Servietter er noe som brukes en del i middagsselskaper – og påfølgende servering av kaffe og kaker (og te om jeg er i nærheten fordi jeg er ikke fan av kaffe…). Stort sett er de i papir og det er praktisk siden det bare kan kastes i søpla uten å tenke mer over det. Jeg har i alle fall sjeldent tenkt mer over det (bortsett fra når jeg var liten – da samlet jeg på servietter…).
Etterhvert som jeg har tenkt mange tanker – spesielt i forhold til naturen og hvordan vi tar var på den (eller ikke…jeg mener plast, olje, vindturbiner, bruk-og-kast-tankegangen – jeg kan fortsette lenge…) – kom jeg over en bok om heklede servietter. Hvorfor tanken ikke hadde slått meg før – at heklede (eller strikkede) servietter kunne være en god ide vet jeg ikke, men her var i alle fall ideen. Nå er det ikke så ofte jeg bruker servietter, men de er greie å ha om en får besøk og vil servere litt. Så hvorfor ikke hekle servietter som dermed kan brukes igjen og igjen og igjen og … Hvilket mønster jeg skulle velge var derimot ikke helt enkelt, så nå hekler jeg flere av de for å finne ut av hvilke jeg liker best. Denne i det hvite garnet er definitivt en mulighet – en liten kaffeserviett på ca 21 x 21 cm. En middagsserviett ville selvfølgelige vært større, og jeg vil nok teste ut noen ulike mønster der også.
De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.
Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?
Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?
Noen ganger er hjernen så full av tanker at jeg ikke klarer å skille de fra hverandre. Så mange tanker om valg en må ta. Så mange tanker om ideer, drømmer og ønsker en har. Så mange tanker om hva som er mulig. Så mange tanker om hva som kanskje ikke fungerer. Så mange spørsmål en må ta stilling til – uansett hvor små eller store de er (eller føles). Så mange tanker som fyker rundt i hjernen at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Så mange tanker som tar så mye energi fordi det føles skummelt å ta valgene i frykt for å velge feil.
Jeg står midt i et dilemma jeg ikke vet hvordan jeg skal løse; det føles som om uansett hva jeg velger er det noe som ikke vil fungere på måten jeg ønsker. Så hvordan tar man umulige valg?
Dette blir en tankefull lørdag for meg (og kanskje søndagen blir tankefull også?). Heldigvis har jeg strikketøyet og puslespillet jeg holder på med som kan brukes som avspredelse 🙂
Jeg liker systemer og denne gangen er det et puslespill som passet perfekt for system. Et stort puslespill kan noen ganger være litt overveldende (dette har 2.000 brikker…), så det er alltid greit å velge seg en en bit av gangen for å ikke bli helt satt ut. På dette startet jeg (som vanlig) med å legge kanten rundt. Siden jeg har gjort dette puslespillet før, var jeg smart når jeg ryddet det vekk. Å legge rutenettet derimot føltes ikke like smart hele tiden – noen av brikkene er veldig mørke og skinnet fra taklyset gjorde ikke den prosessen enklere for å si det sånn.
Uansett, å sitte med et puslespill og drikke te for en liten stund når jeg kommer hjem fra jobb er noe jeg liker godt – en ekstra pause før jeg begynner å gjøre andre ting. I dag ble jeg dermed ferdig med rutenettet og da er det bare kosedelen igjen. Alle de små firkantene med blomster – hvor mesteparten blir enkelt å skille fra hverandre. Så denne gangen har jeg rett og slett gjort det på en måte som gjør at jeg nå bare har mange små sjarmøretapper igjen 😊
I bunnen ligger damejakken jeg har startet – og kommet ganske langt på. Så ligger det noen heklede servietter i ulike mønster (jeg ville se hva jeg likte) hvor trådene ikke er festet. Den lille grønne flekken er et par pulsvarmere jeg strikket – uten å feste trådene. På toppen troner to kluter og to små håndkler – nok en gang uten at trådene er festet. Så mesteparten av haugen er en feste-haug…Om du ikke har skjønt det – å feste tråder er ikke favoritt-delen av håndarbeid.
For øyeblikket strikker jeg på et lite håndkle i bringerbærrosa garn (skal også strikke en klut) og når jeg er ferdig med de to tingene får jeg ikke lov av meg selv til å starte på noe nytt før jeg har festet alle trådene på det som ellers er ferdig lagd. Burde jeg også gjøre ferdig damejakken før jeg starter på noe nytt etter det? Ja, men det skjer ikke fordi jeg har et annet prosjekt jeg vil gjøre først (men etter å feste alle trådene altså!).
Det er sjeldent jeg lar det gå så langt som jeg har latt det nå, men jeg var forkjøla i forrige uke og da var ikke viljestyrket på sitt sterkeste – strikkegleden derimot blomstret som bare det! (Heldigvis frisk av forkjølelsen igjen nå).
Noen dager er absolutt bedre enn andre. Andre dager er dårlige på ulike vis. Høres det rart ut at jeg har lært meg å være takknemlig for dårlige dager også? Jeg mener, det er de dårlige dagene som noen ganger vise meg hvor bra de bra dagene faktisk er.
Ta gårsdagen for eksempel. Jeg måtte til Power (der var der jeg har kjøpt kameraet mitt) fordi i løpet av helgen skjedde det noe med kameraet mitt så jeg ikke fikk hverken tatt bilder eller filmet. Møtte på en fyr som jobbet der som så litt på kameraet mitt for å se om han kunne hjelpe meg. Etter litt sjekking kunne han fortelle meg at minnekortet rett og slett hadde sluttet å snakke med kameraet og at det var derfor det ikke fungerte lenger. At det er godt mulig minnekortet kan brukes til andre ting, men kameraet måtte ha et nytt minnekort (jeg hadde googlet meg frem til at det var den mest sannsynlige løsningen – nytt minnekort altså – at de ikke snakket sammen lenger hadde jeg ingen aning om). Så da kjøpte jeg et nytt minnekort (som bare var en tredjedel av prisen jeg betalte for samme størrelse minnekort forrige/første gang for fire år siden…). Så da var det mulig å få bruke kameraet igjen.
Dessuten dro jeg innom bilverkstedet fordi bilen min har startet å lage skikkelig irriterende pipelyd når jeg starter opp om morgenen – fyren på verkstedet var enig i min teori om at det var viftereima når jeg prøvde å etterligne lyden…Så da fikk jeg verkstedtime neste uke så det blir fikset – og det var ikke så dyrt som jeg fryktet (bil og reparasjoner kan fort bli en veldig dyr greie noen ganger…). Så selv om det er litt kjipt at bilen må på verksted er jeg glad for at det ikke blir superdyrt!
En annen hyggelig overraskelse lå i postkassen min i går når jeg kom hjem. Jeg hadde hatt flaks på Bunny sin Lotto-Flax. Det er faktisk andre gangen jeg har Flax hos Bunny, men første gangen førte til flere Flax’er enn denne gangen. Uansett så er det utrolig gøy – all aktiviteten hos Bunny, masse Flax og post i postkassen – som ikke bare er Flax, men bonus også – sjekk den herlige kaninen! 😊
