Jeg satte poteter i våres. Så kom sola og sommeren og varmen – og tørken… Nå har jeg tatt opp potetene, men det var ikke verdt å ta bilde av de engang. Totalen ble veldig få, og de som ble, var bittesmå. Så i år endte potethøsten med at jeg satte flere og større poteter enn jeg høstet. Sånn sett ville det vært mer lønnsomt å ikke sette potetene i det hele tatt i våres, for da kunne jeg i det minste fått spist de.
Hage og vær altså!
Tyttebær er plukket, men foreløpig ikke blitt til syltetøy. Blåbærene jeg plukket, har jeg derimot rukket å koke syltetøy av – og funderer på om det vil være mulig å først safte blåbær og så sylte det som ikke blir til saft? For blåbærsyltetøyet er definitivt rennende (nei, jeg bruker ikke noe i for å stive det – mine syltetøy kokes kun med sukker og ingen andre tilsetninger).
Eplene har begynt å falle av treet, men de er mindre enn håndflaten min og de få jeg har skrelt og delt opp for å fryse så jeg kan samle nok til å koke i det minste noe syltetøy, tar lang tid å bearbeide fordi de er så små. De får seg noen smeller når de detter i bakken, men det er alltids noe som kan brukes og når det er lite er det om å gjøre å nytte seg av det lille en får. Jeg savner eplemosen… så jeg sparer epler for harde livet så jeg kan koke ny eplemos i år.
Sommeren i år har gått fort. Det var så mye jeg tenkte å gjøre, men ikke fikk gjort. At det var så tørt at det ble vanningsrestriksjoner og jeg aldri fikk suset meg til å vanne nok, gjorde sitt til at jeg ble litt motløs på grønnsaker og blomsters vegne – og plommetrærne, epletrærne, det store lønnetreet og mange av buskene og andre vekster rundt omkring på tomten.
Håndarbeid har det blitt selvfølgelig, men jeg har et fullt skap med ferdiglagde ting jeg gjerne skulle solgt…så jeg prøver å begrense håndarbeidet litt. Garn koster tross alt litt, og når jeg har såpass mye ferdig er det lurt å ta det rolig. Så jeg kjøpte meg et kryssordblad som jeg har jobbet meg gjennom. Nå har jeg fylt ut at jeg klarer, men det var løsninger på alle oppgavene bak i bladet så nå jukser jeg litt her og der for å klare å gjøre alle oppgavene helt ferdig. For jeg skal fylle ut alt før jeg kjøper et nytt kryssordblad!
Helsa er et prosjekt for seg selv, med egne utfordringer.
Enn så lenge har jeg plukket villbringebær (og kokt syltetøy), bjørnebær (som ligger i fryseren), blåbær (jeg vil plukke mer!) og solbær (burde plukke ferdig buskene før de blir så modne at de faller av – vent, det har de allerede gjort en stund). Ripsen min ble det ikke noe av, og tyttebærene har ikke vært modne ennå, men satser på at jeg kan plukke det snart. Eplene er foreløpig bare bittesmå grunnet vannmangel, men det er i det minste epler på treet i år så jeg har fremdeles håp!
Det er mye jeg gjerne skulle gjort, men det føles som om tiden og energien bare forsvinner. Heldigvis pleier energien å komme tilbake (selv om det noen ganger kan ta flere dager…). Tiden både kommer og går hele tiden, så der får målet være å få gjort litt til stadighet og tenke at det er bra nok så lenge jeg får gjort noe.
Kongen døde og bensinprisen spratt opp – og selv om de to tingene teknisk sett ikke har noe med hverandre å gjøre, var begge deler synd. At politikerne våre for øyeblikket har selvpålagt sensur for å diskutere noe som helst (men likevel gjør noen av dem det), var vel kanskje heller ikke den smarteste avgjørelsen etter min mening. Et levende demokrati forutsetter at det tillates diskusjoner, og et ordspråk sier jo at “Kongen er død. Leve kongen.” -betyr jo at selv om noen går bort, så stopper ikke verden av den grunnen. Kloden fortsetter å spinne og livene går videre og alt kan ikke settes på pause. At noen ting kan gjøres litt mer dempet, er et tegn på respekt, men å stoppe helt opp vil aldri fungere fordi det er alltids noen som vil fortsette.
Så naturen fortsetter sin gang uavhengig været, og alt har sin syklus. Av jord er du kommet, til jord skal du bli; og jeg håper at jorden holder seg frisk en stund til.
Hagen tok overhånd i går. Så da ble det mindre håndarbeid. Likevel, seks rader heklet er ikke til å kjimse av. Jeg er halvveis i sjette mønster, og dermed halvveis på løperen. En del av meg tenker det er nok garn, mens den andre halvdelen ikke helt tror det vil være nok garn – det er et evig spørsmål.
Som vanlig var det fremgang i går på heklingen, selv om det var mindre enn de forrige dagene. 8 rader er uansett god fremgang, spesielt siden jeg også brukte mye tid i hagen. På kvelden måtte jeg flyte inn for da var det så mange småfluer som ville bruke meg som snacks at jeg ble helt desperat. Armene veiet som på et helikopter, men det hjalp ikke så mye – jeg ble spist litt likevel. Da er det tryggere å være inne og hekle.
Jeg startet og sluttet dagen med håndarbeid i går; nærmere beskrevet så fortsatte jeg å hekle på løperen som skal bo på kjøkkenbenken. Det ser lovende ut, men nøstet blir mindre fortere enn jeg forventet. Før jeg startet, veide jeg både det og den smale løperen. Det burde gå akkurat, men siden det er et annet garn er det alltid et usikkerhetsmoment med i bildet.
Gårsdagens hekling var (tydeligvis) 12 rader. Det er ikke et helt mønster, for det ville vært 14 rader. Men tanke på et det er fem mønster i bredden, blir det likevel mange masker. Den matematikken har jeg ikke gjort, men jeg ble litt nysgjerrig. Kanskje jeg skal gjøre det?
Det er 213 masker i bredden. Mange av maskene er luftmasker, men det er også en del staver. Antall staver varierer på grunn av mønsteret. Totalt sett heklet jeg 2.556 masker i går. Yikes – eller jippi. Uansett er det mange masker.
Med tanke på hvor mye hagearbeid jeg fikk gjort i går, er jeg overrasket over hvor mye jeg også fikk heklet. Siden det er fem mønster i bredden, tar hver rad litt tid. Hvor mye tid vet jeg ikke, for jeg har ikke sett noen gode poenger for å gjøre det. Rad 39 er nå ferdig. Det er en uviss mengde rader igjen, for jeg vet ikke sikkert hvor langt garnet vil rekke.
Nye kålplanter i jorda i innhegningen min. Det har fått tilvenning til utelivet en stund nå, men endelig fikk de bli plantet i jorda. Rosenkål, brokkoli og blomkål. Om jeg har de med “riktig” avstand, er jeg usikker på, men de er i det minste i jorda. Nå er håpet at inngjerding med høy netting på halve og lav netting på den andre halvdelen og en steingang rundt, vil gjøre at småplantene står trygt for rådyr.
Jeg ville ikke hatt noe imot å dele noe med rådyrene, men siden de ikke har forstått konseptet med deling, prøver jeg å beholde alt til meg selv. Vi får se hvordan det går, men nå har jeg i det minste startet å plante mer i jorda.
Gårsdagens hekling var noe som vil være vanen en stund fremover. Bredden ble bra med fem mønster, men det tar tid (noe jeg er glad for). Rett over en mønsterrapport var gårsdagens jobb på den heklede løperen. Med lite energi passer det bra å ha noe enkelt å ha i hendene. At det er noe jeg vil få bruk for, er en annen positiv ting.
Innhegningen min tar form. Porten mangler en liten krok for å være sikker på å holde den lukket, men litt fremgang av gangen er bra nok. Jeg fikk en rull med netting av foreldrene til jul, og nå er den brukt. Den rakk halvveis rundt, så halve innhegningen har nå høyere gjerde. Å feste netting er ikke min sterke side, så jeg ser noen steder det kunne sett bedre ut. Likevel er jeg godt fornøyd med jobben, for å gjøre den typen ting alene er ikke enkelt. Prøv å slå en spiker nesten i toppen av en planke mens den svaier for hver gang du slår til spikeren… Om noen hadde holdt igjen så den ikke svaiet så mye, ville det vært mye enklere. Stahet kan noen ganger være et gode for jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle få det til, og det gjorde jeg til slutt etter mye strev.
Nå må jeg få tak i mer netting. For det første må jeg ha nok til å fullføre innhegningen, men jeg trenger også netting for å gjerde inn noen andre bed. Steingangen er et forsøk på å lage noe mer beskyttelse mot rådyr. Jeg liker ikke gå på steingangen når jeg har på meg joggesko, så jeg vil tro det er enda mer ubehagelig for rådyrene sine tynne bein. Steinene har jeg plukket fra jorden jeg allerede har gravd opp, så det var noe jeg hadde mye av. Noe som igjen betyr at når jeg planter og finner mer stein, vet jeg akkurat hvor de skal ligge – i steingangen. Om det vil fungere, vet jeg ikke, men jeg tenker det er verdt et forsøk.
