Skogstur – ja takk (bortsett fra når det regner så innmari mye som det har gjort i dag).
Sopp – nei takk. Sopp har lissom aldri helt vært min greie, skjønt det er noen av dem som er veldig pene å se på.
Jeg vet at fluesopp ikke er soppen en burde spise, men det er likevel en av mine favoritter blant sopper – rett og slett fordi jeg liker hvordan den ser ut. Der det noen ganger nesten kan virke litt mørkt på bakken i skogen lyser plutselig en fluesopp opp og gjør seg fin og fjong. Stråler i sine fine farger. Så jeg liker fluesopp jeg (det er ikke som jeg kommer til å spise den uansett).
Årets utesesong for å gro egne grønnsaker er slutt for denne gang for min del. Avlingen totalt for i år var ikke mest å skryte av, men jeg har lært en del i det minste – sånn sett har det uansett vært en strålende suksess.
Bønnene ble det omtrent ikke noe av da de ble spist opp av insekter før de gikk fra blomst til bønne. Tomatene ble det grei avling på og jeg har lagd tomatsaus av noen av dem. Tross alt er ikke jeg mest glad i tomater, så sausen jeg lagde for å ha på den hjemmelagde pizzaen har et forbedringspotensiale… Rødbetene ble veldig små – hvem hadde trodd at de forventet vann for å vokse? (føler jeg burde visst dette – det var også noe av det som gjorde at det meste andre heller ikke vokste best…) Salaten og paprikaene var heller ikke mye å skryte av. Margertene derimot – grei suksess som jeg burde sådd så utrolig mange flere av fordi de var fantastisk gode! Vel, ny sesong til neste år – gjett om det blir masse margerter da!
Lærdommen var ganske generell: vann er viktig! Gjødsel kan sikkert også være en god ide… Rødbeter og margerter er utrolig godt, så de vil jeg så masse av.
Temaet i overskriften interesserer og opptar meg, men jeg vet så alt for lite. Likevel; her er noen tanker fra meg.
Klimaet endrer seg – det tror jeg ikke så mange tviler på. Hvorfor det endrer seg derimot, er det ulike meninger om. Personlig tror jeg at det går i sykluser som det meste i verden gjør, men at vi mennesker har en stor påvirkningskraft. Stadig blir vi påminnet at klimaet endrer seg – oftere og oftere snakkes det om “ekstremvær”.
Naturen som helhet er, hvis en tenker over det, et gigantiskt levende økosystem – som vi mennesker er en del av. Naturen er noe vi må ta vare på – jeg tror ikke vi kan leve uten…
Det biologiske mangfoldet i naturen er utrolig viktig – uten mangfoldet vil systemet falle sammen. Det blir litt som å fjerne albueleddet så underarmen og hånden ikke henger sammen med resten av kroppen og tro at du kan fortsette å skrive på samme måte med begge hendene. Systemet i naturen er et delikat og intrikat system som forskere fremdeles ikke vet alt om. Det har en utrolig evne til å overleve, men når mennesker blir litt i overkant ivrige til å ødelegge kan det gå galt.
Når mennesker ødelegger natur for å redde klimaet har jeg en følelse av at det blir litt som å tisse i buksa for å holde deg varm – det fungerer en kort stund, men så blir det værre enn hva som var utgangspunktet.
Ta vare på naturen og dens biologiske mangfold. Selv om jeg ikke har noen formell kunnskap om noe av dette, har jeg stor tro på at naturen er løsningen.
Jeg liker å få en kos en gang iblant, men aldri av fremmede – noe som en stund nå ikke har vært et problem siden alle skulle holde avstand. Jeg har aldri hatt et behov for å stå omtrent oppå folk når jeg prater med dem, så “automatisk” avstand har vært fint. Den rare, nesten tomme følelsen som innimellom har vært fordi alle har holdt avstand derimot…
Jeg tenker shopping og folkemengder vil være en herlig ting vi nå kan ha igjen (og det fra en som ikke er mest glad i shopping). At vi alle kan føle oss mer fri igjen, er noe jeg vil tro mange setter pris på.
Likevel håper jeg folk vil ta hensyn. Ikke stå ti centimeter unna folk når du snakker med dem. Ikke klem på absolutt alle du kjenner (ikke alle er like kosete). Hold deg hjemme fra jobb om du er veldig forkjøla (det er jo ikke noe poeng å smitte alle?). Fortsett å vaske hendene ved behov. Vær sosial. Ha det gøy med familie og venner. Finn glede i små og store ting.
En av hobbyene mine er å pusle puslespill og når jeg først starter på et så klarer jeg ikke å la være å fortsette…
Først sorterer jeg litt; noe som er en litt kjedelig, men også en veldig behagelig ting å gjøre. Så sprer jeg mange brikker utover og går på skattejakt – det er i alle fall det det føles som.
Jeg liker bildet på dette puslespillet, men brikkene er dessverre ikke best kvalitet. Brikkene er litt for tynne til å være solide, men det går greit når jeg er forsiktig. Ofte hører jeg på musikk eller en podcast når jeg pusler. Eller så blir jeg bare sittende å tenke – helt i min egen verden. Jeg koser meg mens jeg drikker te og pusler – noe som er en perfekt syssel når været ute blir kjøligere (i dag er det riktignok sol og fint vær, så jeg skal nok en tur ut også).
Jeg er glad i å strikke og å hekle, men det er også begrenset hvor mange par hjemmestrikkede ullsokker jeg sliter ut i løpet av ett år. Likevel fortsetter jeg å lage ting. Det ender opp i skuffer og skap uten å få en mulighet til å bli brukt.
Å selge via internett ville sikkert vært en god ide, men jeg vil tro at det da ville blitt til at ting måtte sendes i hytt og vær. Dessuten; jeg foretrekker å se folk ansikt til ansikt – da er det enklere å kommunisere om noen har spørsmål. Om jeg da ikke har det de ønsker kan jeg kanskje lage det (og jeg syns det er lettere å forklare ting direkte til folk – kroppspråk er en greie tross alt).
Noe som sikkert kunne vært litt artig var om det var håndarbeidsmesser hvor jeg kunne selge det jeg lager. Spørsmålet blir da: hvor finner en slike håndarbeidsmesser (og hvordan foregår de egentlig)?
Jeg lager middag hver dag – på en måte i alle fall? Tross alt gjelder Grandiosa, Fjordland og alle andre ferdigretter du bare varmer opp også – ikke sant?
Vel, i dag er det skikkelig høstvær og jeg tenkte jeg skulle lage suppe. Noe jeg ikke gjør mest av fordi jeg ikke er suppe-menneske (les: ikke mest glad i suppe). Unntaket er Toro tomatsuppe (den uten ferdig makaroni – jeg vel selv velge hvor mye makaroni jeg vil ha i suppa mi). Og hjemmelaget rabarbrasuppe med rabarbra fra hagen til foreldrene mine. Og noen ganger hjemmelagd blomkålsuppe – men det må være norsk blomkål fordi den har mer smak enn utenlandsk (hvorfor aner jeg ikke) – uansett så er blomkålsuppe noe jeg kun spiser et par uker om høsten (og jeg tror det er noen år siden forrige gang). Og dagens middag – det er også et unntak fra alle suppene jeg ikke er så glad i. Hm, jeg tror jeg liker litt suppe likevel?
Uansett, i dag blir det suppe med poteter, hodekål, gulrøtter, brokkoli og pølse. Masse vann er basisen og så har jeg i kjøttbuljong for å få litt smak på det hele. Litt kålrot kanskje også forresten. Vel, det blir dagens middag, så nå er det bare å starte å kokkelere.
Fordi kameraet mitt har vært til reparasjon (fått det tilbake nå 🙂 ), blir det en liten hageoppdatering her på bloggen istedefor på YouTubekanalen min. Høsten er her, så det er stadig mindre som skjer ute i hagen.
Sommerastersene har vært sene til å blomstre (de første ble spist av snegler), men de er utrolig klare i fargene så jeg gleder meg til å så mange flere av dem neste år.
Jeg hadde flere solsikker; de skulle være korte, men ha fine forgreininger – dette er den eneste som forgreinet seg. De andre solsikkene fikk bare et solhode hver.
Sinniaene sliter litt ute fordi de blir spist av gresshopper, men de jeg har tatt inn og satt i vase holder seg utrolig lenge. Nok en blomst jeg gleder meg til å så mange av til neste år.
Selv om denne ringblomsten følte seg ferdig før jeg trodde den ville være, har den noen småtasser rundt seg som gjør et forsøk før det blir for kaldt. Kan innrømme at jeg aldri har sett de komme fra stilken på den måten før.
Hva paprikaene holder på med har jeg egentlig lurt på i hele sommer. De ser skikkelig stusselig ut, men gjør likevel et forsøk på å gi meg paprika.
Tomatene er ferdig for denne omgangen…
Andre omgang med margerter sliter litt – de fikk meldugg, men jobber likevel hardt for å produsere noen erter til meg. Jeg funderer på hva margerter eventuelt mener om frost, men foreløpig er det heldigvis ikke fullt så kaldt. Neste år skal jeg så mye mer margerter enn jeg gjorde i år fordi de var utrolig gode.
Kjøkkenhagesesongen er på hell, og jeg har tatt mye lærdom og allerede begynt å planlegge neste års kjøkkenhage.
Det er mørkere om kvelden. Lufta har alltid et kaldt drag i seg. Det blåser og regner. Bladene skifter farger og sommerblomstene er i ferd med å takke for seg.
Jeg tar på meg skjerf når jeg går tur ute i den friske lufta. Den lufta som gjør meg lys våken så jeg virkelig kan nyte naturens fargeshow.
Inne er varmeovnen slått på svak varme for første gang denne sesongen. Pleddet er funnet frem. Kruset fylles med varmende vann og duftende te. Stearinlysene tennes for hyggens og kosens skyld i de mørke kveldene.
Høsten har ankommet og jeg gjør mitt beste for å nyte alle de gledene den bringer med seg.
En forespeilet ventetid er ikke nødvendigvis faktisk ventetid…
Mandag 9. august leverte jeg inn kameraet mitt til reparasjon fordi autofokus ikke fungerte – noe som gjorde at ingenting fungert (jeg kunne ikke engang ta et eneste bilde). Kjipt, men noen ganger må ting (tydeligvis) repareres. Fikk beskjed om at det vanligvis tok to til tre uker og at dette ville være en reklamasjon. Etter nesten fire (!) uker kom spørsmålet om jeg var villig til å betale for å få fikset kameraet. Vel, ikke helt det jeg forventet, men jeg vil jo ha et kamera jeg faktisk kan bruke…
Nå er det fem og en halv uke siden jeg leverte kameraet mitt og jeg venter fremdeles… spent på når kameraet mitt faktisk kommer tilbake…
