Årets avling av epler var: ingenting. Fjorårets avling var enorm. Så jeg krysser fingrene for at det blir epler igjen til neste år. Heldigvis hadde jeg bittelitt epler igjen i fryseren, så de brukte jeg sammen med mesteparten av årets avling av solbær.
Fjorårets solbæravling som jeg hadde omgjort til syltetøy har jeg nemlig nå spist opp. Så det var på tide å lage nytt syltetøy. Jeg har aldri testet å blande solbær og epler før, men jeg syns rent solbærsyltetøy ble litt skarpt i smaken. Etter litt leting fant jeg ut av å mikse solbær med litt epler kunne gjøre syltetøyet litt mildere i smaken.
1,9 kg solbær, 450 g epler og 800 g sukker ble til nesten åtte glass med syltetøy. Gamle nora syltetøyglass er gull verdt, og denne gangen ble faktisk 7 av 8 glass forseglet! Det siste ble ikke forseglet, men det var heller ikke fullt så det er ikke så pussig. Nå har jeg foreløpig ikke rukket å smake på syltetøyet, men jeg kommer selvfølgelig til å begynne på glasset som hverken er fullt eller forseglet.
Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.
Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).
Høsten er absolutt kommet, og selv om høstferien ikke er som i “gamle dager” – må potetene tas opp. Jeg tok opp noen for et par uker siden som var ganske så perfekte, men da var jeg foreløpig ikke ferdig med å lagre kasser til lagring så jeg fikk ikke tatt opp alt.
Nå er det på en måte litt for sent for jord-dyrene har funnet potetene og begynt å spise på de. Dermed må jeg har to sorteringer når jeg tar opp. Noen få er fremdeles fine, men flesteparten er spist på. Potetene som noen andre har spist på, må jeg spise opp først for de vil bli dårlige om de ligger lenge. Noe som gjør at jeg innser at jeg ikke vil ha poteter til hele vinteren – her blir det bare å spise poteter for å at de ikke skal gå til spille. Min egen feil siden jeg ikke var ferdig med trekassene til lagring tidligere, men på den lyse siden: trekassene vil ikke være til hinder til neste år når jeg skal ta opp poteter!
Forrige gang mine foreldre var på besøk, var vi på tur i skogen og plukket tyttebær. Mye skravling og mye plukking. Totalt plukket vi over tre kg. Siden jeg ikke liker stilker i syltetøyet mitt, tok det mye lenger tid å rense tyttebærene enn det tok å plukke dem. At vi var tre som plukket gjorde også sitt for å få ned plukketiden.
Når jeg endelig ble ferdig med å rense bærene, la jeg de først i fryseren. Eller, jeg la de i fryseren etterhvert som jeg fyllte de boksene jeg hadde (mulig jeg burde spise is fra en boks eller to for å få mer å fryse i…). Med tanke på at det var grått og vått ute i går, var den en super dag for å holde på inne. Dermed ble det syltetøy av en del av bærene. Kjelen min hadde ikke plass til særlig mer, men jeg fikk syltet over to kg – noe som resulterte i åtte glass med syltetøy. Når jeg får syltet resten av bærene burde jeg ha omtrent tolv glass – noe som gir meg mulighet til å spise ett glass i måneden. Det får holde frem til neste høst, men jeg håper jeg da får plukket noe mer så jeg får litt mer syltetøy da. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at det ble så mye som det ble i år.
Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.
Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!
Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.
Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.
Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!
Jeg har ikke mange maisplanter, kun syv overlevde. På den annen side – jeg sådde ti frø, åtte av de kom opp, og syv av de er fremdeles i live og vokser ute på åkeren.
Høyden er ikke mye å skryte av, de rekker meg omtrent rett over kneet. Målet ville jo vært å få de like høye som meg, og det vil de definitivt ikke rekke. Nå har riktignok to av de startet å få noe mer buskete aktig i midten, men noe sier meg at det ikke vil være nok. Dessuten, hvor skal kolbene klare å gro når de ikke har nok høyde? Vel, jeg har lært mye i hagen i år, og mais var nok kanskje ikke det som passet best. Likvel er det gøy å gro ting, og det er sånn jeg lærer en del – prøve og se hva som skjer.
Enn så lenge så vokser og gror de, selv om det går tregt. Dessuten – selv om plantene er små, så er de sunne og robuste. Det hjalp nok også på at jeg hauget opp litt mer jord rundt bunnen av stengelen en stund siden for en centimeter opp hadde noen av de begynt å få nye røtter stikkende ut – de søkte sikkert etter mer vann.
Jeg har nå plukket all ripsen. Den ene busken hadde ikke noen bær på seg og den sliter. Den andre busken jeg har, hadde noe rips selv om den busken også sliter. Hvorfor rips-buskene mine sliter aner jeg ikke, men jeg tror jeg må ha noen nye busker.
Tross alt vil ikke nesten en halv nugattiboks med rips vare til noe som helst. Det er alt for lite både til safting og sylting. Det var faktisk mer rips i fjor. Jeg trodde det ville bli noe mer i år, men nå har jeg rips jeg kan bruke som snacks et par dager – det er ikke nok til noe annet.
Kanskje jeg er mer heldig med ripsen til neste år igjen? Det er lov å håpe!
Er det noe jeg har bakt mye av, så er det horn. Oppskriften fikk jeg en gang på ungdomsskolen tror jeg om jeg ikke husker feil. Utrolig lettlagd, og jeg får alltid mye skryt om andre får mulighet til å smake.
Praktisk å ha i fryseren er de også. Om de tiner av seg selv på benken, eller jeg har dårligere tid og tiner de i ovnen – alltid gode. Nå har jeg også innsett en god måte å fryse de ned på: legger ikke alle i samme pose, men fryser de ned med to i hver pose – for det er stort sett det jeg spiser av gangen. Bortsett fra når de er nybakte – da blir det ofte at jeg dytter i meg tre stykker fordi de er så gode.
En deig blir til 16 horn, men siden de er såpass gode må jeg stadig bake nye for de holder ikke lenge.
Når folk vet at du liker hage og ønsker å gro ting, hender det både at de spør om tips og gir deg planter – begge deler er ting jeg syns er utrolig hyggelig!
Denne gangen fikk jeg et tilfeldig spørsmål om jeg ønsket å få noen jordskokk. Siden jeg aldri har grodd det før, men absolutt har nok plass, takket jeg ja.
Min tanke var at jeg skulle få noen knoller. Når jeg dro og hentet de derimot, kom de med en ti-litersbøtte som var godt over halvfull – så kanskje en åtte liter med jordskokk..? Uansett var det mer enn jeg forventet.
Som sagt har jeg uansett nok plass, men det var også litt overveldende. Etter litt undersøkelse på internett innså jeg at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet, men en del av meg begynner å bli vant til det nå (selv om jeg ikke alltid liker det 😅).
Et par av dem ble satt i potter så jeg kan dele med min mor også, men resten satte jeg (sikkert alt for tett…) i jorda. Så nå er det bare vente og håpe at de koser seg hos meg; gror, vokser, blomstrer og formerer seg. Å bruke de i mat kan jeg gjøre til høsten, for det er mulig å gjøre med knollene når de blir passende store. Får vel bare krysse fingrene for at jeg liker de! (hvis jeg ikke liker å spise de, blir de i alle fall pene blomster!!).
