Betyr et budsjett at du må leve “kjipt”?

Budsjett og regnskap – ord som brukes om redskaper som skal hjelpe å ha kontroll over penger.

Budsjett kan føles som gjettekonkurranse de første gangene en lager det om en ikke kjenner forbruket sitt. Et budsjett kan være et hjelpemiddel for å ha en ide om hvor mye en kan bruke og hvor en prioriterer å bruke pengene.

Regnskapet er fasiten. En fasit en kan sammenligne med budsjettet en har lagd for å se om det “stemte”.

Jeg har snakket med flere som ikke orker å lage et budsjett fordi det blir for mye jobb, eller er for vanskelig, eller at de virkelig ikke har lyst til å gjøre det (noe som noen ganger bunner i at de ikke vil innse hvor mye de bruker på enkelte ting). Dessuten har jeg innsett at mange tror at et budsjett vil begrense dem så de ikke kan bruke penger på det de ønsker.

Uansett hvordan en styrer sin privatøkonomi tenker jeg at det kan være lurt med en plan. Dessuten; å vite at en plan for pengene ikke betyr at du skal spare alt og bare ha et “kjipt” liv.

Etter min mening er et budsjett bare en plan for hva en ønsker å prioritere. Hva en person ønsker å fokusere på må jo være helt opp til dem. Noen elsker å spise ute, eller kjøpe nye klær hver måned, eller spille spill, eller hva det nå enn de bruker penger på. På forskjellige tider i livet har jeg prioritert ulike ting: festing, klær, sko, bøker, notatbøker, garn, puslespill – og dagens prioritering: hageting (potter, jord, frø, blomster osv.). Målet med et budsjett er jo egentlig bare å ha en ide om hvor pengene dine tar veien (og at du ikke bruker mer enn du har).

Regnskapet er sjekken om pengene er gått dit du trodde de gikk og noen ganger en liten realitetssjekk. Kanskje du bruker mer på noe enn du trodde og mindre på annet. Eller så bruker du mer på noe enn du egentlig ønsker eller er komfortabel med – da er det faktisk ikke værre enn å gjøre en justering. Det kommer alltid en ny måned.

Så for de som tror et liv med budsjett (og regnskap) er et kjipt liv – da har vi ulike meninger om budsjett og regnskap. Jeg tenker på det som en rettesnor for planen for livet – en snor som aldri kommer til å være rett! Livet kan fort slå krøll på seg og da er det greit å vite hvordan en kan justere planen. Dessuten – om du har en stor drøm som vil kreve kapital – kan det være lurt å legge inn litt sparing i planen så du faktisk kan oppnå drømmen du har. For meg er det den positive biten av budsjett og regnskap – det gir deg frihet til å gjøre ting du ønsker der og da og samtidig hjelper deg å forberede en plan for å nå en drøm.

Hva er dine tanker om budsjett og regnskap?

Takk for at du leser.

Sommerfølelsen og snart feriepenger

Ja, jeg vet det er en liten stund igjen til en får feriepenger, men de kommer jo. Dessuten har det vært så veldig sommerfølelse de siste dagene med strålende sol.

Blå himmel, litt bris, varm luft og strålende sol – hva mer kan en ønske seg?

Bortsett fra feriepenger – det er jo gjerne litt mer enn vanlig lønn. Nå om dagen jobber jeg noe mindre, noe som betyr mindre utbetalt i måneden. Så sånn sett vil det være veldig greit med en noe større sum utbetalt. På den annen side er jeg heldig – jeg bruker ikke så mye penger (bortsett fra på regninger – hva er greia med at det alltid kommer regninger hver måned lissom?).

Feriepenger er jo på en måte ment til å bli brukt til ferie, men siden jeg sjelden drar på ferie pleier jeg å spare en bit, bruke en bit på å betale ekstra på boliglånet og en bit på diverse om det er noe jeg ønsker meg. Så dagens store spørsmål: hva ønsker jeg meg denne sommeren?

Hva ønsker du å bruke feriepengene på når de kommer?

Takk for at du leser.

Jakten på Huset: Finansieringsbevis

Det er i boks. Finansieringsbeviset altså (ikke Huset – leter fremdeles etter det). På en måte skulle jeg ønske at jeg kunne låne mer, at jeg hadde mer å rutte med, men jeg skal jo leve også. Dermed er jeg fornøyd med tallet som er på finansieringsbeviset jeg nå har fått.

Et finansieringsbevis gjelder i tre måneder, og så er det mulig å fornye det to ganger (så totalt ni måneder). Vil jeg finne Huset før den tid? Vet ikke, men det er veldig praktisk å vite hva jeg har å forholde meg til. Det er lissom ikke noe poeng å se på hus ti-millioners-klassen…

Selv om tallet mitt er 2.600.000,- håper jeg å bruke mindre. Hvorfor? Vil jeg ikke få mindre hus om jeg bruker mindre penger? Vil ikke huset være i dårligere stand jo billigere det er?

Alt er relativt. Jeg har ikke behov for det største huset så lenge jeg har plassen jeg ønsker. Tilstanden på huset vil selvfølgelig være en greie, men til den prisen forventer jeg ikke at alt er strøkent. Så lenge ting fungerer og er brukbart er det mulig å leve med ting en stund til jeg får samlet opp nok penger til å få ting sånn jeg ønsker.

Uansett, nå har jeg et tall, så det er bare å fortsette letingen! Ønsk meg lykke til?

Takk for at du leser.

Uvant husarbeid?

Når jeg tenker på og snakker om husarbeid er det rydding og vasking som er i tankene mine, men husarbeid kan jo være så mye mer enn “bare” det.

Vedlikehold av hus er definitivt husarbeid. For noen år tilbake malte jeg noen dørkarmer, men jeg er ikke alltid like god på alt. Så selv om jeg ikke tenkte så nøye over det da, var det ikke helt jevnt (på den annen side: jeg er ikke malermester så ikke forvent fullstendig perfeksjon). Hver gang jeg sitter på toalettet har jeg mulighet til å se dørkarmen og nå var det nok!

Så det uvante husarbeidet var å male et strøk med hvitmaling for å få det jevnt og jeg sier meg fornøyd med resultatet.

Malingen var riktignok dyrere enn jeg forventet, men så har jeg heller ikke kjøpt maling på flere år og det er ganske naturlig at priser går opp. Heldigvis hadde jeg ikke behov for mye maling, så den 1-liter’n jeg kjøpte var nok.

Hva ville du regnet som uvant husarbeid?

Takk for at du leser.

Levert!

Ja, jeg vet det er påske og at mange (forhåpentligvis) koser seg med fint vær og frisk luft. Det har jeg også gjort denne påsken.

Noe annet jeg har gjort i påsken er å sjekke skattemeldingen min. Det er alltid litt spennende å se om jeg får igjen noe eller om jeg må betale. Tendensen for meg er at jeg har fått igjen penger, men jeg er alltid spent likevel.

Å finne frem alle papirer og finne alle tall jeg skal sjekke tar alltid litt tid – det er jo så mange steder det kan være. Heldigvis er det mye som er digitalt som ligger der det skal ligge, noe som i alle fall jeg syns gjør det enklere.

I år ble skattemeldingen en liten nedtur for meg. Jeg sjekket alle tallene og leverte. Så gjorde jeg den siste biten med en gang så jeg ikke skulle risikere å glemme det. Tross alt er faktisk en av mine prioriteringer med økonomien å betale regninger i tide. Så siden jeg fikk restskatt betalte jeg den like godt med en gang så jeg ikke trenger å tenke mer på den (det var lite nok til at jeg hadde de ekstra pengene og muligheten til å gjøre det).

Så, skattemeldingen er sjekket, levert og restskatten er betalt.

Nå er det på tide å nyte resten av påsken.

Takk for at du leser.

Studielånet for mars

Nok en måned er halvveis og det er tid for å sjekke hva litt ekstra innbetaling har gjort for studielånet. Det er for så vidt noe jeg syns er vanskelig å bedømme siden rentene også spiller en rolle. Likevel, studielånet for mars er betalt.

Også denne måneden rundet jeg opp det jeg betalte til kr 1.500,- Noe som hjalp terminbeløpet til en bitteliten endring. Rentene er sakte og sikkert på vei opp, men det har foreløpig ikke så stor effekt siden jeg har betalt ekstra. Det som gjør det lett å se at rentene spiller inn er hva som står igjen å betale av renter – der var det lite uttelling fra februar til mars for å si det sånn…

Lånebeløp Renter Terminbeløp Rente Dato
117,389.28 8,750.37 1,034.00 1.401% 16.03.2021
118,462.10 8,788.64 1,037.00 1.391% 16.02.2021

Heldigvis for meg har jeg ikke det største studielånet og ei heller mest igjen. Likevel, over en tusenlapp hver måned som jeg gjerne kunne brukt til andre ting (spare til småbruk for eksempel). På den annen side; det kunne vært mer hver måned. Det høyeste terminbeløpet jeg har hatt siden 2019 er kr 1.141. Så ved å betale litt ekstra, og fordi rentene har gått ned, er terminbeløpet nå 107 kroner mindre. Noe som kanskje ikke virker til å være mye, men alle monner drar.

Veien videre er jeg mer spent på med studielånet for fremover vil jeg ikke betale ekstra. Personlig økonomi er jo nettopp det – personlig – og når ting endrer seg følger gjerne økonomien med. Grunnen til at jeg er spent er jo at jeg har blitt vant til at terminbeløpet sakte og sikkert blir litt mindre for hver måned. Nå som rentene går litt opp og jeg kun vil betale det oppgitte terminbeløpet er jeg spent på hvor mye det vil gå opp.

Takk for at du leser.

Hvordan tjene mer penger

Reklame | Body Green

Stadig vekk ser jeg at det blir nevnt at man burde spare og investere. At selv de med lite ekstra å rutte med burde klare å spare noe.

Jeg er for så vidt enig; jeg tror det er viktig å ha en buffer – en sparekonto eller lignende hvor du har en sum du aldri bruker med mindre det er fullstendig krise. En bufferkonto kan dermed også gjerne kalles for krisekonto etter min mening.

Alt det er vel og bra, men jeg har lenge følt at den samtalen mangler noe. At fokuset er veldig ensidig: bare spare og bruke mindre og stramme inn. Hva med den andre siden av regnestykket? Privatøkonomi er på mange måter ganske enkelt: inntekter – utgifter = frie penger til å bruke på akkurat det du ønsker (ikke nødvendigvis bare kun det nødvendigste). Så mesteparten av fokuset er på utgiftsposten, men hva med inntektsposten?

Ville det ikke vært smartest å fokusere litt på begge sider? Kutt utgifter, men også fokuser på hvordan tjene mer penger.

For de mange av oss består inntekten i at vi har en fast jobb å gå til som gir oss lønn hver måned. Sånn er det for mange i Norge, men jeg prøver noen ganger å løfte blikket litt. Se litt mer rundt om i Norge enn bare min egen lille boble, og i tillegg se på verden rundt. For mange har flere jobber – ofte for å få nok lønn til at det går rundt, men andre har en liten sidejobb de gjør hvor de også tjener ekstra lommepenger for å kalle det noe.

Så, jeg skulle ønske at jeg visste om noen i Norge som har sin vanlige jobb, men som også tjener penger på andre måter. Ikke direkte bytte tid mot penger som jeg for eksempel gjør i jobben min, men kanskje noe mer variabelt, men likevel en viss stabilitet over det som kommer inn hver måned.

Hvilke andre muligheter er det for å tjene penger? Har du noen tips, eller gjør du noe for å tjene ekstra penger ved siden av din vanlige jobb?

Takk for at du leser.

Kan glatt innrømme at noe av grunnen til at jeg lurer på dette er fordi jeg har som mål å kjøpe meg et småbruk – noe som definitivt ville vært enklere om jeg hadde mer “frie penger”. Derfor legger jeg ved noen reklamelinker som jeg kan tjene noen kroner på til småbruksdrømmen om du klikker på dem.

Pannebånd med borrelås//Fotspray//Ribbon Twist//Biologisk nedbrytbar hårbørste//Hårsmykker – velg design

Jeg vil bruke alle pengene mine

Reklame | Bodylab

Det er mye jeg kan tenke meg å bruke penger på, men foreløpig er det ikke nok til et småbruk. Så enn så lenge får jeg holde meg til litt mindre ting.

Frø! Både til spiselige vekster (grønnsaker og frukt) og til blomster.

Å kunne grave i jorda med hendene; vanne, så og vente. Vente på at det jeg sår skal spire. Det er mye å velge mellom, men en del begrenses av plassen jeg har. Siden jeg allerede har frø fra i fjor og kjøpte noen i vinter er det egentlig lite jeg trenger.

Likevel, planen er å dra innom Plantasjen en eller annen dag, bare for å se litt…. Jeg vet jeg skal kjøpe blomkarse fordi jeg har hørt at det kan hjelpe til å holde lus unna rosene og jeg foretrekker å ikke bruke sprøytemidler av noe slag. Grønne inneplanter skal jeg derimot ikke se på engang fordi jeg har allerede en halvveis jungel i stua allerede.

Grønnsaksfrø har jeg nok av for øyeblikket, men jeg har lyst på litt mer blomsterflora – må bare finne ut hvilke jeg liker godt nok til å bruke penger på det. Tross alt har jeg ikke plass til alt så selv om jeg kan bruke alle pengene mine på å kjøpe blomsterfrø, hjelper ikke det noe om det ikke er plass til dem.

Legger ved noen reklamelinker som jeg kan tjene noen kroner på til småbruksdrømmen om du klikker på dem.

Takk for at du leser.

Bodylab Training Backpack//Bodylab Just Nuts (400 g) – Cashews//Bodylab Protein Bar Mix Box//Bodylab Just Nuts (400 g) – Almonds

Strømregningen var litt høy

Strømregningen er alltid høyere på vinteren – å varme opp et hus bruker en del energi (selv om jeg ofte fyrer med ved).

Det har vært mye snakk om at strømmen er dyr i år, og det kan jeg si meg enig i. Noe det derimot ser ut til å gå mange hus forbi er at for de fleste (?) tilbringer vi mer tid hjemme. Mer tid hjemme = mer energi brukt = større strømregning. På mange måter veldig enkel logikk. Dermed regnet jeg med at strømregningen ville bli større i år enn den var i fjor på samme tid, men det ble likevel mer enn jeg forventet.

Nå skal det også sies at jeg aldri helt har forstått hvordan strømregningen regnes ut. Det brukes ord og uttrykk og tall (som jeg vanligvis liker) som gjør meg forvirret fordi jeg ikke skjønner hvordan alt henger sammen. (så om noen klarer å forklare det for meg i en variant av “strøm og strømregningen for dummies” setter jeg pris på det)

Poenget var uansett at strømregningen er høyere enn jeg er vant til, og det til tross for at jeg har varmet mye med ved gjennom vinteren.

Takk for at du leser.

Renta øker neste måned

Om rentene øker totalt sett neste måned vet jeg lite om, men i mars går rentene oppover på studielånet mitt i alle fall. De vil endre seg fra 1,391% til omtrent 1,4% så endringen er ikke akkurat den største. Likevel er jeg glad for at jeg stadig har betalt litt ekstra inn på lånet.

I januar var terminbeløpet mitt på kr 1.041 mens i februar var det på “bare” kr 1.037. Det til tross for at renta er på vei oppover. Nå skal det sies at jeg har rundet summen jeg betaler opp, så i begge månedene i år har jeg betalt kr 1.500. Hva jeg gjør i mars vet jeg foreløpig ikke – vi er tross alt bare rett over midten av februar.

Tall og økonomi er noe som fascinerer meg og som jeg tror vi alle har nytte av å kunne litt om. Kan jeg nok? Nei, men jeg kan noe og kan alltids lære mer. Dessuten er det viktig å være ærlig om at en ikke kan alt.

Takk for at du leser.