Okei, så var ikke været surt når jeg startet dagen med en gåtur, men det var definitivt hvitt. Jeg hadde en følelse av at det kom til å regne, det var derfor jeg ikke ventet på bedre vær. Noen ganger har jeg nemlig gjort det, ventet på at det skulle klarne opp før jeg gikk tur. Resultatet har da ofte vært at jeg ikke går tur den dagen fordi det begynner å regne (som det gjorde i dag).
Jeg ser ikke så mye av det her omkring jeg bor, men det er noe med bygninger som ser lettere falleferdige og utslitte ut, jeg får lyst til å fikse dem.
Jeg har lenge tenkt at jeg ønsker meg et stort hus hvor jeg kan fikse noen ting, men også en hage med ugrass overalt. Det høres kanskje snålt ut, men jeg liker når jeg kan fikse ting så det blir bra etterpå. Med tanke på hvor sliten jeg har vært, burde jeg kanskje heller ønsket meg noe jeg ikke behøvde å fikse, men jeg liker å ha småting som jeg kan gjøre litt etter litt. På den måten er det alltid noe å gjøre, men også enkelt å se fremgang i mange tilfeller.
Ofte sliter jeg med å holde fokus når jeg ser på forelesningsstreamer. Konsentrasjon er ikke alltid på topp for å si det sånn. Jeg sitter med permen på fanget og hører etter og prøver å forstå. Det fungerer en stund, men så begynner hjernen min å vandre alle andre steder.
Derfor har jeg stor nytte av å strikke mens jeg ser og hører på forelesningsstreamene. Det kan sikkert høres litt uvanlig ut, at jeg følger bedre med når jeg multitasker. Hadde jeg prøvd å gjøre andre ting hadde nok det stemt veldig godt, men sokker er noe av det jeg har strikket mye av og ikke trenger å tenke når jeg gjør. Jeg bare strikker og det føles litt som det går av seg selv.
For meg er det fordelen – det krever ikke mye tankearbeid, men jeg må jo passe på så jeg ikke mister noen masker. Det gjør at jeg klarer å holde fokus uten egentlig å gjøre noe særlig. Når jeg da kombinerer det med å se på forelesningsstreamer fungerer det som en rød tråd for å holde fokus. Det er ikke få ganger jeg stopper nesten midt i en maske fordi jeg hører noe på streamen jeg vil skrive ned.
Pause streamen er nemlig en annen ting jeg gjør. For å ikke gå glipp av noe mens jeg noterer, er fordelen med streamer at de kan pauses. Så det gjør jeg, jeg pauser til stadighet. Det gjør jo at jeg ofte bruker omtrent dobbelt så lang tid på hver stream enn det den egentlige lengde er, men det er helt greit for da får jeg med meg det som blir fortalt.
Var på kafe med ei venninne i går, det var superhyggelig, men som vanlig glemte jeg å ta bilde. Lurer på om jeg noen gang kommer til å lære meg å huske det?
Jeg liker å se på andre sine bilder og jeg liker å ta bilder selv, så hvorfor gjør jeg det ikke oftere? Må det være noe spesielt for at jeg skal ta bilde av det?
Er det noe jeg tar bilde av når jeg er våken tidlig nok er det soloppgangen. Det er noe eget med den som jeg ikke helt klarer å forklare, men som jeg gang på gang bare føler et behov for å ta bilde av. Kanskje er det at med en soloppgang kommer en ny dag, som igjen byr på nye muligheter?
Nå syns jeg at naturen generelt gjør seg godt på bilder. Det er så utrolig mye vakkert.
Her om dagen gikk jeg tur i skogen, og merket at jeg syns det var litt synd at jeg ikke gikk med kameraet klart. Et rådyr kom plutselig farende ut av skogen på den ene siden av stien bare et par meter foran meg og forsvant inn i skogen på den andre siden. Den kan ikke ha vært så gammel, den var nemlig ganske liten, men uansett så utrolig vakker. Nok en gang et av naturens undere.
Husket du at klokka skulle stilles til sommertid i natt? Kan du regelen om hvilken vei klokka stilles?
Det tok lang tid før jeg lærte meg det, men nå kan jeg det. Klokka skal alltid stilles mot sommeren: frem om våren, tilbake på høsten. Missliker at vi alltid mister en time på våren, men veldig glad for å få en time på høsten. Skjønner riktignok ikke hvorfor vi ikke bare kan slutte med å stille klokka, hadde vært mye enklere etter min mening.
For min del betydde det at jeg følte jeg mistet en time med søvn før jeg skulle på skolen i dag. Det føltes som mye når skolen begynte klokka 9. Kanskje det føltes ekstra ille siden jeg måtte så tidlig opp i går også?
Lørdagen var faget videregående finansregnskap, og i dag var det driftsregnskap og budsjettering. Jeg foretrekker det første fordi jeg føler jeg forstår mer av det. Det andre faget er mye i excelark, og ofte blir jeg forvirret av alle de ulike cellene som skal være med i haugevis av formler. Ofte sliter jeg også med å forstå formlene. Jeg håper det blir bedre, hvis ikke kommer jeg til å slite masse på eksamen.
Fikk lest enda litt mer pensum på togturen i dag, så togtur + pensumlesing = sant. Nå skal jeg slappe av resten av søndagen, før det venter en ny dag med ting å gjøre i morgen.
Dro hjemme fra rett over klokka seks på morgenen i dag; det var tidlig det!
Sånn er det å være student noen ganger. Tok toget tidlig på morgenen så jeg skulle rekke skolen. Siden Hamar er et stykke unna Sandefjord, tar det jo litt tid med toget. Så nå er jeg på besøk hos søsteren og familien hennes.
Det er fordelen med å studere på Høgskolen i Hedmark Innlandet, og ha campus på Hamar. Jeg har familie som bor ikke så langt unna, så jeg kan overnatte der. Hadde også flaks på første samlingen på studiet; jeg ble kjent med ei som kjører fordi der søsteren min bor, så jeg får sitte på med henne til og fra skolen. Det kunne jo ikke vært mer flaks for min del tror jeg.
Nå er det middag som søsteren min har ordnet, så blir det litt familietid etterpå. Det er tross alt ikke så ofte jeg ser dem.
Dagen i dag har vært en miks av litt gåtur, litt strikking, feste litt tråder, lese litt i Mortal Heart, rydde litt, studere litt. Hm, jeg har visst fått gjort litt likevel (selv om jeg har sett mange videoer på youtube). Jeg sliter nemlig litt med fokusering om dagen, så jeg gjør litt her og litt der, men blir aldri helt ferdig med noe.
Stadig vekk har jeg store planer om å bli bedre til å planlegge – det får jeg stadig vekk også til, så det er egentlig ikke det største problemet. Utfordringen er å gjennomføre det jeg faktisk planlegger. Jeg gjorde et forsøk på å bare ha et par ting på planen hver dag, likevel fikk jeg ikke gjort ferdig tingene. På den annen side, jeg fikk gjort enkelte andre ting.
Jeg lagde meg jo en plan for hva jeg skulle ha gjort i løpet av denne uken, men foreløpig er det lite som er strøket ut. Spørsmålet blir nå om jeg likevel skal gjøre et forsøk på det samme neste uke? Jeg gjorde jo en del av tingene halvveis, så om jeg får gjort den andre halvparten neste uke så kan jeg si meg fornøyd?
Jeg syns kattunger er veldig søte, men når kattene er fullvokst er jeg ikke så glad i dem.
Noen katter er mer plagsomme enn andre, selv om de nok ikke mener å være det. I en periode leide jeg en leilighet som lå på bakkenivå. Siden jeg var vant til å alltid sove med vinduet åpent, fortsatte jeg med det. Jeg hadde ikke sett så mange katter i det nabolaget, så jeg tenkte ikke noe over det.
Du kan tro jeg skvatt en natt. Det var sommer, forholdsvis varmt og i øyeblikket jeg våknet tenkte jeg at jeg kanskje hadde våknet fordi jeg var tørst. Likevel, det var noe som ikke stemte. Dyna føltes så tung, som om det var noe som trykket den ned. Når jeg åpnet øynene så jeg rett i ansiktet på en fremmed katt som hadde satt seg midt på magen min, over dynen.
Selvfølgelig skrek jeg, jeg mener, jeg bodde alene på den tiden, og var ikke vant til at noe satt på dynen min, hvertfall ikke en katt. Katten reagerte ikke før jeg prøvde å komme meg ut av senga. Da først begynte den å gå mot ansiktet mitt. Siden jeg fremdeles var i halvsøvne tok det jo litt tid før jeg reagerte ordentlig, men da kan du tro at katten fikk fart på seg. Ned på gulvet, opp i senga igjen før den forsvant ut vinduet. Etter det hadde jeg vinduet bare i luftestilling når jeg sov, jeg hadde tross alt ikke lyst på mer kattebesøk midt på natten.
Nå har jeg ikke lenger soverom på bakkeplan. Så nå begynner jeg å lure på hva det er med katter og soverommet mitt. I fjor sommer hadde jeg nemlig plutselig nok en gang en katt i senga. Jeg er usikker på hvem som skvatt mest, jeg eller katten. Nok en gang i halvsøvne gjorde jeg det eneste som virket logisk der og da: jeg hveste til katten! Katten fikk litt panikk stakkars, den hoppet ned av senga, måtte ha flere forsøk på å komme seg opp på kommoden (den var litt høy å hoppe opp på tydeligvis), før den kom seg ut vinduet. Hvordan den i det hele tatt hadde klart å komme seg opp på taket og inn på soverommet mitt er jeg fremdeles litt usikker på.
Det jeg lurer på er jo selvfølgelig: hva er det på mine soverom som er så spennende for katter?
Heldigvis oppbevarer jeg puslespillene mine i esker så kattene ikke får tak i brikker derfra. Jeg har såvidt begynt å pusle på mitt nye puslespill, veldig fornøyd med det kjøpet – bildet er så fint:
Jeg rakk det, oppgaven ble levert like før fristen gikk ut i går. Må si jeg syns det er en deilig følelse; å klare å fullføre noe en har begynt på. Tror ikke jeg er alene om det?
Nå er det bare en obligatorisk oppgave igjen å levere, men den har ikke frist før 7. april. For øyeblikket høres og føles det veldig lenge til, men det er faktisk bare rett over to uker til! Eksamnene er ikke før i mai, så har litt tid mellom de datoene til å lese mer pensum og gjøre gamle eksamensoppgaver. Det er noe av det viktigste lærte jeg før (og etter) jul. Løse oppgaver er faktisk viktigere enn å lese pensum. Misforstå meg rett, det er absolutt en fordel å lese pensum først, men det er ikke alltid at tiden strekker til. Så jeg har funnet ut at for meg er det lureste å se forelesningsstreamene og gjøre oppgaver, at det er fokuset mitt. Pensum får jeg heller lese litt innimellom det andre som skal gjøres.
Før fikk jeg litt noia av å skrive i bøker, men jeg er kommet til det punktet at jeg ikke har tid til å skrive ned alle notatene i en egen notatbok fordi det tar så lang tid. Så nå har jeg begynt å bruke markeringstusj i pensumbøkene. Ja, jeg har kjøpt dem så de er mine til odel og eie, men likevel var det en høy terskel å stige over det å markere og skrive i bøkene.
Det er nemlig ikke bare markeringstusj jeg bruker, jeg skriver også i margen om det er noe jeg føler er veldig viktig å huske. Som sagt føltes det veldig merkelig, nesten litt ulovlig de første gangene jeg gjorde det. Nå har jeg begynt å venne meg til det og liker det overraskende godt. Så gjett hva jeg skal fortsette med!
Folk er så ulike når det gjelder å ta notater; hvordan gjør du det?
Jeg elsker å få pakker i posten. Selv de gangene jeg vet hva jeg får klarer jeg ikke la være å bli spent. Utfordringen nå var at jeg visste hva jeg skulle få i posten, men samtidig er det innleveringsfrist på oppgaven i dag = dilemma!
Takk til Mangschou forlag for å sende meg boken; den var en av vårens ungdomsbøker jeg gledet meg til (se liste her). Jeg må vente litt med å lese den; jeg må nemlig bli ferdig med oppgaven og få levert inn den før jeg setter meg ned med boken til Oseman.
For de som er nysgjerrige; her er baksideteksten til boken:
Det eneste Frances noen gang har brydd seg om, er å komme inn på et eliteuniversitet. Ingenting får stå i veien for drømmen om å lykkes. Ikke venner, ikke interesser – og aller minst hennes egne mørke hemmeligheter.
Da Frances blir venner med Aled, den sjenerte, supersmarte skaperen av Frances’ favorittpodcast Universe City, våger hun for første gang å vise mer av hvem hun er. Men også Aled har mye han skjuler, og vennskapet mellom dem er både sterkt og skjørt. Og følgene blir katastrofale for dem begge da sannheten om podcasten sprer seg på nettet.
Jeg håper jeg kommer til å like boken, den som venter får se.
