Eller, det startet med ettermiddagen/kvelden i går. Før så hadde jeg stadig vondt i ryggen, men det har jeg ikke så mye av lenger. I går på jobb kjente jeg det. Den brennende, prikkende følelsen i korsryggen som brer seg oppover ryggen og nedover rumpa. Jeg kryssa fingrene hardt og håpet at det ville gå over med en natts søvn. Jeg burde visst bedre, men er stadig en smule optimistisk.

Jeg er hjemme fra jobb i dag for å si det sånn. Jeg kan sitte en liten stund, så må jeg stå og gå litt, så må jeg ligge litt, så kan jeg sitte litt igjen. Ingen av alternativene er superbehagelige, men når jeg bytter mellom dem føles det som om trykket letter litt idet jeg bytter og beveger meg litt. Den siste tiden har jeg vært flink når jeg har gått tur. Så langt har jeg gått tur 22 av 30 dager i januar, og jeg har passet på å strekke ut etter hver gang. Dette gjør jeg for å forebygge vondt i ryggen, så nå som jeg har blitt flink da får jeg vondt i ryggen? Det føles litt unødvendig og fryktelig irriterende. Jeg mener, jeg har vært flink og gjort en innsats og så kommer vondt i ryggen?

Jaja, en kan ikke bestemme alt her i verden. Jeg får fortsette å bevege meg litt av gangen i dag, strekke ut litt mer og håpe at det går seg til og ryggvondten forsvinner igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden jeg ikke orker å gjøre en ting for lenge av gangen i dag, får jeg ikke gjort studier heller selv om jeg er hjemme. På den annen side, om jeg er såpass bra at jeg gjør ting hjemme hadde jeg jo vært på jobb i stedet og gjort fornuftige ting der (det tjener jeg jo tross alt penger på…).

Satser på at morgendagen blir bedre 🙂

#hverdagsliv

Jeg bor i rekkehus og dermed er det etter min mening litt ekstra viktig med brannvern. Det er ikke brannvegger mellom husene, så om det brenner i en av boligene kan det fort spre seg. Dermed er det viktig at ting som har med brannvern er i orden.

Det jeg ikke visste var at røykvarslere går ut på dato etter ca ti år. Dette var nyheter for meg, og når han som kom innom fra Norsk brannvern sa dette til meg ble jeg litt overrasket. Det er aldri noe jeg har tenkt over før. Jeg ble nødt til å tenke over det nå da det visste seg at den ene brannvarslere jeg hadde ikke fungerte… Han sa også at det skal være en røykvarsler i hver etasje – noe jeg heller ikke visste (og ikke hadde).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dermed har jeg nå vært på Jula og kjøpt to stykk ioniske røykvarslere og hengt dem opp, en i hver etasje. Nå kan jeg sove bedre fordi nå vet jeg at de to nye røykvarslerne mine fungerer. Røykvarslere kan redde liv, så husk å teste dem innimellom. Årene går dessuten ganske raskt noen ganger, så tenk deg om; hvor gamle er egentlig røykvarslerne du har hjemme hos deg? Har du teste dem i det siste? Har du en i hver etasje? Fungerer de egentlig?

Husk også på annet slokkeutstyr: pulverapparat (går også ut på dato), skumapparat, brannslange… Det kan også være en fordel å tenke gjennom hva du gjør om det starter å brenne. Har du mulighet til å komme deg ut fra soverommet om det brenner i gangen på utsiden? Lader du mobil, pc og andre ting gjennom natten? Du vet vel at det kan være en brannfelle? Den typen ting kan lage ulmebranner hvor de giftige gassene kan drepe et menneske før det i det hele tatt oppstår store flammer. Bruk hodet og fornuften når det gjelder elektriske ting og stearinlys.

Jeg elsker stearinlys, men jeg prøver å alltid huske på å slukke dem når jeg går ut av rommet – en vet aldri hva som kan skje. Noen ganger er det bedre å være føre var…

#brannvern #røykvarsler

Jeg liker å hekle enkle ting som løpere og brikker. “Problemet” nå er at jeg ikke har plasser til alt lenger. Ja, jeg bytter på hva som ligger fremme, men det er begrenset hvor ofte jeg gidder å bytte det som ligger fremme. Så når jeg lager nye ting har de en tendens til å havne i en eske. Det er jo ikke derfor jeg lager det.

Hm, kanskje jeg burde pressa det før jeg tok bilde? Dette er en av seks helt like brikker jeg har heklet. Jeg likte mønsteret så godt, og tenkte at jeg kanskje skulle bruke dem som kuvert-underlag. Det har jeg ikke fått gjort, så de ligger pent i en eske og tar opp plass.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dette mønsteret har jeg lagd mange av. Denne her ble akkurat litt for kort der jeg tenkte å ha den, så jeg heklet en som var lenger så den passet. Dermed sitter jeg igjen med denne. Jeg har heklet dette mønsteret mange ganger etterhvert; så jeg har en hvit, en sort, en blå og en gul (må bare feste tråder på den gule). Har heklet flere i hvit og gitt i gaver. Innser at jeg ønsker å lage en i rød til jul. På den annen side:

til jul har jeg jo denne. Elsker mønsteret på denne; den kan passe hele advents- og juletiden. Den hadde sikkert også vært fin i hvit, kanskje jeg skal prøve det en gang?

Poenget er jo at jeg ikke egentlig har plass til å la det jeg lager ligge fremme, og så blir det bare liggende i esker. Mulig det høres rart ut, men jeg syns nesten litt synd på dem.

#hekling #hekle #håndarbeid

Jeg har en dårlig vane, jeg utsetter ting selv om jeg vet at jeg ikke burde. Klesvask, oppvask, husvask, bilvask, rydding, pensumlesing og oppgavejobbing. Noen ting er lettere å gjøre mer av på en gang når jeg har utsatt det en stund, da kan jeg skynde meg. Jeg kan sette på en klesvask mens jeg støvsuger huset og ta oppvaske før klesvaska er ferdig. Rydding kan gjøres fort, men det blir det gjerne ikke helt ordentlig, heller mer forflytning av problemene.

Med en gang jeg kommer til studier er det ikke noe jeg kan gjøre for å gjøre det fort. Studiene er noe som tar den tiden det tar. Noen ganger er det vanskelig å sette seg ned med studiene fordi jeg vet jeg er på et vanskelig punkt jeg sliter med å forstå. Andre ganger føles det enklere fordi jeg er på sporet og forstår hva jeg leser. Uansett så tar det tid. Selv om det gir meg masse energi når jeg forstår det jeg holder på med, så er det noe med det å sette seg ned og faktisk gjøre jobben. Leste et sted noen som mente at om du bare utsetter og ikke får gjort jobben så har du ikke nok motivasjon til faktisk å gjennomføre. Jeg syns det høres litt enkelt ut; for meg er det for tiden rett og slett ikke helt nok energi til å gjøre noe.

En annen ting jeg pleier å utsette er når jeg holder på med håndarbeid, det å feste tråder er ikke akkurat favoritt-delen av håndarbeidet for å si det sånn. Jeg har også utsatt en del reparasjoner; sokker som må stoppes, knapper som må syes på og et par løse tråder på en t-skjorte som må festes.

Alle disse tingene er så tiltak å gjøre noen ganger. Noen ganger hender det at jeg ikke gjør disse tingene fordi jeg er lat og det å utsette ting er så utrolig enkelt. Andre ganger utsetter jeg ting fordi jeg er sliten og ikke har energi – det er det som gjelder nå for tiden. Jeg håper det snart går over. Vet ikke om det funker, men jeg håper det at jeg har blitt flinkere til å tur nesten hver dag, og at jeg har begynt å spise noe sunnere igjen, kan hjelpe med energi-situasjonen min. Jeg er fast bestemt på å fortsette å være optimist, så jeg forventer at det hjelper! (jeg har alltid vært sta, som oftest slår det ut i min favør).

//reklamelinker

Jeg snakker stadig om jobb, men det er jo fordi jeg tilbringer mye tid der. Jeg har hyggelige kollegaer, mange arbeidsoppgaver jeg liker og det er mange bra folk som kommer innom biblioteket.

Som de fleste andre syns jeg det er både hyggelig og litt småflaut noen ganger å få skryt. I dagens samfunn skal en vel kanskje helst ikke si det, men noen ganger fortjener jeg skryt. Kan det kalles å være selvgod? Uansett, jeg fikk skryt på jobb i dag av flere ulike personer. Jeg sier selvfølgelig tusen takk og føler meg både litt snål og beæret på samme tid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagens skryt fikk jeg fordi jeg hadde dagens litteraturhalvtime; det er en halvtime hvor en ansatt på biblioteket (i dag var det jeg) anbefaler en bok ved å fortelle litt om den og lese litt fra den. Dette er tredje gangen jeg gjorde det. Første gang følte jeg det gikk bra (Havet i enden av veien av Neil Gaiman), andre gangen klarte jeg ikke helt å formidle hvorfor jeg elsket boka jeg snakket om (Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel), men denne gangen følte jeg at det ble en stor hit. Jeg fikk skryt både for hvordan jeg leste, og det var flere som ønsket å lese boka. Boka jeg snakket om og leste fra var Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald. Det er spesielt en scene i den boka jeg bare elsker. Det kan nok ha en sammenheng med at jeg kjenner meg igjen med hovedpersonen enkelte ganger. Hun klarer å være så oppslukt av en bok at hun ikke registrerer en ting som skjer, og sånn har jeg vært hele livet. Jeg glemmer at verden rundt meg eksisterer når jeg leser bøker noen ganger.

Selv om jeg alltid blir kjempenervøs og er nødt til å stå for å kunne bevege meg litt for å få ut litt av den energien, så virker det heldigvis ikke som noen merker der. Det å høre at de likte hvordan jeg leste fra boka, er en (for meg) helt utrolig følelse. Derfor: skryt innimellom av de rundt deg, bare husk å være ærlig og bare gjør det om du virkelig mener det. Du kan være med å gi noen andre en fantastisk følelse! 🙂

#jobb #bibliotekarlivet #boktips #bokanbefalinger

Jeg jobber på et folkebibliotek. Det er et sted som de fleste syns godt om, enten de bruker det eller ikke. At et bibliotek har masse bøker til utlån er noe de fleste vet, men et bibliotek er så mye mer. Derfor har jeg lagd en liste over ting biblioteket jeg jobber på tilbyr. Noe er det en del som vet, andre ting er det mange som ikke vet om – derav navnet “bibliotekets hemmelige tjenester”.

• utlån av lydbøker på CD, mp3-cd og digikort. Digikort er riktignok på vei ut, men vi har mange av dem foreløpig.
• utlån av film på DVD; både spillefilmer, tegnefilmer og dokumentarfilmer av mange ulike slag.
• muligheter for utskrifter fra pc (ja, vi hjelper ofte til med dette), scanning til e-post og til og med faks! – noe av dette koster noen kroner.
• e-bøker: en app som heter ebokbib; bruk lånekort og pinkode for å logge deg inn – fordelen her er at det blir aldri purregebyr på disse bøkene, de innleveres av “seg selv” når lånetiden går ut. Det finnes også noen lydbøker i denne app’en, men foreløpig er det ikke så mange av dem.
• arrangementer: musikk og poesi (åpen scene), filosofisk salong, forfatterforedrag, foredrag om aktuelle temaer, leksehjelp, språkgrupper, it-hjelp, brettspillkvelder, musikkfremføring, litteraturhalvtimen, forsnakk til utvalgte teaterstykker osv. Her er det så mye som skjer at jeg aldri klarer å huske alt – en del av det er samarbeid med andre i nærområdet.
• for de som sliter med å komme til biblioteket selv (f.eks. sykdom, høy alder o.l.) finnes det en tjeneste som før het Boken kommer; nå heter den Bok på døra.
• vi kan fjernlåne bøker fra andre biblioteker om vi ikke har bøkene selv (har du nasjonalt lånekort kan du faktisk gjøre dette selv også).
• vi har noter, musikk-cd’er, bøker (voksen, barn, ungdom) – både faglitteratur og skjønnlitteratur, tidsskrifter (også kalt magasiner eller blader) på flere ulike språk.
• Aviser som kan leses på biblioteket; aviser som kan leses på en app som heter PressReader – der har du tilgang til ferske aviser på mange språk så lenge du har vært tilkoblet bibliotekets nettverk i løpet av de tre siste dagene.
• x-box spill til å spille på biblioteket; litt ulikt utvalg i barne- og ungdomsavdelingen (fifa, minecraft, terraria – her trengs noen flere….tips?)
• gratis internett en kan koble seg til.
• medvirkning – blant annet til hva slags bøker vi faktisk kjøper inn til biblioteket.
• bokprat for skoleklasser
• omvisning i biblioteket
• utstillingsmuligheter
• gode åpningstider (og ledige stikkontakter…)
• bøker på flere ulike språk (dette er materiale vi har lånt inn fra Det flerspråklige bibliotek i Oslo).
• boktips
• boksalg
• informasjonsgjenfinning

Som dere ser er dette en lang liste, og det er godt mulig den kunne vært enda lenger. Dette var uansett de tingene jeg kom på i farten…

Bruker du ditt bibliotek? og i så fall: hvordan? Hvis du ikke bruker biblioteket; hvorfor ikke? Jeg skulle gjerne likt å vite dette. Biblioteket er til for allmennheten, og for at det faktisk skal stemme, kan det være at vi noen ganger trenger tips til hva vi kan gjøre for å være best mulig tilpasset. Jeg føler ikke at det hadde vært helt enkelt å prøve og snakke med masse fremmede på gata for å stille dem disse spørsmålene (men det er kanskje det jeg burde gjøre?) Dermed sier jeg ja takk til alle tips og ønsker.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

#liste #bibliotek #bibliotekliv #bibliotekhverdag

Skulle på et møte på jobb i dag. Fikk bare oppgitt et sted, og tenkte at dette gikk veldig bra for jeg søkte det opp på google og fant ut at det ikke var så langt fra jobb. Dermed fikk jeg en liten gåtur på vei til og fra møtet; frisk luft er alltid godt (i alle fall i godt vær). Tok på meg skjerf og jakke og gikk dit jeg skulle, var ikke ute i veldig god tid, men grei nok.

Når jeg kom fram begynte jeg å ane at det var noe som ikke stemte. Spurte litt rundt, men det visste seg at ingen var helt sikre på hvor stedet jeg skulle til faktisk var. Etter hjelp fra en hyggelig dame i en resepsjon like ved der jeg trodde jeg skulle jeg være, fant vi ut av det. Hun var så snill at hun ringte for å si at jeg var forsinket, og jeg gikk så fort jeg kunne dit vi da hadde funnet ut av hvor jeg faktisk skulle. Var dermed veldig forsinket til møte med en dame jeg aldri hadde møtt før. Ikke akkurat beste førsteinntrykket for å si det sånn; veldig sent ute og følte meg varm og svett fordi jeg hadde gått fort og det var mildt ute i dag.

Likevel, det ble et veldig bra møte. Damen var veldig hyggelig og vi fikk snakket godt sammen, og jeg fant ut at jeg hadde faktisk rett i en del ting jeg har lurt på en stund. Det er alltid litt godt å vite at jeg har rett noen ganger, i alle fall når mange andre er usikre, og ikke helt hvordan de skal svare fordi de ikke vet svaret.

Dermed endte dagen godt, og jeg vet nå hvor jeg skal neste gang jeg skal samme sted på møte, sånn at jeg kan gå riktig. Sånn er det når jeg ikke er godt nok kjent i byen, og stedet jeg skulle til er ganske nytt. Det visste seg nemlig at jeg ikke var den eneste som var litt usikker på hvor dette stedet var. Godt å vite at jeg ikke er alene om å ikke alltid finne fram på første forsøk.

Jeg syns også jeg var flink (eller kanskje det rett og slett var desperasjonen?) som spurte om hjelp for å finne ut av hvor det var jeg skulle. Jeg er nemlig ikke god på dette med å spørre om veien, jeg liker å finne fram selv. Det var jo derfor jeg hadde sett på kart til og med før jeg gikk…

#hverdagsliv #retningssans

En gang fikk jeg kjeft fordi jeg ikke sa takk når jeg fikk et veldig hyggelig kompliment. Den gangen fikk det meg til å tenke at jeg ikke var den eneste som gjorde forsøk på å bortfeie et kompliment, de fleste venninnene mine gjorde det samme. Etter den gangen har jeg blitt flinkere (liker jo ikke å få kjeft :p ).

Noen ganger er det enkelt å gi komplimenter til andre, andre ganger føles det mer kleint. Noen ganger har jeg lyst til å gi et kompliment til noen jeg kjenner, andre ganger har jeg lyst til å gi et kompliment til fremmede. Det siste syns jeg føles utrolig skummelt. Ikke fordi fremmede folk er skumle, men jeg er ganske sjenert, så samtaler med folk kan noen ganger være skummelt i min verden. Noen ganger ta jeg likevel motet til meg og gir et kompliment.

I dag førte et kompliment til en fremmed jente på busstoppet til at jeg satt ved siden av hun på bussen og vi snakket helt til vi begge faktisk skulle av på samme stopp. Hun var veldig hyggelig, og det gjorde bussturen til en god opplevelse. Det at jeg fremdeles ikke aner hvem hun er, ja det gjør faktisk ikke noe. Totalen av det ene komplimentet i dag ble dermed en hyggelig prat, en god følelse og mestringsfølelse av å ha snakket med en fremmed person.

Øvelse gjør mester er det noe som heter, og det å gå ut av komfortsonen med å prate med fremmede, ja det er noe jeg øver meg på. Det gjør nemlig at jeg også må øve meg på “small-talk” – noe jeg også føler jeg sliter litt med.

Missforstå meg rett, jeg føler at jeg er ganske god med ord (burde være det med tanke på hvor mye jeg har lest gjennom livet), men det å stokke de sammen på riktig måte, til riktig tid og til riktig person – det har alltid vært litt vanskeligere. Derfor blir jeg alltid takknemlig når jeg har flaks sånn som i dag, det gjør at verden føles litt bedre og lysere.

#hverdagsliv #mestringsfølelse

Det er mye en kan være redd for her i verden, noe er mer logisk enn andre ting. Edderkopper for eksempel – noen av dem er faktisk dødelig (ikke i min del av verden så vidt jeg vet, men likevel).

Sceneskrekk er så vidt jeg vet ikke dødelig, det betyr ikke at det ikke kan kjennes sånn ut. Jeg har aldri vært glad i å ta ordet i forsamlinger. Når jeg gikk på skolen rakk jeg aldri opp handa i timen, og om jeg ble spurt om noe svarte jeg alltid det korteste “godkjente” svaret: vet ikke. Det spilte ingen rolle om jeg visste svaret eller ikke, svaret læreren fikk av meg var “vet ikke”. Noe som nok var en medvirkende grunn til at jeg ikke fikk de beste karakterene i de muntlige fagene.

På jobbintervjuet på min nåværende jobb ble jeg spurt om hvordan jeg var med å snakke foran forsamlinger; jeg svarte at om jeg visste hva jeg skulle si og øvde mye, så skulle jeg nok få det til. Kanskje ikke det ærligste svaret jeg kunne gitt, men jeg hadde behov for en jobb.

Så kom dagen, jeg skulle bokprate for en 7. klasse som kom på besøk til biblioteket. Jeg visste jo at de skulle komme, hadde forberedt meg ved å skrive ned alt jeg skulle si helt ordrett og pugget det. Alt var klart. Bortsett fra meg. Jeg var nok litt blek der jeg stod og ventet, og når kollegaen min spurte meg om det gikk bra, stirret jeg bare på henne. Jeg følte at verden snevret seg sammen rundt meg og ble stadig mørkere, nesten svart. Så bad hun meg om å puste fordi jeg ikke så helt bra ut. Det gikk ikke helt inn, så hun sa nok en gang til meg: pust inn. Så det gjorde jeg; jeg pustet inn. Verden sluttet å snurre så mye rundt en liten stund før den startet igjen. Så gav kollegaen min meg beskjed om å puste ut også. Det var faktisk vanskeligere enn å puste inn. Hun fortsatte dermed et par ganger til med å fortelle meg at jeg måtte puste inn og ut.

Jeg så plutselig en skoleklasse og en lærer komme inn døra, klistret på meg et smil og håndhilste på læreren. Han roet klassen og sa at alle skulle følge etter meg så vi kom oss til riktig sted. På vei fra døra og inn til ungdomsavdelingen kunne jeg dermed fokusere på en (to) ting; puste mens jeg gikk til riktig sted. Jeg var nok en gang heldig fordi dette var en hyggelig klasse, og de hadde respekt for læreren sin, og de var vennlig innstilte til meg.

Den fantastiske følelsen jeg fikk når jeg var ferdig med å snakke og skjønte at jeg hadde overlevd uten å svime av, ble forsterket av at læreren nok en gang tok meg i hånda og sa at han syntes det hadde vært veldig spennende og at han syns jeg var veldig flink til å formidle bøkene jeg hadde med.

Jeg hadde flere klasser på besøk den våren; de ble faktisk mindre nervepirrende etterhvert. Takk og pris! Jeg blir fremdeles nervøs med klassebesøkene, men nå har jeg til en viss grad vendt meg til dem; jeg vet jeg er god på dem. Det er likevel ikke lenge siden jeg nesten fikk et panikkanfall fordi jeg skulle være med å fremføre noe vi hadde jobbet med i et prosjekt. Jeg var omtrent på gråten, og de andre lovet meg at om jeg frøys og ikke fikk fram et ord, så skulle de ta over med en gang. De skulle ikke vente for å se om jeg etterhvert klarte å summe meg. Det gjorde meg noe roligere, men jeg kjente likevel på følelse av å faktisk måtte fokusere på å puste. Jeg overlevde den gangen også.

Jeg fikk aldri takket læreren som hjalp meg den første gangen jeg hadde klassebesøk; det er ikke sikkert han vet hvor mye han faktisk hjalp. Likevel kommer jeg alltid til å være takknemlig. Det er mange som har sceneskrekk eller ikke liker å snakke i forsamlinger; ikke bruk tvang, men heller hjelp oss til å gjøre ting litt av gangen.

#mestringsfølelse #sceneskrekk #fobi #formidling

Det er nå noen dager sider første obligatoriske oppgave i det ene faget ble levert ut. Jeg har fått sett gjennom streamene i det faget, og nå skal jeg ta fatt på oppgaven. Grunnen til å at jeg ikke startet med en gang var fordi jeg følte meg uforberedt og lettere panisk. Jeg har lest gjennom oppgaven, men den gjør meg fremdeles forvirret og nervøs (eller er redd et mer passende ord?).

Faget jeg snakker om er videregående finansregnskap, og jeg har ikke engang fått startet på å lese pensum. Det er forresten det faget hvor jeg mangler å ha bestått eksamen i faget som er grunnlaget for dette faget. Sånn sett er jeg ikke garantert enda at jeg kan ta eksamen i videregående finansregnskap. Da må jeg først bestå konte-eksamen i grunnleggende regnskap.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi har fått beskjed om at på denne oppgaven kan vi samarbeide og levere inn i grupper på to til tre personer. Jeg er veldig for samarbeidsbiten om det er ting jeg ikke skjønner, men jeg vil helst levere inn som enkeltperson. Gjør det meg sær? Jeg tenker at jeg ikke vil risikere å dumme meg ut og at det skal gå utover andre. Jeg vil også vite at jeg kan gjøre det selv siden det er det vi kommer til å være nødt til å gjøre på eksamen. Det er ikke som om vi får sitte og samarbeide med hverandre på eksamenen.

Jeg liker å jobbe med oppgaver, jeg er spent, men også veldig nervøs siden jeg føler at jeg ikke bruker nok tid på studiene. Innleveringsfristen er en stund til (8. februar), men tiden har en tendens til å fly avgårde og glemme at jeg har ting jeg vil gjøre før den forsvinner. Så om tiden kunne gått litt i slow motion omtrent hele neste uke tenker jeg at det ville vært fint…

#studier #studentliv #oppgaver #eksamen