Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.

Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.

Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.

Småved brenner raskere enn store kubber.

Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.

Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.

Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.

Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!

En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.

Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.

I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!

Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.

Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇

Årets avling av epler var: ingenting. Fjorårets avling var enorm. Så jeg krysser fingrene for at det blir epler igjen til neste år. Heldigvis hadde jeg bittelitt epler igjen i fryseren, så de brukte jeg sammen med mesteparten av årets avling av solbær.

Fjorårets solbæravling som jeg hadde omgjort til syltetøy har jeg nemlig nå spist opp. Så det var på tide å lage nytt syltetøy. Jeg har aldri testet å blande solbær og epler før, men jeg syns rent solbærsyltetøy ble litt skarpt i smaken. Etter litt leting fant jeg ut av å mikse solbær med litt epler kunne gjøre syltetøyet litt mildere i smaken.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1,9 kg solbær, 450 g epler og 800 g sukker ble til nesten åtte glass med syltetøy. Gamle nora syltetøyglass er gull verdt, og denne gangen ble faktisk 7 av 8 glass forseglet! Det siste ble ikke forseglet, men det var heller ikke fullt så det er ikke så pussig. Nå har jeg foreløpig ikke rukket å smake på syltetøyet, men jeg kommer selvfølgelig til å begynne på glasset som hverken er fullt eller forseglet.

Dette har jeg ventet lenge på. Faktisk mange år. Å kunne ha en god flekk i hagen og ta opp poteter til middag. Ferske poteter til middag, og så etterhvert ta opp resten og lagre det for å spise etterhvert. Riktignok fikk de alt for lite vann i starten, så risene ble ikke de største.

Mine første to ris gav likevel gode poteter. Litt ulike størrelser, men sånn skal det være. Hvor mye det vil bli totalt av resten aner jeg foreløpig ikke, for først må jeg lage ferdig trakassene til å lagre de i. Om jeg får nok til å holde meg med poteter hele vinteren, våren og sommeren til neste års poteter blir høsteklare – vet jeg ikke. Målet er jo at til slutt skal jeg kunne ta opp poteter om høsten, så jeg har nok til året. Hvor mye poteter jeg har behov for til å nå målet mitt, vet jeg ikke. Sånn sett ville det kanskje vært lurt å holde litt oversikt så jeg vet hvor mye jeg stort sett vil ha behov for i løpet av ett år.

Jeg sådde flere typer kålplanter i våres. Plantet de ut gjorde jeg også. Det jeg ikke gjorde var å ha over nett – noe jeg visste ville vært lurt, men siden jeg ikke hadde nett ble det ikke noe nett. Uten nett har insektene (og et par rådyr) virkelig tatt for seg. Det er ikke mye resultat jeg får igjen for alle den jobbingen.

Bortsett fra den minste blomkålen jeg noen gang har sett. Mesteparten av bladene er helt oppspist, men en bitteliten bukett er tilstede. Det beviser det jeg allerede visste – kålnett er viktig for kålplantene – i alle fall for meg som ikke bruker gift på jordet. Av kålplantene jeg sådde (blomkål, brokkoli og rosenkål), er vel blomkål den jeg gledet meg minst til – så dermed er det typisk at det er den eneste det kom noe ut av. På den annen side – jeg er veldig glad i hjemmelaget blomkålsuppe på norsk, smaksrik blomkål – og det er det flere år siden jeg har spist. Dessuten lover dette godt for neste år tenker jeg!

Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.

Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.

Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.

Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.

Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gulvet i det ene rommet på låven føltes mildt sagt veldig utrygt ut. Kanskje fordi en kunne se gjennom til bakken under, og plankene ikke satt helt fast og hadde ganske så god svikt. Det er et stort rom som ville være perfekt for lagring fordi det er stort og høyt under taket, men siden jeg knapt turte å gå på gulvet hjalp det ikke så mye.

Heldigvis finnes det andre ting på tomten som kan brukes. En plankehaug som har ligget i årevis passet godt til å lage gulv med. Eller, først var det å rydde og støvsuge rommet som var (takk til pappa!). Støvsugingen var nødvendig fordi det var så mye små isoporkuler jeg ikke ville skulle havne under låven og videre ut i naturen. Det var mye annen søppel der også, hvor mye søppel jeg etterhvert har samlet vet jeg ikke, men det begynner å bli en del.

Etter å ha fikset på utgangspunktet, ble gulvet lagt. Det tok tid fordi det måtte tilpasses her og der. At plankene heller ikke var like brede hele veien, gjorde også sitt til at tilpasningene tok tid. Nå er i alle fall gulvet i orden så rommet kan brukes og det føles trygt å gå på gulvet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Beskjæring av trær kan være farlig. Spesielt når en står i toppen av en høy gardintrapp og klipper store grener med grensaks. Det er alltid en fare for å få greinene i hodet. Litt svinn må en regne med?

Greinene på plommettreet mitt har lange, spisse torner (det er ikke egentlig torner, men det forklarer det best).

Når jeg klippet en gren høyt oppe – som jeg trodde kanskje kom til å komme fort nedover, passet jeg på å dukke. Det var ikke nok å dukke. Grenen, som hadde litt størrelse, kom fort og en av tornen traff meg brutalt i hodet. Faktisk så brutalt at jeg fikk et lite hull og en kul. Hodet verket resten av dagen, så fikk ikke gjort så mye mer den dagen for å si det sånn. Heldigvis går sånt over, men det er jo en påminnelse om at det er viktig å være forsiktig…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jeg for en tid tilbake fikk hengt opp en takrenne på garasjen, var ikke tønnen jeg hadde til å fange vann den største tønna. Usikker på om det egentlig kunne kalles en tønne. På den lyse siden fungerte det, og jeg fanget noe vann jeg brukte i grønnsakshagen. Så selv om jeg måtte bruke en melkekartong for å få vannet fra lilletønna over i vannkannen, var det funksjonabelt.

En større tønne var dermed en stor glede. Det tok litt tid å få den på plass, for underlaget er ikke akkurat rett. Så jeg har bygd opp så godt jeg har kunnet med stein under. Tok dessuten litt vann å testet for å se om det traff tønna. En skulle kanskje tro det var enklere nå som tønna er mye større, men å få riktig vinkel var utfordrende. At takrenna mangler litt bue så vannet ikke rennet så godt som det burde, er også en utfordring. På den lyse siden – når tønna fylles med vann vil jeg herved kunne bare senke vannkanna ned i tønna for å fylle den – tønna er nemlig stor nok. Så nå trenger jeg bare at det regner nok til å fylle tønna!