Nok en vår hvor en time forsvinner – ikke fordi vi surrer rundt på internett, sover lenger enn tenkt om morgenen, stirrer ut i lufta mens tiden går, neida, vi bare stilte klokka… Jeg har i mange år (eller, muligens hele livet?) vært motstander av å skulle stille klokka to ganger i året. Grunnen er enkel – å tilpasse seg nye klokkeslett to ganger i året tar meg omtrent to uker hver gang. Med andre ord: totalt en måned av hvert år går jeg delvis rundt i ørska fordi vi alle er så bundet til klokkeslettene som forskyves en time to ganger hvert år.
En måned med ekstremt dårlig effektivitet hvert år er faktisk ganske mye – og jeg vet jeg ikke er alene om å bli litt ødelagt av det at vi må stille klokka. Så hvor kan jeg skrive under på at det tullet burde slutte – og ikke bare skrive under på noe hvor det aldri skjer noe, men at det faktisk tas en avgjørelse på at tullet med å stille klokka blir slutt??
Uansett. Noe sier meg at jeg ikke har det som trengs for å komme langt nok med det målet. Så det er godt jeg har mål jeg faktisk kan gjennomføre. Strikking for eksempel. Riktignok strikket jeg ikke mye i går, men det ble jo litt i alle fall. Det er vanskelig å se merket på bildet, men jeg strikket fra merket jeg har satt – og gjorde andre ting også i går så jeg er fornøyd med fremgangen