Endelig tenkte jeg at jeg skulle få gjort en av de mange oppgavene på listen over ting jeg helst vil ha gjort i løpet av året.

Å bygge noe selv er ikke noe jeg har pleid å gjøre, fordi min far liker å bygge ting (og han er god på det). Nå som jeg bor et stykke unna mine foreldre – og jeg er ivrig etter å lære – er det på tide å bygge ting selv. Denne gangen var målet å lage en sagkrakk.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Min far hadde tegnet, og jeg har tatt bilder av sagkrakkene mine foreldre har. Så selv om jeg ikke helt vet hva jeg gjør, så har jeg en god nok ide til at jeg er ganske sikker på at jeg skal få det til. Om bare…

Jeg trodde nemlig at jeg hadde alt jeg trang – jeg tok feil… På den lyse siden, så har jeg i det minste begynt. På den kjipere siden – jeg er vant til at jeg alltid har nok spiker og skruer (mye fordi min far har stadig lagt igjen ting i verktøykassen min), men denne gangen hadde jeg ikke nok skruer i passende lengde.

Selv når jeg lette gjennom fant jeg ikke det jeg hadde behov for. Dermed blir jeg nødt til å vente minst til i morgen med å fortsette fordi det er søndag i dag – og butikken er ikke åpen. Jeg håper virkelig butikken har skruer i passende lengde i morgen så jeg kan få gjort ferdig sagkrakken.

Det som kanskje irriterer meg mest i et sånt tilfelle er at jeg ikke ofret tanken på at i det hele tatt var en mulighet for at jeg ville trenge flere skruer enn det jeg hadde. Her snakker vi nybegynner med andre ord. Vel, nok litt læring tar jeg ikke skade av. Så da blir det “stor-shopping” i morgen – en boks med skruer i passende lengde

Våren er ankommet. Ting har begynt å spire og gro, og jeg starter opp igjen jobben jeg startet i fjor høst. En gedigen jobb jeg regner med å bruke flere år på. En jobb som består av flere deler (drenering, grassfjerning, lage bed, så frø, plante småplanter, lage gangveier, gjerde inne planteområder så rådyrene ikke spiser opp alt jeg planter – og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå…).

Noe jeg tenkte var en god ide – som gjør mindre ut av seg enn jeg innbilte meg – var pappesker.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

La meg forklare. Jeg har kjøpt noen nye møbler (vitrineskap, seng og nyeste tilskuddet: kommode) – og disse møblene kom flatpakket i esker (ja, fra Ikea). Så jeg tok vare på eskene for å bruke de. Pappeskene var store – når de var i huset. Steinene var ikke så store, men det er ganske mange av de i jordet mitt så å holde pappeskene nede er ikke noe problem. De store eskene ble veldig små når jeg la de ut på jordet for å få litt hjelp til å drepe grasset. For det er målet; drepe grasset under pappeskene så jeg slipper å grave det vekk.

Å plante småplanter og å så frø i alt grasset vil ikke bli stor suksess, så her er det bare å finne mer pappesker å legge på grasset i tillegg til å grave vekk så mye grass jeg klarer… Det er tungt, hardt arbeid så det er veldig begrenset med hva jeg klarer av gangen. På den lyse siden: jeg få bevegelse, småprat med naboer som går forbi og masse frisk luft (og når jeg husker å ta med vannflasken min ut er pappeskene perfekte å sette seg ned på for å ta en liten pause!).

Noen ting er vanskelig å gjøre alene; finne ut hvor ting skal henge på veggen for eksempel.

Vil jo gjerne at det en henger opp blir hengende på steder som passer…. Sånn tenker i alle fall jeg. Så det er vanskelig å gjøre alene fordi jeg har bare to armer, og de har bare den lengden de har.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Målet er jo ikke å lage nålepute av veggen for å teste ut hvor skruer må være for å henge opp ting, så da kan det være greit å vite hvor ting skal henge før en begynner å skru inn skruer.

Litt flaks må en ha, så jeg benyttet sjansen når foreldrene mine var på besøk. Vi byttet på å holde lampetter og bilder på veggen der jeg tenkte de kunne være; noen holdt ting, mens sistemann tok flere skritt tilbake for å se hvordan resultatet ville bli. Til slutt ble jeg enig med meg selv, skruer ble skrudd inn i veggen og ting ble hengt opp.

En liten stund var det mye latter og frustrasjon, for det er en fordel at ledningen rekker frem til stikkontakten for at en faktisk skal kunne bruke lampettene – og det var nære på, og en måtte faktisk flyttes ned litt. Heldigvis er det mulig å flytte på ting selv om de har blitt hengt opp – jeg fikk bare et ekstra hull i veggen…som jeg håper jeg enkelt kan tette og male over…

Så nå ser stua litt mer bebodd ut; lampetter og bilde på veggen – og det føles mer hjemmekoselig. En lysende forandring på flere måter med andre ord

Nå har jeg en liten stund hatt fargelapper hengede på veggene i lillestua, kjøkkenet og ytre gang.

I den bittelille ytre gangen min falt jeg pladask for det ene alternativet, men det blir ikke malt med det første fordi det er andre ting som må gjøres først.

Kjøkkenet har jeg satt litt på vent, men for lillestua tror jeg faktisk at jeg har landet på en farge!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg flyttet fargelappene for kjøkkenet også inn i lillestua – og skaffet meg en fargelapp til, og det var den nye lappen som gjorde susen.

En nydelig grønnaktig blåtone med navnet Nordic Breeze som var en overraskende god miks av de jeg hadde hatt som utgangspunkt. Jeg syns også fargen går godt sammen med fargen på gulvet mitt, så jeg tror fargen er bestemt for lillestua.

Nå må det bare bli litt varmere så jeg ikke fyrer i vedovnen i det rommet. For jeg ble fortalt at malingen ikke burde tørke for fort (eller for sakte…), så det burde ikke være for varmt – og det blir jo godt og varmt når jeg fyrer i vedovnen… og jeg vil ha muligheten til å lukke opp vinduet og lufte godt ut når jeg maler. Riktignok ble jeg også fortalt at malingen ikke lukter, men jeg tenker at det er lurt å lufte uansett så det er planen.

Mine foreldre sitter på mye kunnskap, og jeg har dratt nytte av den utallige ganger.

Siden jeg har flyttet et godt stykke unna dem, er det en del praktisk ting blitt  mer utfordrende. Jeg føler meg nemlig litt bortskjemt med at de har kunnet hjulpe meg med diverse fysiske, praktisk ting – og de gjør det fremdeles om de har mulighet, men siden jeg har flyttet en god kjøretur vekk fra dem så blir det mer styr og ikke mulig å få til alt på samme måte lenger.

Dermed må jeg lære meg å gjøre mer selv. En skulle kanskje tro at jeg kunne mer som voksen, men når en både har hatt villige foreldre i nærheten og ikke har hatt behov for å fikse mye…og nå kommet til et sted hvor det er en del ting å fikse…så blir det noen ganger litt utfordrende.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Heldigvis liker jeg å teste, utforske og å lære nye ting – både små og store. Noen av de store kan nok bli vanskelige å få til alene, men noen av de små burde være mulig å få til alene. Problemet jeg hadde med en magnet for eksempel – en liten ting jeg burde få til selv.

Følte meg litt tapt og frustrert noen dager, men så tok jeg heldigvis til vettet og spurte meg selv “hva ville pappa gjort?” Han er en praktisk mann som finner løsninger for det meste. En liten trebit ville gjøre samme nytten som en liten plastikkdings, så jeg fant en liten trebit som faktisk gjorde jobben.

På et vis i alle fall; trebiten sprakk, men siden jeg satte den fast med noen skruer kommer den nå ingen vei. Magneten er ikke kraftig nok til å dra i stykker resten av trebiten, men den er kraftig nok til å holde skapdøren på plass

Målet er å lære og å finne løsninger, så det meste vil nok ordne seg etterhvert – spesielt om jeg bytter på å stille meg selv to spørsmål: “hva ville pappa gjort?” og “hva ville mamma gjort?” De har levd lenger enn meg og har dermed rukket å samle mer kunnskap og praksis, så hvorfor ikke benytte seg av den?

Før dette hadde jeg strikket to par votter, men det begynner faktisk å bli noen år siden. Så dette var ganske ukjent område.

Målet var votter, og målet var å prøve å få til noe som lignet ideen jeg hadde i hodet. Sånn sett var det fulltreffer, selv om det finnes noen småting å sette fingeren på – eller tommelen for å være mer nøyaktig.

Tommelen på en vott er viktig at sitter på riktig sted i forhold til hånden og mønsteret på resten av votten. Anatomi spiller faktisk en rolle her – som var en liten detalj jeg ikke tenkte på mens jeg satt og jobbet (men som jeg selvfølgelig ser nå som jeg er ferdig).

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

En tommel står nemlig ikke helt flatt ut fra hånden, men heller litt forover, mer på innsiden mot håndflaten – en liten detalj som ikke er noe jeg tenker over til vanlig, men som spiller en større rolle enn jeg innså mens jeg strikket på vottene.

Jeg ville dessuten ha votter som ikke hadde mye ekstra materiale på tuppen av hånden over fingrene. Selv om jeg liker de andre vottene jeg har strikket med mønster fra andre, så er det mye “ekstra” på tuppen fordi de er mer firkantede enn ovale på tuppen som gjør at de hele tiden føles for store. Nå som jeg har strikket votter tilpasset mine hender er det ikke noe ekstra på tuppene så jeg håper jeg vil bli fornøyd når jeg bruker de.

Mønsteret er jeg uansett veldig fornøyd med; pent og enkelt å strikke. Noen steder blir det noen lengre sprang bak, men det er veldig sjeldent at fingrene henger seg opp i det når jeg tar de på. Nei, jeg har ikke brukt de enda, men jeg har prøvd de utallige ganger – det må til når en skal tilpasse så godt som mulig.

Garnet jeg har brukt er Sterk fra Du Store Alpakka som er et garn jeg ikke har jobbet med før, men det var utrolig mykt. Det består av 40 % fineste alpakka, 40 % merinoull og 20 % nylon – og kan dermed også brukes til sokker på grunn av nylon-innholdet. Fargene jeg brukte var rød 828 og lys blå 848, og pinnestørrelsen var 3mm.

Om jeg kommer til å skrive et mønster til vottene er jeg mer usikker på. På den annen side – om jeg skriver et mønster til vottene kan jeg enkelt strikke flere par, men også endre noen små detaljene jeg ser kunne vært enda bedre. Så kanskje det å lage designet ikke er så dum ide?