I går heklet jeg ferdig løperen jeg skal ha på kjøkkenbenken. Helt ferdig er den ikke, for jeg må feste trådene og stryke den. Målet var 12 mønster i lengden, men det gikk ikke for det var ikke nok garn. Det ble 11 mønster i lengen. Utrolig flaks egentlig, for når jeg avsluttet var det ikke nok garn til en rad tid. Snakk om skikkelig perfekt flaks i forhold til garnmengden! Her snakker vi ingen unødvendig rest og overraskende godt tilpasset mengde garn.
Jeg nærmer meg slutten av garnet. Målet var tolv mønster i lengden, og jeg er nesten halvveis i mønster nummer elleve. Om jeg har flaks, så rekker resten av garnet til resten av nåværende mønster. Tolv mønster vil ikke være mulig, jeg forstår det nå. Så nå krysser jeg bare fingrene for at det ville være nok til å fullføre det jeg har startet på. Jeg tviler litt, men jeg tenker jeg vil gjøre et forsøk i det minste. Den som gir seg, har tapt – og jeg håper jeg vinner denne 🧶
Godt igang med tiende mønster, så det nærmer seg de tolv jeg har tenkt. Godt er det fordi det begynner å nærmer seg slutten på garnet. Ganske sikker på at det ikke ville ta mange flere dager før jeg er ferdig. Mon tro om jeg da får overtalt meg selv til å sy fast resten av knappene på cardiganen?
Jeg har begynt å plante ut. Sommersquashen begynte å bli litt i overkant stor for småpottene. Så jeg plantet ut de to som har stått og vent seg til sol og vind.
Persillen var det ikke mye av, men de klarer seg ser det ut til. Satser på at de etterhvert blir store og fine.
Tagetesen sturet et lite øyeblikk etter omplassering fra potte til i jorda, men så kom den seg raskt når den bare fikk litt vann.
Kamillen var delvis samlet i en potte, men de fikk fortsette å bo tett sammen.
Det samme med de ville gulrøttene – som er blomster, de fikk også fortsette å bo like tett sammen som de gjorde i pottene sine.
Lavendelen var ensom og liten, men jeg håper denne også vil vokse seg stor og fin etterhvert. Det tar bare litt tid.
Hagetimianen, som jeg sådde i fjor, har overlevd vinteren og starter nå på nesten ny frisk. Ennå er den bitteliten, men det er liv – og da er det håp!
Etter sin første natt ute, står det dårlig til med sommersquashen. Begge to jeg plantet ut ser ut til å ha fryst, men de virker likevel ikke helt døde – så så lenge det er noe liv, så er det fremdeles håp!
Tagetesen derimot, der var det lite liv. Jeg plantet ut totalt seks stykker, men fem av de ser sørgelige ut. Så det var nok frost på jordet mitt i løpet av natten.
Det var meldt ned til 7 grader, men gradestokken jeg har som henger litt i le var nede på 1,4 grader – så da er frost på jordet ganske så sannsynlig. Dessverre. Om squashen og tagetesene vil våkne til liv igjen, vel, det må jeg bare vente å se. Tagetesene har jeg ikke flere forkultiverte av, men av sommersquash har jeg to planter til.
Ble hekling i går også – hva annet skulle jeg gjort? (knapper ville vært lurt…)
Nå er jeg omtrent halvveis i det niende mønsteret. Målet er fremdeles tolv, men garnet brukes raskt. Løperen fyller stadig mer av benken, men jeg “måler” kun når jeg tar bildet.
Dvergkirsebærtomatene mine er ferdig med tilvenning og har nå flyttet ut for godt. En i hver på tre store potter, så de ser veldig små ut i første omgang. Jeg håper selvfølgelig de vil vokse seg store og fine og produsere masse små tomater. For selv om jeg ikke spiser masse tomater, spiser jeg noen små når jeg gror de selv.
Første natten ute er overlevd, så nå er det bare å håpe at de vil vokse godt og trives.
Stemorsblomstene har også overlevd sin første natt ute. Håper selvfølgelig at de også vil fylle ut og bli store fine blomster snart. De spirte i trange små potter, så de har ikke hatt store muligheter før – men det har de nå!
Gårsdagens hekling ble omtrent halvannet mønster. Så det gikk ikke kjempesakte, men jeg følte likevel at det gikk litt trått. Jeg er mer fornøyd med bredden på løperen igjen i dag, og det er godt. Var sliten i går, men istedefor å hekle ble det litt mye scrolling. Ups! Jaja, får prøve å holde meg til hagearbeid i stedefor – det er det mye å gjøre. Sånn sett er det godt å kunne roe ned om kvelden med litt håndarbeid.
I fjor dekket jeg ikke noe av det jeg grodde, og en del ble spist av rådyrene som vandrer rundt her. Rådyrene har nemlig ikke lært å dele – noe jeg syns er mangelfull læring, men ikke noe jeg vil være i stand til å lære dem heller. Til jul fikk jeg en kålduk av mine foreldre, så nå skal den testes.
Raden til venstre i bildet er poteter. Midtraden er nå plantet med småplanter av blomkål, brokkoli og rosenkål, og radene til høyre er sådd med gulrøtter, reddiker, rødbeter og neper for en liten stund siden. Frøene hadde dårlig spiring, for jeg vannet ikke nok i starten.
Kålduken er på 2 x 5 meter, så den dekker akkurat to av radene. Jeg fant noen passende bøyler på låven jeg kunne bruke, og holder duken på plass med steiner. Siden dette er første gang jeg bruker duk, blir det en testperiode. Satser på at rådyrene, selv om de er nysgjerrige, holder seg nok unna så det blir mat på meg. For selv om jeg godt kan dele, blir det til at jeg vil ha alt selv for om jeg prøver å dele får jeg ingenting…
Småplantene var veldig små, men de har vært på tilvenning ute et par dager før de flyttet ut. Skjønt, jeg lurer litt på hvor lenge de egentlig burde vært på tilvenning – om de burde vært lengre? Krysser fingrene for at tilvenningen var lang nok, at jeg får vannet nok, og at kålduken fungerer mot rådyr og andre som kan tenke seg å ikke ha lært å dele.
Jeg tror jeg nå er omtrentlig halvveis på løperen som skal bo på kjøkkenbenken. Nesten seks mønster har jeg nå i lengden, så målet er fremdeles tolv. Blir litt usikker på om jeg kanskje burde hatt fire mønster i bredden, men da er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt nok garn. Dessuten er ikke målet å dekke hele benken, bare mye av den.
Jeg har fortsatt å hekle (selv om cardiganen og knappene ligger klare). Testet løperen på benken, og ser ut til jeg kanskje er omtrent en tredel på vei. Nå er jeg nettopp ferdig med det fjerde mønsteret i lengden. Så matematisk burde jeg dermed ha tolv når jeg er ferdig, men siden jeg bare kan måle på benken er ikke det noe jeg egentlig trenger å tenke på.
