Jeg sjekker ikke nyhetene ofte i helgene fordi da liker jeg å slappe av. Dermed fikk jeg et ganske stort sjokk når jeg bare skulle kjapt innom nyhetsoverskriftene i lokalavisen i dag.
Larvik bibliotek har brent.
Som bibliotekar som jobber i det lille fylket Vestfold er det naturlig at jeg har møtt mange av de ansatte på bibliotek rundt om i vårt lille fylke. Jeg har besøkt Larvik bibliotek mange ganger og jobbet også noen timer der for flere år siden.
En brann i et bibliotek gjør mitt bibliotekar- og lesehjerte vondt.
Dette er dermed en veldig trist dag for mange: de ansatte, alle de som pleier å bruke biblioteket i Larvik og alle som har et forhold til bibliotek – tankene mine går til alle de berørte. Jeg håper de tar godt vare på hverandre.
Det er mange meninger om når en kan begynne å pynte til jul, men gjelder det også planleggingen av julen?
Før hadde jeg en regel for min egen del ta julepynt, julekaker og julemusikk tidligst kunne starte enten 1. desember eller første søndag i advent – avhenging av hva som kom først.
I år har jeg brutt den regelen… Jeg har hørt på julemusikk! Mest fordi nysnøen kom og det var skikkelig “winter wonderland” ute og da fikk jeg så julestemning at jeg ikke klarte å la være.
Pynt og kaker kommer jeg til å vente mye lenger med.
Planleggingen derimot; vel, noe av det er likt hvert år. Som at jeg er sammen med familie på julaften.
En annen tradisjon mine foreldre og jeg har er at vi går ut og spiser en ettermiddag/kveld i desember, litt som rolig førjulshygge.
Jeg er dessuten så heldig å ha en annen førjulstradisjon med min mor; hun hjelper meg med å finne tips til hva jeg kan gi til ulike familiemedlemmer i julegave. Å gi gaver syns jeg er utrolig hyggelig, men jeg er ikke akkurat verdensmester i å finne ut av hva jeg kan gi til dem. De som faktisk ønsker seg ting og skriver ønskeliste er litt favorittmennesker etter min mening; de gjør i alle fall livet enklere for meg.
En annen tradisjon som har vært i min familie så lenge jeg kan huske er noe vi kaller for “julegrøt”. Da samles så mye av familien vi får til; bestemødre, tanter, onkler, kusiner, fettere og barn noen av dem har fått. Det skjer stort sett siste søndagen før jul og menyen er risengrynsgrøt med mandel i. Stort sett har vi gått i skogen til tante og onkel når vi har vært der og hugget juletre (de bor på gård og har skog). Det er også den dagen vi bytter julegavene som skal til de forskjellige, så vi ikke trenger å tenke på det hverken før eller etter. På den måten vet vi når gavehandlingen må være ferdig og vi vet at vi får levert gavene før jul til dem som skal ha dem.
Så ja, planleggingen av julen har startet, men det er (nesten) det eneste med julen jeg har startet med foreløpig i alle fall.
Jeg elsker planter, har alltid gjort det og kommer nok alltid til å gjøre det.
Faren min bygde ut vinduskarmen min når jeg var liten fordi jeg ikke fikk plass til alle plantene….
Etter at jeg flyttet inn i nåværende bolig og innså at vinduskarmene var så smale at jeg ikke fikk plass til planter der, var min far nok en gang redningen. Han lagde en smal og lang krakk som passet perfekt ved vinduskarmen – samme høyde, men dyp nok til å få plass til potteplanter.
Utfordringen nå er at det likevel ikke er plass til alle plantene mine; de vokser og gror (noe som i og for seg er herlig, men de tar jo stadig opp mer plass…).
Stuebordet mitt er fullt!
Grønnrennere og striperennerne er i den ivrige fasen og bare forsetter å produsere nye planter. Noe som jeg i utgangspunktet elsker, men jeg savner å kunne bruke stuebordet mitt. Forrige gang jeg brukte det begynner nå å bli flere måneder siden…
Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre.
Selv om jeg fikk en del potter av en kollega begynner det å bli litt skrantent. Dessuten, jeg har gitt bort til både familie og venner og de har jo også begrenset med plass. Å bare kaste fullt levedyktige planter har jeg ikke helt hjerte til og det å kjøpe nye potter er jo ikke gratis. Så jeg begynner å lure på om det kanskje er mulig å finne lokale facebookgrupper hvor jeg kan selge noen av alle disse fantastiske plantene mine?
Bor du i Sandefjord og har lyst til å kjøpe planter av meg? 🙂
– og jeg har ikke skrevet noe på mange dager… ups!
For de som ikke vet hva NaNoWriMo er så står det for: National Novel Writing Month. Målet er å skrive 50.000 ord på en historie i løpet av november måned. Det tilsvarer omtrent 1.667 ord om dagen.
Dette er noe jeg har visst om i mange år, men aldri deltatt i. Det har føltes for stort, for skummelt og det gjør det helt ærlig i år også.
Jeg elsker å skrive, sånn som mange andre også gjør, men det skjer likevel ikke hver dag.
Ja, dette blir langtidsplanlegging (og sannsynligheten for at jeg har glemt at jeg skriver dette nå om ett år er ganske stor). Uansett, jeg har skikkelig lyst til å delta ordentlig i NaNoWriMo neste år, men for å gjøre det mer gjennomførbart vil jeg moderere det litt: totalt 25.000 ord eller omtrent 834 ord hver dag.
Mange over hele verden deltar i dette skrivesprosjektet hvert år, og det ville vært en kul ting å være en del av. I alle fall syns jeg det.
Hva du skriver har vel kanskje heller ikke den største betydningen, så lenge du får inn en vane med å skrive hver dag og at du koser deg med det du gjør.
Så selv om jeg ikke deltar i år, har jeg lyst til å starte en god vane med å skrive litt en dag i uka. Hvilken dag i uka spiller ingen rolle så lenge jeg får skrevet litt hver uke. All fremgang er fremgang!
Deltar du i NaNoWriMo? Liker du tanken på å skrive litt hver dag?
Noen ganger går ikke livet helt på skinner; det er mer som en litt sliten og skranglete berg- og dalbane.
Oktober måned var en sånn måned; en trist nyhet og en sliten meg som toppet hele måned av med en forkjølelse.
November er en ny måned. Ja, det blir mørkere ute og jeg så snøfnugg i dag! Jeg er glad for at snøen ikke legger seg enda, har ikke lyst til å måke i så mange måneder… På den annen side så liker jeg snøen fordi alt blir dempet og det blir lysere når snøen legger seg.
Forkjølelsen har gått over (takk til honning i teen for all hjelp) og akkurat i dette øyeblikket ser jeg litt lysere på livet.
At livet er et prosjekt er det vel ingen tvil om. De siste årene har jeg blitt stadig bedre kjent med meg selv og oppdager til stadighet noe nytt jeg ikke hadde tenkt over før. Det kan være både skremmende og føles litt skummelt, men det er også veldig spennende og interessant.
Hva jeg liker og ikke liker, hvordan introverten meg takler ulike situasjoner og hvordan jeg generelt forholder meg til livet og valgene vi hele tiden må ta (selv om jeg ikke alltid husker på at jeg tar valg mens jeg gjør det).
Livsprosjektet blir å gjøre mer av ting som gjør meg godt og som jeg trives med: kontroll på pengene mine (og betale ekstra på boliglånet), bake, ta vare på plantene mine, lese, skrive og gå tur.
