Ved-lære

Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.

Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.

Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.

Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.

Småved brenner raskere enn store kubber.

Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.

Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.

Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.

Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!

En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.

Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.

Bedre innramming

Personlig er jeg ikke så veldig glad i gardiner som henger rett ned, jeg foretrekker gardiner som rammer inn vinduet på en myk måte. Gardinene har hatt hjemmeheklet gardinbånd lenge, men innrammingen har ikke vært ideell.

Noen ting tar litt tid, men nå har jeg endelig fått skaffet meg noen små kroker. Første vindu ut til å få kroker var dette vinduet – og nå er innrammingen akkurat sånn jeg ønsker at det skal være for mesteparten av huset. Enn så lenge er det ulike gardiner i mesteparten av huset, og ikke alle har tilgang på gardinbånd. På den lyse siden har jeg nå nok kroker til alle vinduene jeg ønsker skal ha en innramming med gardiner sånn jeg liker det.

Selv en liten detalj som at gardinene henger bedre kan utgjøre en stor forskjell i hvordan et rom føles – og jeg liker den nye følelsen av ordentlig innramming av vinduet.

Malte vegger

Når jeg først kommer inn i det, går det greit å male. Tid tar det selvfølgelig. Tre vegger til ble malt, så nå er alle veggene malt. Å endre fargen på veggene fra en beige-aktig farge til en lys blåfarge var et riktig valg for meg.

Selv om veggene er malt med to strøk så de er ferdige, er det fremdeles maling igjen å gjøre i rommet. Jeg malte ikke ledningene blå for jeg syns ledninger skal være hvite. Dessuten må jeg male både taklister, gulvlister, dørkarmer og karmen rundt vinduet – for det er sølet beige-maling på alt sammen. Riktignok er det ikke store flekker, men det er veldig synlig – spesielt nå som veggene har fått ny farge. Så det blir neste mål for lillestua. Skjønt, høyre-armen er såpass øm etter malingen at jeg får vente med den pirke-malingen.

Når jeg maler teiper jeg ikke for jeg syns det er såpass kronglete å teipe at jeg like godt bare kan være veldig nøye og forsiktig når jeg maler. Så ting tar tid – og all hvitmalingen tror jeg dermed ikke skjer før til neste år. Det begynner tross alt å bli kjøligere, og siden jeg foretrekker å lufte mens jeg maler sammenfaller det dårlig med at vedfyringssesongen straks begynner. Absolutt fornøyd med det jeg har gjort så langt, for vegg-fargen føles veldig mer meg.

Kun en vegg

Å male et helt rom tar på. Nå som første strøk er malt, er det andre strøk som står for tur. Det blir mer oppstykket selv om jeg gjerne skulle hatt ferdig alt med en gang.

Enn så lenge har jeg klart å få malt andre strøket på kun en av de fire veggene. Å være nøyaktig rundt dørkarm, langs tak og gulvlister, og rundt muren til vedoven – det tar tid og er slitsomt. På den lyse siden – det vil være verdt det når jeg er ferdig, for jeg liker fargen så utrolig mye bedre enn den fargen som var der når jeg flyttet inn for over ett år siden.

Dessuten, andre strøk ble malt kun med pensel og ikke med rull – for den var ikke helt tørr etter at jeg skylte den etter at jeg hadde brukt den. Innser at det kanskje kunne vært lurt å ha to – så jeg kunne brukt en mens den andre tørket. Vel, etterpåklokskap er en greie.

Før og etter første strøk

Nå har jeg begynt på male-prosjektet. Ett av de i alle fall. Lillestua er første ut i denne omgangen. Rommet er ikke det største, men det har tre dører, ett vindu og en vedovn, så det er mange ting å male rundt for å si det sånn.

Først malte jeg rundt alt – det tok sin tid. Jeg teiper nemlig ikke, ei heller dekker jeg til noe annet. Til en viss grad burde jeg sikkert, men det ville tatt lang tid og jeg ville likevel vært nøye når jeg malte. Dermed ender jeg opp med å ikke teipe – for teipen ville jo måtte tas av etterpå igjen, og da er det fort gjort at det blir noen småfeil som uansett må rettes på. “Kantmalingen” tok flere timer.

De store veggflatene var selvfølgelig det neste jeg malte, og det tok sin tid det også. Over dørene, mellom dør og mur til vedovn, over og under vindu – alle steder jeg brukte pensel. På de aller største flatene brukte jeg rull, men jeg og rull er ikke helt enige i hvordan det egentlig burde skje så det tar sin tid. Rullen er nemlig ikke så god på å rulle, så det føltes til en viss grad at jeg bare dyttet malingen rundt. Heldigvis fungerte det likevel, så jeg ble ferdig med første strøk på en dag.

Læringen er at jeg ikke skal male andre strøket i rommet på kun en dag – det tar på for mye. Kun ren stahet og viljestyrke gjorde at jeg klarte å gjennomføre første strøk på en dag. Det andre strøket vil deles opp på flere dager.

Snart ny farge!

I over ett år nå har jeg ikke vært så glad i fargen i lillestua. Jeg visste når jeg flyttet inn at jeg ville male rommet, men brukte litt tid på å finne ut av hvilken farge jeg ønsket meg på veggene. Da jeg endelig fikk bestemt meg, var det sommer og masse ute-tid fordi det var så mye å gjøre ute. Målet var dermed å vente til det ble noe mindre jeg fikk gjort ute, men fremdeles var varmt nok til å lufte godt når jeg malte.

Nå begynner det å bli kjølig og jeg burde malt tidligere. På den lyse siden, jeg har endelig fått kjøpt maling. Så andre steg i prosessen har skjedd. Nå må jeg tømme rommet, tørke av vegger, ta ned gardiner og gardinstang, finne aviser og legge på gulvet, finne klut jeg kan bruke om jeg søler, og så tror jeg at jeg vil være klar til å male. Med tanke på hvor mye regn og kjølig vær det er om dagen, vil jeg også gjerne prøve å få malt de dagene det er litt bedre vær så jeg mer behagelig kan lufte masse. Skal tydeligvis ikke være så enkelt, men vi nærmer oss!

Trekasse til lagring

Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.

Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.

Enkel fiks for hyller i kjelleren

Når selve hyllene er solide nok, men litt slitt nederst. Sett på en planke for ekstra stabilitet og fiksen var enklere enn jeg så for meg.

Så lett, men så vanskelig. Jeg trodde nemlig at hyllene måtte tas ned og bygges nye. Det var målet mitt, og planen – men siden jeg (foreløpig) ikke helt har nok kunnskap til å gjøre alt, spør jeg min far om den typen ting. Hans løsning var enkel og den jeg nevnte over her. Som sagt, så gjort. Dermed skal hyllene nå være stabile nok til å lagre ting på når jeg kommer så langt.

“Det enkle er ofte det beste” er det noen som har som slagord (eller i alle fall hadde?), og i mange tilfeller stemmer det.

Angrepet av plommetre

Beskjæring av trær kan være farlig. Spesielt når en står i toppen av en høy gardintrapp og klipper store grener med grensaks. Det er alltid en fare for å få greinene i hodet. Litt svinn må en regne med?

Greinene på plommettreet mitt har lange, spisse torner (det er ikke egentlig torner, men det forklarer det best).

Når jeg klippet en gren høyt oppe – som jeg trodde kanskje kom til å komme fort nedover, passet jeg på å dukke. Det var ikke nok å dukke. Grenen, som hadde litt størrelse, kom fort og en av tornen traff meg brutalt i hodet. Faktisk så brutalt at jeg fikk et lite hull og en kul. Hodet verket resten av dagen, så fikk ikke gjort så mye mer den dagen for å si det sånn. Heldigvis går sånt over, men det er jo en påminnelse om at det er viktig å være forsiktig…

Tre strøk måtte til

Jeg har malt veggen etter å ha fjernet en gammel varmepumpe. Totalt ble det to strøk med grunning, og tre strøk med maling før det ikke syntes at det hadde vært ulikheter. Nå som jeg endelig er ferdig med den lille flekken, er det andre ting jeg også vil male – men alt til sin tid.

Veven som syns til venstre på bildet er en av tingene jeg gledet meg til å gjøre noe med når jeg var ferdig med å male etter den gamle varmepumpen, for nå kan den endelig stå der jeg tenkte den skulle stå. Så det er av de utallige prosjektene jeg vil gjøre noe med – finne garn, finne mønster og sette meg foran vinduet og veve.