Ost, spesielt gulost, kan brukes på mange ulike måter. Bakt potet, på brødskiva, på fløtegratinerte poteter, som snacks, på pizza og haugevis av andre varianter.
Denne ganger er det pizza som gjelder.
Jeg har ansvaret for dagens middag og i dag blir det pizza!
Kjøtt og sånt er greit – bare ta en pakke så passer det fint. Osten derimot – den krever litt mer. For det første må den raspes (nei, jeg kjøper ikke ferdig raspet ost – det er dyrere og så vidt jeg vet er det tilsatt ting som gjør at osten ikke klebrer…).
Hvordan vite hvor mye ost som er nok er ikke alltid like enkelt. Derfor har jeg alltid raspen tilgjengelig i tilfellet jeg ikke har raspet nok. Det er nemlig veldig enkelt å raspe ost, og det tar heller ikke lang tid. Så mens jeg har på ost som en siste finish før pizzaen puttes i ovnen, vurderer jeg hele tiden om det er nok.
Stort sett har jeg funnet ut at en god tallerken full av raspet ost er det som skal til. Så satser på at dagens middag vil falle i smak 😊
Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.
Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.
At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.
Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.
Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis 😊
Å gro paprika tar lang tid. Selv om sommeren med masse sol og varme tar det lang tid.
Eller, selve paprikaplanten tar ikke superlang tid. Blomstring tar heller ikke så lang tid, ei heller at planten gror de faktiske fruktene.
Det som tar (uendelig?) lang tid er å vente på at de grønne fruktene blir røde (eller gule eller oransje eller lilla om det er andre typer paprika).
Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!
Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.
De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.
Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…
Siden jeg ikke var utenfor døren i går, hadde jeg ikke behov for å finne frem vinterjakke og vintersko før i dag. Vinterjakkene var ganske enkle å finne, vinterskoene tok litt lenger tid. Sånn blir det fordi jeg midlertidig bor hos mine foreldre og alt er pakket i esker som er stablet der det omtrent ikke er plass.
Det grønne inne kunne vært alle stueplantene – både de som tilhører foreldrene mine og meg – totalt sett har vi utrolige mange planter. Likevel er noe av fokuset på en spesifikk grønn plante; nærmere bestemt en to-åring!
I fjor sådde jeg paprika, den overlevde forrige vinter og har produsert paprikaer i år også. For øyeblikket har den fire små grønnskollinger hengende, men selve planten virker veldig utslitt. Med tanke på den lille potten den lever i, og at den sjeldent får gjødsel, er det kanskje ikke så rart.
Selv er jeg ikke glad i grønne paprika – bare rød, men disse må nok spises veldig snart før planta tar kvelden. Dermed blir min mor den heldige “vinneren” av egenprodusert paprika.
Til tross for at planta fremdeles lever (i alle fall enn så lenge), tenker jeg den blir kastet når paprikaene er spist. Planta har det ikke godt lenger og vi har overflod av grønne planter uansett, så det kan faktisk være greit å få en plante ut av huset…
Om jeg skulle komme til å kalle en person for en nepe, betyr det at jeg ikke er så veldig imponert.
Å gro egne neper er noe helt annet. På den annen side, nå som jeg har klart å gro to neper er det muligens jeg selv som er nepen…for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal tilberede dem. Dessuten er den ene litt spist på (men sånt er det ofte bare å kutte vekk så går det bra).
Jeg husket ikke hvor lenge de egentlig skulle gro, men det er uansett noe pussig med dem. De har begge delt seg litt under, men den ene ble i det minste seende veldig søt ut.
Kan de spises rå? Må de kokes eller stekes? Kanskje de kan bakes i ovnen? Uansett, de to var årets to neper for min del. Satser på flere til neste år så jeg kan teste ut litt ulike tilberedelsesmåter. Håper for så vidt også at jeg liker de selvfølgelig.
Det grønne som egentlig skal være på toppen er blitt spist av noen andre. Så det er mye her som har et forbedringspotensiale. Heldigvis liker jeg å lære og teste ut nye ting. Derav blir det forhåpentligvis mer testing til neste år.
Jeg må bare finne meg et nytt sted å bo hvor det er plass nok til å ha en stor kjøkkenhage hvor jeg kan teste alt jeg har lyst til. Eller, i alle fall teste ut mye – skulle jeg testet ut alt ville jeg mått ha det som fulltidsjobb og sikkert flere mål med jord for testing…
Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.
Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.
Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.
Jeg derimot, får det sjeldent til – noe som går overraskende greit. Nå er det riktignok lenge siden jeg har laget og spist kake…
Skal en legge ut bilder av maten sin er det tydeligvis en greie å få det til å se lekkert ut – skjønner det veldig godt jeg. Jeg mener, en bilde av mat som er til å få vann i munnen av? Ja, det er definitivt mye enklere om maten ser delikat og innbydende ut.
Når jeg lager meg mat derimot bryr jeg meg lite om utseendet, smaken derimot – det er det som teller. Så blås i utseendet – så lenge maten smaker godt vil nok alt bli bra til slutt!
Riktignok er det ikke akkurat lik størrelse på alle reddikene jeg har høstet, men jeg innså at jeg ville ha nye ting i plantekassen min.
Ifølge frøposen skulle reddikene ta 35 dager, og siden de har vært i jorda i 44 dager tenkte jeg at det burde holde. Det har vært varmt den siste tiden, men jeg har vannet trofast hver eneste dag. Så hvorfor de er bittesmå har jeg ingen god forklaring på.
Gresset må av. Jorden skal vaskes bort. Så kan de tilberedes. Skjønt, hvordan de skal tilberedes lurer jeg like mye på i år som jeg gjorde i fjor.
Om jeg tester ut litt hvert år så kanskje jeg etterhvert begynner å like reddiker? Den teknikken har tross alt fungert på flere andre ting tidliger, så det burde gå greit her også.
Tilberedningen kan sikkert foregå på flere måter: rå, stekt, bakt, kokt? Jeg får teste ut flere varianter så jeg finner ut hva som passer meg best. På den annen side – jeg har ikke så mye å teste med…
Ellers i dag blir det å rydde, vaske, kanskje litt hagearbeid i varmen (med mindre jeg smelter?) – bortsett fra å klippe grasset siden det er søndag (min gressklipper har bensinmotor og bråker litt…), alltid litt håndarbeid og smøre meg med solkrem sikkert mange ganger.
Håper du har en fin søndag og er ute i frisk luft 🙂
Sukkererter var jeg aldri særlig glad i da jeg var liten – belgene var ikke akkurat favoritten for å si det sånn. Heldigvis er utvalget stort av ting som vokser og gror.
Margerter for eksempel. Mine har spirt (bortsett fra den ene – tror jeg må putte nedi et nytt frø…).
Tre av fire margerter har spirt. På pakken står det at de ikke trenger støtte, men jeg har grodd disse før og jeg syns de trenger litt støtte – så jeg sådde en solsikke i midten av potta som også er på vei opp.
Den lille ekstra spiren bakerst er jeg litt usikker på hva er – enten så er det ugress eller så er det en tagetes (fløyelsblomst). Tagetesene hadde jeg en del av i fjor og de frøsår seg villig. Så jeg tenkte jeg skulle la spiren stå og se om jeg har gjettet riktig.
Nye muligheter for å så frø og se på alt som vokser og gror er det uansett så jeg håper du får en dag med godt vær!
Kostholdsråd er det mange av rundt omkring. Jeg gjør det ofte enkelt for meg selv – spis variert, ikke godteri/kaker/snacks hver dag og drikk nok (denne feiler jeg kostant på tror jeg).
Noe av det viktigste er vel å spise det som er riktig for den kroppen du har. Riktignok er det ikke alltid like lett å høre på kroppen, så det er en tilpasning som tar tid.
Å spise noe grønt hver dag er noe jeg har tro på, men selv om jeg sier grønt betyr det ikke at det må være grønnfarget. Grønt i denne sammenhengen tenker jeg på som grønnsaker – det kan for så vidt også være frukt. Jeg tror det regnes som sunt å spise en god del av det, men som sagt – variasjon er viktig.
Grønt/grønnsaker/frukt syns jeg generelt det er enklere å få spist i sommerhalvåret. Spesielt om det er lett tilgjengelig – minst mulig styr med det gjør at det er enklere å få i seg.
Gressløk for eksempel – det er grønt og kan spises uten å gjøres noe som helst med. Jeg har gressløk i en potte på verandaen – så hver morgen når jeg går ut for å se hvordan det går med de få tingene som har spirt (med mindre det regner, da holder jeg meg inne) – så tar jeg meg en bit med gressløk.
Fordelen med gressløk er at den vokser nesten som ugress og den starter tidlig. Persillen jeg har sådd derimot, den er treg – så der må jeg vente lenge før jeg kan momse i meg. På en måte er det heldig fordi jeg er ikke så glad i å momse persille uten noe annet…
