Ferdig! Nesten i alle fall. Jeg fikk hjelp fra pappa forrige gang han og mamma var på besøk. Han hjalp meg med å feste hengsler på dørene og å feste møbelvinkler under hyllene. Det var også da jeg innså at det var to ting jeg ikke hadde tenkt over. Jeg trenger magneter for å holde dørene lukket, og for å enkelt kunne åpne dørene igjen vil jeg også trenge knotter eller håndtak av noe slag.
Så totalprisen er fremdeles noe uviss, men læringen er uansett uvurderlig.
Møblene er uansett såpass ferdig at jeg kan begynne å bruke de, og jeg har startet med hyllen. Hyllen er allerede såpass full at jeg måtte legge den ene permen på toppen (men den er lik en annen jeg har, så jeg trenger sånn sett ikke ha den fremme). Jeg har allerede innsett at jeg har mer bøker, permer og utklipp enn jeg trodde. Dermed ble hyllen full før jeg nesten fikk sukk for meg. Sånn er det noen ganger. Det er fremdeles masse i rommet som står i esker, men jeg får ta det litt av gangen.
Forrige del var å feste topp-platen. Neste mål var å få møbelvinkler til hyllen og bunnplaten, men det viste seg å være mye vanskeligere enn jeg trodde det ville være. Både platene og drillen er i veien for å drille hullene riktig for å få inn skruer, så der må jeg har litt konsulenthjelp av min far neste gang foreldrene mine kommer på besøk. Det samme med hengsler og dører – der blir det også behov for konsulenthjelp. De to tingene vil måtte vente til jeg får besøk for der innser jeg at jeg trenger hjelp ansikt til ansikt.
Dagens endring har jeg fått hjelp til over telefonen – heldigvis er det innimellom hjelp nok. Endelig har møbelet fått bakplate. Bakplaten er klikklaminat jeg fant på låven og delte opp med min nye stikksag jeg fikk i julegave. Det var absolutt enklere å skjære rettere med den enn en vanlig sag, men likevel klarte jeg ikke å få det helt rett. Heldigvis er hobbyplatene jeg bygger skapet av brede nok til at det går fint. Først delte jeg klikklaminaten i riktig lengder – fire i høyden passet perfekt – og så dunket jeg de sammen før jeg skrudde de fast. Mens jeg boret hull og skrudde bakplaten fast, lå hyllen med “ansiktet” ned. Jeg tror jeg har fått skruene på riktige steder, men så lenge bakplaten holder seg opp og skruene ikke syns foran er det greit.
En ting er sikkert, jeg lærer mye og bruker lang tid. Dette skal bli et skap og det er som sagt fremdeles noen deler igjen før det er ferdig. Neste møbel blir lettere – for det skal bare være en hylle. Totalprisen øker stadig, for jeg har hatt behov for å kjøpe litt skruer, så jeg er spent på hva prisen for et skap og en hylle vil være når jeg er ferdig.
Utfordringen var knotteplasten. Jeg har aldri satt knotteplast i en plantekasse før. Hvor jeg gjør det er for å beskytte treverket så det skal holde lengst mulig. Jeg startet på enden hvor vannkannen nå står. Min første tanke var å skrå hjørnene og få overlapp på den måten, så det var sånn jeg begynte. Jeg likte ikke helt hvordan det ble når jeg fikk den ned i plantekassen så den andre enden er kuttet noe annerledes. Det andre hjørnet kuttet jeg rett innover for å få overlapp og jeg syns resultatet ble mye bedre. Beklageligvis var det da for sent å endre det jeg gjorde først – det var tross alt allerede gjort.
Fordelen med å gjøre den typen ting er at jeg lærer av “feilen”. Jeg vil ikke helt kalle det en feil, for det fungerer jo selv om jeg ikke syns det er helt optimalt. Om jeg må gjøre det igjen noen gang vet jeg at jeg vil ha den typen overlapp jeg har på enden lengst vekk fra vannkannen. Dessuten skal overlappingen være litt kortere/mindre.
Det som foreløpig ikke er ferdig er å kappe knotteplasten så den går omtrent i kant med plantekassen og ikke stikker opp på en pussig måte som den gjør nå. For meg var det viktigere å få fyllt den med jord før jeg gjorde det pent. Jorden har jeg tatt fra et par ulike steder på tomten min for jorda er ulik på forskjellige steder.
Frøene jeg har sådd er to ulike salater, spinat, blomkarse, ringblomst og tagetes. Med tanke på at det fremdeles kan komme frost er det noe risikabelt for noe av det, men det er en risiko jeg er villig til å ta. Nå er det bare å passe på å holde det fuktig, og krysse fingrene for at frøene spirer.
Fremgang fra første del: toppen er på. Den stikker omtrent en millimeter ut på hver side, for jeg hadde glemt en viktig ting når det gjaldt å få kuttet hobbyplaten. Min far har delt opp platen helt riktig i forhold til hva jeg gav beskjed om. Det jeg hadde glemt var å ta med i regnestykket at hobbyplater ikke er 2 cm brede, de er mer 1,8 cm brede…
Siden jeg aldri har laget noe sånt alene før, tar det jeg i deler. Platen på toppen er nå på og alt ser greit ut. Jeg passet på å skru skruene ned, men ikke så langt at det ble hull, men heller sånn at de går helt i flukt med platene – noe jeg syns var overraskende vanskelig å styre drillen så presis. Jeg syns likevel jeg gjorde en god jobb. Så langt, så bra. Nå er det bare resten igjen.
Fjorårets potetåker skal forvandles. I høst, etter at jeg hadde vært på potetjakt, var jeg på steinjakt – og steinhaugen syns godt på bildet…
Årets åker blir ikke poteter, de (potetene) skal få lov til å vokse et annet sted på jordet. Jeg har valgt å lage meg tre bed, og det blir to gangveier – for det må jo være mulig å nå alle kanter på bedene. Gangveiene tenkte jeg å lage med diverse planker jeg har funnet bak låven hvor de har ligget fremme i all slags vær. Noe av de var i bedre form, mens noen av bitene var delvis råtne. Haugen alt lå i, er noe mindre nå, men det har også vokst mye på haugen så det er ikke helt enkelt å grave frem planker. Noe annet jeg passer på, er å kun bruke plankebiter uten skruer og spiker – for sånt vil jeg ikke ha i grønnsakshagen min.
Så til hva jeg skal så. Foreløpig ikke helt bestemt alt, men jeg vet jeg vil ha rotgrønnsaker her. Med tanke på at den lille flekken er frest opp og så hatt poteter (og steinjakt), er jorda luftig nedover og passer sånn sett bra for rotgrønnsaker. Der jeg prøvde å så gulrøtter i fjor var jorda godt pakket og jeg knakk flere av de få gulrøttene som faktisk grodde når jeg skulle høste de – de satt rett og slett så fast i bakken at selv om jeg brukte greipen og prøvde å løfte fra alle fire kantene, så knakk gulrøttene fordi de satt fast – jeg håper å unngå det i år. Jeg håper også å gro mange flere gulrøtter i år enn jeg gjorde i fjor. Andre rotgrønnsaker enn gulrøtter vil være rødbeter, neper og kålrot. Kanskje reddiker fordi de er gøy å gro, men siden jeg ikke liker smaken så godt er det mindre sannsynlig at det blir mye av de for å si det sånn. Jeg har en følelse av at det er noe mer jeg ønsker å gro av rotgrønnsaker, men akkurat nå kommer jeg ikke på andre – som om du har tips og forslag, er det bare å komme med de! 🌱
Fant ikke det jeg ville ha med de målene jeg ønsket, så da ble det til at jeg bestemte meg for å prøve å lage det selv. Eller, hjelp har jeg allerede fått fra min far. Han hadde mulighet til å kjøpe hobbyplater og dele de opp i størrelsene jeg hadde behov for. Dessuten er han konsulenten min for jeg har mange spørsmål når det er ting jeg ikke har gjort før.
Hvor skal jeg borre hull til skruene? Hvilke skruer trenger jeg? Hvor mange skruer burde jeg ha de ulike stedene? Må jeg ha hylleknekter? Hvordan skal jeg feste bakplatene – som forresten er noe klikklaminat jeg har funnet på låven. Hvilke skruer skal jeg bruke for å skru fast hengslene til dørene jeg skal ha?
Lage selv er ikke enkelt når jeg ikke kan det. Satser på at neste blir lettere å gjennomføre. Jeg har i det minste startet. Nederste hylle og midtre hylle er satt fast. Å få måling til å bli riktig er ikke det enkleste, men det ser greit nok ut. Det ville vært veldig praktisk med flere hender til å holde når jeg skrudde fast særlig de første bitene, men jeg har to armer og to bein, så jeg fikk det til tilslutt. Prosjektet tar tid, og jeg tar det en liten bit av gangen – både fordi jeg tidvis blir frustrert og fordi jeg må tenke gjennom det jeg skal gjøre. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg vet at om jeg stresser vil det ikke bli bra, så jeg bruker lang tid. Gleder meg likevel villt til å bli ferdig så jeg kan ta det i bruk, for da vil jeg endelig få ryddet vekk esker fra gulvet.
Ønsk meg lykke til for at fortsettelsen også vil gå bra… 🧰
Forrige gang mine foreldre var her, skjedde det litt av hvert. Blant annet fjernet vi deler av et blomsterbed jeg ville ha vekk. Jorda i det bedet tørket ut, og det var helt inntil husveggen så jeg likte ikke å vanne der fordi jeg trenger ikke mer vann rett inntil huset.
Så flaks at det var bygd sånn at vi forholdsvis enkelt kunne fjerne det. En annen fordel er at nå har jeg fått noen trinn fra en støttemur og ned i det jeg har døpt “jungelen”. Såpass tidlig på våren er det foreløpig ikke jungel, og jeg vil helst prøve å ikke la det være jungel. Nå blir det i alle fall lettere å gå ned – fremfor å måtte omtrent hoppe ned, eller omtrent kravle seg opp. Noe av kantene på blomsterbedet jeg ikke ville ha passet fint som trappetrinn ifølge min far, og som sagt så gjort, så det er godt med hjelp til gode ideer og utføring av disse.
På rommet jeg har døpt “vevrommet” er det et lite kott jeg foreløpig ikke har tatt i bruk. To grunner til det: tapeten henger og slenger, og det mangler en list i overgangen mellom rommet og kottet. Kottet har et helt enkelt forheng, men ingen lys. Det er hyller som virker solide nok til å kunne ha en del på så jeg har ingen intensjon om å fjerne hyllene. Dermed måtte jeg gjøre noe med tapeten. Jeg har en tanke om at tapeten sikkert ble limt opp når den biten av huset ble lagd – sånn rundt starten av 80-tallet. Så det er jo ikke så rart at limet som holdt tapeten på plass ikke er så god lenger. Det er bare i toppen at den flasser av – resten blir jo holdt på plass av hyllene.
En bøtte med lim jeg fikk låne av min far og en gammel malekost har gjort nytten. Nei, det ble ikke penest, men når tapeten er gammel og sprø så gir resultatet seg litt selv. Målet var å gjøre det brukelig. Å gjøre det pent kan jeg heller ta senere en gang. Nå har jeg tross alt bodd her i snart halvannet år, så det er på tide at jeg begynner å bruke kottet – for det vil gjøre at jeg får tømt noen pappesker… Den blomstrete tapeten er i taket, og den stripete er på veggen. Nå må det bare tørke, så får jeg satse på at det holder så jeg kan fylle kottet med tøyremser og gammelt sengetøy til å lage tøyremser av – for jeg må ha det for å kunne veve filleryer på den store veven min.
Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.
Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.
Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.
Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.
Småved brenner raskere enn store kubber.
Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.
Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.
Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.
Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!
En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.
Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.
Personlig er jeg ikke så veldig glad i gardiner som henger rett ned, jeg foretrekker gardiner som rammer inn vinduet på en myk måte. Gardinene har hatt hjemmeheklet gardinbånd lenge, men innrammingen har ikke vært ideell.
Noen ting tar litt tid, men nå har jeg endelig fått skaffet meg noen små kroker. Første vindu ut til å få kroker var dette vinduet – og nå er innrammingen akkurat sånn jeg ønsker at det skal være for mesteparten av huset. Enn så lenge er det ulike gardiner i mesteparten av huset, og ikke alle har tilgang på gardinbånd. På den lyse siden har jeg nå nok kroker til alle vinduene jeg ønsker skal ha en innramming med gardiner sånn jeg liker det.
Selv en liten detalj som at gardinene henger bedre kan utgjøre en stor forskjell i hvordan et rom føles – og jeg liker den nye følelsen av ordentlig innramming av vinduet.
