Et lite mirakel?

De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.

Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?

Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?

Kjøkkenprosjektet altså…

For en liten stund siden satte jeg i gang et lite prosjekt på kjøkkenet – bare for å se om det var mulig. For øyeblikket går det kun bra med en av tre ting… Jeg puttet jord og frø i to hvite dingser. Den ene fikk frø av bladsalat – snakk om dårlig spiring (og de få som har spirt har enten på “hatten” fremdeles eller så har de kommet opp for å dø? “hatten” er forresten frøkapslen som de aldri har vokst fra).

Den andre sådde jeg to ting i: karse – som er alltid veldig effektivt til å spire og spinat – som spirte i grei fart (det var bare det med fortsettelsen…). Karsen spiser jeg ikke så mye av, men den er min fleipete måte å spise litt grønt hver dag… Spinaten kom opp, fikk sine to frøblad, og så virker de til å føle seg ferdige med jobben? Uansett, det var verdt et forsøk.

Vel, jeg regnet jo ikke med at det ville gå veldig bra, men det er alltid gøy med noen forsøk. Jeg får spise litt mer grønt hver dag så jeg får spist opp karsen og så kanskje vente til solsnu har vært så dagene blir lengre igjen (selv om det ikke føles sånn i begynnelsen). Det er uansett artig å teste ut nye ting for å finne ut av hvilke resultater som passer meg best.

En annen ting er at kjøkkenvinduet mitt er østvendt – og det hjelper nok heller ikke at bordet er lavere enn vinduskarmen – noe som ikke akkurat gjør det lysere. Kanskje neste test blir i det vestvendte stuevinduet?

Fargeendring på gang… :)

Vi er midt i oktober, paprikaplantene er tatt inn for en stund siden og fargeendring er på gang! Jeg spiser ikke mest paprika, men litt er godt. Rød er favoritten så målet er jo at alle skal blir røde og fine.

Disse er snart klare til høsting og spising. Hjemmegrodd paprika har mye farge i seg så skjærefjøla blir alltid rød etterpå – godt det er mulig å vaske den 🙂

Den søte paprikaene begynner også å bli høsteklar, så plutselig blir det flere på en gang her – kos!

Den gule måtte stå på en krakk for å komme nærmere vinduet og få mest mulig lys. Hvorfor den er blitt gul aner jeg ikke da jeg tok frø fra rød paprika…Uansett, min mor fikk noen av de gule og de gule som er igjen gir jeg nok bort til kollegaene mine av den enkle grunn at jeg ikke er så glad i gul paprika. Da vil jeg heller at de kan spises av noen som setter pris på dem.

Selve plantene begynner å bli veldig slitne nå; jeg har hørt at paprikaplanter kan overvintres, men har ikke satt meg inn i det så det skjer nok ikke i år (kanskje neste år?). Det var uansett mye i hagen som ikke gikk som tenkt i år, så jeg er glad det i alle fall ble noe godt å spise. Selv om paprikaer tar veldig lang tid – har en plass så er det verdt det tenker jeg 🙂

Jeg føler meg lurt! (og hvorfor er det ikke grønnsaker med pussig fasong i butikken??)

For det første forventet jeg rød paprika – ikke oransje. Greit nok, jeg kan spise oransje paprika selv om jeg foretrekker rød (men paprikaen jeg tok frøene fra var rød og alle de andre har så langt blitt røde…). Når jeg plukket disse derimot… den første var grei, den andre derimot… Hva skjedde med at den vokste nesten innover og ikke utover som en vanlig paprika…da ble det jo mye mindre paprika?

Jeg føler meg lurt – ikke fordi paprikaen var liten (det forventet jeg), men at den vokste innover? Sånt skjer noen ganger når en gror litt av egen mat – den ser ikke så “perfekt” ut som i matbutikken – helt greit – tross alt spiser jeg maten for smaken – ikke om utseendet er perfekt. Det med perfekt utseende gjelder all mat egentlig – en paprika som gror litt innover, en veldig buet agurk, en gulrot med pussig fasong, en kake som faller ned på midten selv om den er gjennomstekt som den skal – så lenge smaken er god ser jeg ingen problemer. Hvor det blir av alle grønnsakene med pussig fasong lurer jeg litt på – hva gjør bonden med de? Hvorfor kommer de ikke til butikk? Kan vi gjøre noe for at de “pussige” grønnsakene kan komme til butikken og bli solgt på vanlig måte? Det er jo ikke som om de ikke kan spises…

Trodde de skulle bli røde?

Jeg liker hjemmegrodd paprika – den smaker bedre enn den en kjøper i butikken etter min mening. Så jeg har ventet og ventet og ventet fordi det tar utrolig lang tid før paprikaen skifter farge fra grønn (som er kart) til rød (som er ferdig). Frøene tok jeg fra en paprika som var rød, så overraskelsen var ganske stor når det viser seg at noen av de blir oransje? Hva skjedde der lissom?

Paprikaene som var på naboplanten ble røde og jeg har ikke hatt noe andre i nærheten som skulle tilsi at de helt plutselig skulle endre farge til oransje. Vel, da får jeg to oransje paprikaer denne gangen – og jeg blir også nysgjerrig på hvilke farge de andre vil endres til. Det er nemlig en god del paprika som har vært grønne en stund nå og hvor jeg venter på fargeskiftingsmirakelet (det virker i alle fall som et lite mirakel).

Noe annet jeg lurer på om dagen er når jeg blir nødt til å ta paprikaplantene inn om nettene – det begynner tross alt å bli kjøligere nå – spesielt om natten. Skjønt, hvor mye kjøligere er jeg ikke sikker på (jeg husker aldri å sjekke…). Til en viss grad begynner plantene å se litt slitne ut – stadig flere blader blir litt gulaktige og faller av, så hvor lenge plantene vil vare begynner å bli usikkert. På den annen side har jeg hørt at det er mulig å overvintre paprikaplanter – kanskje jeg skal teste det?

Snart rød paprika!

Er det noe jeg har ventet på lenge, så er det at paprikaene jeg gror skal bli rød. Jeg vet at det er fullt mulig å spise de mens de er grønne, men jeg foretrekker røde paprika – så hagen lærer meg tålmodighet…eller, den prøver i alle fall? Det er blitt en liten stund siden forrige gang, men nå er det endelig en ny video ute hvor jeg viser frem hagen min – både bra og dårlig…

Jeg håper du har hatt en fin helg og at du avslutter den på en måte du koser deg med!

Hvor lang tid tar det egentlig??

Paprikaen min er grønn og har vært det en liten stund – mon tro når den begynner å endre farge?

Jeg har filmet hagen min på morgenen i dag og under her er videoen om du har lyst til å se. Det er også mulig å abonnere på YouTube-kanalen min om du ønsker å høre fortsettelsen om både paprika, tomater, blomster og snegler…

Årets første blåbærsyltetøy

Jeg er glad i skogturer, blåbær, hjemmelagd mat og syltetøy – så å lage eget blåbærsyltetøy er noe som passer meg ypperlig. Det eneste jeg ikke er like glad i er å rense bærene etter at de er plukket – det tar himla lang tid! Uansett, nå er det (endelig) gjort – jeg har kokt årets første blåbærsyltetøy. Dette er bare en liten del av det jeg plukket; resten renset jeg hjemme hos mine foreldre og min mor var så elskverdig at hun kokte det for meg (så det er foreløpig hos dem – ikke hos meg). Totalt sett tror jeg det ble tre store glass og fire små. Noe som absolutt ikke vil være nok blåbærsyltetøy frem til neste sesong… Så det må bli flere blåbærturer på meg – og påfølgende bærrensing og koking av syltetøy.

Glasset det er lite i vil nok ikke holde seg så godt fordi det er mye luft der. Glasset som er fullt burde holde seg en stund (såfremt jeg klarte å gjøre alt som jeg skulle…). Jeg steriliserte glassene i stekeovnen og tørket av kantene når jeg hadde fyllt dem før jeg satte på lokket. Nå håper jeg bare at det holder så det ikke blir mugg på de. Tross alt er ikke dette det jeg har gjort mest av, men øvelse gjør mester sies det så jeg håper det er sant. Må få suset meg på butikken i morgen for jeg er tom for brød – må jo få smakt på syltetøyet…

Dyrebare bær!

Å gå tur i skogen i går med mine foreldre og plukke blåbær var hyggelig – frem til regnet kom i alle fall – da ble det litt mer stress… Jeg tror vi plukket i rundt en time, men hvor mye vi plukket totalt sett aner jeg ikke. Mens min mor lagde middag, renset min far og jeg bær. De bærene jeg renset hos mine foreldre lot jeg bli igjen der og i dag vet jeg at min mor har kokt syltetøy av dem for meg – jeg føler meg heldig!

Disse renset jeg i dag for det ble så sent i går. Å rense blåbær er en veldig tidkrevende jobb! Jeg brukte litt over en time i dag på å rense disse bærene – og det er “bare” nesten 600 gram… Med andre ord det vil ikke bli mest syltetøy, men det blir i alle fall noe. At det tar så lang tid å rense bær var noe jeg tror jeg hadde fortrengt – sikkert også fordi plukking, sylting og spising er mer fornøyelige aspekter ved blåbærsyltetøy. Nå er det i det minste gjort.

Skjønt – jeg har lyst på mer syltetøy, så det blir nok mer rensing av bær. Først må jeg plukke de riktignok så da må det holde opp å regne…Jeg håper dermed på oppholdsvær snart – gjerne også sol så det tørker opp litt før jeg tusler ut i skogen for å plukke mer blåbær.

Pleier du å plukke bær og lage syltetøy?

Årets første margerter!

Dette har jeg ventet på helt siden i fjor! Årets første margerter var endelig klare til høsting. Riktignok bare tre belger foreløpig, men det er flere på plantene (heldigvis) som etterhvert vil bli klare. Margerter er erter hvor en åpner belgene og bare spiser ertene inni. Sukkererter er ertene hvor du spiser alt – både belg og erter. Sånn sett får en vel mer tilbake ved å gro sukkererter siden du spiser mer på en måte, men jeg er ikke så glad i belgene uansett så jeg foretrekker margerter.

Når jeg får større plass skal jeg ha så mye margerter at jeg kan fryse masse så jeg har hele året. Enn så lenge har jeg mumset i meg de tre som var klare – de var like gode i år som de var i fjor!