Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.
Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.
At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.
Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.
Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis 😊
På Finn.no ligger det mange hus til salgs, men selv om jeg (desperat) ønsker meg ny bolig er det ikke alt som føles like aktuelt.
For å være ærlig blir jeg noen ganger litt lei av å lete og lete og lete og lese tilstandsrapporter og salgsrappporter og se på kart…i det hele tatt – det er mye jobb å skulle finne en passende bolig.
Å stadig vekk se et fint førstebilde og tenke at kanskje dette kan være noe, for så å bli skuffet av resten av bildene og/eller tilstandsrapporten – gir dessverre stort rom for litt håpløshet til å feste seg i hjernebarken.
Selv føler jeg ikke at jeg har flest krav, men det er tydeligvis flere krav enn jeg burde ha?
Noen krav kommer jeg ikke til å gi meg på, men jeg innser at standarden kommer til å være ganske dårlig i starten. Likevel, selv med en dårlig standard hvor det blir mye å gjøre med huset er det enkelte ting jeg fremdeles forventer: innlagt strøm, innlagt vann og et bad…
Forrige huset jeg syns så veldig lovende ut til jeg så litt nærmere på det, hadde ikke noe bad. Riktignok hadde det innlagt strøm. Det var boret etter vann i løpet av de siste årene (men så vidt jeg kunne forstå så var det ikke testet…), og det var en varmtvannstank der. En gammeldags utslagsvask var det på kjøkkenet, men det var det eneste som gjorde et spesifikt rom til kjøkken – det var ikke tilkobling for stekeovn, ei heller var det kjøkkenvifte. Utedoen var på låven så det var i det minste mulig å gjøre sitt fornødne ved behov.
Med andre ord var det ikke helt ideelt likevel dette huset som jeg tenkte kanskje kunne være noe selv om det hadde en god del råte.
Så det å få tak i en bolig er ikke bare bare, men jeg fortsetter å optimistisk krysse fingrene for at noe som passer til meg dukker opp snart – gjerne med et bad…
Siden jeg ikke var utenfor døren i går, hadde jeg ikke behov for å finne frem vinterjakke og vintersko før i dag. Vinterjakkene var ganske enkle å finne, vinterskoene tok litt lenger tid. Sånn blir det fordi jeg midlertidig bor hos mine foreldre og alt er pakket i esker som er stablet der det omtrent ikke er plass.
Det grønne inne kunne vært alle stueplantene – både de som tilhører foreldrene mine og meg – totalt sett har vi utrolige mange planter. Likevel er noe av fokuset på en spesifikk grønn plante; nærmere bestemt en to-åring!
I fjor sådde jeg paprika, den overlevde forrige vinter og har produsert paprikaer i år også. For øyeblikket har den fire små grønnskollinger hengende, men selve planten virker veldig utslitt. Med tanke på den lille potten den lever i, og at den sjeldent får gjødsel, er det kanskje ikke så rart.
Selv er jeg ikke glad i grønne paprika – bare rød, men disse må nok spises veldig snart før planta tar kvelden. Dermed blir min mor den heldige “vinneren” av egenprodusert paprika.
Til tross for at planta fremdeles lever (i alle fall enn så lenge), tenker jeg den blir kastet når paprikaene er spist. Planta har det ikke godt lenger og vi har overflod av grønne planter uansett, så det kan faktisk være greit å få en plante ut av huset…
Høst. Trær. Natur. Høsting av spiselige ting – bær og sopp og nøtter. Eller – det er blitt lite av det i høst. Nå har det dessuten vært flere frostnetter og da blir det mindre høstemuligheter uansett.
Det er ikke alt i naturen som er like spiselig for mennesker – enkelte sopper er gode eksempler på det. På den annen side – jeg plukker ikke sopp uansett, så der har jeg ingen bekymringer.
Nøtter har jeg heller ikke plukket mest av i naturen, men jeg vet at kastanjene i hagen her ikke er av den spiselige varianten. Likevel har jeg plukket noen nøtter. Om jeg vil få det til vet jeg ikke, men målet er å ta de med til nytt bosted og se om de vil spire og vokse der. Noe som også ville vært artig ville vært å kunne få tak i spiselige kastanjer og gro et sånt tre, men vi får se hva jeg kan få tak i…
Riktignok har jeg fremdeles ikke funnet nytt bosted, men det betyr ikke at jeg ikke leter. Noen av stedene som har sett interessante ut i starten har vist seg å ha noen utfordringer: flomfare, rasfare, støysone rød, nærmeste nabo til aktiv jernbanelinje, asbest i taket, tak som er i ferd med å falle ned, ikke bad, ikke bad eller toalett, ikke innlagt vann, kondemnabelt… skulle tro det ville vært mulig å ha litt bedre lykke?
Vel, enn så lenge samler jeg nøtter jeg håper jeg kan gro til store trær en gang i fremtiden.
I området jeg nå bor er det en del jordbruk. Med jordbruk er det også en del dyr, ikke bare ulike planter.
Når jeg går tur har jeg en grusvei jeg liker å gå på (for da slipper jeg så mye asfalt) og da går jeg fordi jorder hvor det gresser okser. Siden et at mine (mange) mål er å få meg småbruk, tenker jeg det er greit å tenke gjennom ting (dyr og sånt…).
Okser, kuer og andre store dyr føles tidvis litt som en trippel trussel: store, potensielt farlige og fantastiske (dyre er de nok også). Andre ville kanskje byttet ut ordet fantastiske med klimatrussel fordi de promper så mye metan, men metan – selv om det er en sterkere drivhusgass enn CO2 – forsvinner det desto fortere.
Poenget mitt? Dyr er ålreight, men jeg tror jeg starter med mindre dyr som vil føles mindre truende når jeg får tak i småbruket mitt. Dessuten, en trussel for noen er kanskje helt dagligdags for andre.
Hvem som truer og hva en trussel går ut på kan dessuten også være subjektivt. Enhver sak har flere sider; minst tre: min, din og sannheten (og sannheten er ofte det første som ryker).
I går våknet jeg til sesongens første frostnatt her jeg bor, og jammen var det ikke frostnatt i natt også. To frostnetter på rad som starten på vintersesongen (ja, jeg vet det er høst foreløpig).
Lufta har en helt annen klarhet og kjøligheten biter godt på morgenen. På grunn av dårlig plass er det fremdeles noen vanlige grønne stueplanter som står ute – jeg tror de vil få en stadig større utfordring med å overleve med mindre de får en plass å flytte inn…
Solsikkene er de søteste solsikkene jeg noen gang har fått til å vokse (de var ment til å være større), men jeg tror ikke det har det så godt lenger… Skal ikke se bort fra at en frostnatt til tar helt kvelden på dem.
Kålroten – som jeg trodde var død – hadde endelig fått nye blader på topp og startet og vokse litt igjen fordi det var så varmt så lenge. Nå derimot – jeg vet ikke hvor mye frost den tåler den heller.
(nei, jeg har ikke funnet hus å kjøpe enda – det ville vært en helt utrolig, fantastisk nyhet…)
Dagens gledelige nyhet kom faktisk fra NAV. Jeg forventet ikke et svar fra NAV før om en uke eller to, men svaret kom altså i dag. At jeg fikk et positivt svar var kanskje heller ikke helt forventet. Er det dårlig å nesten forvente negative ting fra NAV?
Ofte definerer jeg meg selv som en kynisk, positiv realist – noe som fort kan virke litt motstridende.
Beskjeden fra NAV var at søknaden jeg sendte til dem ble innvilget. Noe som absolutt var positivt. Med tanke på at dagpengene mine var stanset i påvente av resultatet av søknaden, var det fint at svaret kom fortere enn forventet. Jeg har søkt noen jobber, men foreløpig ikke fått noen treff. At jeg også føler det er begrenset med jobber som passer for meg å søke på, gjør den biten litt utfordrende.
Så til søknaden – det var om å få lov til å studere (eller, fortsette på studiene jeg allerede hadde startet på i slutten av august) mens jeg går på dagpenger og søker etter jobber. Heldigvis var svaret positivt – jeg får lov til å fortsette på deltidsstudiene i økologisk landbruk mens jeg mottar dagpenger og søker jobber.
Det kunne jo vært at de sa jeg ikke fikk studere mens jeg fikk dagpenger, og da ville jeg hatt to valg: enten få dagpenger og slutte studiene, eller fortsette studiene og miste dagpengene. Denne gangen gikk det min vei – jeg får gjøre begge tingene. Så nå mangler jeg bare hus og jobb i nærheten av der jeg kjøper hus – da vil livet være perfekt – vil det ikke?
Bomturer er kjedelig (nei, jeg mener ikke det å kjøre gjennom bommer – selv om jeg ikke er så glad i måtte betale bompenger når jeg kjører en del steder). På mange måter er jeg heldig. Jeg har nemlig foreldre som er villige til å bruke omtrent en hel søndag med nydelig sol på meg.
Eneste som er litt synd er at det fantastiske været ble brukt sittende i en bil. Bilturen var nesten tre timer – hver vei…
Målet med bilturen var en visning på et lite småbruk. Det så lovende ut på bilder (men de fleste hus gjør det…), og selv om det var en del å fikse var ikke tilstandsrapporten den verste jeg hadde sett. Beklageligvis er det ikke alt som blir opplyst om i en tilstandsrapport – ei heller i en salgsoppgave til enhver tid. Så det tok ikke lange tiden etter at vi var kommet frem til jeg innså at det ikke ville være mitt nye hjem.
Hvor mange bomturer vi har vært på nå er jeg faktisk ikke sikker på, men det begynner å bli en del. Det har vært en del kjøring for å si det sånn: Arendal, Lunde, Notodden, Fyresdal, Kongsvinger, Sandefjord, Kongsberg, Ulefoss (flere ganger tror jeg) og denne gangen var det Treungen. Godt mulig det har vært enda flere steder, men det har vært over et par år så det er ikke godt å huske alt.
Om jeg har ett ønske til universet er det at neste gang jeg får meg med mine foreldre for å se på hus – at det er huset jeg faktisk får kjøpt fordi det passer meg (og som jeg har råd til). Om det blir en kortere bilturen enn det var i dag, ville jeg også satt stor pris på det…
Dermed håper jeg at dette var siste bomturen! (kryss fingrene for at jeg slipper flere bomturer?)
Det er høst – jeg kjenner det på lufta. Selv om det er sol i dag fra en ganske så skyfri himmel, så er det et kaldt drag i lufta. Vinden gjorde at jeg var glad jeg hadde tatt på meg en tynn jakke når jeg gikk tur.
Sånn går dagene. En liten gåtur i ny og ne. Leting etter hus (skal på visning snart – kryss fingrene for meg?). Deltidsstudier (økologisk landbruk – veldig interessant, men også mye nytt å lære). Tilvenningen med å bo hos mine foreldre (som sagt – kryss fingrene for at jeg får kjøpt meg hus snart så jeg kan flytte).
Dessuten – jobbsøking.. Det er ikke alle dager det er like enkelt å finne en jobb å søke på. NAV forlanger at jeg skal søke fem jobber i uka. Greit nok, men når stillingsutlysningene enten etterspør utdanning jeg ikke har, fysikk jeg ikke har (styrke er ikke min sterke side) eller de er i helse- og omsorgssektoren – føles det tidvis noe utfordrende. En annen utfordring når det gjelder jobbsøking føler jeg gjelder geografi – med tanke på at nåværende bolig kun er midlertidig og jeg ikke vet hvor jeg havner…vel, det er spennende tider fremover.
Om jeg skulle komme til å kalle en person for en nepe, betyr det at jeg ikke er så veldig imponert.
Å gro egne neper er noe helt annet. På den annen side, nå som jeg har klart å gro to neper er det muligens jeg selv som er nepen…for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal tilberede dem. Dessuten er den ene litt spist på (men sånt er det ofte bare å kutte vekk så går det bra).
Jeg husket ikke hvor lenge de egentlig skulle gro, men det er uansett noe pussig med dem. De har begge delt seg litt under, men den ene ble i det minste seende veldig søt ut.
Kan de spises rå? Må de kokes eller stekes? Kanskje de kan bakes i ovnen? Uansett, de to var årets to neper for min del. Satser på flere til neste år så jeg kan teste ut litt ulike tilberedelsesmåter. Håper for så vidt også at jeg liker de selvfølgelig.
Det grønne som egentlig skal være på toppen er blitt spist av noen andre. Så det er mye her som har et forbedringspotensiale. Heldigvis liker jeg å lære og teste ut nye ting. Derav blir det forhåpentligvis mer testing til neste år.
Jeg må bare finne meg et nytt sted å bo hvor det er plass nok til å ha en stor kjøkkenhage hvor jeg kan teste alt jeg har lyst til. Eller, i alle fall teste ut mye – skulle jeg testet ut alt ville jeg mått ha det som fulltidsjobb og sikkert flere mål med jord for testing…
