Har jeg plass til noe mer? Nei. Har jeg mye penger å bruke? Nei. Tok jeg med meg mye penger? Nei. Tok jeg med bankkort sånn i tilfelle jeg fant noe jeg ville ha som kostet litt? Nei. Tok jeg med pose eller noe annet å bære i? Nei. Tror jeg loppemarkeder er bærekraftige? Både ja og nei. Om noen går til et loppemarked og ender opp med å kjøpe ting de ikke trenger, ikke kommer til å bruke så tenker jeg at det ikke er en god ide. Om du derimot går til et loppemarked med et spesifikt mål med tanke på hva du ser etter og hvor mye penger du er villig til å bruke så kan det derimot tenkes at det er en god ide.
Gikk jeg til loppemarkedet for å se etter noe spesifikt? Ja. Fant jeg noe jeg ville ha? Ja. Brukte jeg mye penger? Nei.
Så hva endte jeg opp med?
Vel, jeg er glad i å pusle puslespill, så det var det jeg så etter. Riktignok er det et sjansespill å kjøpe brukte puslespill – du vet aldri om alle brikkene er med om det er brukt. Om du faktisk finner et som fremdeles har plastikken rundt seg er det ganske naturlig at alle brikkene er der, men stort sett ligger alt løst i esken fordi det er gjort av noen andre.
Et puslespill på 500 brikker koster fort 2-300 kroner nytt. At jeg dermed fikk puslespill for kr 20 per stykk…om det mangler en brikke eller to så overlever jeg det for å si det sånn.
Mine to nye puslespill fikk jeg dermed til den nette sum av 40 kroner.
Boksene var små nok til at jeg tillot meg selv å kjøpe begge to. De hadde flere, men det var ikke bilder jeg hadde interesse av. At loppemarkedet var åpent i går og jeg kom dit omtrent to timer før stengetid i dag (så de hadde startet pose-salg) gjorde nok sitt til at det var lite utvalg av puslespill.
Kanskje jeg burde være tidligere ute ved neste loppemarkedet, så utvalget er større? På den annen side – da kan det jo være at de hadde vært dyrere? Uansett, jeg er fornøyd med mine to nye innkjøp og jeg støttet en god sak. Dessuten – om jeg ikke vil beholde de etter å ha gjort de er det faktisk så enkelt at jeg bare kan levere de til et loppemarked igjen 😊
Nå som jeg midlertidig bor hos mine foreldre (leter desperat etter hus…), er egentid blitt enda viktigere enn det var før. Som den introverten jeg er som trives godt alene, har overgangen til å bo med andre mennesker vært slitsom.
Egentiden jeg fikk halve dagen på torsdag og hele fredagen – spesielt det å være alene når jeg stod opp i går – var fantastisk! Alt jeg gjorde var kanskje ikke det mest nyttige i det store bildet, men det var viktig for meg – dermed var det nyttig.
Strikke gjør jeg uansett, men å strikke mens jeg ser på YouTube er det blitt lite av de siste ukene. Så i går benyttet jeg sjansen. Noe annet jeg gjorde startet jeg med på torsdag og avsluttet i går og er utrolig overrasket over hvor fort jeg klarte å gjøre det.
Tross alt er dette et puslespill med 1.500 brikker! Dette har jeg kunnet bruke et par uker på tidligere, men har nå erfart at om jeg ikke gjør så mye annet så kan jeg gjøre det på bare to dager?
Hva andre gjør med sin egentid spiller ingen rolle for min del, men pusling, strikking og YouTube-titting var det jeg hadde behov for. For det er en greie – vet du hva du selv behøver eller er du så opptatt med andre hele tiden at du glemmer å tenke over hva du selv har behov for?
Det begynner faktisk å bli en stund siden forrige gang jeg la et puslespill. Sånn blir det når andre ting får prioritet. Pakke, rydde, kaste, donere, selge, flytte og ha studiestart. På bare et par måneder har det skjedd mye, men jeg skulle likevel ønske at det på en måte hadde skjedd enda mer (utrolig, men sant).
Selvfølgelig er det blitt en del strikking også, men det må til for å roe nerva… Den fysiske og mentale pausen jeg får når jeg strikker ligner litt på roen jeg får når jeg går tur i skogen.
Puslingen er også en måte å roe meg på, men for å få gjort det trengs litt plass. Hvor mye plass avhenger selvfølgelig av hvor stort puslespillet er. Mine puslespill er alt fra 500 til 3.000 brikker, men jeg har fått låne det ene puslespillet til min søster – det er på hele 5.000 brikker og tar dermed opp mye plass. Plass som jeg for øyeblikket ikke har.
At jeg dermed må forte meg å finne meg nytt hus (og jobb) er det ingen tvil om…
Når puslespillet har 3.000 brikker (eller, egentlig er det 3.168 brikker, men runde tall ser ofte bedre ut?) – tar det tid å få lagt det ferdig. Rett over en måned har jeg brukt på dette puslespillet: Zodiac av Ravensburger. Hadde jeg jobbet ville jeg brukt mye lenger tid…
Som vanlig er det god kvalitet på puslespillet – det pleier å være det på puslespill fra Ravensburger. Brikkene holder godt sammen om du må flytte større seksjoner, men en ulempe med dette er “false fits”. Passformen på alle brikkene gjør det enkelt å vite om de hører hjemme der en legger de med med ett unntak: puslespillet er tydlig delt i to før de ble lagt i samme form for å stikke ut (? jeg vet ikke hvordan de egentlig deler det opp…) brikkene. Noe som gjør at i øverste høyre hjørne har brikkene akkurat samme passform som motsatte side – nederst i venstre hjørne. Det skapte store utfordringer med kanten – og hjørnene. (for øverst i venstre hjørne var jo også likt nederst i høyre hjørne)
Bortsett fra den irritasjonen likte jeg bildet veldig godt. Det hadde etter min mening en passe vanskelighetsgrad i forhold til størrelsen. Så jeg er veldig fornøyd med dette kjøpet. Innser at neste gang jeg legger det så vil jeg ikke begynne med kanten som vanlig, men heller spesifikke deler av bildet. Så får heller alle kantbrikkene som kan passe to steder og er veldig vanskelig å skille fra hverandre fordi alle er sorte heller bli lagt til slutt.
Det er ikke noe poeng å ta bilde ute for å vise hvordan været er – du ville bare sett et hvitt felt fordi det er så tåkete ute at sikten er, vel, veldig,veldig kort… Så hva de gjør på andre siden av fjorden i dag er fullstendig usynlig for meg. Alt er skjult i tåkehavet, så så lenge det er en viss avstand mellom deg og andre blir det litt som om det er usynlig.
Dagen i seg selv er heldigvis ikke usynlig. Det er lørdag. Jeg har startet dagen med å gå en tur på butikken – det føltes som om jeg pustet inn fuktighet. Kanskje ikke så rart med tanke på tåkehavet. Selv om alt, inkludert sola, er gjemt, er det veldig lyst ute. Et helt eget fascinerende lys.
Det går fremover med puslespillet mitt, men siden det er så stort – og jeg ikke jobber på det hver dag, så går det også ganske sakte. Spent på når jeg kommer til de mørke delen; noe sier meg at det vil ta lang tid. På den annen side, det vil være sluttinnspurten, så kanskje det vil ta kortere tid enn jeg kanskje forventer? Uansett, det blir litt pusling i dag siden det er lørdag. Strikking også sannsynligvis fordi det skjer tilnærmet hver dag. Slankeprosjektet går sin gang selv om jeg ikke har fulgt opp med oppdateringer. I forhold til slankeprosjektet, snart må jeg bestemme meg angående et dilemma…
Det burde ikke komme som en overraskelse at jeg elsker puslespill – joda, de koster litt (pass på å kjøpe når det er salg…), men det kan legges igjen og igjen og igjen og – ja, du skjønner poenget. Bare det å ha en fint bilde å jobbe med er positivt, men enten du legger små eller store puslespill så blir du ferdig en gang. Alle brikkene vil passe og med mindre du har mistet en brikke vil puslespillet bli fullført – og det er en følelse en ikke skal kimse av.
Så jeg liker utfordringen med å legge et puslespill – du må bruke hodet. På den annen side kan en samtidig bruke hodet til andre ting når en pusler, så det å ta seg tid til å tenke lange tanker er noe av det jeg liker veldig godt med puslespill. Ofte har en det så travelt med alt en må gjøre, skal gjøre og vil gjøre at en ikke tar seg tid til å tenke – det meste går på autopilot fordi det er så mye som skjer. Med et puslespill derimot, må du sitte stille i en stol og bare ha fokus på å finne riktig brikke for å legge på riktig sted – det krever ikke alltid mye konstante tanker så her er muligheten for å tenke de lange tanker helt perfekt tilstede.
At jeg har kjøpt et nytt, stort puslespill (som hadde en mye vanskeligere kant enn jeg forventet) er derfor en perfekt ting for meg akkurat nå. Jeg har mistet jobben grunnet nedskjæringer og må finne ut av hva jeg ønsker fremover – det krever lange tanker og min logikk var dermed: puslespill! 🙂
Jeg klarte ikke å dy meg; jeg hadde gavekort på Norli og jeg hadde igjen penger fra julegave – så jeg gav meg selv en “trøstegave” siden jeg nå er arbeidsløs. Nytt puslespill! Hele 3.000 brikker så dette vil ta en god stund å legge. Dessuten; sortering er alltid et aber første gang jeg legger et puslespill. Hvilke farger er det egentlig lurt å sortere ut? Jeg mener – kanten (og de fire hjørnene) sier seg selv, men resten? Må jo bli kjent med bildet før det kan sorteres noe særlig. Syns jeg i alle fall. Så første sortering blir enten dårlig eller middels. En god førstesortering tror jeg aldri jeg har klart, men en gang må bli den første?
Sortering av andre ting i livet kan variere mye, men første gangen er (nesten) alltid den vanskeligste uansett hva det gjelder syns nå jeg. Skjønt, jeg har mer problemer med å finne et hus å kjøpe nå enn jeg hadde første gangen. Mulig jeg er litt i overkant selektiv blitt, men der fortsetter jeg å krysse fingrene – kanskje finner jeg et småbruk av middels sortering som passer meg perfekt snart? Det er lov å drømme seg bort – samtidig som en jobber mot målet en ønsker å oppnå. Enten det er å pusle ferdig et nettopp åpnet puslespill, finne en god jobb, eller andre målsetninger.
Til jul i fjor – guri, det høres lenge siden ut – fikk jeg et puslespill. En skulle tro at jeg ville blitt ferdig med det mye tidligere – til tross for at det har hele 2.000 brikker. Noen ganger tar ting tid, men nå er jeg faktisk ferdig med det. At jeg har filmet prosessen og lagt det ut på youtubekanalen min har gjort at det har tatt ekstra lang tid. På den annen side – jeg har tross alt jobbet, strikket mye og gjort andre ting også enn bare å pusle puslespill så det er kanskje ikke så rart at det har tatt nesten to måneder?
Ikke vet jeg, vi pusler alle i ulikt tempo. Min mening er at det viktigste er å trives med det – og det har jeg absolutt gjort. Bortsett fra kanten – noe som vanligvis er ganske greit å gjøre. Kanten føltes litt som en krise til tider – rett og slett fordi det var så mye av omtrent helt like brikker så å finne hvem som faktisk passet sammen var et overraskende langtekkelig prosjekt. Heldigvis ble kanten ferdig og jeg kunne nyte resten. Nå er jeg ferdig så neste (og siste del) blir å pakke det sammen igjen. Jeg gjør nemlig det, tar puslespillene fra hverandre, legger de i poser og tilbake i esken igjen så jeg kan pusle de ved en senere anledning.
Det finnes mange ulike hobbyer – og jeg har sikkert ikke en anelse om de fleste av dem. En av de jeg vet litt om er puslespill – det er noe jeg har gjort siden jeg var liten. Store, små, runde, firkantede, vanskelige og enkle – valgmulighetene er mange og jeg har bare testet ikke engang en liten brøkdel av dem. Det nyeste jeg har fikk jeg som julegave – og det har jeg jobbet med i rykk og napp siden da.
At det tar lang tid er kanskje å forvente når det har hele 2.000 brikker og jeg bare jobber på det innimellom. Likevel er det er perfekt hobby inne om vinteren – nesten i alle fall. Grunnen til at jeg sier nesten har med lys å gjøre. Noen puslespill har mer skinn i brikkene enn andre og med mitt taklys passer ikke det alltid like godt. Dagslys derimot er perfekt – så kanskje jeg burde si at puslespill er perfekt innehobby på dagtid om vinteren?
Heldigvis for meg har jeg en jobb som gir meg fri hver helg – og da er tiden jeg jobber med det. Så jeg koste meg med puslespill i går og jeg gjør det i dag også. Bare litt av gangen – for sittestillingen er ikke alltid like ideell… Dermed ser jeg på det som pauseunderholdning mellom mange andre ting jeg gjør i løpet av dagen 🙂
Jeg fikk et puslespill til jul – og allerede har det tatt mye tid uten at jeg har kommet veldig langt. Grunnen til det er enkel – kanten rundt var en bord og den var lik hele veien så ingen holdepunkter som gjorde det enklere. Nå er jeg kommet til delen som blir gøyere. Sortering er riktignok ikke så spennende, men selve puslingen derimot – det er derfor jeg legger puslespill.
Dette puslespillet er på en måte delt i fire – det samme huset avbildet i de fire årstidene. Innmari pent bilde, men puslespillet har noen utfordringer. Kanten var den første utfordringen – og den neste er jo at det er samme huset i alle fire firkantene.
Livet kan fort bli like firkantet som det er på puslespillet, mens andre ganger slår det litt krøll på seg. Mitt liv skal snart endres, men enn så lenge er det fremdeles ganske firkantet.
