Nå skjer det ting. Jeg har sådd litt forskjellig, og noe har begynt å dukke opp fra jorda.

Tomatfrøene begynner å bli noen år gamle, så ikke akkurat full klaff på spiringen så langt. Likevel, enn så lenge er det 5 som har spirt. 6 av pottene har foreløpig ingen spiring, så jeg lurer på om jeg må så noen flere frø. Der det har spirt vil jeg snart fylle opp litt mer jord i, så plantene får kommer dypere uten at jeg trenger å potte de om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Brokkoli, blomkål og rosenkål har ikke hatt mange dager på seg, men er likevel på vei opp av jorda. Foreløpig er mindre enn halvparten spirt, men jeg sådde disse frøene 2. mars så det er ikke så pussig. Når jeg studerer de, ser jeg dessuten at det ser ut til at flere er på vei opp.

Paprikaen ser ut til å ha god spireprosent. Enn så lenge er det kun 4 av 12 jeg ikke har sett noe til. Sagt på en annen måte: her er det 8 paprikaplanter på gang. Eller, egentlig er det ni for i den ene ser det ut til å komme to planter.

Den absolutt minste, som også har tatt lengst tid, er månedsjordbær. To små planter er nå såvidt synlig. Bare såvidt for de er på størrelse med et knappenålshode…

Jeg har sådd noen flere frø, som foreløpig ikke har spirt: lavendel, agurk, vill gulrot, dvergkirsebærtomat, svampagurk og cantaloupe. Så jeg krysser fingrene og håper at de også spirer snart.

Etterhvert skal jeg så enda flere ting, men jeg vil også så mer av noen av de jeg allerede har sådd. Jeg har ikke drivhus og noe begrenset innplass for hva som passer for forkultivering, så jeg tar det litt av gangen og håper jeg kommer i mål med det jeg ønsker.

Hjemmelagde papirpotter av avispapir er min favoritt for å så tomatfrø i. Grunnen en enkel: de kan lages høyere enn andre potter og vil dermed ikke ha behov for å bli pottet om. De er nettopp sådd, og frøene er gamle, så det vil enten ta tid eller ikke spire.

Pottene og jorda er i alle fall grei. Om frøene spirer vil de bo i papirpottene resten av liten. Når det blir varmt nok og de blir store nok, vil jeg plante hele greia i bakken – uten å ta av papiret. Så det er to hovedfordeler: trenger ikke ompotting og heller ingen forstyrrelse av røttene når de plantes ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det bare å krysse fingrene for at frøene vil spore.

Å så frø inne mens det fremdeles er masse snø og kaldt ute, er alltid noe jeg har delte følelser rundt. Jeg liker snøen og koser meg med den friske luften (om den ikke er for kald), men jeg savner å ha hendene i jorda ute. Nå har jeg endelig fått startet de første frøene. Jeg har mer igjen å starte, men har funnet ut at det passer meg best å ta litt av gangen. Det jeg foreløpig har startet er stemorsblomst, paprika, månedsjordbær, cantaloupe og svampagurk. Så nå har ventetiden for spiring startet. Månedsjordbærene skulle startes mørkt, så der har jeg lagt litt avispapir over for å få til det mørke.

Noe annet jeg gjorde var å lage meg såband for lavendelfrøene. Ikke nødvendigvis fordi de er små, men fordi de burde ha en liten kuldeperiode for å spire bedre. Så jeg la de i fuktet tørkepapir og har puttet de i fryseren – der burde det være kaldt nok. Tenker å la de ligge et par uker, og så kan jeg så de i potter da og håpe de vil spire. Jeg prøvde å så lavendel i fjor. De satte jeg i små potter ute i snøen, men når våren kom tørket de for fort ut, og dermed ble det ikke noe i det hele tatt. Så ved å prøve en ny metode i år, håper jeg på bedre resultater.

Årets avling av epler var: ingenting. Fjorårets avling var enorm. Så jeg krysser fingrene for at det blir epler igjen til neste år. Heldigvis hadde jeg bittelitt epler igjen i fryseren, så de brukte jeg sammen med mesteparten av årets avling av solbær.

Fjorårets solbæravling som jeg hadde omgjort til syltetøy har jeg nemlig nå spist opp. Så det var på tide å lage nytt syltetøy. Jeg har aldri testet å blande solbær og epler før, men jeg syns rent solbærsyltetøy ble litt skarpt i smaken. Etter litt leting fant jeg ut av å mikse solbær med litt epler kunne gjøre syltetøyet litt mildere i smaken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

1,9 kg solbær, 450 g epler og 800 g sukker ble til nesten åtte glass med syltetøy. Gamle nora syltetøyglass er gull verdt, og denne gangen ble faktisk 7 av 8 glass forseglet! Det siste ble ikke forseglet, men det var heller ikke fullt så det er ikke så pussig. Nå har jeg foreløpig ikke rukket å smake på syltetøyet, men jeg kommer selvfølgelig til å begynne på glasset som hverken er fullt eller forseglet.

Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.

Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Høsten er absolutt kommet, og selv om høstferien ikke er som i “gamle dager” – må potetene tas opp. Jeg tok opp noen for et par uker siden som var ganske så perfekte, men da var jeg foreløpig ikke ferdig med å lagre kasser til lagring så jeg fikk ikke tatt opp alt.

Nå er det på en måte litt for sent for jord-dyrene har funnet potetene og begynt å spise på de. Dermed må jeg har to sorteringer når jeg tar opp. Noen få er fremdeles fine, men flesteparten er spist på. Potetene som noen andre har spist på, må jeg spise opp først for de vil bli dårlige om de ligger lenge. Noe som gjør at jeg innser at jeg ikke vil ha poteter til hele vinteren – her blir det bare å spise poteter for å at de ikke skal gå til spille. Min egen feil siden jeg ikke var ferdig med trekassene til lagring tidligere, men på den lyse siden: trekassene vil ikke være til hinder til neste år når jeg skal ta opp poteter!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forrige gang mine foreldre var på besøk, var vi på tur i skogen og plukket tyttebær. Mye skravling og mye plukking. Totalt plukket vi over tre kg. Siden jeg ikke liker stilker i syltetøyet mitt, tok det mye lenger tid å rense tyttebærene enn det tok å plukke dem. At vi var tre som plukket gjorde også sitt for å få ned plukketiden.

Når jeg endelig ble ferdig med å rense bærene, la jeg de først i fryseren. Eller, jeg la de i fryseren etterhvert som jeg fyllte de boksene jeg hadde (mulig jeg burde spise is fra en boks eller to for å få mer å fryse i…). Med tanke på at det var grått og vått ute i går, var den en super dag for å holde på inne. Dermed ble det syltetøy av en del av bærene. Kjelen min hadde ikke plass til særlig mer, men jeg fikk syltet over to kg – noe som resulterte i åtte glass med syltetøy. Når jeg får syltet resten av bærene burde jeg ha omtrent tolv glass – noe som gir meg mulighet til å spise ett glass i måneden. Det får holde frem til neste høst, men jeg håper jeg da får plukket noe mer så jeg får litt mer syltetøy da. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at det ble så mye som det ble i år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.

Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.

Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.

Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har ikke mange maisplanter, kun syv overlevde. På den annen side – jeg sådde ti frø, åtte av de kom opp, og syv av de er fremdeles i live og vokser ute på åkeren.

Høyden er ikke mye å skryte av, de rekker meg omtrent rett over kneet. Målet ville jo vært å få de like høye som meg, og det vil de definitivt ikke rekke. Nå har riktignok to av de startet å få noe mer buskete aktig i midten, men noe sier meg at det ikke vil være nok. Dessuten, hvor skal kolbene klare å gro når de ikke har nok høyde? Vel, jeg har lært mye i hagen i år, og mais var nok kanskje ikke det som passet best. Likvel er det gøy å gro ting, og det er sånn jeg lærer en del – prøve og se hva som skjer.

Enn så lenge så vokser og gror de, selv om det går tregt. Dessuten – selv om plantene er små, så er de sunne og robuste. Det hjalp nok også på at jeg hauget opp litt mer jord rundt bunnen av stengelen en stund siden for en centimeter opp hadde noen av de begynt å få nye røtter stikkende ut – de søkte sikkert etter mer vann.