte ut; de vil ikke ha nok plass inne – og dessuten så er de to-årige planter. Så jeg håper det også vil frøså seg selv så jeg alltid vil ha de der jeg ender opp med å plante de ut.
For det er en ting jeg foreløpig ikke helt har bestemt; akkurat hvor ute de vil bli boende. Heldigvis har jeg tid til å tenke over det, og mange mulige plasser.
De første tagetes-frøene jeg sådde spirte ikke i det hele tatt. Snakk om skuffelse!
Heldigvis (?) er jeg ikke en som gir meg så lett, så jeg prøvde meg igjen. Flere frø i hver potte, i et minidrivhus – som selvfølgelig ble satt i vinduskarmen. Tydeligvis var det trikset for denne gangen har spiringen startet etter bare tre dager!
Foreløpig er det ikke mange som har spiret, men tre stykker har i det minste stukket hodet opp av jorden. Så får jeg bare krysse fingrene for at det kommer flere etterhvert.
Egentlig er det vel på tide å begynne å så frø ute også – i alle fall mer kuldetolerante grønnsaker, for dagene er gode og varme nå selv om det er tidvis fremdeles frost om nettene.
Så blir spørsmålet for dagens bursdags-spirer: er de noe som rådyrene vil kose seg med, eller vil de stå trygt når de har vokst seg store nok til å flytte ut?
Når folk vet at du liker hage og ønsker å gro ting, hender det både at de spør om tips og gir deg planter – begge deler er ting jeg syns er utrolig hyggelig!
Denne gangen fikk jeg et tilfeldig spørsmål om jeg ønsket å få noen jordskokk. Siden jeg aldri har grodd det før, men absolutt har nok plass, takket jeg ja.
Min tanke var at jeg skulle få noen knoller. Når jeg dro og hentet de derimot, kom de med en ti-litersbøtte som var godt over halvfull – så kanskje en åtte liter med jordskokk..? Uansett var det mer enn jeg forventet.
Som sagt har jeg uansett nok plass, men det var også litt overveldende. Etter litt undersøkelse på internett innså jeg at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet, men en del av meg begynner å bli vant til det nå (selv om jeg ikke alltid liker det 😅).
Et par av dem ble satt i potter så jeg kan dele med min mor også, men resten satte jeg (sikkert alt for tett…) i jorda. Så nå er det bare vente og håpe at de koser seg hos meg; gror, vokser, blomstrer og formerer seg. Å bruke de i mat kan jeg gjøre til høsten, for det er mulig å gjøre med knollene når de blir passende store. Får vel bare krysse fingrene for at jeg liker de! (hvis jeg ikke liker å spise de, blir de i alle fall pene blomster!!).
For eksempel var det noen hus som var bygd inn i fjellet – er ikke sikker på om jeg har sett det før. Husveggene var tilpasset fjellet, så nå lurer jeg selvfølgelig veldig på hvordan de er på innsiden – og hva som skjer med veggene som går inntil fjellet når det regner? Er veggene i rommene i huset også formet etter fjellet, eller er de som vanlige rette vegger? Jeg aner ikke, men det så absolutt fascinerende ut!
Litt handling ble det også mens jeg var i Arendal. Jeg kjøpte en pakke med minidrivhus til (det er plass til ett til i den ene vinduskarmen jeg har to; og jeg kan få plassert det siste i et vindu i andre etasje), og to skobrett – da burde jeg (forhåpentligvis) ha nok underlag til alle pottene med småplanter.
Så nå blir det enda mer såing inne, selv om det nærmer seg tiden for å så ute også.
Det er fort gjort å bli forvirret og å misforstå noen ganger. Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på at jeg nok kanskje har misforstått en ting – fint å få en forklaring (og litt flaut å misforstå?).
Omtrent alt en kjøper nå om dagen er merket med hva skal type avfall det er; om det er plast, papir, metall og så videre. I utgangspunktet helt greit det (og noen ganger veldig praktisk), men denne gangen førte det til at jeg ikke helt skjønte greia.
Så såbrettet jeg lot være på Europris fordi det på lappen sto “resirkuleres som papir” – som gjorde at jeg lurte på om hele greia var noe papirgreier – var bare at lappen var papir – ikke hele greia… 😅 Når jeg fikk forklaringen, skjønte jeg det jo, men du så forvirrende enkelte ting er noen ganger (spesielt når en er sliten 😅). Etter forklaringen endte jeg dermed opp med såbrett fra Europris. Såbrettene passet perfekt i vinduskarmen min, og jeg vurderer å skaffe meg ett til (men her blir utfordringen at de kommer i to-pack – og det er bare plass til ett til i vinduskarmen min).
Brettene er nå fyllt med jord og frø, så nå er det bare å vente å se hva som gror!
Når planter gror, er det viktig at de har nok plass til røttene. Med tanke på hvor trangt det var for noen (to typer paprika) og hvor lite plass det var i utgangspunktet for enkelte andre (ringblomst, brokkoli, rosenkål og blomkål) – tenkte jeg det var på tide med litt opp-potting.
Paprikaene hadde riktignok mye mindre røtter enn jeg forventet, men siden jeg hadde bestemt meg – og allerede startet når jeg innså det med røttene – pottet jeg de opp. Før så delte de nemlig en potte alle sammen, nå har de hvert sitt lille rom. Forhåpentligvis går det bra med de.
Kålplantene og ringblomstene hadde jeg sådd i såbrettet. Såbrett er noe jeg aldri har hatt før, så jeg bruker nok litt tid til å venne meg til det i forhold til vann og når planter burde pottes opp.
Ringblomstene hadde det greit nok, men det begynte å komme røtter ut i bunnen. Kålplantene hadde også fått røtter som kom ut i bunnen, i tillegg til at de hadde strekt seg mer enn jeg håpet. Så jeg gjorde noe jeg håper vil gå bra – jeg plantet kålplantene lenger ned for å støe de litt; hvordan de vil ta det aner jeg ikke, men jeg håper alle småplantene vil bli fornøyd og fortsette å vokse og gro.
Stort sett er det en fordel om selv småplanter har en del røtter når de pottes om, det gjør livet stort sett enklere for de. Jeg får vel egentlig bare krysse fingrene og håpe det går bra med alle selv om det kanskje var i tidligste laget med nytt bosted for noen av dem…🌱
På bare noen få dager mens jeg var på påskeferie, vokste maisen min godt. Riktignok ble et par av de litt skjeve, emn jeg håper jeg kan rette de opp litt når jeg planter de.
Siden jeg aldri har plantet mais før, er jeg litt usikker på hvordan de liker å leve livene sine. Jeg vet de trenger plass, og at de ikke kan leve alene fordi da blir det faktisk ikke mais (for å få maiskorn så må de pollineres). Ganske sikker på at de trives best i varmen, men usikker på når de kan bosettes ute…
Heldigvis er det mulig å prøve seg fram litt og krysse fingrene og håpe at det går bra. At maisen vokser opp, trives godt og dermed faktisk blir spiselig mais.
Forskjellen på første og andre bilde her, er fem dager, så hvor lenge de kan bli boende i småpottene før de må pottes opp er jeg veldig usikker på…
For noen dager siden sådde jeg noen frø. Noen av de startet å spire for to dager siden, og flere har kommet til både i går og i dag.
Oversikten min får stadig flere datoer for spiring, men i går var jeg såpass opptatt med å lage min første sagkrakk at jeg ikke fikk suset meg til en oppdatering her på de spirene frøene.
Så, her kommer en liten oppdatering. I går var det brokkoli, grønnkål, kornblomst og rosenkål som spirte. Den eneste jeg har grodd før av disse, er kornblomst – og der var jeg fornøyd med resultatet forrige gang. Jeg liker både brokkolig og rosenkål; grønnkål derimot har jeg aldri smakt før, så det blir spennende.
I dag har også vært en spennende dag, og dagens spirer er: blomkål, cantaloupe melon, mais og solsikke. Solsikker er en favoritt for min del, så jeg gleder meg til den blomstrer! – og siden den er gul så er det lov å håpe at rådyrene ikke spiser den opp 🤣
Grønnfargene kommer det dermed stadig mer av i stua, og det er knopper på utallige trær og busker i hagen som venter på å skyte ut i en kakefoni av grønnfarger – et av vårens mange undere!
For bare noen få dager siden sådde jeg nok en gang en del frø.
Bordet de står på, er midt i solsteken hele morgenen – og det har vært solfylt hver eneste dag siden jeg sådde. Dermed har frøene fått godt med varme fra sola til å starte spiringen.
Ja, jeg forventet at de ville ta litt tid – sikkert en uke, men flere frø har nå startet – og det etter bare tre dager!!
Enn så lenge vil jeg si det er ringblomst og sinnia som leder, men jeg kan se antydning til at flere er på vei opp. Så det vil kanskje være flere som har bursdag i morgen?
Uansett, spirene til ringblomst og sinnia er overraskende like – så jeg er glad jeg lagde “kart” over hva jeg sådde hvor i såbrettet… (nederste bilde er ringblomst; øverste bilde er sinnia).
Våren er ankommet. Ting har begynt å spire og gro, og jeg starter opp igjen jobben jeg startet i fjor høst. En gedigen jobb jeg regner med å bruke flere år på. En jobb som består av flere deler (drenering, grassfjerning, lage bed, så frø, plante småplanter, lage gangveier, gjerde inne planteområder så rådyrene ikke spiser opp alt jeg planter – og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå…).
Noe jeg tenkte var en god ide – som gjør mindre ut av seg enn jeg innbilte meg – var pappesker.
La meg forklare. Jeg har kjøpt noen nye møbler (vitrineskap, seng og nyeste tilskuddet: kommode) – og disse møblene kom flatpakket i esker (ja, fra Ikea). Så jeg tok vare på eskene for å bruke de. Pappeskene var store – når de var i huset. Steinene var ikke så store, men det er ganske mange av de i jordet mitt så å holde pappeskene nede er ikke noe problem. De store eskene ble veldig små når jeg la de ut på jordet for å få litt hjelp til å drepe grasset. For det er målet; drepe grasset under pappeskene så jeg slipper å grave det vekk.
Å plante småplanter og å så frø i alt grasset vil ikke bli stor suksess, så her er det bare å finne mer pappesker å legge på grasset i tillegg til å grave vekk så mye grass jeg klarer… Det er tungt, hardt arbeid så det er veldig begrenset med hva jeg klarer av gangen. På den lyse siden: jeg få bevegelse, småprat med naboer som går forbi og masse frisk luft (og når jeg husker å ta med vannflasken min ut er pappeskene perfekte å sette seg ned på for å ta en liten pause!).
