Hva er klokka?

Nok en vår hvor en time forsvinner – ikke fordi vi surrer rundt på internett, sover lenger enn tenkt om morgenen, stirrer ut i lufta mens tiden går, neida, vi bare stilte klokka… Jeg har i mange år (eller, muligens hele livet?) vært motstander av å skulle stille klokka to ganger i året. Grunnen er enkel – å tilpasse seg nye klokkeslett to ganger i året tar meg omtrent to uker hver gang. Med andre ord: totalt en måned av hvert år går jeg delvis rundt i ørska fordi vi alle er så bundet til klokkeslettene som forskyves en time to ganger hvert år.

En måned med ekstremt dårlig effektivitet hvert år er faktisk ganske mye – og jeg vet jeg ikke er alene om å bli litt ødelagt av det at vi må stille klokka. Så hvor kan jeg skrive under på at det tullet burde slutte – og ikke bare skrive under på noe hvor det aldri skjer noe, men at det faktisk tas en avgjørelse på at tullet med å stille klokka blir slutt??

Uansett. Noe sier meg at jeg ikke har det som trengs for å komme langt nok med det målet. Så det er godt jeg har mål jeg faktisk kan gjennomføre. Strikking for eksempel. Riktignok strikket jeg ikke mye i går, men det ble jo litt i alle fall. Det er vanskelig å se merket på bildet, men jeg strikket fra merket jeg har satt – og gjorde andre ting også i går så jeg er fornøyd med fremgangen 🙂

Lite, men tøyelig

Nytt prosjekt på pinnene. Utrolig nok var jeg en hel dag uten håndarbeidsprosjekt. Eller, egentlig ikke, men jeg må rekke opp noe jeg har lagd og siden jeg ikke følte for det puslet jeg i stede på mitt nye puslespill jeg gav meg selv i bursdagsgave.

Det nye prosjektet skal bli et pannebånd. Tror jeg. Garnet er såpass tynt at det kunne vært lurt å strikket med dobbelt garn, men det er jeg ikke noe glad i. Dermed tenker jeg heller at jeg strikker det langt nok til at det kan brettes dobbelt.

Garnet (Superba Footballs) er noe jeg kjøpte for lenge siden, og som jeg allerede har strikket et par sokker av. Siden jeg vet at det ikke ville være nok til enda et par sokker, måtte jeg finne noe annet å lage av det. Et enkelt pannebånd med vrangbord tenkte jeg ville være et godt prosjekt. Kanskje spesielt siden garnet er flerfarget – det ville ikke være noe poeng å prøve seg med mønster for det ville bare forsvunnet uansett.

Omkretsen ser ganske liten ut, men det er veldig tøyelig. Satser på at det vil være tøyelig nok til å passe et voksent hode (eller kanskje et barn?); jeg syns det er vanskelig å avgjøre sånne størrelseting noen ganger. Uansett, jeg liker den typen strikking 😊

Pussigheter på toppene

Strikking i selv selv er ganske enkelt. Rettmasker og vrangmasker er alt en trenger. Alt annet er bare ulike variasjoner av disse to – og det er mange variasjoner!

Mønster finnes det utallige av for å strikke uendelig mange ting. Luer for eksempel. Det har jeg hatt litt dilla på i det siste, men jeg har ikke brukt så mange ferdige mønster (kun ett fra Drops Design for å forstå grunnoppskriften). Etter det har jeg strikket flere med bare egne ideer.

De to siste luene jeg har strikket er nesten like, men med en liten forskjell. Den første jeg strikket ble litt kort, men den ser i det minste mer normal ut på toppen.

Den andre jeg strikket, strikket jeg litt lenger. Noe jeg ikke skjønte før den ble prøvd på, var pussigheten som ble på toppen fordi mønsteret ble avsluttet et litt annet sted.

Lue nummer to fikk dermed en artig topp jeg vil bli nødt til å endre – det ser såpass snålt ut at jeg i det minste fikk meg en god latter! Etter å ha studert begge toppene nøye forstod jeg hvorfor det ble som det ble og det har med mønsteret å gjøre. Så her har jeg en jobb å gjøre. Kanskje like greit, for jeg har stort sett sluppet opp for garn jeg har tilgang til som jeg kan lage fornuftige ting av.

Må virkelig finne hus å kjøpe så jeg får tilgang til alle tingene mine igjen…

Familietid, hodepine og bursdag

Siden det er påske har det vært litt familietid allerede, og mer blir det senere i uka. For min del var det mest hodepine når familien var her (ikke på grunn av familien altså).

Når det blir flere folk i huset, blir det endringer i hvem som sover hvor – så i et par netter måtte jeg sove på et annet rom i en annen seng. Den andre sengen er alt for myk for min del, så jeg ble stiv i kroppen og fikk vondt i hodet. Kjedelig bi-effekt av familiebesøk?

Uansett, nå er jeg tilbake i den sengen jeg vanligvis sover i på pikerommet hos foreldrene mine og hodepinen er borte så nå fungerer jeg igjen.

Det har selvfølgelig blitt litt håndarbeid i løpet av disse dagene også, for hva skal en ellers gjøre med hendene når en sitter inne?

Dette var et prosjekt som ble litt for lite, så her blir jeg nødt til å rekke opp og gjøre alt på nytt – bare lenger. Fikk sett mønsteret ordentlig i alle fall og funnet ut av jeg var fornøyd med den biten selv om lua ble for liten.

Bursdag er det også i påsken. Mer presist så har jeg bursdag i dag – så hipp hurra for meg! Derfor kjøpte jeg bursdagsgave til meg selv – et puslespill. 1.000 brikker på Europris til bare hundre kroner – med en type bilde jeg ikke har testet før, så her var det bare å slå til. Det var ikke så store utvalget i andre bilder, men jeg er uansett fornøyd med valget mitt av bursdagsgave til meg selv (siden jeg ikke har fått kjøpt hus til meg selv i bursdagsgave…)

Jeg så puslespillet her om dagen, men tenkte jeg burde la være. Etter det har jeg tenkt på det i mange dager og innså at jeg ville gi meg selv en bursdagsgave som et plaster på såret at jeg fremdeles ikke har fått kjøpt hus…🤣

Sent, men pent?

Når det gjelder om noe er pent eller ei, kommer det helt ann på hva det er snakk om og hvem du spør. Mange har ulike meninger, og det burde være helt greit.

Lua jeg strikker på nå går seint. Ikke fordi den er så veldig vanskelig, men jeg syns det er utfordrende å strikke med såpass tjukke pinner som passer til garnet. Pinnestørrelse 4,5 mm er (tydeligvis) ikke for meg).

Heldigvis syns jeg at mønsteret jeg har valgt meg er pent, så det veier litt opp for at det både er litt kålete og tar lenger tid enn jeg er vant til. Det må bli sånn når jeg jobber med å bruke garnet jeg har – da er det å prøve å finne noe som passer til garnet, heller enn å velge objekt og mønster og så finne garn. To ganske motsatte måter å tenke på. Fordelen akkurat nå er at jeg ikke har betalt for garnet – det var noe moren min hadde i sitt lager. Så da fikk jeg testet ut såpass tykt garn og pinner og innsett at jeg nok ikke vil kjøpe sånt selv – noe jeg setter pris på. Ting er dyrt om dagen, og jeg jobber med å finne hus å kjøpe så her er det om å gjøre å holde på mest mulig penger så jeg har til hus…

Enn så lenge kan jeg kose meg med å strikke på lue med eget mønster 😊

Varierende interesser

Det finnes mange spennende ting i verden; mange interesser og hobbyer en kan ha. Riktignok passer ikke alle hobbyer alle steder, men det betyr ikke at en ikke kan skaffe seg informasjon. Dessuten – for en del ting kan det være lurt å skaffe i alle fall noe informasjon før en starter med nye ting.

Så når jeg var innom biblioteket i går, lånte jeg med meg noen bøker.

Strikkebøkene burde ikke være overraskende (med mindre du aldri har vært innom her før – i så fall: Hei og velkommen). Noen vil kanskje også ha fått med seg at jeg har et mål om å kjøpe småbruk. På et småbruk vil det være mye å gjøre, og det vil være mange ulike deler å lære mye om.

For å gro mest mulig mat (og blomster – vi vil vel alle ha noe pent å se på; og dessuten finnes det spiselig blomster) – er jord og jordlivet den viktigste hovedkomponenten. Så å skaffe seg kunnskap om jord, hva god jord er, og hvordan en kan forbedre jord vil være en dyd av nødvendighet.

Dyr vil også være noe jeg gleder meg til å ha, og høner vil nok være først ut. Med tanke på at jeg aldri har hatt dyr før, kan det være greit å skaffe seg informasjon der også som med alt annet.

Bier hadde min bestefar når jeg var liten og jeg liker honning. Om jeg kommer til å tørre å ha bier er jeg litt usikker på, for jeg vil nok være redd for å bli stukket. På den annen side er bier viktige for blant annet pollinering – som igjen er viktig for å kunne gro både blomster, planter, få frukt på trær og mye annet.

Nå er det sånn med bibliotek – de stiller ut alle slags bøker for at folk skal bli nysgjerrige og låne de med seg. Med tanke på at jeg har hørt på musikken til Britney, og hun har vært mye omtalt, ble jeg nysgjerrig når den stod tilgjengelig så jeg tok med meg den også – mon tro hva jeg vil syns om den?

Pleier du å bruke biblioteket ditt?

Er ikke så glad i tjukkaser

For tynt er heller ikke min greie, men tjukkas-pinner er mer utforende enn jeg innså.

Når garnet står at det er tilpasset pinner på 4,5-5 mm, så pleier jeg å tilpasse meg det. På den annen side så pleier jeg ikke å ha så tykt garn. Til mesteparten av garnet jeg strikker med er det behov for pinner på 2,5-4 mm.

Innser at min ideelle pinnestørrelse, den tykkelsen jeg finner mest behagelig å strikke med, er 3-3,5 mm.

Likevel, enn så lenge er jeg fornøyd med hvordan mønsteret tar form på den nye lua, selv om jeg bruker lenger tid enn jeg ville brukt med en pinnestørrelse som er mer behagelig for meg. At jeg dessuten utrolig nok ikke har liten rundpinne på 4,5 mm heller, gjør ikke den biten enklere heller. For nå må jeg strikke med strømpepinner hele veien istedefor å kunne kose meg på en liten rundpinne…

Tross alt er det en greie med strikking – pinnestørrelse og garn har stor betydning. Vi har alle ulike varianter for hva vi foretrekker, og jeg har funnet favorittstørrelsen på pinner i alle fall. Garn derimot, der er det så mye å velge mellom og så mye jeg aldri har testet at der er det vanskelig å være så definitiv.

Gjør meg klar omtrent en måned for tidlig?

Plantekassen ble ikke akkurat “ryddet” i høst, så den må gjøres litt med. Jorda er blitt brukt i flere år uten å få tilført noe særlig næring så der må noe gjøres. Jorda trenger ikke å byttes ut som jeg har sett mange lure på, men det er veldig nødvendig å tilføre næring. Organisk materiale er tingen her; gjødsel og kompost av ulike varianter.

Siden jeg fremdeles er i en midtprosess med flytting hvor jeg ikke har tilgang til tingene mine, blir målet å bruke det jeg faktisk har tilgang til. Min fars kompostbinge for eksempel – om jeg klarer å få ut noe derfra (om det ikke er fryst), kommer jeg til å ha i litt av den komposten. Om jeg er heldig får jeg kanskje med en meitemark eller to – de er tross alt bondens beste arbeider så jeg krysser fingrene og håper at noen av de kan leve i plantekassen min.

Kanskje jeg også burde legge inn litt ekstra mat til meitemarkene om jeg skulle være så heldig å få med et par stykker? Mat i dette tilfellet vil si noe organisk materiale.

Hvilke frø jeg vil så har jeg allerede funnet ut av. Så vidt jeg vet er alle tingene kuldetolerante, men om de ikke spirer med det første ville det ikke være overraskende. Tross alt er det fremdeles minusgrader om natten – og det vil det nok kanskje være en måned til.

Likevel, som evig optimist er planen å få ordnet dette i løpet av denne uka. Så begynner ventetiden – hvor lang tid vil det ta før noe spirer (og vil det spire?) ?

Nok et nytt prosjekt…

Siden jeg ble ferdig med nok en lue, med en teknikk som var ny for meg, måtte jeg finne på noe annet.

Å hele tiden ha prosjekter gående er noe jeg er avhengig av – og det er helt greit. Riktignok tar det noen ganger litt tid å finne ut av hva det neste prosjektet skal være, men jeg kommer alltid opp med noe.

Så det nystartede prosjektet er allerede på andre starten sin. Sånn går det nemlig når en har en ide til et mønster, men glemmer å ta med noen masker i prosessen fordi en ser seg blind på tall fra en bok og glemmer å tenke selv.

Heldigvis kom jeg ikke så langt før jeg innså problemet. Så da føltes det ikke så ille å rekke det opp for å tenke gjennom mønsteret en gang til, gjøre matten og så legge opp på nytt med noen flere masker.

Dermed kom jeg ikke så langt i går kveld. Tross alt må logikken stemme for at mønsteret skal kunne fungere.

Et forvokst pannebånd…

Jeg startet å strikke på et pannebånd. Grunnen var fordi jeg hadde ikke mest garn igjen, og tenkte at det er garantert nok til et pannebånd i det minste.

Når jeg kom et stykke på vei, innså jeg at garnet nok ville rekke lenger enn jeg først trodde.

Dermed fortsatte jeg. Tenkte det kanskje kunne bli et litt bredt pannebånd…men siden jeg begynte å innse at jeg hadde nok garn så det kanskje kunne bli en lue..fortsatte jeg litt til.

Passet greit, for jeg fikk strikket det til en lue. Riktignok var det litt utfordrende på slutten fordi jeg ville fortsette stripene hele veien, men det gikk på et vis. Dermed ble pannebåndet til en lue istedefor.

Kan innrømme at om jeg hadde visst at det skulle bli en lue, så ville nok den ensfargede vrangborden vært et par flere runder. At jeg likevel nå sitter igjen med små rester, får heller bare være. Jeg fikk strikket et teknikk jeg ikke har testet før og som jeg ikke vet hva heter på norsk (om du vet, kan du gjerne fortelle det til meg) – på engelsk heter det i alle fall “helical knitting”.