I går klarte jeg å både strikke ferdig bakover (= rekke opp/ta opp), og strikke litt fremover igjen. Det føles godt for jeg foretrekker å strikke fremover. Nå må jeg bare passe på å følge godt nok med til å ikke strikke noen flere feil.
Jeg strikket noe mer bakover enn fremover, for bakover var det 4 cm og fremover ble det bare 3,5 cm. Selv om jeg holder på med håndarbeid hver dag betyr det ikke at jeg ikke gjør andre ting i løpet av dagen også, så jeg er veldig fornøyd med gårsdagens resultat av håndarbeidet.
Jeg har tidligere nevnt at jeg må rydde fryseren. Grunnen er enkel: jeg høstet en del ting i fjor høst som jeg ennå ikke har gjort noe med. Så litt etter litt tar jeg opp en boks i ny og ne.
Denne gangen var det en boks med eplebiter. Isboksen inneholdt 1.081 kg epler i småbiter; jeg både skrelte, fjernet kjernehus og delte eplene i småbiter før jeg frøys de.
I tillegg til eplene hadde jeg i en liten dæsj med vann og noen sitrondråper før jeg kokte det så det var mest most og veldig lite biter igjen. Da tilsatte jeg 141 gram sukker og en god dæsj med kanel.
Resultatet denne gangen ble to større syltetøyglass og nesten et halvt lite glass. På den måten satser jeg på at det holder seg en god stund uten at jeg trenger å bruke opp plass i fryseren.
Farlig shopping. Å handle i seg selv er kanskje ikke farlig, men tydeligvis kan det være farlig på kjøpesenter i Sandefjord. Stort sett er det trygt å tusle rundt ute, på butikker, på kjøpesenter og andre steder, men noen ganger skjer det voldelige og farlige hendelser. Hva som egentlig skjedde i Sandefjord denne gangen aner jeg ikke, jeg bor ikke i Sandefjord lenger. Hvem var offer og hvem var gjerningsmannen og hva lå bak knivstikkingen? Er spørsmål jeg stiller meg her jeg sitter trygt i huset mitt langt fra Sandefjord.
Ville du jugd? Et eksperiment viser at folk har en viss grad av et moralsk kompass i forhold til løgn og penger; moral rett og slett. At det er de som ljuger mye som drar opp snittet for løgn i befolkningen. Ville du jugd for en tusenlapp som i eksperimentet? Personlig ville jeg nok vært fristet, men ikke gjort det. Et av intervjuobjektene i artikkelen sier at han kunne kanskje jugd for penger, men ikke for noe som ville skadet andre – og den innfallsvinklingen syns jeg virker forståelig.
Siden jeg fant to små feil, måtte jeg rekke opp en del. Omtrent halvannen dags arbeid må rekkes opp, og det tar absolutt mye lenger tid å rekke opp enn å strikke. I alle fall sånn jeg gjør det for jeg strikker faktisk bakover og snurrer opp garnet litt etter litt.
En del arbeid kunne jeg satt pinnen inn i arbeidet omtrent dit jeg ville rekke opp, og gjort det raskere. Det er ikke like enkelt med dette garnet, for det litt pusete som gjør det så utrolig mykt, men gjør det vanskeligere å rekke opp fordi det henger seg sammen. Så jeg strikker bakover. Fremdeles har jeg 4 cm å rekke opp, så alltids noe å ta seg til.
Miljøvennlig? At lekeplasser har gummiunderlag er blitt vanlig, men nå skal det testes ut mer miljøvennlige underlag. To varianter skal testes: ett med bark og ett med sagspon og mycel (rotnettverket til sopp) med topplag av hampetau. Hvordan de skal få sagspon og mycel til å holde seg vet jeg ikke, men barken skal tydeligvis limes fast. Mulig jeg begynner å bli gammel, men hva er feil med vanlig grass som underlag?
Dagligvaremarkedet. Mat er dyrt i butikken, og det virker som om det stadig blir dyrere. Det diskuteres stadig hva som er grunnen; importvern er populært å nevne. At det er tre store aktører som styrer det hele (Norgesgruppen, Coop og Rema 1000) nevnes også. Med en såpass stor markedsandel de tre store har (omtrent 95 % ifølge kommentaren), er det ikke rart de har kontrollen. Mine tanker går til ordet oligarki. En annen ting er at de tre aktørene ikke bare eier matbutikken som selger maten, men alle leddene i kjeden – fra bonden til butikken. Eller, de eier selvfølgelig ikke bonden, men når bonden må binde seg til avtaler med spesifikke leverandører og leverandørene hovedsakelig sitter med makten, er det faktisk ikke sikkert at bonden har et reellt valg. Der er vel noe av utfordringen. Både at bonden har begrenset med muligheter til å ta egne valg, men også at de tre aktørene eier alle leddene i kjeden. Om det er noen måte å bryte opp de med leddene vet jeg ikke, men jeg lurer jo litt på hvorfor ikke det kan være på bordet under diskusjonen?
De første brokkoliplantene mine har endelig fått flytte ut. Burde de vært større og sterkere? Godt mulig, men det er de ikke. Med tanke på at det var nede på minus 0,3 i natt så begrenser det seg litt med hva jeg har lyst til å flytte ut.
Brokkoli er heldigvis i brassica-familien og tåler litt kjølig vær. Dette er min første gang å gro brokkoli, så jeg er spent på hvordan det vil gå – ikke minst på hvordan den vil gro, og hvor mye plass den egentlig trenger.
De siste dagene har jeg kost meg med å strikke på et sjal. Et sjal jeg brukte fire forsøk på å finne det riktige mønsteret til.
I går kveld ble jeg litt oppgitt over meg selv – for når en ikke følger nok med er det fort gjort å ha skikkelig uflaks. Uflaksen består i feil masker. Det er fort gjort å gjøre feil, men stort sett går det helt greit fordi mye kan fikses. Hadde jeg byttet rettmaske med vrangmaske midt i kunne jeg faktisk tråklet meg nedover og fikset det. Med tanke på at jeg strikket omtrent 7 cm i går, og feilen var på dagen før… yikes?
Siden uflaksen er siste/første maske på raden innser jeg at jeg vil ikke få det til ved å bare gå nedover, så jeg må ta opp alt ned til der jeg har bommet. Noen personer ville kanskje sagt at det var såpass lite og ikke så lett å se at det er bare å ignorere, men siden jeg nå vet at jeg har gjort feil må jeg rette det opp. Det ville gnagd hull i hodet på meg om det fikk fortsette å være feil, så her er det bare å ta opp igjen. Faktisk må jeg ta opp omtrent 11 cm!
Vel, sånt skjer noen ganger. Da er det bare å rekke opp, og fortsette der det er riktig igjen.
Eller ikke? For jeg har begynt å lure litt på om dette er det beste alternativet for dette garnet. Altså, garnet er fantastisk, men resultatet ruller seg sammen og jeg vet ikke om det vil rette seg ut selv om jeg skyller det opp. Godt mulig jeg kan hekle en kant rundt for at det ikke skal rulle seg sammen, men jeg ønsker ikke heklekant på sjalet. Så kanskje uflaksen ikke var så uflaks likevel?
I går var jeg på strikkekafé. Om jeg sliter med å få meg selv til å feste tråder, tar jeg med arbeidet dit for da får jeg faktisk festet tråder. Trådene jeg festet var på sjalet jeg var ferdig med for mange dager siden så det var på tide. Det flerfargede garnet fikk mye skryt for fargene – og det er jeg veldig enig i. Jeg fikk skryt for godt arbeid også, og det er alltid veldig hyggelig. Sjalet er egentlig veldig enkelt å hekle; det er to rader som repeteres hele veien (bortsett fra akkurat i starten). Satser på at mottakeren vil bli fornøyd når jeg har mulighet til å levere det.
Når jeg var ferdig med å feste trådene, fortsatte jeg å strikke på sjalet med hullmønster. Totalt ble det faktisk 8 cm lengre i går – og bredden er nå på 57 cm, men det er langt igjen. Jeg testet det såvidt over skuldrene og det trenger noen flere nøster – kanskje ikke så rart for jeg fremdeles på første nøste!
Skattelotto. Det fleste av oss betaler skatt med ulike summer, det er en del av pakka for å delta i samfunnet. At unge mellom 20 og 35 år skal få delta i skattelotto som et forsøk, vel, jeg vil kalle det urettferdig. Nå skal jeg ikke påstå at livet alltid er rettferdig, det er vel heller at livet aldri er helt rettferdig, men jeg syns det blir å kanskje dra det litt langt? På den annen side – det er viktig å finne løsninger som fungerer.
Vanskelig norgespris. Strøm er noe de fleste av oss bruker hver dag; ulike mengder til ulike tider på døgnet, men like fullt så er strøm essensielt i dagens samfunn. Hva vi betaler for strøm varierer; og staten kommer nok en gang med et nytt forslag til hvordan prisingen av strøm skal foregå – eller, kanskje heller, hvordan de skal subsidiere strømmen på nok en ny måte. Utgangspunktet var en fastpris på 40 øre, men de glemte beleilig å opplyse om alt det andre som også legges til den summen som gjør at det ikke blir 40 øre, men en god del mer – og som kanskje de uansett vil slite med å få gjennomført?
Felles krisesenter? Lenge var det en selvfølge at menn og kvinner ikke hadde felles krisesenter, det har endret seg. Det er mye som var selvfølgelig før som ikke er det lenger. Hvilke fengsel kriminelle skulle sone i for eksempel; før var det delt i mannsfengsel og kvinnefengsel – nå virker det som prosessen startet med å gjøre det mer flytende…
De to første tingene er nå på plass på jordet; kamille og noen løvemunn. Siden det var tørt så innmari lenge, ventet jeg til det var kommet litt regn før jeg plantet de første plantene ut på jordet. Nå som det har vært i det minste en dag med regn – og plantene begynner å slite med plass og næring inne – kan utplantingen starte.
Tross alt har jeg en god del som skal ut av småplanter. I tillegg har jeg en del ting jeg skal direkteså. Jordet er teoretisk sett stort nok til å ha plass til alt, men det er såpass mye grass – inkludert kveke – som gjør det mer utfordrende. Dermed blir det litt av gangen. Om jeg vil få til alt jeg vil i år – jeg gjetter at svaret blir nei, men det betyr ikke at jeg ikke kan prøve å få til mest mulig.
Mye planter skal ut etterhvert; mange flere løvemunn, tomat, svampagurk, gresskar, brokkoli, rosenkål, blomkål, paprika, agurk, flaskegresskar, grønnkål, mais, dvergtomat (kanskje i potter nær huset), solsikker, squash og sikkert flere ting jeg ikke husker akkurat nå. At det ble så mye gjør at det vil ta litt tid å få alt ut, men så lenge jeg tar litt av gangen satser jeg på at det går. Dessuten må jeg lage noe støtte til flere av plantene når de trenger det (tomat, svampagurk, agurk, erteblomster og sikkert mer til?).
