Pause(?)-prosjekt

Nå er definitivt innspurten her! Dette er siste uka før jeg flytter. Eller, ikke en hel uke engang, så nå er det bare å kjøre på.

Likevel, det er viktig med pauser. I de pausene en tar er det også viktig å hvile på en god måte. For min del består det ofte i å gjøre noe jeg liker – og det kan gjerne være noe fornuftig. Skjønt, om det er fornuftig er det sikkert ulike meninger om. Jeg syns i alle fall det er fornuftig.

Strikking! Neste prosjekt har jeg valgt garn til, men aner foreløpig ikke hvilket mønster jeg vil velge eller om jeg tester å finne på mitt eget. Garn har jeg mye av, men mesteparten er pakket bort. Så jeg fant noe jeg hadde to nøster av, selv om et par pulsvarmere ofte bare bruker et nøste på et par. Heldigvis – da kan jeg strikke to par 😊

Dermed er spenningen på hvordan de vil se ut. Enn så lenge i dag blir det mye jobbing og lite pause, så strikkingen blir spart til i kveld.

Hvor mange lass er det blitt?

Jeg flytter. Eller, det er vel mer riktig å si at jeg er i flytteprosess – det er tross alt fremdeles (!) mye igjen i huset mitt. Utrolig, men sant. Hvor mange lass det etterhvert er blitt i løpet av de siste to månedene aner jeg faktisk ikke. Jeg er kommet ut av tellingen!

Så utrolig mye ting en har. Selv om jeg visste jeg hadde mye ting, føles det nå bare mer og mer overveldende – jeg tror jeg i mitt neste hus blir nødt til å være litt minimalist?

Heldigvis virker det som om jeg nærmer meg slutten. Virkelig på tide siden det snart er overtakelse for nye eiere.

For hver gang jeg snur meg rundt og tenker at nå er jeg ferdig på ett sted er det som om noen har vært og lagt fra seg mer. Det føles i alle fall sånn – hver gang jeg snur meg så oppdager jeg mer og mer og mer og…ja, du skjønner?

Søpla, finn, gjenbruksbutikker har vært mine venner – facebook er mindre vennlig (med mindre en regner med alle som prøver seg på svindel – det er en del av de). Likevel er det uhorvelige mengder jeg tar med meg videre.

På den annen side – kanskje dette vil gjøre at jeg vil tenke meg enda mer om før jeg kjøper mer ting? Jeg tror jeg skal krysse fingrene og håpe at det er alternativet som slår til!

Når soverommet slutter å være soverom…

Selv om det er søndag i dag, har jeg gjort ting. Pakket enda flere ting (en skulle tro det var slutt nå, men neida – fremdeles ting igjen) og vasket. Vasking er ikke noe av det jeg syns er mest gøy for å si det sånn, men det må til.

Flyttevask er definitivt mer intensivt og grundigere enn vanlig vask – i alle fall i mitt tilfelle. I dag ble jeg helt ferdig med å vaske ned soverommet mitt, så nå må jeg sove i et annet rom. Jeg har gjort det på den måten – vaske ferdig ett rom og så lukke døra. Da trenger jeg ikke tenke på det lenger fordi jeg vet det er ferdig.

Det betyr i denne omgangen at det som har vært mitt soverom i over ti år nå, ikke skal brukes igjen før de neste eierne tar over. En pussig tanke – noen andre skal snart bo i mitt hus – og det vil ikke være mitt hus lenger… Enn så lenge sover jeg på en luftmadrass i et annet rom fordi soverommet mitt er jo ikke soverom lenger for min del – nå er det ferdigvasket rom…

Blir jeg minimalist?

Minimalist blir jeg nok aldri (jeg har alt for mye ting til det), men akkurat nå om dagen ser det nesten litt sånn ut i kjøkkenskapene mine. Resten av huset mitt begynner også å se ganske minimalistisk ut også.

Kanskje ikke så rart? Klokka tikker og tiden nærmer seg. Medregnet i dag er det bare seks dager til. På fredag er nemlig den store dagen. Dagen hvor hele huset mitt må være tomt for ting og ferdig vasket. Fredagen er dagen for nøkkeloverlevering – og ja, jeg har vært stresset en stund, men nå tar det helt overhånd….

Heldigvis er mye gjort, men dessverre er det fremdeles en del ting igjen. Salg av de siste møblene for eksempel – der sliter jeg litt? Blir jeg nødt til å få hjelp til å kjøre det på søpla? Vil jo helst ikke kaste brukbare ting, men når det ikke blir kjøpt og gjenbruksbutikker ikke har åpent alle dager…

Uansett, i dag er siste søndagen i huset og det er fremdeles ting igjen å gjøre så det blir ingen stillesittende søndag på meg. På den annen side – det er viktig å ta en pause innimellom så da får jeg strikket litt likevel 😊

De fire store

Vanligvis om noen refererer til “de fire store” så tenker jeg skole – norskfaget – litteratur – forfattere – “Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie”. Det er ikke de fire store jeg refererer til i dag…

Nå er det snakk om de fire store tingene jeg har igjen å selge av møbler. Alle andre møbler jeg ville selge har jeg faktisk fått solgt. Joda, jeg har en del mindre ting igjen, men møbler er vanskeligere å mellomlagre så de er det viktigere å få solgt.

Jeg føler ikke at jeg har for høye priser heller, men kanskje det er noen som er uenige med meg? Ikke vet jeg, men om noen har noen ekstra tips til hvordan jeg kan få solgt de siste fire store ting i løpet av de neste par dagene…

Om du lurer på hva som (tydeligvis) er mine “fire store” for øyeblikket så er det:

en dyp bokhylle hvor ringpermer faktisk ikke stikker på utsiden (kr 100),

en puff med god lagringskapasitet (det er utrolig hvor mye garn en kan få plass til der…) som også er myk å sitte på (kr 450),

en tv-benk i tre (kr 200) og

et utebord i glass med metallkant rundt (kr 450).

Nå er det under en uke til jeg må være ute av huset, så det begynner å haste med å få ut “de fire store”. Føler det blir for galt å sende det på dynga…

Uansett, jeg har fremdeles en del igjen å vaske i huset – og pakke (tar det aldri slutt?).

Været er grått, men uten regn i dag så supert vaskevær i alle fall. Lørdag er det også, så kanskje det blir lørdagsgodt på meg i dag?

Heldigvis finnes det ærlige folk

I det siste har jeg solgt en god del av møblene mine (har fremdeles noe til salgs…) fordi jeg har solgt huset og skal flytte. Flytteprosess er et kapittel for seg selv, men jeg gjør så godt jeg kan (med god hjelp).

Å selge ting på nett har jeg ikke gjort mye av, men har funnet ut av å bruke Finn for å selge møbler går ganske greit. Kjøperne mine har vært enkle å ha med å gjøre; overlevering og betaling har vært enkelt. Heldigvis.

En annen heldigvis skjedde her om dagen. Jeg hadde solgt en sjenk og var veldig fornøyd med at nok et møbel var ute av huset. Selvfølgelig hadde jeg sjekket at det var tomt – trodde jeg… Kjøperen hadde oppdaget noe jeg tydeligvis hadde klart å overse og ga meg beskjed. Et lite smykkeskrin og et arbånd jeg riktignok ikke kan bruke lenger, men så vidt jeg vet var det en av dåpsgavene mine, så jeg satte stor pris på ærligheten til kjøperen. Dermed fikk jeg hentet tingene og var veldig takknemlig.

Tross alt er det mye som kan skje i en flytteprosess og noen ganger forsvinner ting, så jeg er takknemlig for at dette kunne forsvunnet, men faktisk ikke gjorde det.

Så ærlige folk – det er sånt jeg liker!

Dette er første gangen i mitt liv

Som nå voksen kvinne (i alle fall i alder), blir det nå en noe pussig uke for meg. Jeg er jo i flyttemodus – huset er solgt, jeg har ikke noe nytt sted å flytte, men tømmer huset så godt jeg kan om dagen.

Det pussige som jeg tror er første gangen som skjer i mitt liv (i alle fall som jeg kan huske), er at det ikke finnes en eneste levende plante i huset mitt. Når jeg var liten måtte min far bygge bredere vinduskarm til meg for å få plass til alle plantene jeg hadde på rommet mitt. Så at jeg nå skal leve en uke uten en eneste plante i huset føles, vel, jeg vet faktisk ikke helt for jeg har aldri gjort det før.

Natur, hage og kanskje spesielt grønne inneplanter er en del av meg.

Hvem skal jeg nå si “god morgen” og “god natt” til? Hvem skal jeg småprate med mens jeg vanner? (uten planter blir det riktignok ingenting å vann) Hvem skal jeg stelle med og studere for å se om de er i ferd med å få små barn? Hvem skal hjelpe meg med å holde luften i huset mitt frisk og fin?

Vil jeg klare å overleve en uke uten alle plantene mine? Ja, jeg har ikke noe valg (dessuten vet jeg hvor de er og at de mest sannsynlig har det veldig bra der de nå har midlertidig bosted). Likevel føles det pussig. Skjønt, det var i dag de dro, så det vil nok føles enda mer snålt når jeg står opp i morgen tidlig og ikke kan se alle de grønne klumpene rundt om i huset.

Nå har jeg rett til å klage!

Det er mange ulike meninger om alt i verden. Det finnes ulike rettigheter og plikter og krav på ulike vis. Sånn er det også i det politiske landskap. Nå syns jeg riktignok ikke alle politikere er like flinke på alle ting til enhver tid, men det er heller ikke jeg. Skjønt, jeg prøver å holde det jeg lover og pleier heller ikke å taske til meg ting som tilhører fellesskapet…

Når det er sagt – jeg er absolutt ikke feilfri og har gjort mye rare og dumme ting i løpet av livet – det kalles å være menneskelig.

Klageretten jeg nevner i overskriften har med politikk å gjøre denne gangen.

Jeg er nemlig av den oppfatningen at for det første: siden jeg har rett til å stemme, er det min plikt å gjøre det. Det er tross alt en rett som er kjempet frem og som jeg for all del ikke ønsker å miste.

For det andre: siden jeg nå har stemt, så har jeg rett til å klage på politikk. De som lar være å stemme har etter min mening heller ikke rett til å klage på politikken som føres. De har tross alt selv latt være å ta et valg – og dermed kan vi se bort fra deres meninger. Godt mulig at noen vil påstå at de ikke vet hva de skal stemme og derfor ikke stemmer – vel, det er mulig å stemme blankt.

Vær en del av demokratiet og gjør din plikt: stem! Enten du forhåndsstemmer (som jeg har gjort) eller om du velger å stemme på selve valgdagen spiller ingen rolle – det er som er viktig er å bruke den stemmen du er blitt gitt. Vi lever foreløpig i et demokrati, men om mange nok lar være å stemme – vil vi etterhvert gå vekk fra et demokrati og bli til noe annet – diktatur eller lignende – og det er vel ikke akkurat dit du ønsker deg??

Min første t-skjorte (som jeg ikke kan bruke…)

Endelig har jeg strikket min første t-skjorte. Det var også første gang jeg strikket et plagg ovenfra og ned. Den tredje “første” med denne var at den var mer kroppsnær (kanskje litt i overkant mye?).

Den var forholdsvis enkel å strikke, men siden hjernen min er så distrahert og panisk om dagen (huset er solgt og overtakelse er 1. september og jeg har ikke noe nytt sted å bo…) måtte jeg strikke hullmønsteret hele seks (!) ganger før det ble riktig.

Bolen måtte jeg strikke to ganger – første gangen ble det mer som en “crop-top” som stoppet bare like under puppene og målet var jo å strikke en t-skjorte. Så der måtte jeg ta opp perlestrikken og strikke mye lenger før jeg nok en gang strikket avslutningen. Sånn er det noen ganger med strikking – noen ting blir ikke sånn en tenker med en gang og dermed må det gjøres noen endring og gjøre ting på nytt.

Nå er den i alle fall ferdig, men jeg kan dessverre ikke bruke den selv om den er aldri så fin. Grunnen er faktisk ganske enkel – jeg tror jeg er noe allergisk mot ull? Eller, om jeg er allergisk eller bare klør omtrent til blods om jeg prøver å bruke ull for nærme kroppen…går vel egentlig ut på det samme – jeg kan ikke bruke den siden det er 55% ull og 45% bomull…

Sånn er livet noen ganger. Heldigvis kan jeg likevel strikke med ullgarn, for hendene mine tåler det greit (bare ikke oppover underarmene – så jeg må bruke langarmet genser eller skjorte når jeg strikker med ullgarn så jeg slipper å klø..

På den lyse siden er jeg veldig fornøyd med hvordan resultatet ble 😊 Kunne den vært noe lavere i halslinningen foran? Ja, det ville vært fint. Sitter den perfekt på toppen foran? Nei, men det blir uansett ikke jeg som skal bruke den, så kanskje den passer bedre til noen andre uansett? Det er lov å håpe.

Forresten, mønsteret er gratis fra Drops design og heter Summer Halo.

Vil du se hva jeg har gjort av håndarbeid den siste uken, kan du se en video her (hvor jeg snakker på engelsk):

Helt i null!!

Studielån. Noe de fleste av oss har eller har hatt mer eller mindre av frem til det er nedbetalt. Naturlig nok – sånn er det med lån – det må betales ned før de forsvinner.

Lenge har jeg betalt litt ekstra her og der på studielånet (og boliglånet) når jeg har hatt muligheten til det. De siste par månedene har jeg løst inn noen fond jeg hadde bittelitt penger på og heller brukt det til å betale ekstra på studielånet. Om det var smart eller ei vil jeg aldri få vite, men det var valget jeg tok.

August var måneden det hele gikk i null. Ikke fordi jeg betalte absolutt alt, men fordi når det er veldig lite igjen (les: 272 kroner) forsvinner det av seg selv?

Riktignok kommer det ikke frem på bildet, for jeg skrev det ikke ned der… Poenget er uansett at nå er studielånet mitt i null. Eller, sagt på en annen måte: jeg er kvitt studielånet mitt og vil dermed slippe å betale den regningen hver måned. Regningen var blitt ganske liten på slutten, men den var likevel irriterende og dermed utrolig digg å nå være kvitt.

Så da passer det godt at jeg snart skal i gang med studier igjen? 🤣