Hadde min andre opplæringsdag på nye jobben i dag. Så litt sliten, ellers bra.
Jeg hadde fått melding om at det var kommet bøker til meg – hva skulle jeg gjort uten biblioteket?! Så nå har jeg lånt enda mer; to bøker til studiet og en bok for kos.
Studiebøkene er ikke det eneste vi skal lese dette semesteret, men så vidt jeg har fortstått vil alt annet være tilgjengelig i læringsportalen vår. Flaks for bøker kan fort bli dyrt.
Det er nå det starter – dette semesteret. Jeg er spent. Jeg gleder meg. Jeg gruer meg litt. Høstens fag er “økologisk husdyrhold” – og med tanke på at jeg aldri har hatt dyr, vil alt være nytt for meg. Noe sier meg at det vil bli intensiv læring. Jeg har absolutt ikke noe imot det, men det vil nok være litt nervepirrende – jeg mener; ny bolig, ny hage, ny jobb, nytt fag i studiene. Det er mye nytt på en gang.
Så jeg får vel bare krysse fingrene for at jeg kommer meg helskinnet gjennom høsten… Må få lagd meg noen gode rutiner for studiene 📚
Stadig flere nye ting for meg. I dag var det første arbeidsdagen min i ny jobb. Det er alltid litt spennende å finne ut av ting.
Jeg har jobbet i serviceyrker før, og i matbutikk, så sånn sett var det kjente trakter. Riktignok begynner det å bli noen år siden, så det var slitsomt. Hjernen føltes som sirup etterhvert, eller litt som en zombie – usikker på hvilken forklaring som passer best, men jeg tror det kanskje er en av de?
Hyggelig og hjelpsomme kollegaer i alle fall. Takk og pris! For det var ikke bare en gang jeg måtte spørre om ting…
Kundene var også forståelsesfulle og tålmodige med meg – takk og pris for det også. Går jo litt tregt i starten 😅 Satser på at det vil gå raskere etterhvert som jeg blir litt mer vant – og kjent i butikken.
Nå skal jeg benytte resten av kvelden til å kose meg med en kopp te, litt håndarbeid og finne noe interessant å se på på YouTube🧶
Siden det har vært grått og vått i hele dag, har jeg fått gjort noe inne. Er jeg helt ferdig med å fikse kontoret mitt? Nope, men jeg har gjort klar det jeg trenger til studiestart! Ønsker noe hyller og greier, men det kan jeg ta litt etterhvert.
Noe annet jeg gjorde for studiestart er å ta en titt på pensumlisten. En av bøkene bestilte jeg forrige uke, men jeg innså at det var en bok til jeg gjerne skulle ha tak i. Så dermed dro jeg en tur på biblioteket i dag. Målet var å bestille den ene boken.
Å bare tusle rundt på biblioteket og titte i hyllene uten å være i jobbmodus på noe som helst vis; tror det er minst 15 år siden forrige gang…En del av meg visste at jeg savnet det, men jeg innså ikke før i dag hvor mye jeg faktisk savnet det. Tusle blant hyller, ta ut en bok her og der og lese på baksiden, småskravle litt med bibliotekaren – både få og gi noen boktips – det er noe helt eget.
Dermed gjorde jeg noe som ikke var en del av planen. Jeg lånte med meg en del bøker hjem… 🤣 Tre romaner og fem fagbøker. Jepp. Sånt skjer fort på et bibliotek når en tar seg tid til å se på bøker og snakke med folk. Gud som jeg har savnet den biten av biblioteket!
Vil jeg rekke å lese alle de bøkene nå som både studier og jobb starter neste uke? For jeg har sett på pensumlisten og skumme kjapt gjennom hva det ser ut til at vi skal gjennom hver uke…og det ser ikke ut som om videoforelesningene er lagt ut foreløpig… Yikes! Jeg kommer nok til å ha begrenset med tid til å få gjort andre ting enn studier, litt jobb og litt husting…Så det er godt dette er noe jeg trives med 🥰
Min nye jobb er en liten stilling på Coop Prix. Satser på at det blir bra; kollegaer og inntekt, kombinert med deltidsstudier (og garantert noen ekstra vakter her og der – sånn er det vanligvis i butikkjobber). Det begynner å bli noen år siden forrige gang jeg jobbet i en matbutikk, så det blir spennende. Satser på at det skal gå greit – det har jo gjort det tidligere 😊
Følelsen av lettelse av å ha fått skaffet meg en jobb er absolutt tilstede. Ting går seg til på nytt sted.
Jeg føler jeg sov lenge i dag; våknet ikke før nesten 7!
Det siste jeg så får jeg la meg i går kveld var tåka som kom og la seg som et teppe over jordet mitt. Skikkelig trolsk var det. Så i dag er verden fuktig, men det regner ikke akkurat nå i alle fall. Satser på godt vær i dag så jeg kan sykle til jobbintervjuet mitt.
For det er i dag det skjer; jobbintervju! Jeg er spent! Mon tro hvor mange som skal intervjues og når jeg får svar; ikke minst: hva blir svaret? Jeg håper jeg får jobben – det ville gjort noen ting litt lettere (økonomien for eksempel). Riktignok er det bare en liten stilling, men det er noe med å ha en inntekt – og å få kollegaer, bli bedre kjent med folk og sted, å få bidra litt i lokalsamfunnet. Her er det mange positive muligheter, så jeg krysser fingrene 🤞
(nei, jeg har ikke funnet hus å kjøpe enda – det ville vært en helt utrolig, fantastisk nyhet…)
Dagens gledelige nyhet kom faktisk fra NAV. Jeg forventet ikke et svar fra NAV før om en uke eller to, men svaret kom altså i dag. At jeg fikk et positivt svar var kanskje heller ikke helt forventet. Er det dårlig å nesten forvente negative ting fra NAV?
Ofte definerer jeg meg selv som en kynisk, positiv realist – noe som fort kan virke litt motstridende.
Beskjeden fra NAV var at søknaden jeg sendte til dem ble innvilget. Noe som absolutt var positivt. Med tanke på at dagpengene mine var stanset i påvente av resultatet av søknaden, var det fint at svaret kom fortere enn forventet. Jeg har søkt noen jobber, men foreløpig ikke fått noen treff. At jeg også føler det er begrenset med jobber som passer for meg å søke på, gjør den biten litt utfordrende.
Så til søknaden – det var om å få lov til å studere (eller, fortsette på studiene jeg allerede hadde startet på i slutten av august) mens jeg går på dagpenger og søker etter jobber. Heldigvis var svaret positivt – jeg får lov til å fortsette på deltidsstudiene i økologisk landbruk mens jeg mottar dagpenger og søker jobber.
Det kunne jo vært at de sa jeg ikke fikk studere mens jeg fikk dagpenger, og da ville jeg hatt to valg: enten få dagpenger og slutte studiene, eller fortsette studiene og miste dagpengene. Denne gangen gikk det min vei – jeg får gjøre begge tingene. Så nå mangler jeg bare hus og jobb i nærheten av der jeg kjøper hus – da vil livet være perfekt – vil det ikke?
En ulempe med enkelte heklegarn er at de har en kjerne med papp. At jeg heller ikke hadde lappen på det gule garnet hjalp ikke akkurat saken det heller.
Så nå sitter jeg her da. Med et nesten halvferdig design, men jeg har ikke nok garn til å fullføre. At jeg dessuten har sett et par småting jeg vil endre, vel, det er det minste problemet.
Jeg har aldri lagt eget heklemønster før, så dette er uansett et prøveprosjekt. På den lyse siden vil det bli veldig bra om jeg har nok garn og kan gjøre det ferdig!
Uheldigvis er det nok kanskje ikke så mange som ville kjøpt et heklemønster til en løper – ganske påskespesifikk med sine søte kyllinger på. Eller kanskje det er flere potensielle kjøpere enn jeg innbiller meg?
Det er lov å håpe. Både at jeg blir fornøyd med designet og at noen vil kjøpe mønster av meg.
Tenk å kunne jobbe med det – lage strikke- og heklemønster for salg. Allerede er det mer matematikk enn jeg tror jeg innbillte meg, og definitivt utfordrende, men fascinerende, gøy og utfordrende. Mon tro om det ville være mulig å leve av noe sånt??
Nå har jeg nettopp gjort noe jeg syns er nervepirrende. Så nå må jeg vente i spenning på et resultat. Et resultat jeg ikke vet når kommer, men jeg vet at søknadsfristen er 25. mai…
Jeg har nemlig sendt en jobbsøknad.
Det er det en stund siden forrige gang jeg gjorde og jeg blir alltid nervøs når jeg gjør det. Jeg mener, jeg blir sittende håpefull og vente mens noen jeg ikke kjenner skal bedømme hva de tenker om meg og om de vil ønske å ha meg inn til intervju for å se om jeg er den de velger å ansette. Bare det å bli innkalt til intervju er noen ganger en stor seier med tanke på hvor mange som søker på enkelte jobber.
Hvor mange som søker på denne jobben aner jeg jo ikke, men jeg krysser likevel fingrene og håper det går min vei…
De eggene jeg snakker om er ikke egg jeg kjøper på butikken, putter i kjøleskapet for å spise dem senere. Ei heller er de den typen egg kvinner har som kan bli til barn (jeg har ingen planer om å ha barn så de eggene er ganske unyttige for min del).
Nei, eggene jeg snakker om er ikke egentlig egg. De er mer som et bilde på inntektsstrømmer.
Lenge hadde jeg for vane å ha ett egg (les: inntekt) som jeg la i en kurv og gav til noen andre for å holde (les: arbeidsgiver). Nå hadde jeg litt uflaks med min forrige kurvholder av egg – de gav den tilbake til meg og sa de ikke hadde råd til å holde egget mitt trygt i kurven. Så det var litt kjipt for å si det sånn.
For øyeblikket har jeg ikke et eneste egg. Det vil etterhvert skape et problem.
Er det noe jeg har tenkt på i flere år er det faktisk å skaffe meg flere egg (igjen, les: inntektsstrømmer). Jeg mener, tenk om det ene egget jeg har gitt til noen andre knuser så jeg ikke har et eneste egg?
Så jeg ønsker meg flere egg i ulike varianter: egg jeg gir til andre for å holde trygge, og egg jeg holder trygge selv. Noen egg kan jeg holde hele tiden, mens andre egg kan jeg plukke opp ofte eller en gang i blant. På den måten, om ett av eggene knuser så går det greit – fordi jeg har flere egg.
Hvilke egg jeg kan ha er jeg derimot litt usikker på – også fordi jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg lager disse eggene. Joda, det vil helt sikkert bli noen omeletter på veien når jeg prøver å lage og holde mange egg på en gang. Likevel, jeg kan starte i det små – lage ett egg av gangen for å se hvordan det går. Tross alt er det godt mulig at lagringsforhold for ulike egg ikke er lik – at de må lagres på ulike måter og passer best til ulike årstider.
I går hadde jeg et møte med en karriereveileder. Jeg vil tro dette er et tilbud som finnes rundt om i hele landet (men jeg er ikke sikker altså); i fylket jeg bor i er det gratis for for alle voksne.
Tross alt er det ikke alltid lett å vite hva en vil, og da kan det hjelpe å snakke med noen andre som kan se ting fra andre sider jeg ikke har tenkt på før. Jeg kan fort kjøre meg fast i et spor og der graver jeg meg ofte ned – meget upraktisk – spesielt om jeg innser at det er et dårlig spor…For selv om jeg kan forstå at det er et dårlig spor betyr ikke det at det er enkelt å komme seg ut av det igjen. Sånn er det i alle fall for min del.
Damen som skulle veilede meg gjorde så godt hun kunne, men når jeg sliter med å forklare hva jeg egentlig vil (fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil) kan jeg skjønne at det ikke var enkelt for henne. Skjønt, når jeg sier at jeg for tiden føler meg ferdig med bibliotekaryrket og har lyst til å prøve noe annet, noe nytt og hun foreslår arkivjobber – som er mye lignende, innser jeg at jeg ikke er tydelig nok i kommunikasjonen min.
Å foreslå at jeg skal søke litt rundt på nettet og legge inn åpne søknader er en god ide, eller, det ville vært en god ide om jeg visste hva jeg så etter. Siden jeg ikke helt hva jeg leter etter blir det vanskelig å lete etter det.
Nå hørtes jeg veldig negativ ut, men det kom gode ting ut av møtet også. For eksempel at jeg foretrekker å ha færre kollegaer fremfor mange; at jeg vil at innsatsen jeg legger inn i jobben faktisk skal ha en betydning (ikke som at jeg skal redde verden eller noe, men at hvor hardt en jobber skal få en form for “belønning”).
På kjøreturen hjem igjen fra møtet slo det meg dessuten: jeg var hos en karriereveileder – de er der for å hjelpe folk finne en studieretning og/eller en karriere – jeg vil ikke ha en stor karriere – jeg vil bare ha et liv jeg trives med. Jobb er selvfølgelig en del av livet – det er sånn vi tjener penger så vi kan betale regninger, kjøpe mat og klær og andre ting vi har behov for. Det betyr ikke at jobb må være det eneste store i livet – selv vil jeg gjøre ting jeg trives med; ting jeg ønsker å bruke tid på; ting som gir meg glede og energi.
Hvordan jeg skal tjene penger på de ting jeg setter pris på å gjøre er jeg usikker på, men folk tjener penger på utallige ulike ting – så hvorfor skal ikke jeg kunne klare det?
