Det er flest hverdager i livet, men det er viktig med helgekos også. Virkelig nyte dagene til det fulle når en har fri. Eller bare nyte en kveld med gode venner, god mat og feiring av en bursdag – som var det jeg gjorde i går kveld.
En herlig sammenkomst med latter, smil og varme. God mat var det også.
Dette var bare et veldig lite utvalg av mulighetene, men jeg er ikke så glad i å blande masse forskjellig på en tallerken. Fordelen med tapas-inspirert mat er at en kan forsyne seg mange ganger for å få smakt på alle de ulike rettene. Så dette var forretten min. Det var ingen tvil om at maten var god, og at jeg ble mett.
De kveldene vi samles på den måten; spiser god mat, drikker litt vin, synger bursdagssangen og gir en gave – de skjer ikke så ofte, men de er så utrolig hyggelig. Det er en egen stemning over de kveldene.
Selv når vi måtte ut for å strø i regnet fordi hun ene skulle avgårde på jobb og utkjørselen var så speilblank som den kan få blitt. Det ble nesten et eget fellesskap og samhold når vi tuslet ute i regnet for å prøve å hjelpe til med å få bilen avgårde på glatta. Det gikk tilslutt med litt ekstra hjelp, og hun som dro kom seg trygt til jobb.
På en måte føles det for tidlig å tenke på pensjon – det er tross alt veldig lenge til. På den annen side betyr jo det at en har med tid å spare opp på jo tidligere en starter. Her om dagen var jeg innom banken og snakket med en finansrådgiver for å få litt mer informasjon, så da tenkte jeg å dele litt informasjon her også.
Når dagen kommer da jeg blir pensjonist kan det være at reglene har endret seg flere ganger. Skjønt, så vidt jeg har fortstått er ikke det de reglene som blir endret oftest. Med tanke på hvor innviklede de virker til å være er nok det en grei ide.
Sånn det ser ut nå kommer min pensjon til å bestå av tre ting: folketrygden, innskudd fra arbeidsgiver og egen sparing.
Folketrygden er noe alle får; så vidt jeg forstår er det staten som står for denne delen. Ulempen er at mens det for en del år siden var mange som jobbet og færre som fikk folketrygd ble det mer på dem fordi det var færre folk å dele det på. Når jeg blir så gammel at jeg skal ta ut pensjonen kommer det til å være en mye større andel som skal ha pensjonsutbetalinger samtidig som meg enn det kommer til å være folk som jobber og dermed betaler inn til folketrygden. Dette igjen betyr jo at denne delen blir mindre på hver person.
Innskudd fra arbeidsgiver er ofte det som står i utlysningstekster og som du ser på lønnsslippen; at det er trukket en viss prosent av lønnen din som innbetaling til pensjonsinnskudd. Det kommer litt ann på hvor en jobber, men enkelte steder kan det være at arbeidsgiver legger til ekstra prosenter så potten totalt sett blir større. En ting å merke seg med dette er at om du har jobbet hos en arbeidsgiver i mindre enn 12 måneder får du ikke innskuddet fra denne arbeidsgiveren; det går tilbake til arbeidsgiveren. Så lenge du har jobbet hos en arbeidsgiver i mer enn 12 måneder får du med deg pensjonsinnskuddet derfra selv om du bytter jobb. Det kommer da i form av pensjonskapitalbevis. Disse kan samles om du ønsker det.
Egen sparing til pensjon er noe veldig mange ikke tenker over. Fram til nesten nå har jeg vært en av de mange. Jeg vil ikke risikere å tilbringe min pensjonstilværelse på et veldig stramt budsjett, så jeg vil spare penger til dette så jeg har mulighet til å kose meg og gjøre ting jeg ønsker. Selv om jeg bare sparer kr 1.000,- i måneden for øyeblikket kan dette, med en avkasting på rundt 7%, ha blitt til ca 1,3 millioner når jeg skal gå av med pensjon. Ingen kan garantere aksjemarkedet, men det er alltid lov å krysse fingrene for at det går bra.
Så nå har jeg lært litt mer om pensjon og innsett noe jeg har visst en stund: jo tidligere du begynner å spare, jo mindre trenger du å spare av gangen fordi du har lenger tid å spare over.
Det er flere steder du kan sjekke hvordan pensjonen din blir: Norsk Pensjon, Nav og Min Pensjon. Jeg har DNB som bank og kan også sjekke det der, så regner med at andre banker også har den muligheten. Sjekk med banken din, snakk med en finansrådgiver og planlegg fremtiden – jeg satser i alle fall på å kunne ha nok penger til å kunne kose meg både nå og når jeg blir pensjonist.
Har du tenkt på pensjonssparing? Sparer du selv også eller regner du med at folketrygden og innskudd fra arbeidsgiver dekker det du har behov for?
Ofte har jeg mange planer, noe som ikke er så rart siden jeg elsker å planlegge og lage lister.
Jeg planla å studere på deltid ved siden av jobb fordi jeg liker å studere og elsker å lære nye ting. Det gikk fint i starten, men så skjedde noe som ofte skjer. Livet. Når livet skjer endres planer. Noe som er helt vanlig og ikke noe å stresse med, men jeg stresser ofte med det likevel. Livet og planer må ofte tilpasses hverandre, og ofte blir ting bedre når en knar litt på det sånn at det blir bedre.
Før ville jeg tenkt at det var irriterende og prøvd å ignorere det, men jeg lærer stadig nye ting – og det inkluderer ting om meg selv. I fjor vår tok jeg litt pause fra studiene, og høst tok jeg helt pause. Nå merker jeg at jeg savner det, det å lære noe jeg ikke har vært borti før eller å lære mer om ting jeg har fått noe kunnskap om.
Utfordringen nå er at selv om jeg syns det er interessant, spennende og utfordrende, sliter jeg med faktisk å sette meg ned med pensum og oppaver. Kanskje jeg fremdeles ikke er helt på riktig sted i hodet til å starte opp igjen? Eller kan det være jeg driver med selvsabotasje?
Er jeg så redd for å feile at jeg på en måte “forsikrer meg” om at det skal gå dårlig før jeg har begynt? Er jeg redd for å føle meg dum om jeg prøver alt jeg kan og det likevel ikke går så bra? Jeg har nemlig innsett at det er en ting jeg har gjort tidligere. Å ikke gjøre en innsats for å kunne ha noe å skylde på når det går dårlig. Problemet med det er jo selvfølgelig at den eneste det går ut over i dette tilfelle er meg selv; eller kanskje det er bra? Det kunne jo gått ut over andre også, men det gjør det heldigvis ikke i dette tilfellet. En kan jo spørre seg om jeg virkelig vil meg selv så vondt. På den annen side virker det til å være noe jeg ikke er alene om; det å sabotere meg selv for å kunne ha noe å skylde på når det ikke går som bra som jeg skulle ønske.
Jeg vil veldig gjerne gjøre det bra når jeg studerer, så nå må jeg finne en måte som gjør at jeg slutter å sabotere meg selv. Har du tips mottaes de med en veldg stor takk!!
Siden jeg er nysgjerrig og liker å være med på ting, har jeg en tendens til å si ja til ting. Det at jeg også innimellom har lyst til å være med å bestemme litt og definitivt har et lite kontrollbehov til tider, er også en medvirkende årsak. Når jeg blir spurt om å ha verv, har jeg fått en vane for å si “ja, det høres spennede ut”.
Derfor har jeg vært innom diverse styrer. Like før jul kunne jeg legge til nok et styre på den listen. Nemlig Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet. Bibliotekarforbundet er en fagforening for bibliotekarer. Forbundsstyret er de som er med å styre denne fagforeningen. Jeg sitter ikke helt i selve styret, jeg er “bare” 3. vara, men jeg får likevel være med på ting.
De to siste dagene har jeg for eksempel fått være med på styreseminar på Kringler gjestegård hvor mye interessant har vært snakket om. Eller, jeg syns det har vært interessant. Å lære mer om styrearbeid, om økonomi, om målprogrammet til Bibliotekarforbundet og pensjon – og dette var bare første dagen!
Den blå timen på Kringler gjestegård – det så mer hvitt ut i virkeligheten, men bildet fikk naturlig blåskjær. Helt magisk lys! (jeg har ikke redigert en ting på det bildet…!)
Andre dagen var det Bibliotekarforbundet som fagforening som stod i forsetet. Det var historie, kommunikasjon, informasjon om alle tingene forbundet gjør for medlemmer og tillitsvalgte og tilslutt en kort styremøte. Jeg visste jo at Bibliotekarforbundet gjorde mye, men må innrømme at jeg ikke visste hvor omfattende det var. Det er ikke det største forbundet, men jeg føler det har stor betydning. Jeg har nå fått hilst på alle i sekretariatet, og både de og alle i Forbundsstyret er lette å prate med noe som gjør meg tryggere på å stille spørsmål. (ofte må jeg bli litt kjent med folk før jeg begynner å buse ut med spørsmål og ideer og kommentarer og alt mulig annet som faller meg inn) Det er ofte bedre å stille et spørsmål for mye enn ett for lite.
Å ta et fint bilde i mørket mens det snør, vel, da blir det med at det snør… 🙂
Når det gjelder stedet vi hadde styreseminar, Kringler gjestegård, var det et veldig bra sted. Hyggelig betjening, bra rom og fantastisk mat. Et nydelig sted, så jeg angrer på at jeg ikke rakk å ta noe særlig med bilder. Det var idyllisk med masse snø; rene “winter wonderland”.
Jeg bruker nettbanken min flittig. Der jeg kan bruker jeg også e-faktura eller avtalegiro. Det er enkelt; det eneste jeg må passe på med avtalegiro er at det er penger på konto.
Derfor tenkte jeg ikke et øyeblikk på at når jeg begynte å betale bensinen med Mastercard at jeg ville få en fysisk papirfaktura i posten. Gjett om jeg var overrasket! For det første så fikk jeg papirfaktura, og så måtte jeg til og med betale fakturagebyr fordi den kom på papir? Idet jeg forstod hva som var skjedd ble jeg litt irritert. Så innså jeg også at om jeg hadde lest det som stod med litt mindre skrift ville jeg fint kunne unngått det gebyret. Jeg kunne valgt å få fakturaen rett i nettbanken.
Selv om jeg vet det er viktig å lese alt i avtaler, spesielt det med liten skrift – hadde jeg tydeligvis glemt hva jeg hadde lest.
Heldigvis er det mulig å lære av feil en gjør; så det var bare den ene gangen det skjedde.
Det å lese alt som står i kontrakter er noe jeg lærte en gang når jeg var liten – hvorfor og akkurat når vet jeg ikke. Det er tydeligvis ikke noe alle gjør. Når jeg skulle skrive under på papirene i banken når jeg fikk huslånet mitt, forventet den ansatte i banken at jeg bare skulle signere. Vi hadde jo tross alt snakket om beløpt og nedbetaling og lignende. Likevel, når den ansatte kom med papirene satte jeg meg ned for å lese gjennom, også alt med liten skrift. Den ansatte var ganske overrasket, men hentet en kopp te til meg som jeg drakk mens jeg leste gjennom.
Jeg unngår så godt jeg kan å betale gebyrer. Om jeg kan unngå å betale frakt på varer jeg bestiller også, så gjør jeg det. Om en nettside skriver at det er fri frakt over et spesifikt beløp, prøver jeg å vente med å handle derfra til jeg uansett skal ha varer for beløpet over den grensen. Må innrømme at jeg noen har stilt meg selv det spørsmålet om det er smålig å gjøre det på den måten? Er jeg gnien? Eller er det greit å vente til jeg skal ha så mye at jeg uansett kommer over beløpsgrensen for fri frakt?
Hva er dine tanker om dette? Gebyrer, lese den lille skriften i kontrakter du underskriver, og betaling av frakt?
Ofte lager jeg meg planer og så kommer jeg meg ikke helt gjennom dem, men jeg har sett nevnt flere steder at det kan være en god ting å ha et motto. De fleste som jeg har hørt snakke om dette har ment at en skal ha et motto gjennom hele året, men hvorfor? Jeg mener, mye kan endre seg på et år så hvorfor ikke ha et nytt motto hver måned?
Hvorfor utsette til i morgen det jeg kan gjøre i dag?
Ofte starter jeg på ting veldig bra, men så har det en tendens til å gli ut. Derfor tenker jeg at spørsmålet over kan være lurt for meg å bruke som et motto nå i januar.
Det er så mange ulike mottoer en kan velge mellom, fordi de passer til ulike stadier av livet og hva en ønsker å fokusere på der og da. Har du et motto du prøver å følge?
Å holde seg til planer er ikke alltid like enkelt; omstendighetene kan fort endre seg og da er det ikke alltid mulig å følge en allerede oppsatt plan – den må endres. Noen ganger er det bra, andre ganger ikke fullt så heldig. Det viktigste er ofte å finne lyspunktene i det som skjer. Kanskje en endring i planen gjør at sluttresultatet blir enda bedre enn du kunne håpet på?
Så var det her, det nye året. Farvel til 2017 og velkommen til 2018.
Et nytt år med blanke dager du kan fylle akkurat som du ønsker. Hva vil du fylle dem med?
Venner, familie, jobb, god mat, gåturer, hobbyer, blogg, youtube – ja det er mye å velge i. Så mye at det noen ganger kan føles litt overveldende. Spesielt om du har flere nyttårsforsetter du ønsker å jobbe med. Hvor lenge kommer de til å holde? For det jo tross alt en kjent sak at nyttårsforsetter stort sett forsvinner i det store sorte hullet sånn midt i februar en gang; eller er det enda tidligere for deg? eller klarer du å holde ut lenger, så de kanskje holder nesten til påske?
Sjeldent har jeg lagd meg nyttårsforsetter; jeg føler det er litt som å sette seg opp til å feile. Nei, jeg lager meg ikke nyttårsforsetter, jeg lager meg mål. En del ganger kommer de akkurat ved årsskiftet fordi det er så enkelt å regne på økonomien da. Andre ganger starter jeg ved begynnelsen av en måned; eller når en ny uke starter. Om dagene går dårlig og er vanskelig, så starter jeg på nytt hver dag med håpet om at dagen skal bli bra.
Så kan jeg i år anbefale å ikke lage nyttårsforsetter du ikke kommer til å holde, men heller sette deg ned å lage noen mål. Det er nemlig ikke bare bare å gjøre det. Du må finne ut av hva du ønsker; hvorfor du ønsker det, og hvordan du har tenkt til å oppnå det. Rett og slett lage en plan for hvor du vil.
Heldigvis er planer til for å endres om de ikke går som du ønsker. Du trenger ikke skrape hele planen bare fordi noe av det går dårlig; du kan bare endre planen litt. Sånn at den blir litt mer realistisk og tilpasset sånn du faktisk fungerer. Jeg har nemlig merket det på meg selv; om jeg lager planen for ambisiøs – da blir jeg motløs og ingenting skjer. Om jeg lager planen for liten, tenker jeg at det er da ikke noe problem å få til – med en sånn plan får jeg det likevel ikke til fordi da blir jeg for slapp og gjør ingenting.
Smarte mål er tingen:
S – spesifikke
M – målbare
A – attraktivt
R – relevante
T – tidsbestemt
Noen ganger klare jeg å lage smarte mål, andre ganger ikke. De smarte målene har jeg merket meg er ofte lettere å oppnå – i alle fall for min del.
Har du lagd deg noen SMART-mål for 2018, eller er du helt fornøyd med livet sånn det er akkurat nå?
