Neste år må jeg plukker mer villbringebær!

På morgenen i dag tok jeg noe ut av fryseren: ferdig rensede villbringebær. Jeg plukket de tidligere, og nå var tiden kommet for å forvandle de til syltetøy.

Innrømmer at jeg hadde behov for en positiv omgjøring etter at plommesyltetøyet jeg lagde, dessverre ikke ble godt (lurer fremdeles på om det kan kokes på nytt med mer sukker – vil det bli godt da?).

Villbringebærsyltetøy har jeg tross alt laget en gang før, så dette burde jeg klare. Det ble fire og et halvt glass. Absolutt ikke nok til å holde frem til neste år hvor jeg kan plukke mer bær. Så jeg har nå lært! Dessuten; ca 1,5 kg rensede bær blir fire og et halvt glass – akkurat hvor mange glass jeg ønsker å ha for å et helt år vet jeg ikke, men definitivt mer enn dette. Noe sier meg at det vil forsvinne fort…

Riktignok spiser jeg vanligvis ikke mest syltetøy, men det er også fordi jeg foretrekker hjemmelagd syltetøy. Syltetøyet jeg kjøper på butikken smaker aldri helt “riktig”. Om jeg holder meg til å spise ett glass med villbringebærsyltetøy i måneden, vil jeg likevel behøve hele tolv glass… Så rask matematikk tilsier at for å ha til minst ett glass per måned, så vil jeg ha behov for omtrent 4,5 kg.

Hm, burde lage en liste (jeg elsker lister!) som gir meg oversikt over hvor mye jeg ønsker av ting jeg plukker og høster. Vel, nå vet jeg i alle fall hva som vil være “minimum” for villbringebær.

Når eplene blir modne, så faller de ned?

Jeg har tre epletrær og det ser ut til å være tre ulike typer? (bildet over er av det største med mest epler)

Uansett, det ene, med grønne epler ser ut til å leve opp til den gamle barnereglen om at “epler og pærer henger på trærne, når de blir modne så faller de ned”. Det virker i alle fall sånn.

Eplene er ikke de største, men de er søte med litt syrlighet til de. Innmari gode egentlig, så jeg må passe på å ikke spise for mye av de.

At de burde plukkes er det snart ingen tvil om, men så blir spørsmålet: hva skal jeg lage av de?

Å lagre epler syns jeg ofte gjør at de bare tørker inn og blir skrukkete – noe jeg ikke kan fordra. Så jeg må gjøre noe for å bevare de. Jeg har ikke saftpresse, men jeg har saftkoker (som jeg aldri har prøvd før). Jeg har dessuten kjeler så jeg kan koke syltetøy, men blir det godt med eplesyltetøy – for jeg tenker at det kanskje blir litt i overkant syrlig?

Eplemos har jeg hørt om, men er det egentlig bare en variant av eplesyltetøy? Eplekake kan jeg sikkert lage, men jeg spiser ikke så mye kaker – og dessuten – hvordan skulle jeg lagre femten eplekaker?? Det er nemlig ganske mange epler på det ene epletreet…

Tenkedag med mange tanker

Noen dager er mer tankefulle enn andre. En kan tenke på så mangt; jobb, studier, hus, hage, vann, vær, klær, mat, nåtiden, fortiden, fremtiden. Mange tanker kan være unødvendig – kanskje spesielt når det gjelder fortiden – den er tross alt over, en kan ikke endre den. På den annen side – en kan ofte lære mye av fortiden. Læringen er nødvendig for å kunne forstå nåtiden, og å kunne eventuelt endre ting for fremtiden så den blir best mulig.

Været er ofte noe jeg tenker over – enda mer nå som jeg har flyttet til et lite småbruk, det er mye vann og jeg funderer på hvordan jeg skal få til å gro alle grønnsakene og blomstene jeg ønsker.

Heldigvis er det mye en kan gjøre. Så noe av det jeg har gjort i dag er å fjerne (enda) litt mer søppel fra eiendommen. Noe søppel er vanskeligere å få vekk enn annet. Når det ligger delvis nedgravd i jorda og jeg kjemper for harde livet med å få det løst…Jeg tror jeg har klart å løsne omtrent halvparten så langt, så jeg får jobbe mer med den greia senere (hva det enn egentlig er – plastikkstriesekk eller noe??).

Tankene omkring gårsdagens plommesyltetøy er også en ting som har surret rundt i hodet mitt siden frokost. Krysset fingrene og satset på at det ble bra…nå har jeg smakt på det…Vel, burde sikkert tatt bilde av grimasen…Mon tro om det kan reddes om jeg koker det en gang til med mer sukker? 🤣 Tross alt har jeg brukt tid på det, og vil jo gjerne få det til.

Mitt første plommesyltetøy

Nok en gang gjør jeg nye ting på småbruket. Denne gangen er det flere plommer som måtte til pers.

Jeg hadde fjernet steiner fra en del plommer og lagt de i fryseren – det var ikke de jeg brukte i dag. Det ene plommetreet har nemlig mange plommer.

Dagens syltetøy ble lagd med plommer jeg fjernet steinene fra i dag. Det var en jobb som tok litt tid, farget hendene mine rustrøde – og som forhåpentligvis er verdt det…

Plommesyltetøy har aldri helt vært min greie tidligere. Nå som jeg har egne plommer – og forståelse av at jeg må lage noe av de for jeg vil aldri rekke å spise alle ferske – var det å ta en sjanse. Så nå har jeg kokt mitt første plommesyltetøy. Det trengs å avkjøles før jeg smaker på det, så smaksprøven vil ikke foregå før tidligst i morgen. Jeg håper virkelig jeg liker det, for det er flere plommer på det treet.

At jeg også har et annet plommetre med en helt annen type plommer (som er mye mindre og har en annen farge), gjør det hele ekstra spennende. Får jeg en favoritt, eller vil jeg like begge? (satser nemlig på at jeg liker det; hvis ikke føles det veldig unødvendig å ha så produktive plommetrær…)

Dagens total var to større glass, og to og et halvt mindre glass – gjenbruksglass selvfølgelig. Eneste utfordringen med det er at jeg har begrenset med glass…så enten må jeg kjøpe nye glass (hvor gjør jeg egentlig det?), eller så må jeg kjøpe syltetøy på butikken og spise det opp så jeg har flere glass – eller, siste alternativet, blir å spørre om folk har gamle syltetøyglass de vil donere til meg (med tanke på at jeg foreløpig har begrenset med antall kjente her jeg har flyttet…kan det bli en utfordring)…

Første marked var en suksess!

I går hadde jeg et bord på mitt første marked. Måtte låne bord siden jeg ikke hadde campingbord selv, men folk er hjelpsomme her i bygda.

Været var ikke helt på vår side; det var grått, kjølig og det begynte å regne litt. Tross alt er det vanskelig å styre været, så det er bare å ta det som det kommer.

Selv om jeg ikke solgte mye, vil jeg påstå at mitt første marked var en suksess for meg. Arrangørene hadde flere ganger nevnt at de ikke kunne garantere at jeg ville få solgt noe. På grunn av været var det dessuten ikke flust med folk. Til tross for begge de tingene fikk jeg solgt et par ting.

Først solgte jeg et par sokker.

Så la jeg til side et par pulsvarmere (som får sitt faktiske salg på mandag). Vipps fungerte ikke for alle, så sånn ble det.

Det siste jeg solgte var to par kluter.

Nei, det var ikke mange salg, men å ha solgt tre ting – og en som blir solgt til mandagen, i løpet av bare to timer i ikke best vær – jepp – jeg vil kalle dette en suksess!

Så nå ser jeg frem til neste marked jeg kan sitte og selge håndarbeid på (jeg må bare finne det først 🥰)

Når er de egentlig modne??

Jeg er ganske sikker på at en busk jeg har, er aronia (eller svartsurbær som jeg også tror de kalles?). Det har jeg aldri hatt før, men jeg tror en kan lage saft av de – eller var det syltetøy?

Uansett, første spørsmålet er jo: “når er de egentlig modne nok til å plukke?” Det er en utfordring med bær en ikke har hatt før – hva er gangen i syklusen deres? Når er de modne for plukking? Skal de renses på noe vis? Hva brukes de til?

Et annet spørsmål er ikke viktig før noe er laget av dem, men det blir spennende: “liker jeg de så de er verdt å plukke?”

Det har regnet en del de siste dagene, og nå har noen av bærene begynt å sprekke – er det et tegn??

Draumen om eit småbruk

– er navnet på en tv-serie på NRK. Nå har den to sesonger og jeg har de siste dagene sett andre sesong. Tror jeg så første sesong i våres eller noe?

Interessant serie, selv om jeg stusser på enkelte ting. Det er ikke noe galt, men noen ganger tenker jeg at en del ting ikke er realistisk for mange. Trenger alt en ser alltid være realistisk? Nei, absolutt ikke. Jeg hadde kanskje forventet noe mer realisme og mer gjennomtenkthet (er det egentlig et ord?).

En av episode i sesong to viser at fruen i huset drar på ferie med barna, og at mannen skal “stelle hjemme”. Eller, egentlig ser vi bare mannen i den episoden og “alle” er forundret over hvor mye ugrass som kan gro på kort tid midt på sommeren. Ugrass gror alltid godt om en ikke håndterer det med en gang det begynner å gro. En skulle tro disse menneskene visste det?

Noe annet jeg stusser på, er økonomien. Det er ikke noe galt med den, men når de har kjøpt gård og innrømmer at de har brukt mer enn de tenkte på kjøpte, og så må de rive huset og bygge nytt, de kjøper gravmaskin, bygger nye bygninger og svømmebasseng. Så sier de i sesong to at de må få til en inntekt av gården. Greit nok det, men hvor kommer alle pengene til alle kjøpene fra? Godt mulig de har masse sparepenger eller låner til pipa og over, men jeg føler det er en mangel at det ikke engang nevnes… Spesielt om de ønsker at serien skal brukes som inspirasjon…

Selv om jeg nå hørtes veldig negativ ut, likte jeg serien veldig godt (og lurer veldig på om det vil komme en sesong tre?).

Familien er viktig for dem, og de virker til å samarbeide godt. De ser positivt på det meste, og bruker de mer negative bitene som læringspunkter hvor de øker kunnskapen sin og ser det som forbedringsmuligheter. De er ikke redd for å ta i et tak og jobbe hardt med lange dager. De har en imponerende stå-på-vilje og de klarer å glede seg over de små øyeblikkene. Det skinner gjennom at de koser seg med det de gjør – og det er vel noe av det viktigste!

Har jeg nok til å sitte på marked? 🧶

Når en begynner å samle det en har strikket og heklet som er blitt ferdige arbeider – kan det fort bli mer enn en forventer? (spesielt når jeg ikke regner med det jeg har lagd til meg selv som jeg bruker og som jeg har gitt bort i gaver; gensere, sokker, pledd, skjerf, pulsvarmere og ullshortser)

Jeg visste jo at jeg hadde lagd en del ting, men når jeg fikk samlet det så var det definitivt mer enn jeg trodde. Så da måtte jeg først bare sette meg og le litt av meg selv – ikke dumt å gjøre det innimellom 🤣

Å sitte på marked å selge mine håndlagde ting er noe jeg har hatt lyst til lenge, men det har aldri blitt til det. Trikset var tydeligvis å flytte? For nå skal jeg teste marked for første gang. Det er bare et lite to-timers marked, men jeg liker å starte i det små.

Hvor mye en må ha med seg av varer, aner jeg ikke. Noe sier meg at jeg kanskje har nok? 🤣

Det er luer, pulsvarmere, sokker, pannebånd, babytepper, leggvarmere, kluter, løpere, brikker, grytekluter og et sjal.

Må bare få satt prislapper på alt sammen – det i seg selv er et prosjekt. Hvor mye tar en for ulike varer? Arbeidstid, vanskelighetsgrad og garnpris – alt varierer jo. For noe av det vet jeg dessuten ikke garnprisen… Jeg har sett at enkelte mener en skal prise seg lavt så en får solgt noe, men poenget er jo ikke å selge med tap..For håndarbeid som hekling og strikking er det vanskelig å tjene godt, men å tjene noe forventer jeg jo.

En annen utfordring med et marked blir å å stille det ut pent; ting som ser tiltalende ut har lettere for å bli solgt… Har dessuten lite som er helt likt, så her blir det muligheter for å gjøre ganske så unike kupp 🤣

Rensede blåbær – når blir de syltetøy?

Bær og andre ting fra hagen må høstes og plukkes når de er klare. Noen av tingene har en bedre tid på, mens noen ting har et begrenset vindu hvor høsting og plukking er ideelt.

Når en ikke nødvendigvis har tid til å gjøre noe mer med det – det vil si lage det til noe annet, kan det være en fordel å ha plass i fryseren… Enn så lenge har jeg det – heldigvis!

Endelig har jeg plukket og renset nok blåbær til å i det minste få fryst en isboks. Det ble 1,2 kilo. Målet er å lage syltetøy, men akkurat nå er det mye som skjer. Dermed blir det til at jeg fryser de ned.

At jeg heller ikke har nok små syltetøyglass er en annen utfordring. Jeg har noen større syltetøyglass, men jeg vil helst unngå å bruke de. Grunnen er enkel: om jeg lager syltetøy på et stort glass, vil jeg mest sannsynlig ikke rekke å spise det opp før det blir dårlig. Om jeg bare lager syltetøy på mindre glass, vil jeg klare å spise det opp uten at det blir dårlig (og jeg vil til og med ha muligheten til å spise variert…)

Uansett, første boks med blåbær er nå i fryseren. Jeg håper at jeg rekker å plukke mer før blåbærtiden er over!

Nyhet: plommehender…

Det er viktig å lære nye ting. Noen ting er mer overraskende enn andre. Noen ting er bra å lære seg, noe mindre bra og noe er bare, vel, vanskeligere å definere?

Jeg kjente til blåbærhender, blåbærtenner og blåbærtunge – jeg har tross alt gått nok i skogen og plukket og spist blåbær…

Plommehender derimot, det kjente jeg ikke til. Til mitt forsvar har jeg aldri hatt plommetre før. Så nå har jeg lært noe nytt… Plommesteinene skal tydeligvis ut av plommene før de skal bli til syltetøy. Nye ting bruker jeg gjerne litt tid på, og jeg vet at å rense bær tar tid.

At det skulle ta så lang tid å skjære ut plommesteiner av plommer var jeg ikke klar over, men jeg regnet jo med at det ville ta litt tid (noe jeg hadde helt rett i). At jeg skulle få rust-røde hender av å fjerne plommesteiner – det var ikke noe jeg kjente til. Så nå har jeg lært at plommer også gir farge (selv om de ikke gir farge når en spiser de).

Så nå blir det jo en gjettekonkurranse hver gang jeg holder på med spiselige ting som skal renses eller gjøres noe med på ett eller annet vis: vil hendene få farge, og hvilke farge vil de få?

Vet du om andre ting en plukker, renser, fjerner steiner fra og lignende som gir farge og hvilken farge en får?