I familien min er det mange kreative sjeler. Noe som er både positivt og negativt.
Mye av det min far lager er ting som er bestilt og dermed forsvinner ut av huset etterhvert. For min egen del, lager jeg mye og så håper jeg på å få solgt det etterhvert (her er salget).
Jeg har så langt vært på tre ulike markedet, og selv om jeg ikke har solgt like mye på alle, har jeg likt det å sitte på marked godt. Min søster lager også ting, men hun har ingen ønsker om å sitte på markeder – dermed har jeg nå fått noen ting hun ønsker at jeg skal selge (så får krysse fingrene for at det dukker opp flere marked jeg kan sitte på…).
Hakkede katter er en av hennes bestselgere – og med tanke på hvor søte de er, er det ikke så merkelig. Hakking er en håndarbeidsteknikk de færreste har kjennskap til, så den biten er også litt artig etter min mening. De store kattene er omtrent 8 cm og de små er omtrent 5 cm.
Gryteklutene er gode og tykke (jeg har allerede flere par min søster har hakket til meg og trenger dermed ikke flere). Doble grytekluter som er enkle å slenge i vaskemaskinene når det blir møkkete – alltid godt å ha på kjøkkenet! De er laget i bomullsgarn og kan vaskes på 40 grader. Størrelsen er litt ulik på disse to parene; de røde er 17 x 13 cm, og de oransje er 16 x 11 cm.
Prismessig er de små kattene til salgs for kr 80 per stykk, de store kattene kr 100 per stykk og gryteklutene kr 350 per par.
I går var jeg på salgsmarked i Drangedal. Det var til inntekt for håndballen der, og selv om jeg ikke har noen som helst interesse av sport på noe vis, var det en mulighet til å kanskje få solgt noe av alt håndarbeidet mitt.
Marked var bra, det dukket opp masse folk og idrettshallen var ganske så full til tider. Dette var det tredje markedet jeg har vært på, og det var absolutt det største og mest folksomme.
Så selv om jeg satt midt mellom to hyggelige damer, var jeg litt skuffet – for det eneste jeg fikk solgt i løpet av de tre timene var et par pulsvarmere. Misforstå meg rett, jeg var veldig takknemlig for at damen på den ene siden av meg kjøpte det paret med pulsvarmere – og at de som stoppet hos meg sa at tingene jeg har lagd var pene og forseggjorte – men jeg skulle jo gjerne solgt litt mer.
Kanskje spesielt siden dette var første markedet hvor jeg måtte betale for å sitte. Heldigvis dekket salgssummen av pulsvarmerne den betalingen – og bensinen for å kjøre frem og tilbake til Drangedal, men som alle vet er bensin dyrt… så det ble ikke mye jeg satt igjen med som inntekt for å si det sånn.
At det største markedet med mest folk var der jeg har solgt absolutt minst er på en måte litt irriterende (jeg ønsket å selge mer), men også litt komisk. Dessuten så viser det veldig godt at en trenger ikke mange folk for å få salg – en må bare ha de riktige!
Det er en garnbutikk her i bygda – noe jeg er både veldig takknemlig for, men også litt bekymret for.
Takknemligheten kommer fordi eieren er en hyggelig og hjelpsom dame, som også har strikkekafe i butikken.
Bekymringen kommer fordi jeg har så lyst til å kjøpe så mye garn… og jeg burde både bruke garn jeg allerede har, men også være konservativ med pengebruk om dagen.
Strikkekafeen liker jeg fordi det er en sosial greie – og med tanke på at jeg flyttet et sted hvor jeg ikke kjente noen, er det lurt å finne steder å være sosial. En bonus er trekningen, for når en dukker opp kan en ta et lodd – og i dag var det trekning. Flere småting ble vunnet av andre, men jeg vant også – og pakken min inneholdt tre nøster av et garn jeg ikke har prøvd før: Alpakka Forte fra Dale garn. Garnet består av 80% alpakka og 20& nylon, så det kan brukes til mye forskjellig (inkludert sokker) og det er supermykt.
Det var også noen kurver med tilbudsgarn der, så jeg klarte ikke å la være. Siden jeg snart skal sitte på et marked, ville jeg ha et helt enkelt håndarbeid jeg kunne ta med meg. Valget falt på fire nøster av Mandarin Petit fra Sandnes garn; to nøster mellomblå (5844) og to nøster blå mint (7720). Dette er et bomullsgarn som er perfekt til å bruke til for eksempel kluter og lignende.
Så nå må jeg bare få pakket sammen alt jeg vil ha med meg til marked, kanskje også legge opp til en klut av det ene bomullsnøstet – og så er alt klart til (forhåpentligvis) selge masse håndarbeid!
Et ønske jeg hadde i mange år var å sitte på salgsmarkeder og selge håndarbeid jeg har lagd. I fjor satt jeg endelig på mitt første – og mitt andre marked. Jeg solgte ikke mest på noen av de, men jeg fikk solgt ting på begge to – og jeg lærte på begge to.
Nå skal jeg snart sitte på mitt tredje marked!
Siden dette markedet er i forbindelse med påsken, tenkte jeg det ville være lurt med noe påskegult. Påskepynt – er det noe folk fremdeles bruker? Med tanke på alle påskegule ting i butikkene vil jeg tro at i alle fall noen gjør det.
Gult var ikke garnfargen jeg hadde mest av, så det blir småting. Det som jeg tidligere har heklet i rødt og kalt julehjerter, kan jeg nå lage i gult og kalle de påskehjerter?
Uansett har jeg ikke mest gult, men nå blir det i alle fall noe. Nok andre ting å selge har jeg fremdeles, så spørsmålet er vel heller hva folk faktisk ønsker å kjøpe. Det jeg vet jeg har solgt tidligere er i alle fall sokker, pulsvarmere, julehjerter, snøkrystaller, kluter og løpere. Krysser fingrene for at noe blir solgt for dette vil være første gang jeg må betale for å ha bord, så mulig inntjening vil først dekke utgiftene (inkludert bensin for kjøreturen…). Mulighetene er mange for jeg har mye til salgs i alle fall.
Selv om jeg har kjøpt noe garn i det siste, prøver jeg også å bruke det jeg allerede har. Gleder meg til jeg får plass til å ha alt utover så jeg kan se hva jeg faktisk har – for når det ligger i diverse esker føles det umulig å få oversikt.
Noen ganger finner jeg garnet først, mens andre ganger har jeg en ide om hva jeg vil lage og så ser jeg om har garn som passer.
Denne gangen var det ideen. Strikkingen min har vært noe utfordrende i det siste med å lage ting hvor jeg har en ide, men ingen mønster – noe som har fordret at jeg finner ut av mønster selv – og det er ikke bare, bare! Min nye genser som jeg er veldig fornøyd med hadde jeg ikke mønster til, og heller ikke vottene jeg fremdeles jobber med.
Så jeg ville ha noe enkelt og tanketomt. Hvor jeg bare kan sitte og jobbe og ikke bruke hjernen så mye og måtte gjøre det som føles uendelig med matematikk (ja, strikking er matematikk!!). Dermed landet jeg på noe jeg hadde lagd før også; å hekle en løper.
Faktisk en løper jeg har lagd i flere farger tidligere; jeg har solgt en hvit en, men jeg har også heklet en grønn og en lilla. Jeg syns de er supersøte, og jeg fant at jeg hadde hvitt garn som burde være nok. Heldigvis holdt det. Veldig akkurat. Faktisk så akkurat at det ville ikke vært mulig å få en hel rad til, så her snakker vi flaks 😂 Så nå må jeg bare feste trådene, og så er den klar til salg (eller bruk om jeg ønsker det).
En søt hjerteløper i hvitt er dermed nesten klar – så nok en gang må jeg finne noe nytt å lage… 😂
Første runde tok jeg over to omganger fordi de skulle bo på ulike steder for å starte; noen skulle stå ute for å få en kuldeperiode, mens andre skulle stå inne – og noen har startet å spire.
Denne runden har noen frø jeg har testet ut før, og noen jeg ikke har testet ut før så det blir spennende.
Dvergtomaten Tiny Tim har jeg hatt suksess med før, og var en liten tomat jeg faktisk syns var grei å spise (jeg er ikke veldig glad i tomat på grunn av konsistensen). Tomaten Red Zebra har jeg hatt delvis suksess med før; det er en vanlig tomat som blir veldig høy – så om det går bra med den vil jeg måtte bygge stativ til den. Blomsten Petunia har jeg ikke testet ut før, men jeg har garantert sådd nok frø for de var så små at jeg nesten ikke så dem… Svampagurken blir også en spennende nyhet – den skal ikke spises, men når den tørker kan den brukes som svamp.
En liten potte med mer karse ble det også plass til.
Innrømmer glatt jeg at nå ønsker meg frøstartingsutstyr – gjerne noe med lokk også så jeg slipper å bruke plastfolie. Vel, den typen “investeringer” tar det nok litt tid før jeg kan ta meg råd til. Enn så lenge bruker jeg det jeg har – og det er ofte en god måte å gjøre ting på.
Håndarbeid er arbeid som ofte tar tid. Om en skal selge det, får en ofte ikke akkurat den beste timebetalingen for å si det sånn.
Er det forskjell på kvinnelig og mannlig håndarbeid? Vel, i mitt sinn har jeg delt en del håndarbeid opp på den måten, men det betyr ikke at det kun kan gjøres av en av dem. Som kvinnelig håndarbeid vil jeg ofte kategorisere strikking, hekling og den typen ting. Mannlig håndarbeid tenker jeg på som diverse tre-arbeider som dreiing, treskjæring, knivlaging og lignende.
Sikkert ikke alle som er enige med meg, men i forhold til hva jeg ser rundt omkring stemmer det ganske så godt selv om det selvfølgelig er mannfolk som strikker og kvinnfolk som lager kniver.
Hvorfor påstår jeg at det er kvinnelig håndarbeid som er på billigsalg – hva med det mannfolkene lager?
Vel, nå er jeg riktignok ikke på noen facebook-gruppper hvor det diskuteres priser på knivlaging, dreiing og den typen ting, men jeg er på facebook-grupper hvor det diskuteres priser på strikking og hekling. Trenden der ser ut til å være at du kan ta betalt for garnet, og litt ekstra. Akkurat hvor mye ekstra er det varierte meninger om, men en del går ut fra en “meter-pris”. En må uansett unngå å prise seg for høyt for da er det “ingen” som vil kjøpe det. Helst skal en nesten ta så lav pris som mulig, for “alle” vet jo at det ikke er mulig å tjene penger på å selge strikkingen sin – så det vil uansett bare være en hobby.
Den typen prissetting gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en trend jeg ser. Når jeg har vært rundt på ulike markeder og sett priser der, så er det tydelig at det jeg refererer til som mannlig håndarbeid selges for en høyere pris. Riktignok har jeg ikke spurt hvordan de priser varene sine, men jeg vet at om ikke alle – så i alle fall de fleste typer håndarbeid – tar mye tid.
For strikking ser det heller ikke ut til at verken tidsbruk eller vanskelighetsgrad spiller inn i størst grad på prissettingen, noe som egentlig forundrer meg litt. Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke tar oss tid til å fortelle folk om hvor mye tid det faktisk tar, eller hvor innviklet enkelte ting faktisk er?
Ta et helt enkelt par sokker som eksempel. (om jeg priser meg dyrt eller billig kommer sikkert også ann på øyet som ser) På sokkene på bildet over brukte jeg tre nøster Drops Fabel; ett nøste koster 20 kroner, så garnet til disse sokkene kostet meg totalt kr 60. Farten på strikkingen min vil jeg tro er ganske gjennomsnittlig, og dette er ikke innviklede sokker å strikke (garnet er flerfarget). Likevel tror jeg at jeg brukte omtrent 20 timer på de. Så “timebetalingen” min for å strikke de sokkene er (140/20=7) kroner 7,- Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut fra garnpris, arbeidstimer, og type gjenstand – og hvor rask den som lager gjenstanden er.
Nei, jeg forventer ikke minimumslønn i timebetaling når det kommer til håndarbeidet mitt, men jeg skulle ønske flere visste hvor dårlig betalt det faktisk er, og jeg skulle ønske at vi sluttet å undervurdere kanskje spesielt kvinnelig håndarbeid.
Kanskje vi burde være mer åpne om hvor mye vi faktisk “tjener” på det vi lager i form av å sette en timepris på arbeidet vårt?
(om du lurer på hva jeg har til salgs og hvordan mine priser er – så kan du se det her)
Strøm er noe jeg bruker hver dag; stort sett mer om vinteren enn om sommeren – vi lever tross alt i et land med en del kulde så greit å kunne holde varmen…
Regningene for denne strømmen kommer jo hver måned enten en liker det eller ikke. Med mindre en har gått “off-grid” – noe jeg ikke har. Størrelsen på disse regningene varierer, men de fleste av oss har vel merket at de siste årene har de blitt større. Til tross for den såkalte “strømstøtten”, betaler vi en god del for strømmen.
Akkurat hvordan systemene er og hvordan de fungere og hvilke ting som har innvirkning på prisen – er det mange som har meninger om. Helt ærlig syns jeg mye av det er forvirrende.
Nyeste nå som jeg har sett er at Ap snakker om fastpris på 40 øre og er veldig fornøyd med det, mens Frp snakker om makspris på 50 øre. Om en kun ser på tallet, kan jo unektelig 40 øre høres best ut – tross alt et mindre tall. Det som “mangler” i det momentet er jo moms. Noe annet å bite seg merke i, er å tenke over forskjellen på fastpris og makspris…
Økonomisk for meg ville vært en makspris på 50 øre, for om det plutselig er billigere vil det jo være en billigere pris jeg betaler (eks. 20 øre i en periode). Fastpris er supert for de som vil ha det likt hele tiden og ikke tåler en eneste liten svigning – da forstår jeg at fastpris kan jubles over – så lenge en ikke blir fortvilet om prisen faktisk plutselig går ned til 20 øre og blir der lenge – for med fastpris må en fremdeles betale 40 øre…
Så hva er egentlig best – fastpris eller makspris? og hva ville du valgt? Vil du ha forutsigbarheten med fastpris eller går du for den mer vågale fastprisen? (jeg tipper at de færreste vil velge dagen system, men alle meninger er lov!)
Som vanlig, den siste dagen i måneden er det på tide å sjekke økonomien. Forhåpentligvis holder de fleste en viss oversikt over økonomien i løpet av måneden også… men det er alltid greit å ha en fast dag hvor en tar en faktisk sjekk (ikke bare tror en har oversikt).
På slutten av fjoråret ble jeg dårlig på økonomien min. Ikke sånn å forstå at jeg ikke gjorde den månedlige sjekken, men jeg gjorde ikke regnskapet mitt. Sjekken er nemlig bare å se over kontoene for å få et øyeblikksbilde.
Målet er dermed å komme tilbake til å ikke bare sjekke tallene den siste dagen i måneden, men faktisk gjøre regnskapet for den måneden også. Gå litt mer inn i tallene og finne ut hva jeg har brukt penger på. Stort sett bruker jeg penger på de vanlige regningene, mat og bensin. Matbudsjettet varierer selvfølgelig litt, for innimellom har det vært gode salg jeg har klart å benytte meg av. Bensin er veldig avhengig av hva jeg har gjort i løpet av måneden (kanskje spesielt om jeg har vært en tur hos mine foreldre fordi jeg har nå flyttet et godt stykke unna der de bor).
Fredagskvelden blir dermed å kose seg med regnskapet for januar (og november og desember i fjor så jeg får gjort de også). Grunnen til at jeg liker å ha regnskapet mitt i orden er selvfølgelig for å ha en oversikt over måneden, men det er også ofte interessant å sammenligne med tidligere år.
Jeg har et pågående prosjekt med å selge en del av håndarbeidet jeg har har strikket og heklet. Grunnene er enkle – det er ikke mulig for meg å få brukt alt jeg har, så det blir liggende og ta opp plass – noe som er veldig unødvendig, og penger…
At jeg får inn litt penger, er absolutt et stort pluss. For tiden er jeg nemlig nødt til å være veldig forsiktig med pengebruk, så å få solgt håndarbeid gjør at jeg får inn litt penger. Jeg visste at om jeg fikk inn nok, ville jeg kjøpe garn til å strikke meg en varm ullgenser (eller flere, men garn er dyrt…)
Hvordan genseren vil bli seende ut, vet jeg foreløpig ikke, men jeg har nok garn til en genser i alle fall. En lys mellomgrå og en klar blå farge i garnet Smart skal bli min nye genser. Heldigvis for meg så var det litt salg på det garnet. Noe som gjorde at jeg også hadde råd til å kjøpe noen nøster med Sterk (som også var på salg) – jeg tenkte først det skulle bli to par votter, men det er mulig det blir et par tykke sokker til meg og et par votter til salg.
Votter har jeg nok av, men sokker virker jeg aldri til å få nok av. Selv om jeg stopper sokkene – og noen ganger klipper av føtter som er stoppet så mange ganger at de blir klumpete av å stoppe de mer – og strikker nye føtter, får jeg nok aldri nok av hjemmestrikkede ullsokker.
Å strikke votter for salg har jeg ikke gjort før, så jeg er veldig spent på hvordan det vil bli mottatt. Uansett vil det ta litt tid før de er ferdige. Først må jeg få gjort ferdig andre hekle- og strikketøy jeg er midt i, så blir det ullgenser (jeg trenger varme klær) og etter det blir det votter og sokker. For alt sammen må jeg først bestemme mønster, så det tar litt tid før jeg kommer igang.
