På rommet jeg har døpt “vevrommet” er det et lite kott jeg foreløpig ikke har tatt i bruk. To grunner til det: tapeten henger og slenger, og det mangler en list i overgangen mellom rommet og kottet. Kottet har et helt enkelt forheng, men ingen lys. Det er hyller som virker solide nok til å kunne ha en del på så jeg har ingen intensjon om å fjerne hyllene. Dermed måtte jeg gjøre noe med tapeten. Jeg har en tanke om at tapeten sikkert ble limt opp når den biten av huset ble lagd – sånn rundt starten av 80-tallet. Så det er jo ikke så rart at limet som holdt tapeten på plass ikke er så god lenger. Det er bare i toppen at den flasser av – resten blir jo holdt på plass av hyllene.
En bøtte med lim jeg fikk låne av min far og en gammel malekost har gjort nytten. Nei, det ble ikke penest, men når tapeten er gammel og sprø så gir resultatet seg litt selv. Målet var å gjøre det brukelig. Å gjøre det pent kan jeg heller ta senere en gang. Nå har jeg tross alt bodd her i snart halvannet år, så det er på tide at jeg begynner å bruke kottet – for det vil gjøre at jeg får tømt noen pappesker… Den blomstrete tapeten er i taket, og den stripete er på veggen. Nå må det bare tørke, så får jeg satse på at det holder så jeg kan fylle kottet med tøyremser og gammelt sengetøy til å lage tøyremser av – for jeg må ha det for å kunne veve filleryer på den store veven min.



















