Rydd i økonomien: Forsikringer!

En gang i blant kan det være lurt å ta en gjennomgang av privatøkonomien.

Forsikringer er lurt å ha. Det er en ting jeg syns det er supert å betale for og håpe at jeg aldri kommer til å få bruk for dem. På en måte litt merkelig – jeg liker å få et utbytte av et eller annet slag når jeg investerer, men her vil jeg helst ikke ha det.

Når det gjelder forsikringer er jeg villig til å betale for tryggheten det gir meg. Sannsynlighete for at det skjer noe er i mange tilfeller liten, men den er det likevel hele tiden og forsikringer er hvordan en betaler for trygghet.

Det er mange ulike typer forsikringer og alle er nok ikke like nødvendige til enhver tid for å si det sånn.

Boligforsikring, innboforsikring, bilforsikring, reiseforsikring, dyreforsikring, livsforsikring, uføreforsikring, barneforsikring og sikkert en hel haug med andre forsikringer finnes.

Som det meste annet når det gjelder privatøkonomi er poenget at du må finne ut hva behovet ditt er.

Likevel, en gang i blant kan det være greit å ikke bare sjekke at du har de forsikringene du burde ha, men at du også har en god pris med dekningen som passer for deg.

Når var forrige gang du sjekket forsikringene dine?

For egen del er det blitt en stund siden. Derfor vil jeg, så snart jeg tar sommerferie, se over forsikringene mine. Jeg vet hvilke jeg har, men har jeg muligheten til å få redusert prisen på dem? Enten ved å få redusert prisen der jeg er, eller ved å bytte forsikringsselskap.

Godbiter fra maimåned

Det er ikke alle måneder jeg er like heldig med hvilke bøker jeg velger å lese, men mai ble en måned med mange godbiter.

En helt vanlig familie av Mattias Edvarsson ♥♥♥♥

The bear and the nightingale av Katherine Arden ♥♥♥♥♥

Two can keep a secret av Karen M. McManus ♥♥♥♥

Den edle kunsten å gi f**n av Mark Manson ♥♥

Pride and prejudice av Jane Austen ♥♥♥♥♥

Daisy Jones and The Six av Taylor Jenkins Reid ♥♥♥♥♥

A very large expanse of sea av Tahereh Mafi ♥♥♥♥♥

The girl in the tower av Kathrine Arden ♥♥♥♥♥

Har du lest noen av disse bøkene?

Om du vil vite mer om hva jeg syns om bøkene jeg leste i mai er det bare å ta en titt på videoen på YTkanalen Lesejenta.

Hvilke bok har du lest i det siste som du bare MÅ fortelle andre om?

Rydd i økonomien: Hvilke kontoer trenger du?

Noen liker å ha alt på ett sted, mens andre liker å dele det opp litt mer fordi de føler at de har mer oversikt på den måten.

De fleste i dagens samfunn har en bankkonto av noe slag. For min egen del har jeg flere.

Vanlig konto, regningskonto, sparekontoer, BSU er de ulike kontoene jeg har. Grunnen til at jeg har delt dem opp er det flere grunner til, hovedsaklig oversikt og renter.

På den vanlige kontoen min kommer lønnen inn og det er også den bankkortet mitt er knyttet til.

Regningskontoen opprettet jeg for mange år siden og dit overfører jeg en fast sum hver måned som dekker alt av regninger som kommer inn. På den måten vet jeg at jeg alltid har nok penger til å dekke regningene og alt som står på den vanlige kontoen kan brukes til mat, bensin og gøy.

BSU opprettet jeg fordi jeg ville ha best mulig sparerente, jeg visste jeg ville kjøpe hus og jeg ville ha med meg skattefradraget når jeg tjente nok.

Sparekontoer har jeg faktisk tre stykker av. To i en bank og en i en annen bank. Den første sparekontoen min har jeg hatt hele livet, og selv om jeg gjerne skulle hatt bedre rente på den, liker jeg den fordi det ikke er noen begrensninger på den. Den andre sparekontoen min har bedre rente, men den har begrensninger: kun 12 uttak i året og det må spares fast – jeg kan ikke plutselig sette inn ekstra penger der om jeg har noe ekstra. Den tredje sparekontoen min opprettet jeg i fjor når jeg innså at jeg en eller annen gang vil måtte kjøpe meg en ny bil. Den har jeg i en annen bank fordi jeg brukte Finansportalen for å finne banken som passet best til formålet mitt. På den kontoen er det ingen begrensninger, rentene er gode og de beregnes månedlig.

Så ulike kontoer til hvert sitt bruk.

For noen kan det fungere fint med bare en til to kontoer (brukskonto og sparekonto), men for meg ble det for lite oversiktelig. Det viktigste er å tenke gjennom hva du har behov for og hva som passer best for din økonomi, og ikke minst, hva som passer best for din måte å bruke og spare penger på.

Hvor mange ulike bankkontoer har du eller tenker du ikke så mye på det?

Mai – sparerate og nettoverdi

Mai har vært måneden med ekstra fridager og mer pengebruk.

17.mai er en dag de fleste bruker litt ekstra fordi vi feirer nasjonaldagen vår og jeg er ikke noe unntak. Litt ekstra godteri ble det den dagen, men jeg var likevel fornuftig nok til å ikke bruke mer enn jeg hadde råd til.

I løpet av måneden har jeg også hatt en avspaseringsdag og innsett at planter og blomster og andre ting til hagen faktisk koster litt. Som vanlig hadde jeg planlagt litt og satt av noe penger til dette, så det hadde ikke store innvirkningen på budsjettet mitt.

Det mest interessante med månedlige oppdateringer er etter min mening å se endringene fra en måned til neste.

Når det gjelder spareraten min gjorde jeg en liten endring i mai: jeg stoppet fondsparingen for å fokusere mer på nedbetaling av boliglånet. Om det er en god ide vet jeg ikke, men det er sånn jeg ønsker å gjøre det akkurat nå. Nok en fordel med personlig økonomi: en kan bestemme selv hva som passer best for en selv. Ulempen med å stoppe fondsparingen er at direkte sparerate går ned; i mai ble den da på usle 5,91%. Totalen av sparingen derimot går opp: hele 60,88%! Hvordan jeg fikk til det skjønner jeg ikke helt, men jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Nettoverdien min kom jo under -400.000 forrige måned (her), men siden jeg måtte betale en stor verkstedregning til bilen og restskatt var jeg veldig usikker på hvor den kom til å havne denne måneden. Nettoverdien min er nå på kr -395.697,46. Så det er litt opp fra forrige måned, men det er fremdeles under firetallet!!

Å se det i en grafe som over her ble jeg nesten litt satt ut av. Dette er forskjellen på 8 måneder og jeg syns den er ganske signifikant. Noen ganger er det fint å se ikke bare tallene, men også grafer fordi det blir lettere å se det for seg. All jobbingen jeg har gjort med økonomien min har en betydning.

Er du fornøyd med hvordan du håndterte økonomien din i mai måned?

Rydd i økonomien: Lag en krisebuffer

Personlig økonomi er på mange måter ganske enkelt: bruk mindre enn du tjener og det vil gå greit. På den annen side er livet kjent for å stadig vekk komme med nye overraskelser og da kan det være greit å være forberedt for å gjøre livet enklere.

En krisebuffer eller en buffer er den forberedelsen som kan gjøre livet enklere.

Kort forfalt er det en passende menge penger som står på en sparekonto som du har rask tilgang til om det skulle være behov for det. Da mener jeg ikke at du ser klesplagget eller verktøyet du har ønsket deg på salg, men som at kjøleskapet ryker eller bilen må på verkstedet.

Hvor stor en slik buffer skal være kan variere fra person til person fordi livssituasjoner er ulike. Noen leier leilighet og eier ikke bil, mens andre har stort hus, bil, båt osv.

Et godt utgangspunkt er å ha en månedslønn stående på sparekonto; prøv å finn en med god rente så du ikke taper for mye penger på det, men husk at dette er penger som likevel skal være lett tilgjengelig. Så ikke velg en sparekonto fordi den har god rente, men hvor pengene ikke er tilgjengelig før om en måned. For å finne muligheter her kan det være lurt å sjekke Finansportalen. Der har Forbrukerrådet samlet informasjon slik at du kan søke på ett sted og få sammenlignet for eksempel bankinnskudd.

Hvor stor bufferen din egentlig trenger å være er som sagt opp til deg. Tenk over hvilke ting du har og hvilke behov du har. Jo mer du eier, jo større kan ofte en overraskende utgift være.

Husk at denne ikke skal brukes med mindre du må, på den måten kan du sove bedre uten å bekymre deg for Murphys lov.

Nye bøker

Egentlig har jeg en avtale med meg selv om at jeg skal lese noen av bøkene jeg allerede har i bokhylla før jeg kjøper noen nye bøker. Denne avtalen har blitt brutt…

Så jeg kjøpte noen bøker og nå lurer jeg på når jeg skal rekke å lese dem. Til mitt (dårlige) forsvar så var i det minste en av disse bøkene en bursdagsgave, så jeg kjøpte ikke alle bøkene selv. Jeg prøver å ikke bruke for mye penger på bøker, men det er også viktig å huske at vi bare har et liv og jeg for min del vil nyte det mens jeg har muligheten.

Rydd i økonomien: Bli ajour med regninger

Regninger – et ord som blir det samme både forlengs og baklengs. Et ord som for mange kan gi vondt i magen og ubehag. Et ord som kan velte en privatøkonomi om du ikke har ting på stell.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det – privatøkonomien altså.

For min del hadde jeg flaks med valg av foreldre; de lærte meg om økonomi fra jeg var ganske liten så når jeg ble voksen var jeg godt rustet til å unngå de største hullene. Uheldigvis er det ikke alle som har hatt like flaks, så å håndtere sin personlige økonomi er ikke noe som faller like naturlig for alle.

Personlig økonomi er ikke noe en bare instinktivt vet og kan, men noe en må lære. Joda, en lærer litt på skolen, men ofte har en ikke behov for det der og da og dermed går det i glemmeboka.

Å rydde i privatøkonomien kan for noen virke uoverkommelig, men det meste er mulig bare en bestemmer seg for det. Noen tips på veien kan alltids komme godt med, så første tipset er å bli ajour med regningene.

Har du alltid mer måned igjen når pengene er slutt, kan det være en lur ide å ta en titt på regningene dine. Det tipset kan forsåvidt gjelde alle andre også.

Hvilke regninger betaler du hver måned? Ta en titt i nettbanken, tenk gjennom hva du har av regninger: huslån, husleie, billån, studielån, kredittkort, strøm, mobil, netflix/hbo, andre strømmetjenester, forsikringer, ulike medlemskap, mobil, bompenger og andre ting.

Er du ajour med alle disse regningene, eller er det noen av dem du ligger etter på? Kan du stramme inn noe andre steder så du får betalt alle regningene?

Hvis og når du er ajour med regningene, klapp deg selv på skuldra for å ha gjort en god jobb.

Det er viktig å huske på at mange små steg i riktig retning gjør at du kommer mye lenger enn om du tar et stort steg i feil retning.

Oppdatering studielån #4

Rentene er på vei oppover!

Spørsmålet blir jo hvor langt opp de skal og hvilken betydning det etter hvert har for terminbeløpet på studielånet.

Nå har heldigvis ikke jeg det største studielånet, men selv med et mindre lån er det lett å se forskjellen på en renteheving. At rentene går fra 2,139% til 2,168% ser kanskje veldig lite ut og på mange måter er det det. På den annen side, på det lille terminbeløpet jeg har utgjør det en forskjell på to kroner.

Lånebeløp Renter Terminbeløp Rente Dato
148,045.98 20,020.75 1,136.00 2.090% 06.01.2019
145,577.77 20,148.40 1,120.00 2.090% 16.01.2019
144,383.51 19,853.56 1,117.00 2.090% 17.02.2019
143,417.71 19,878.98 1,118.00 2.139% 18.03.2019
142,560.26 19,618.50 1,118.00 2.139% 15.04.2019
141,612.33 19,627.93 1,120.00 2.168% 15.05.2019

For selve betalingene mine spiller det for øyeblikket ingen rolle fordi jeg konsekvent runder opp til nærmeste 100 når jeg betaler. Så den lille biten jeg betaler ekstra hver måned kan etter hvert komme til å bli spist opp av rentehevinger. Regner ikke med at rentene skal bli så høye at det skjer, men for meg er det uansett en liten trygghet å vite at jeg fint kan betale studielånet når rentene blir høyere fordi det er jeg allerede vant med.

Har du lagt merke til betydningen av rentehevingen på studielånet ditt?

Kunnskap er ulikt makt

Som mange andre har jeg lenge gått og tenkt at “kunnskap er makt”, men jeg har begynt å få et litt mer nyansert bilde av det uttrykket.

Det betyr ikke at kunnskap ikke er en bra ting; kunnskap er fantastisk!, men det er ikke den eneste tingen.

Alle har en viss kunnskap og det er alltid mulig å skaffe seg mer. Bare let litt rundt på internett eller i bøker for å finne ut av ting og du innser at det er utrolige mengder kunnskap som ligger tilgjengelig til fri benyttelse for alle.

Læring kan det nok være makt i fordi en da besitter kunnskapen, men jeg er heller ikke fornøyd med den varianten.

Å ha kunnskap er noe alle kan få til. Å vite hvordan du skal bruke kunnskapen du har er også noe alle kan. Utfordringen er å faktisk bruke kunnskapen du har.

Kunnskap er ikke det samme som makt.

Å bruke kunnskapen er makt.

Dette er noe jeg har innsett mer og mer de siste årene. Jeg har mye kunnskap. Jeg vet hvordan jeg skal bruke kunnskapen, men det hjelper meg ingenting om jeg ikke faktisk gjør noe med det.

Jeg må bruke kunnskapen jeg har for å utvikle meg på den måten og til det stedet jeg ønsker. Jeg må faktisk gjøre noe.

Så poenget er vel kanskje at en tendens som burde utvikles litt… Istedefor å hele tiden prøve å lære nye ting som kan være lurt og nyttig; prøv å lære deg færre ting, men test dem ut mens du er i læreprosessen. På den måten lærer de fleste bedre og du finner også ut om det er noe for deg. Har du virkelig behov for å lære denne kunnskapen så du kan benytte deg av den, eller liker du bare å vite ting uten å gjøre noe med det?

Det er i alle fall noe jeg vil prøve å bli flinkere til å spørre meg selv om.

Hva tenker du om sammenhengen mellom makt og kunnskap?

Så mange bøker, så lite tid

Det er ikke alltid jeg leser like mye, men jeg leser alltids noe.

I april ble bunken med bøker jeg leste ganske stor, så jeg føler jeg kan være litt stolt av meg selv for å ha lest så mye.

Skjønt, poenget er ikke å lese mest mulig, men å enten kose meg med, lære noe nytt eller få ny innsikt når jeg leser.

Om du er nysgjerrig på hva jeg leste i april, kan du sjekke ut det under her.