Drømmer meg bort…

Jeg er ikke den som shopper mest, men noen ganger drømmer jeg meg litt bort. Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe ting, men jeg har allerede et hus fullt av ting så det er begrenset hva mer jeg ønsker å fylle det med. Andre ganger kjøper jeg ikke noe fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva jeg faktisk vil ha…det er et problem noen ganger (mens andre ganger viser det seg at det faktisk var en god ide at jeg ikke kjøpte noe).

Nå om dagen drømmer jeg meg litt bort i puslespill. Jeg har flere og alle av dem har jeg puslet flere ganger så jeg føler jeg har fått valuta for pengene jeg har brukt. Tidligere hadde jeg flere puslespill, men jeg har gitt fra meg de jeg ikke likte å gjøre – så da fikk jeg noen ting ut av huset i alle fall.

For øyeblikket titter jeg rundt på nett for å se om jeg klarer å velge. Jeg har nemlig lyst på et nytt puslespill (eller to eller tre eller…du skjønner?). Vanligvis har jeg ikke så mange kriterier og det har jeg ikke denne gangen heller – jeg er bare veldig spesifikk. Det nærmer seg jo jul og jeg har skikkelig lyst på et puslespill med julemotiv som jeg da kan pusle hver jul – så det må jo være et motiv jeg liker; et motiv jeg trives med å pusle og som jeg heller ikke vil gå lei av. Det er ikke et enkelt valg, så tankene svirrer og jeg ender med å drømme meg bort…

Hva gjør at du noen ganger drømmer deg bort?

Så mange tanker…

Noen ganger er hjernen så full av tanker at jeg ikke klarer å skille de fra hverandre. Så mange tanker om valg en må ta. Så mange tanker om ideer, drømmer og ønsker en har. Så mange tanker om hva som er mulig. Så mange tanker om hva som kanskje ikke fungerer. Så mange spørsmål en må ta stilling til – uansett hvor små eller store de er (eller føles). Så mange tanker som fyker rundt i hjernen at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Så mange tanker som tar så mye energi fordi det føles skummelt å ta valgene i frykt for å velge feil.

Jeg står midt i et dilemma jeg ikke vet hvordan jeg skal løse; det føles som om uansett hva jeg velger er det noe som ikke vil fungere på måten jeg ønsker. Så hvordan tar man umulige valg?

Dette blir en tankefull lørdag for meg (og kanskje søndagen blir tankefull også?). Heldigvis har jeg strikketøyet og puslespillet jeg holder på med som kan brukes som avspredelse 🙂

Satt i system

Jeg liker systemer og denne gangen er det et puslespill som passet perfekt for system. Et stort puslespill kan noen ganger være litt overveldende (dette har 2.000 brikker…), så det er alltid greit å velge seg en en bit av gangen for å ikke bli helt satt ut. På dette startet jeg (som vanlig) med å legge kanten rundt. Siden jeg har gjort dette puslespillet før, var jeg smart når jeg ryddet det vekk. Å legge rutenettet derimot føltes ikke like smart hele tiden – noen av brikkene er veldig mørke og skinnet fra taklyset gjorde ikke den prosessen enklere for å si det sånn.

Uansett, å sitte med et puslespill og drikke te for en liten stund når jeg kommer hjem fra jobb er noe jeg liker godt – en ekstra pause før jeg begynner å gjøre andre ting. I dag ble jeg dermed ferdig med rutenettet og da er det bare kosedelen igjen. Alle de små firkantene med blomster – hvor mesteparten blir enkelt å skille fra hverandre. Så denne gangen har jeg rett og slett gjort det på en måte som gjør at jeg nå bare har mange små sjarmøretapper igjen 😊

Når plantene er borte…

Lenge hadde jeg spisestuebordet fullt av planter – rett og slett fordi jeg hadde mange planter og for lite plass å spre de utover. Så hva er omtrent det første jeg gjør når mange planter er gitt bort og jeg kun har duk på bordet? Jo, jeg bretter sammen duken og starter å legge et stort puslespill…

En kan jo kanskje spørre seg hvorfor – jeg så frem til å få tilbake stuebordet mitt. På den annen side så liker jeg å legge puslespill. Tror det er tredje gangen jeg legger dette puslespillet – og det er tredje variasjon av rekkefølge å legge det (bortsett fra kanten rundt – jeg legger omtrent alltid kanten rundt først på puslespill – da er det lettere å vite omtrentlig hvor andre biter skal være). Dette puslespillet har 2.000 brikker og har tittelen Floral greeting.

God morgen!

I dag er andre dag i ferien min og jeg våknet tidlig – uthvilt og klar for en ny dag. En skulle tro at jeg kom til å sove lenger på morgenen når jeg ikke må stå opp, men så lenge jeg er uthvilt er jo ikke det noe problem. Det var mye regn i går, så jeg satt mest på PC’en og så etter hus. Hva dagen vil bringe er jeg litt usikker på, men jeg tenker at jeg skal bli ferdig med puslespillet – det er tross alt ikke så mye igjen.

Jeg håper du har en fin dag i dag!

Så langt er alt vel

Å legge puslespill som har vært åpent er alltid litt spennende – er fremdeles alle brikkene tilstede? Dette søte puslespillet har jeg lånt av mine foreldre, så de har selvfølgelig gjort det først. De hadde lagt brikkene tilbake i posen og teipet igjen, men jeg syns likevel alltid det følger litt spenning med når puslespillet ikke er nytt – det gjelder for så vidt mine egne puslespill også. Enn så lenge ser det veldig lovende ut.

Puslingen denne gangen har tatt litt tid fordi jeg ikke har stresset. Jeg har tatt meg god tid – og jeg har vært sliten etter jobb og dermed ofte landet på sofaen…Nå begynner jeg å nærme meg ferdig, selv om det likevel er en del igjen. Brikkene er god kvalitet, men de låser seg ikke helt sammen så det er begrenset hvor mange brikker en kan flytte sammen etter å ha puslet de sammen. Puslespill er ulike på det området har jeg merket meg.

Uansett, så langt er alt vel og jeg har fremdeles brikker igjen å kose meg med 🙂

En lønnsom ide?

Er det noe jeg liker så er det penger – og puslespill – og hagearbeid – og planter – og håndarbeid – og…vel, jeg kunne fortsatt lenge på den listen. I dette tilfellet så var det en miks av puslespill og et ønske om mer penger (jeg samler så mye jeg kan for å kjøpe meg småbruk) som var utslaget for ideen som dukket opp. Bibliotek finnes mange steder rundt omkring og mange tenker at de er gratis (med mindre du leverer bøker og sånt for sent og dermed får purregebyr), men greia er at biblioteker ikke er gratis – de bare finansieres over skatteseddelen. Så vi eier alle litt av bibliotekene. Så når det gjelder bøker er vi dekket og trenger ikke bruke penger på det med mindre en ønsker å eie bøkene selv (jeg har mange…).

En annen utfordring er at ting tar plass. Puslespill for eksempel – litt avhengig av antall brikker – så tar boksene med puslespill stor plass. Dessuten koster puslespill litt – hvertfall de litt større. Hvem har plass til alle puslespillene en har lyst til å pusle (og økonomien til å kjøpe alle..)? Jeg har i alle fall ikke plass til de. Dermed har jeg faktisk kvittet meg med mange puslepill og bare beholdt de jeg vet jeg vil pusle igjen. Heldig som jeg er, har jeg foreldre som også legger et puslespill innimellom. Dermed har jeg noe å låne puslespill av.

Så til ideen: puslespillbibliotek. Om det ville vært lønnsomt tviler jeg litt på, men en del av meg tenker at det kunne vært en gøy ide å teste Selvfølgelig ville det vært noen utfordringer, men utfordringer er til for å løses. Jeg kunne hatt puslespill til låns – for en liten sum kan du låne puslespill og så levere tilbake når du har puslet det – da ville du sluppet å både kjøpe puslespill og å oppbevare det. Dessuten, det er ikke alle puslespill som er like gøy å legge flere ganger. På den måten kunne en dessuten få testet ut ulike merker for å finne det en liker for kvaliteten er ikke lik.

Mon tro om noen ville lånt puslespill fra et puslespillbibliotek? Jeg tror jeg ville vært villig til det…hva med deg?

Mulig jeg er avhengig?

Jeg ble nettopp ferdig med et puslespill på 3.000 brikker som opptok hele stuebordet mitt. Fornøyd med å være ferdig både fordi alle brikkene var der, og fordi når jeg hadde pakket det sammen “fikk” jeg tilbake stuebordet mitt. Greit å kunne bruke stuebordet til andre ting også om jeg ønsker det…

Grunnen til om jeg i mitt stille sinn lurer på om jeg er avhengig er fordi planen var å ta en pause fra puslespill for å ha mer tid til å gjøre andre ting. Hva skjer? Jo, jeg starter et nytt puslespill – denne gangen på gulvet på kontoret fordi jeg vil kunne bruke stuebordet… For eksempel syns jeg det er behagelig å kunne sitte ordentlig ved stuebordet når jeg skal spise middag. Ofte sitter jeg nemlig fremoverbøyd på sofaen så jeg delvis bretter meg selv i to mens jeg spiser middag – ikke egentlig mest behagelig for magen for å si det sånn…

Heldigvis for meg er ikke å pusle puslespill den verste avhengigheten en kan ha, så jeg kan ikke klage – det er noe jeg liker å gjøre som ikke er farlig for helsen. Eller, å sitte på beina til de sovner, lene seg fremover så ryggen krangler av den dårlige sittestillingen fordi puslespillet ligger på gulvet og jeg lener meg på hendene på en måte som gjør at håndleddene også protesterer… jeg vet ikke jeg, kanskje ikke så ufarlig som jeg innbiller meg? Uansett, puslespillet og jeg har mange timer med glede både foran og bak oss.

Endelig ferdig! (vil noen ha?)

Nå som helgen går mot slutten kan jeg gladelig meddele at jeg har blitt ferdig med puslespillet på 3.000 brikker. Så da blir det å pakke det sammen i morgen eller noe så jeg føler at jeg får tilbake stuebordet mitt. Tross alt har jeg brukt omtrent 1,5 måned på dette puslespillet – det er stort og har vanskelige partier så jeg tenker det er helt grei tid. Neste utfordring med dette puslespillet blir å få solgt det. Jeg har nemlig innsett at dette ikke er en av favorittene mine og at jeg tviler sterkt på at jeg vil gjøre det igjen. Denne gangen gjorde jeg det fordi jeg ville sjekke om alle brikkene var der… Alle brikkene var der, og jeg vil være veldig nøye når jeg pakker det sammen for å være sikker på at alle brikkene vil fortsette å være der.

En ting er at jeg liker bildet veldig godt – kunne gjerne bodd et lignende sted (om du vet om noe, rop ut!). Jeg mener – blomster, trær, generell natur – god nok plass til å ha dyr og dyrke grønnsaker… Eneste minuset er at jeg gjetter det er høyere over havet enn jeg mest sannsynlig ønsker. Likevel, det er lov å drømme!

Det nærmer seg

Nå har jeg jobbet med dette puslespillet i over fem uker! Så jeg nærmer meg slutten. Gleder meg til å få tilbake stuebordet mitt. Eller, bordet står jo der, men jeg kan ikke akkurat påstå at jeg kan bruke det til så mye forskjellig om dagen. Når jeg kommer hjem fra jobb om dagen tar jeg alltid litt tid og setter meg med puslespillet som en liten pause for å fordøye dagen. Så det har en praktisk funksjon om dagen, men jeg tror nok at neste puslespill jeg legger vil være et som er litt mindre… 3.000 brikker er tross alt ganske mye; 1.000 brikker føles mer overkommelig – og de tar aldri over en måned å legge…