Jeg håper ulykken kommer alene…

Jeg hadde egentlig ikke mer tid til planter i dag, så var på vei inn igjen med et lite brett. Følte meg veldig fornøyd med så langt jeg var kommet og tenkte at dette brettet kunne jeg fint få gjort i morgen. Vel, jeg skal tydeligvis gjøre det i kveld… På vei inn døra hektet genseren seg fast i dørklinka og siden jeg hadde noe i begge hendene var det ikke mulig å få fanget alt. Det lille brettet fikk et ganske så uelegant svalestup rett ned på gulvet – i det minste har jeg ikke vasket det i dag så da får jeg gjort det også til slutt?

Både overrasket, litt lei meg og veldig bekymret for plantet – overlevde de fallet fra halvannen meter høyde? De er tross alt bare så spirer egentlig og er vant til et veldig skjermet liv. De færreste av mine planter har blitt brutalisert på denne måten, så jeg vet ikke hvordan de takler sånn mishandling. Jeg håper alle (eller i alle fall flesteparten) overlever denne grusomme hendelsen og får et fint liv videre når de kommer så langt.

For øyeblikket blir de liggende på gulvet en liten stund fordi jeg skulle inn for å bake horn og deigen har stått en stund over utbaking allerede så her er det harde prioriteringer som måtte gjøres. Kanskje det var derfor det første jeg tenkte på at dette måtte jeg dele på bloggen…

Hvis du lurte på hva jeg har spirt, så er det sinnia og tagetes – begge blomster altså som etterhvert når de vokser opp skal få flytte ut i blomsterbedet.

Helgejobbing…

Noen helger er annerledes enn andre. Denne helgen for eksempel. For en del er dette en langhelg fordi det var Kristi Himmelfartsdag på torsdag og da var det en del som tok fri i går. Jeg jobber i skoleverket og hadde fri på torsdag, men var på jobb på fredag. Siden jeg jobber i skoleverket jobber jeg generelt mandag til fredag og ikke i helgene. Heller ikke denne helgen jobber jeg, så hvorfor er da overskriften helgejobbing?

Enkelt, mange andre jobber – og det kan vi være takknemlige for. Jeg har vært en av de som jobbet lørdager i årevis, men ikke i nåværende jobb. Min “jobb” denne helgen består i å sitte under et pledd, drikke masse te med honning i og strikke. Hvorfor mye te med honning i? Vel, jeg er blitt forkjølet og jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv. På onsdag satt jeg nemlig ute i lunsjen sammen med noen av kollegaene mine. Jeg hadde tatt på meg jakke, men ikke skjerf – ikke lurest når det ikke var varmest ute. Jeg ble kald og så ble jeg forkjølet – det er ikke så vanskelig å se sammenhengen… Heldigvis for meg har jeg ikke helgejobbing så jeg har brukt dagen i dag (og regner med å bruke morgendagen også) på å la kroppen reparere seg selv så jeg er frisk og rask til jobb på mandag…

På bildet kan du kanskje se hvor oppgitt jeg er over meg selv for en så elementær vårfeil som å ikke ha på nok klær..?

Er det tabu?

Jeg syns ikke at det er et tabu, men noen ganger virker det nesten litt sånn.

Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved. I vanlig språkbruk brukes tabu om forbud som har sin rot i konvensjoner eller moral og ikke i lovverket. (lånt fra store norske leksikon snl.no)

Når jeg tenker over tabu er det rett og slett ting som gjør mange ukomfortable på en eller annen måte. I dette tilfelle tenker jeg på personlig økonomi og penger generelt – heldigvis er stadig flere klare til å snakke mer om penger og den innvirkningen økonomien har for mange.

Hvor mye en tjener. Hvor mye en har – eller ikke har. Hvor mye – eller lite – en sparer. Regninger. Å ha mye penger. Å være fattig. Å ha lite eller ingen penger. Hvorfor en har mye eller lite penger. At en sliter med å betale regninger. At det er vanskelig å forstå enkelte regninger (jeg snakker om deg strømregning – hvorfor er du så uforståelig for meg??). At det er vanskelig å vite hva som er lurt med forsikringer (forsikringsselskapene er bedrifter – de skal jo selge – men hva er egentlig det beste for kunden?). Å ha så lite at en ikke vet hvordan en skal få råd til både regninger og mat og hva i all verden en skal gjøre om en plutselig får en uventet utgift når en ikke har nok i utgangspunktet og dermed heller ikke har hatt mulighet til å spare noen penger? Hvorfor virker det som om noen tenker at det er skamfullt å spørre om økonomisk hjelp om en ikke har nok?

Jeg føler at jeg er en av de heldige. Foreldrene mine lærte meg en viktig lekse om penger i starten av tenårene som jeg fremdeles bruker nesten hver dag. I løpet av arbeidslivet har jeg alltid hatt en jobb og hatt muligheten til å aldri bruke opp hele inntekten min før jeg fikk ny lønn. Så jeg har mange fordeler på en del områder i økonomien og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg har også vært nysgjerrig på penger, økonomi og likt å lære om det. Likevel har jeg haugevis av spørsmål jeg ikke har svaret på – foreløpig…

Hva tenker du er et tabu i dagens samfunn du skulle ønske ble snakket mer om?

Kvelden i kosebukse

Noen dager passer bedre til å gjøre ingenting enn andre – det mener i alle fall jeg. Sånn som i dag. Etter å ha vært på jobb hele dagen, burde jeg sikkert gjort noe hjemme (annet enn å spise middag, sitte på sofaen og strikke)… Tross alt er det mye jeg kunne gjort…tatt oppvasken, ryddet vekk klesvask, ryddet og vasket litt ellers i huset, pottet om noen planter, lest litt i boken jeg gjerne skal ha lest ut før neste lesesirkel…

Jobbet i hagen derimot var det ikke dagen for i dag – endelig så har det regnet omtrent hele dagen i dag. Nå håper jeg ikke det fortsetter å regne hele dagen alle dager, men det har blitt i overkant tørt i det siste og det er hyggelig av værgudene å vanne litt i hagen så jeg slipper innimellom. Så føler at dette var naturens måte å si ta en rolig dag inne – eller så prøvde naturen å få meg til å gjøre ting inne – det slo i så fall ikke helt til. Uansett, hagen er ferdig vannet fra naturens side så jeg har fortsatt å strikke på armen jeg nevnte i går.

Fordi buksene jeg bruker ble våte nederst på beina fordi det regnet, skiftet jeg til det jeg definerer som kosebukse. Kosebukse er for meg litt joggebukseaktig, men myk og har ingenting å gjøre med trening på noe som helst vis – også fordi jeg ikke ville hatt den på meg ute blant folk…Så i kveld ble det en kveld i kosebuksa for min del – jeg håper du også har en fin kveld!

Snakk om å være effektiv!

Planter og puslespill er ikke det eneste jeg er opphengt i nå om dagen, strikkingen er en del av topp tre virker det som. Tross alt er det bare en uke siden jeg ble ferdig med første armen til den første genseren jeg noen gang strikker. Misforstå meg rett, jeg er ikke ferdig med den andre armen ennå, men det nærmer seg veldig fort! Det er en stor glede at jeg koser meg med strikkingen – at det går fort er heller ikke å forakte. Sånn er det jo noen ganger når en enten får blod på tann eller bare skjønner hva en skal gjøre. Når det skjer er det enkelt å være effektiv.

Litt mer strikking nå så bli den andre armen ferdig. Etter det er det selvfølgelig for- og bakstykket som står for tur, men jeg satser på at det også vil gå greit. Det ser i alle fall lovende ut fremdeles 🙂

Sneglehelvete dreper hagen min :(

For en liten tid tilbake nevnte jeg at krigen mot sneglene har startet – bare i dag tok jeg livet av 57 stykker! De er alt for altetende og har allerede fullstendig spist opp en av mine nye petuniaer – til punktet det ikke er mulig å se at det har vært noe der engang… De spiser på kamillen, på kornblomstene, på hostaen, på ringblomstene og alt annet også virker det som. At de forstyrrer blomsterbedene mine på en så brutal måte kunne de tydeligvis ikke brydd seg mindre om. Så jeg føler at min reaksjon er veldig rimelig – de dreper mine planter – jeg dreper dem.

Heldigvis for meg er det også mye i hagen min som går bra. Det vokser og gror og jeg har lagd en liten video hvor jeg viser frem både snegler og hyggelig ting.

Hva tjente jeg på bloggen i april?

Jeg følte jeg var forholdsvis aktiv på bloggen i april, så jeg håpet det ville gjenspeile seg i hva jeg tjente. Skjønt, for å få en utbetaling av penger må det være over en viss sum. Heldigvis er ikke penger alt her i livet – selv om jeg liker det veldig godt (penger altså). Så hva tjente jeg?

Totalt sett fikk jeg 676 sidevisniner i løpet av hele april – noe som gir et gjennomsnitt på 22,5 per dag. Kunne vært bedre for i mars var tallet hele 1.149! (og gjennomsnittet da ble på 37). Noe som ikke egentlig er merkelig i det hele tatt da jeg la ut flere bloggposter i mars enn jeg gjorde i april. I mai har jeg allerede slått antallet sidevisninger jeg fikk i april, så det er positivt. Hvor mange kommentarer jeg fikk i april er jeg litt usikker på, og så vidt jeg kan se er det ingen god måte å finne det tallet enkelt (bortsett fra å telle, men det har jeg ikke tenkt til å gjøre). Hvor mange kommentarer jeg la igjen hos andre vet jeg heller ikke, men jeg tror jeg skrev noen (og jeg er ganske sikker på at jeg har kommentert mer i mai).

Noe annet jeg tjente på bloggen i april var både blogg-glede og litt ide-tørke, så det gikk både litt opp og ned? Uansett, jeg tjener mest glede på bloggen – hadde jeg ikke hatt det gøy med bloggen så hadde det ikke vært noen blogg. Penger er det (foreløpig?) dårlig med, men ifølge mailen jeg fikk “tjente” jeg kr 30. Så ikke helt nok til å ha det som fulltidsjobb 🤣 (og heller ikke nok til å få det utbetalt, så jeg bruker ikke ordet “tjente” mest bokstavelig…).

Dessuten tjente jeg et flaxlodd og et strykemerke! Vel, ikke teknisk sett på egen blogg, men det var på en blogg på plattformen, så jeg syns det teller! Noe som skapte glede i mange dager fordi jeg hadde litt flax! (ja, bloggpostene var i mai, men påsken var i april og det var da jeg vant 🙂 )

Gleden over noe nytt

Å glede seg over ting tror jeg er en viktig egenskap. Så når jeg sår frø har jeg mye glede foran meg – og noe frustrasjon og tristhet. Når jeg har sådd nye frø, sjekker jeg de hver dag, flere ganger om dagen, for å se om de har spirt. Frustrasjonen kommer når det tar lang tid eller de ikke kommer opp i de hele tatt. Heldigvis er det mest glede. Gleden over nye frø som spirer. I dag er gleden at sinniafrøene jeg sådde 15. mai har bursdag. Når frøene spirer og får hodet over jorden sier jeg gratulerer med dagen til dem.

Mulig jeg er avhengig?

Jeg ble nettopp ferdig med et puslespill på 3.000 brikker som opptok hele stuebordet mitt. Fornøyd med å være ferdig både fordi alle brikkene var der, og fordi når jeg hadde pakket det sammen “fikk” jeg tilbake stuebordet mitt. Greit å kunne bruke stuebordet til andre ting også om jeg ønsker det…

Grunnen til om jeg i mitt stille sinn lurer på om jeg er avhengig er fordi planen var å ta en pause fra puslespill for å ha mer tid til å gjøre andre ting. Hva skjer? Jo, jeg starter et nytt puslespill – denne gangen på gulvet på kontoret fordi jeg vil kunne bruke stuebordet… For eksempel syns jeg det er behagelig å kunne sitte ordentlig ved stuebordet når jeg skal spise middag. Ofte sitter jeg nemlig fremoverbøyd på sofaen så jeg delvis bretter meg selv i to mens jeg spiser middag – ikke egentlig mest behagelig for magen for å si det sånn…

Heldigvis for meg er ikke å pusle puslespill den verste avhengigheten en kan ha, så jeg kan ikke klage – det er noe jeg liker å gjøre som ikke er farlig for helsen. Eller, å sitte på beina til de sovner, lene seg fremover så ryggen krangler av den dårlige sittestillingen fordi puslespillet ligger på gulvet og jeg lener meg på hendene på en måte som gjør at håndleddene også protesterer… jeg vet ikke jeg, kanskje ikke så ufarlig som jeg innbiller meg? Uansett, puslespillet og jeg har mange timer med glede både foran og bak oss.

Neslesuppe?

Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.

Dagens spørsmål er:

Har du noen gang spist neslesuppe?

Altså lagd av brennesle… Har du noen gang spist eller lagd det? Jeg har nemlig litt brennesle i hagen, men jeg har aldri testet neslesuppe – så er det verdt å teste?