Hageoppdatering for september

Fordi kameraet mitt har vært til reparasjon (fått det tilbake nå 🙂 ), blir det en liten hageoppdatering her på bloggen istedefor på YouTubekanalen min. Høsten er her, så det er stadig mindre som skjer ute i hagen.

Sommerastersene har vært sene til å blomstre (de første ble spist av snegler), men de er utrolig klare i fargene så jeg gleder meg til å så mange flere av dem neste år.

Jeg hadde flere solsikker; de skulle være korte, men ha fine forgreininger – dette er den eneste som forgreinet seg. De andre solsikkene fikk bare et solhode hver.

Sinniaene sliter litt ute fordi de blir spist av gresshopper, men de jeg har tatt inn og satt i vase holder seg utrolig lenge. Nok en blomst jeg gleder meg til å så mange av til neste år.

Selv om denne ringblomsten følte seg ferdig før jeg trodde den ville være, har den noen småtasser rundt seg som gjør et forsøk før det blir for kaldt. Kan innrømme at jeg aldri har sett de komme fra stilken på den måten før.

Hva paprikaene holder på med har jeg egentlig lurt på i hele sommer. De ser skikkelig stusselig ut, men gjør likevel et forsøk på å gi meg paprika.

Tomatene er ferdig for denne omgangen…

Andre omgang med margerter sliter litt – de fikk meldugg, men jobber likevel hardt for å produsere noen erter til meg. Jeg funderer på hva margerter eventuelt mener om frost, men foreløpig er det heldigvis ikke fullt så kaldt. Neste år skal jeg så mye mer margerter enn jeg gjorde i år fordi de var utrolig gode.

Kjøkkenhagesesongen er på hell, og jeg har tatt mye lærdom og allerede begynt å planlegge neste års kjøkkenhage.

Høsten har ankommet

Det er mørkere om kvelden. Lufta har alltid et kaldt drag i seg. Det blåser og regner. Bladene skifter farger og sommerblomstene er i ferd med å takke for seg.

Jeg tar på meg skjerf når jeg går tur ute i den friske lufta. Den lufta som gjør meg lys våken så jeg virkelig kan nyte naturens fargeshow.

Inne er varmeovnen slått på svak varme for første gang denne sesongen. Pleddet er funnet frem. Kruset fylles med varmende vann og duftende te. Stearinlysene tennes for hyggens og kosens skyld i de mørke kveldene.

Høsten har ankommet og jeg gjør mitt beste for å nyte alle de gledene den bringer med seg.

Ventetiden er lang…

En forespeilet ventetid er ikke nødvendigvis faktisk ventetid…

Mandag 9. august leverte jeg inn kameraet mitt til reparasjon fordi autofokus ikke fungerte – noe som gjorde at ingenting fungert (jeg kunne ikke engang ta et eneste bilde). Kjipt, men noen ganger må ting (tydeligvis) repareres. Fikk beskjed om at det vanligvis tok to til tre uker og at dette ville være en reklamasjon. Etter nesten fire (!) uker kom spørsmålet om jeg var villig til å betale for å få fikset kameraet. Vel, ikke helt det jeg forventet, men jeg vil jo ha et kamera jeg faktisk kan bruke…

Nå er det fem og en halv uke siden jeg leverte kameraet mitt og jeg venter fremdeles… spent på når kameraet mitt faktisk kommer tilbake…

Å se mulighetene

Det er mange begrensninger i livet, og av en eller annen grunn er de ofte enkle å få øye på. Mulighetene derimot, er mange ganger vanskeligere å se. Sånn er det i alle fall for meg.

For meg har jeg etterhvert innsett at begrensningene kan deles i to:

– de kan være reelle og da må det ofte kraftige saker til for å få gjort noe med det

– eller, de kan være mitt eget tankesett. Jeg kan ikke gjøre a fordi b, c, d, e, f… og resten av alfabetet som “grunner”.

Mange av disse grunnene har sitt utspring i frykt. Det kan være ulike varianter av frykt, men det er likevel frykt i en eller annen form. Grunner, frykt, unnskyldninger – kall det hva du vil, men det ender på samme måte: at en ikke gjør noe.

Når en er vant til å se begrensningene, kan det være ufattelig vanskelig (i alle fall i starten) å se alle mulighetene som faktisk finnes. Mulighetene er like mange som begrensningene, men ofte er det tanskesettet eller fokuset som gjør at en fokuserer på det ene fremfor det andre.

I stede for å tenke enten eller – hva med å tenke begge deler?

I stede for å tenke hvorfor – hva med å tenke hvorfor ikke?

I stede for å tenke at det ikke er muligheter – hva med å spørre seg hvilke muligheter en faktisk har?

Jeg påstår ikke at alt kan fikses, men jeg tror at å endre tankesettet i mange tilfeller kan være en god vei å gå. Så selv om jeg ofte ser begrensninger, har jeg nå begynt å stille meg selv spørsmål for å finne mulighetene. Det vil ta tid, men det er mulig!

Politikk og sånn…..

Politikk er noe jeg aldri har fokusert på fordi jeg ikke har syntes at det er så interessant. Dessuten snakker politikere i “store ord” som jeg ofte føler ikke har noe med meg å gjøre. Det blir for stort, for vanskelig, for fjernt fra min hverdag, for lite jeg har innvirkning på, for mye jeg aldri tenker over. Fordi det er så mye blir det til at jeg føler politikk ikke har så mye med meg å gjøre. Noe som er totalt feil.

Selv om vi ikke alltid ser det direkte, er politikk med på å styre livene våre – enten vi liker det eller ei. Det er forbud, påbud, regler og tillatelser. Det er alt som gjør at samfunnet vårt henger sammen på måten det gjør. Politikk virker kanskje ikke alltid like spennende, men det er rundt oss hele tiden. På utallige måter påvirker politikk hverdagen vår, så det kan være en god ide å bry seg – i alle fall litt?

Ja, jeg vet at stortingsvalget er over (jeg stemte) og at lokalvalget ikke er før om to år, men politikk skjer hver dag enten det er valg eller ikke. Så hvorfor ikke starte i det små med å samle kunnskap nå så jeg faktisk er mer forberedet til neste valg? Litt usikker på hvordan jeg skal gå frem, men å lese partiprogrammene tenker jeg at kan være en god start.

Ny underholdning

Selv om jeg har flere puslespill fra før av, er det lenge siden jeg har skaffet meg noen nye. Så jeg klarte ikke å la være…

To nye puslespill ble det. Alice in Wonderland med 1.000 brikker og Floral greeting med 2.000 brikker. Så nå har jeg nok å finne på en liten stund fremover. Siden jeg er en av dem som ikke limer og henger puslespillene opp på veggen når jeg er ferdig, men heller tar dem fra hverandre igjen, har jeg nå skaffet meg utallige timer med underholdning.

Jeg har flere puslespill fra Ravensburger, men Schmidt har jeg ikke fra før av så jeg er spent på kvaliteten.

Nå har jeg klagerett!

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke kan mest om politikk, men hver gang det er valg så stemmer jeg. Det er vel den ene gangen jeg virkelig tar et valg selv om jeg ikke nødvendigvis har all informasjonen jeg kanskje skulle ønske. Dessuten – alle partiene lover mye forskjelling, men siden ingen bestemmer helt alene må de inngå kompromisser noe som gjør at alt ikke skjer uansett.

(bildet er et gammelt valgkort for det kom jo ikke fysisk i år)

Så hvorfor stemmer jeg hver gang det er valg når jeg ikke nødvendigvis føler at jeg kan nok; at jeg “vet” at partiene aldri får oppfyllt alle sine løfter (og media stadig vekk skriver om politikere som ikke nødvendigvis har de beste moralske kompassene til enhver tid)? Enkelt – vi lever i et demokrati og jeg ønsker at vi skal beholde det. Selv om jeg ikke alltid tror at min stemme har mest å si, vil jeg bidra i samfunnet.

I tillegg har jeg, ved å stemme, klagerett. Med det så mener jeg at om politikere vedtar ting jeg ikke er enig i, så kan jeg klage av hjertets lyst. Rett og slett fordi jeg har gjort et forsøk. Har du ikke stemt, så har du på en måte sagt at uansett hva politikerne bestemmer så er det helt greit for deg.

Så i dag, på valgdagen, benyttet jeg meg av stemmerett som nå gir meg klagerett de neste fire år når det gjelder storting og regjering.

Har du skaffet deg klagerett for de neste fire årene?

Frustrasjon og forvirring

Ofte kan forvirring føre til frustrasjon, og frustrasjon kan føre til forvirring – sånn er det i alle fall for meg.

Frustrasjonen hjelper generelt aldri, så for å få den litt på avstand pleier jeg å gjøre en av to ting (eller begge om jeg har behov).

1. Puste dypt med magen et par ganger for å klarne hjernen – denne kan være nyttig i utallige sammenhenger.

2. Spørre noen om hjelp til å oppklare forvirringen som har forårsaket frustrasjonen (dette hjelper såklart også på den generelle forvirringen – om den ikke blir værre…).

Med andre ord så er det ofte mangel på kunnskap eller innsikt som fører til frustrasjon og forvirring for min del. Det er mye annet som også kan føre til både frustrasjon og forvirring selvfølgelig, men kunnskap i en eller annen form har ofte en innvirkning. Derfor: kunnskap er gull verdt!

Hvordan få inspirasjon til å blogge?

Inspirasjon og motivasjon er fint det, men noen ganger er det vanskelig å finne. Mange venter på at det skal komme, mens andre går ut og jakter på det. Hva du velger spiller egentlig ingen rolle. Poenget er å gjøre det (blogge altså, inspirasjon og motivasjon er mer varierende).

På samme måte som du ikke diskuterer om du skal pusse tennene – du bare gjør det – sånn kan du også velge å gjøre det med blogging (og all annen skriving for den saks skyld).

En vane, en regel – kall det hva du vil. Bestem deg for noe og gjør det til en udiskutabel ting du bare gjør – uten å vingle om du skal eller ikke.

Har jeg alltid inspirasjon til å blogge? Nei. Kommer jeg til å legge ut en bloggpost hver dag? Kanskje, kanskje ikke. Det jeg har bestemt meg for er at jeg skal skrive hver dag. Om det er bra, dårlig eller midt på treet spiller ingen rolle – så lenge jeg skriver hver dag.

Hjemmelagd – nok en gang

Hvor mange ganger jeg har bakt horn vet jeg ikke, men en skulle tro at jeg hadde klart å lære oppskriften utenat etterhvert…

De hjemmelagde hornene er utrolig lette å lage, og så smaker de godt. Praktiske å ha i fryseren er det også. Nå varer de ikke så lenge i frysere min, men det er fordi jeg spiser de opp før de rekker å ligge der lenge.

Uansett; en perfekt helgeting å gjøre (de er tross alt aller best når de er helt ferske – men hva er ikke det?).