Sommerferien = planlagt?

Nå starter sommerferien min og jeg har planlagt den så godt jeg har kunnet.

Håper å gjøre gåturer “obligatorisk” hver dag. Sofaen er farlig selv om sommeren; dørstokkmila er alltid en utfordring, selv om jeg elsker følelsen jeg får i kroppen når jeg går tur. Fuglekvitter, frisk luft, en rolighet som brer seg i kroppen, tankene som flyter og å klare å nyte at jeg ikke trenger å stresse med noe fordi det føles som jeg har all tid i verden til å bare nyte. Ta bilder av ting når jeg går tur:

Ting som jeg ønsker å gjøre hver uke er blogging, YouTubekanalen Lesejenta, lesing og skrive på historier jeg ønsker å fortelle.

Tid med venner og familie tar jeg for gitt at det også blir en del av.

I år har jeg ingen planer om å dra avgårde noe sted på ferie, men håpet er å få til å være litt turist i egen by og kanskje et par av de rundt. Ta en kjøretur til en by i nærheten jeg vanligvis ikke drar til. Gå turer på nye og uvante steder. Spise på noen nye restauranter. Prøve å lage noe nye matretter hjemme jeg ikke har testet før (tips mottas med takk!).

Når jeg sitter og skriver innser jeg at målet mitt denne sommerferien er å nyte livet, gjøre masse av ting jeg liker å holde på med og prøve ut nye ting for å utfordre meg selv litt. Jeg er nemlig en person som stort sett holder meg godt innenfor komfortsonen min til enhver tid og det er jo ikke der en oftest utvikler seg mest.

Det er her DU kommer inn. Har du noen forslag til hva jeg kan gjøre i sommerferien som kanskje tar meg litt utenfor komfortsonen?

Rydd i økonomien: Lån og renter

Det finnes mange typer lån: boliglån, billån, studielån, forbrukslån og flere andre varianter. Felles for de alle er at de er lånt fra noen (ofte bank eller lignende) og at de har renter som påløper. Riktignok er det en variant av lån hvor det ikke nødvendigvis påløper renter; privatlån. På privatlån blir det jo opp til de som låner ut og de som låner om hvordan de ønsker å gjøre det.

For min egen del har jeg testet tre ulike varianter av lån: studielån, boliglån og privatlån.

Studielånet sier seg selv; jeg studerte og tok opp lån. De pengene lånte jeg av Lånekassen, som siden det er staten alltid går foran når det gjelder nedbetaling. I starten bandt jeg renten og det var helt greit på den tiden fordi den var ikke den høyeste og jeg ville ha forutsigbarheten.

Boliglånet og privatlånet fikk jeg samtidig. Boliglånet delte jeg i to; 80/20, fordi jeg ville ha en stor del med fastrente og en liten del med flytende rente. Grunnen til dette var fordi, nok en gang, at jeg ville ha forutsigbarhet. Det var en stor sum og jeg ville ikke risikere at rentene gikk opp så jeg fikk problemer med å betale tilbake. På den lille delen valgte jeg flytende rente fordi jeg håpet at jeg ville klare å betale ekstra på det lånet en gang i blant.

Andre lån har jeg ikke testet så de kan jeg ikke si noe om. Poenget er uansett at på et lån påløper det stort sett renter og om du har et stort lån betaler du mer i renter. Utrolig enkel mattematikk, men uff så lett å gå seg vill.

At rentene har en stor del å si, fikk jeg bevist når boliglånet hvor jeg hadde fast rente gikk over til å ha flytende rente. Rentene generelt hadde gått ned i løpet av de fem årene og på den måten “forsvant” ca kr 100.000 av summen jeg forventet å betale som renter fordi rentene var gått ned. Det gjorde at også terminbeløpet ble mindre fordi jeg, som de fleste andre, har annuitetslån.

Uansett hvordan du snur og vender på det er det viktig å huske på at det ikke bare er selve lånet du skal betale tilbake, men rentene også.

Om du tar opp et lån med 2% rente, må du betale tilbake lånesummen + rentene. Det virker kanske ikke så mye, men med en gang tallene blir større, blir også rentene høyere… Siden det for tiden virker til at rentene går oppover også kan det fort bli dyrt. Jo større lån og høyere rente, jo mer å betale tilbake totalt sett.

Husk at det er mulig å snakke med banken om du har for høy rente. For mange vil dette utgjøre en stor sum og det kan dermed være lurt å ha oversikt over denne og ikke minst være klar til å eventuelt bytte bank om noen andre kan gi deg en bedre rente.

Har du oversikt over hva renten er på de ulike lånene du har?

Oppdatering studielån #5

Litt over halvveis i måneden og ny oppdatering for studielånet.

Det nytter å betale noe kroner ekstra!

Lånebeløp Renter Terminbeløp Rente Dato
148,045.98 20,020.75 1,136.00 2.090% 06.01.2019
145,577.77 20,148.40 1,120.00 2.090% 16.01.2019
144,383.51 19,853.56 1,117.00 2.090% 17.02.2019
143,417.71 19,878.98 1,118.00 2.139% 18.03.2019
142,560.26 19,618.50 1,118.00 2.139% 15.04.2019
141,612.33 19,627.93 1,120.00 2.168% 15.05.2019
140,607.77 19,318.65 1,118.00 2.168% 18.06.2019

 

Lik rente som forrige måned, men månedsbeløpet ble to kroner mindre.

“Alle bekker små gjør stor å”

Siden jeg bare betaler noen kroner ekstra og ikke har noen planer om å endre nedbetalingstid, er det ikke store endringene som skjer. Likevel, mindre i vanlig terminbeløp gjør jo at de ekstra kronene føles mer verdt. Sånn tenker i alle fall jeg. I mai måned var det 80 kroner ekstra jeg betalte, mens i juni var det 82 kroner. Liten forskjell, men jeg merker uansett ikke noe til det på nedbetalingene siden jeg uansett betaler kr 1.200 hver måned.

Nå er styringsrenten hevet nok en gang og jeg er veldig nysgjerrig på om lånekassen nok en gang vil sette opp renta. Så vidt jeg har forstått er det en viss sammenheng…

Tror du at rentene på studielån kommer til å gå opp den nærmeste tiden?

Leilighet eller småbruk?

Hvordan ønsker du å bo?

I løpet av livet jeg har bodd i enebolig, i ulike leiligheter og i rekkehus. Favoritten av disse var enebolig, noe som helt sikkert har en sammenheng med at det var der jeg vokste opp.

For øyeblikket bor jeg i rekkehus og selv om jeg har herlige naboer, har jeg aldri helt klart å venne meg til å bo så nærme andre personer. Det var annerledes når jeg bodde i ulike leiligheter fordi da visste jeg at det var midlertidig.

Dette er ikke huset jeg vokste opp i, men et som har litt av stilen jeg ønsker meg.

Listen jeg skrev for mange år siden om hva jeg ønsker meg, gjelder fremdeles. Den er full av ulike vekster som poteter, gulrøtter, erter, bærbusker og trær. Ønsket om å ha noen dyr står også på den listen. Listen hadde gått i glemmeboken frem til jeg lette frem noe annet, da kom jeg over den igjen og innså at drømmen om småbruk egentlig har vært der hele tiden jeg har bare ikke trodd at det var mulig å få det til.

Så hvorfor stiller jeg da spørsmål om jeg skal ha leilighet eller småbruk? Enkelt: leiligheter er både lettere å finne til salgs og billigere. Småbruk er mer sjeldent å finne til salg, i alle fall i områder hvor jeg ønsker meg det og de er mye dyrere.

Tanken har også falt meg inn at jeg kan kjøpe en leilighet som jeg senere kan leie ut, men alt dette krever jo en del kapital for å si det sånn.

Vi er alle ulike og har ulike ønsker og drømmer. For noen av oss tar det tid å finne ut av hva vi ønsker, og så tar det tid å få det til. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men sette oss mål og bestemme oss for å gjennomføre så vi kommer dit vi ønsker oss.

Hvilken type bolig bor du i nå, og hva er drømmeboligen din?

Rydd i økonomien: Forsikringer!

En gang i blant kan det være lurt å ta en gjennomgang av privatøkonomien.

Forsikringer er lurt å ha. Det er en ting jeg syns det er supert å betale for og håpe at jeg aldri kommer til å få bruk for dem. På en måte litt merkelig – jeg liker å få et utbytte av et eller annet slag når jeg investerer, men her vil jeg helst ikke ha det.

Når det gjelder forsikringer er jeg villig til å betale for tryggheten det gir meg. Sannsynlighete for at det skjer noe er i mange tilfeller liten, men den er det likevel hele tiden og forsikringer er hvordan en betaler for trygghet.

Det er mange ulike typer forsikringer og alle er nok ikke like nødvendige til enhver tid for å si det sånn.

Boligforsikring, innboforsikring, bilforsikring, reiseforsikring, dyreforsikring, livsforsikring, uføreforsikring, barneforsikring og sikkert en hel haug med andre forsikringer finnes.

Som det meste annet når det gjelder privatøkonomi er poenget at du må finne ut hva behovet ditt er.

Likevel, en gang i blant kan det være greit å ikke bare sjekke at du har de forsikringene du burde ha, men at du også har en god pris med dekningen som passer for deg.

Når var forrige gang du sjekket forsikringene dine?

For egen del er det blitt en stund siden. Derfor vil jeg, så snart jeg tar sommerferie, se over forsikringene mine. Jeg vet hvilke jeg har, men har jeg muligheten til å få redusert prisen på dem? Enten ved å få redusert prisen der jeg er, eller ved å bytte forsikringsselskap.

Godbiter fra maimåned

Det er ikke alle måneder jeg er like heldig med hvilke bøker jeg velger å lese, men mai ble en måned med mange godbiter.

En helt vanlig familie av Mattias Edvarsson ♥♥♥♥

The bear and the nightingale av Katherine Arden ♥♥♥♥♥

Two can keep a secret av Karen M. McManus ♥♥♥♥

Den edle kunsten å gi f**n av Mark Manson ♥♥

Pride and prejudice av Jane Austen ♥♥♥♥♥

Daisy Jones and The Six av Taylor Jenkins Reid ♥♥♥♥♥

A very large expanse of sea av Tahereh Mafi ♥♥♥♥♥

The girl in the tower av Kathrine Arden ♥♥♥♥♥

Har du lest noen av disse bøkene?

Om du vil vite mer om hva jeg syns om bøkene jeg leste i mai er det bare å ta en titt på videoen på YTkanalen Lesejenta.

Hvilke bok har du lest i det siste som du bare MÅ fortelle andre om?

Rydd i økonomien: Hvilke kontoer trenger du?

Noen liker å ha alt på ett sted, mens andre liker å dele det opp litt mer fordi de føler at de har mer oversikt på den måten.

De fleste i dagens samfunn har en bankkonto av noe slag. For min egen del har jeg flere.

Vanlig konto, regningskonto, sparekontoer, BSU er de ulike kontoene jeg har. Grunnen til at jeg har delt dem opp er det flere grunner til, hovedsaklig oversikt og renter.

På den vanlige kontoen min kommer lønnen inn og det er også den bankkortet mitt er knyttet til.

Regningskontoen opprettet jeg for mange år siden og dit overfører jeg en fast sum hver måned som dekker alt av regninger som kommer inn. På den måten vet jeg at jeg alltid har nok penger til å dekke regningene og alt som står på den vanlige kontoen kan brukes til mat, bensin og gøy.

BSU opprettet jeg fordi jeg ville ha best mulig sparerente, jeg visste jeg ville kjøpe hus og jeg ville ha med meg skattefradraget når jeg tjente nok.

Sparekontoer har jeg faktisk tre stykker av. To i en bank og en i en annen bank. Den første sparekontoen min har jeg hatt hele livet, og selv om jeg gjerne skulle hatt bedre rente på den, liker jeg den fordi det ikke er noen begrensninger på den. Den andre sparekontoen min har bedre rente, men den har begrensninger: kun 12 uttak i året og det må spares fast – jeg kan ikke plutselig sette inn ekstra penger der om jeg har noe ekstra. Den tredje sparekontoen min opprettet jeg i fjor når jeg innså at jeg en eller annen gang vil måtte kjøpe meg en ny bil. Den har jeg i en annen bank fordi jeg brukte Finansportalen for å finne banken som passet best til formålet mitt. På den kontoen er det ingen begrensninger, rentene er gode og de beregnes månedlig.

Så ulike kontoer til hvert sitt bruk.

For noen kan det fungere fint med bare en til to kontoer (brukskonto og sparekonto), men for meg ble det for lite oversiktelig. Det viktigste er å tenke gjennom hva du har behov for og hva som passer best for din økonomi, og ikke minst, hva som passer best for din måte å bruke og spare penger på.

Hvor mange ulike bankkontoer har du eller tenker du ikke så mye på det?

Mai – sparerate og nettoverdi

Mai har vært måneden med ekstra fridager og mer pengebruk.

17.mai er en dag de fleste bruker litt ekstra fordi vi feirer nasjonaldagen vår og jeg er ikke noe unntak. Litt ekstra godteri ble det den dagen, men jeg var likevel fornuftig nok til å ikke bruke mer enn jeg hadde råd til.

I løpet av måneden har jeg også hatt en avspaseringsdag og innsett at planter og blomster og andre ting til hagen faktisk koster litt. Som vanlig hadde jeg planlagt litt og satt av noe penger til dette, så det hadde ikke store innvirkningen på budsjettet mitt.

Det mest interessante med månedlige oppdateringer er etter min mening å se endringene fra en måned til neste.

Når det gjelder spareraten min gjorde jeg en liten endring i mai: jeg stoppet fondsparingen for å fokusere mer på nedbetaling av boliglånet. Om det er en god ide vet jeg ikke, men det er sånn jeg ønsker å gjøre det akkurat nå. Nok en fordel med personlig økonomi: en kan bestemme selv hva som passer best for en selv. Ulempen med å stoppe fondsparingen er at direkte sparerate går ned; i mai ble den da på usle 5,91%. Totalen av sparingen derimot går opp: hele 60,88%! Hvordan jeg fikk til det skjønner jeg ikke helt, men jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Nettoverdien min kom jo under -400.000 forrige måned (her), men siden jeg måtte betale en stor verkstedregning til bilen og restskatt var jeg veldig usikker på hvor den kom til å havne denne måneden. Nettoverdien min er nå på kr -395.697,46. Så det er litt opp fra forrige måned, men det er fremdeles under firetallet!!

Å se det i en grafe som over her ble jeg nesten litt satt ut av. Dette er forskjellen på 8 måneder og jeg syns den er ganske signifikant. Noen ganger er det fint å se ikke bare tallene, men også grafer fordi det blir lettere å se det for seg. All jobbingen jeg har gjort med økonomien min har en betydning.

Er du fornøyd med hvordan du håndterte økonomien din i mai måned?