Årets første blåbærsyltetøy

Jeg er glad i skogturer, blåbær, hjemmelagd mat og syltetøy – så å lage eget blåbærsyltetøy er noe som passer meg ypperlig. Det eneste jeg ikke er like glad i er å rense bærene etter at de er plukket – det tar himla lang tid! Uansett, nå er det (endelig) gjort – jeg har kokt årets første blåbærsyltetøy. Dette er bare en liten del av det jeg plukket; resten renset jeg hjemme hos mine foreldre og min mor var så elskverdig at hun kokte det for meg (så det er foreløpig hos dem – ikke hos meg). Totalt sett tror jeg det ble tre store glass og fire små. Noe som absolutt ikke vil være nok blåbærsyltetøy frem til neste sesong… Så det må bli flere blåbærturer på meg – og påfølgende bærrensing og koking av syltetøy.

Glasset det er lite i vil nok ikke holde seg så godt fordi det er mye luft der. Glasset som er fullt burde holde seg en stund (såfremt jeg klarte å gjøre alt som jeg skulle…). Jeg steriliserte glassene i stekeovnen og tørket av kantene når jeg hadde fyllt dem før jeg satte på lokket. Nå håper jeg bare at det holder så det ikke blir mugg på de. Tross alt er ikke dette det jeg har gjort mest av, men øvelse gjør mester sies det så jeg håper det er sant. Må få suset meg på butikken i morgen for jeg er tom for brød – må jo få smakt på syltetøyet…

Dyrebare bær!

Å gå tur i skogen i går med mine foreldre og plukke blåbær var hyggelig – frem til regnet kom i alle fall – da ble det litt mer stress… Jeg tror vi plukket i rundt en time, men hvor mye vi plukket totalt sett aner jeg ikke. Mens min mor lagde middag, renset min far og jeg bær. De bærene jeg renset hos mine foreldre lot jeg bli igjen der og i dag vet jeg at min mor har kokt syltetøy av dem for meg – jeg føler meg heldig!

Disse renset jeg i dag for det ble så sent i går. Å rense blåbær er en veldig tidkrevende jobb! Jeg brukte litt over en time i dag på å rense disse bærene – og det er “bare” nesten 600 gram… Med andre ord det vil ikke bli mest syltetøy, men det blir i alle fall noe. At det tar så lang tid å rense bær var noe jeg tror jeg hadde fortrengt – sikkert også fordi plukking, sylting og spising er mer fornøyelige aspekter ved blåbærsyltetøy. Nå er det i det minste gjort.

Skjønt – jeg har lyst på mer syltetøy, så det blir nok mer rensing av bær. Først må jeg plukke de riktignok så da må det holde opp å regne…Jeg håper dermed på oppholdsvær snart – gjerne også sol så det tørker opp litt før jeg tusler ut i skogen for å plukke mer blåbær.

Pleier du å plukke bær og lage syltetøy?

Helt på bærtur?

Når vi (foreldrene og jeg) planla på torsdag at vi skulle på bærtur i dag var vi usikre, men håpefulle. Været får en jo ikke endret, så når en planlegger tur på forhånd er det alltid et usikkerhetsmoment. Bøtter, bærplukker og glass til sylting er funnet frem. Ja, jeg er optimistisk og håper vi finner nok blåbær så vi kan lage syltetøy. Om vi finner nok og om de er modne – vel, det gjenstår å se når vi kommer oss avgårde. Uansett så vil det bli en bra skogstur – om en stund i alle fall; frokost, te, lage niste, pakke i bilen, kjøre dit vi skal – alt tar tid før en drar.

Årets første bærtur – kryss fingrene for at vi finner noe?! 🙂

En deilig sommerdag i bilder

Jeg var ute og gikk en lang tur i dag. Husket å smøre noen steder med solkrem, men bak på skuldrene – vel, litt solbrent er en del av sommeren? Uansett, å vandre rundt ute i sola ikke langt fra sjøen er en herlig ting å gjøre.

Jeg har riktignok en høne å plukke med noen – akkurat hvem er jeg litt usikker på. Flere av veiene og stiene jeg tok for å komme meg helt ut til fjorden og svabergene ledet til privat grunn. Flotte eiendommer som tydeligvis har alle rettigheter til sjøkanten, men ikke liker å dele med andre?

Jeg er ikke den som vandrer inn på andres grunn – både fordi jeg syns det er litt respektløst, men også fordi jeg syns det er ubehagelig. Så jeg slet litt med å finne en sti som førte helt til svabergene hvor jeg kunne sette meg ned og spise en medbrakt niste.

Heldigvis fant jeg litt kos på veien – villbringebær!

En stor begivenhet

Det er mye i livet som kan regnes som store begivenheter og vi har nok mange ulike meninger om det (og kanskje noen som er ganske sammenfallende). I dag er en stor dag fordi natten gikk bra. Jeg pottet nemlig opp og om noen planter i går og de hadde sin første natt ute. Stemorsblomstene, solsikkene og tagetesene hadde hatt noe tilvenning til utelivet, men jeg pottet de opp i går og de har overlevd sin første natt ute i sine nye hjem. Jeg pottet også opp noen løvemunn og de fikk også teste sin første natt ute – uten å ha vært forberedt på utelivet i det hele tatt.

De som jeg var mest spent på om ville klare natten var coleusene. De hadde en del røtter, men de hadde bare stått i vann – nå står de i jord og har hatt sin første natt ute uten tilvenning til utelivet. Så jeg var litt bekymret for de. Heldigvis ser det ut til at det har gått greit, så nå er det bare å passe på å vanne akkurat passelig så de koser seg med livet. Etterhvert, når de blir litt større, skal de flyttes ut i blomsterbed. Grunnen til at de må bli litt større, er at da innbiller jeg meg at de vil ha større sjanse til å overleve et snegleangrep.

Selvfølgelig blir det mer hagearbeid i dag – jeg har mer som skal pottes opp…men jeg skal også få bakt litt (må ha lunsj til neste arbeidsuke) og strikket enda litt mer på genseren.

Endelig litt regn!

Vanligvis er ikke jeg den som tenker mest over været, bortsett fra å være fornøyd med at det er sol om jeg skal ut og gå tur. I dag regner det, men utover dagen vil det bli opphold og da blir det kanskje en gåtur på meg. Så hvorfor er jeg fornøyd med at det endelig er litt regn i dag?

Enkelt, det er lenge siden, men mest fordi jeg på tirsdag sådde frø ute i plantekassen min. Så lenge naturen vanner så slipper jeg å tenke på om de har fuktig nok jord. Noen planter passer best for varmt vær – sånn som tomater og paprika, men det er også mye som er vel så fornøyd med at det ikke er for varmt. Så vidt jeg vet er det jeg har sådd noe kuldetolerant, men jeg håper likevel ikke det blir mer frost. Skjønt, så vidt jeg klarer å finne ut er siste forventede frostnatt i område jeg bor rundt 24. april…

Når jeg sjekker Pent.no viser den ingen frost fremover så jeg tok en sjanse. Om det blir noe av vil det først komme opp reddiker og salat som tar omtrent en måned før de er klare. Spinaten skal ta omtrent 60 dager og rødbetene omtrent 90. Det er riktignok en ting jeg lurer på. Når skal disse dagene regnes fra? Fra frøene er sådd i jorden eller fra de spirer? Jeg vil vel kanskje tro det er det siste, så jeg kommer til å sjekke hver dag for å se når noe stikker hodet opp av jorda.

En perfekt start på dagen

I dag våknet jeg tidlig og koste meg med en tekopp mens solen var på vei opp. Så var det ut i skogen. Vanligvis holder jeg meg til mange av de samme stedene og stiene, men i dag tok jeg en liten avstikker som gjorde turen nesten to timer lang. Noen stier er vanskeligere å legge merke til enn andre fordi de glir så sømløst inn i landskapet. Så dagens sti hadde jeg faktisk ikke lagt merke til før selv om jeg har gått fordi der mange ganger.

Nå har jeg bodd på samme sted i snart ni år og det er litt gøy å vite at jeg ikke har utforsket alt i nærområdet. At jeg fremdeles kan finne nye stier. At det er mulig å gå en tidlig tur på en lørdag og finne nye steder hvor jeg ikke ser et eneste menneske, men kan virkelig nyte naturen i all sin prakt uten forstyrrelser. At det er alltid noe å utforske og bli forundret over. At det er mulig å gå nye veier selv om en ofte kjører seg fast i samme spor av gammel vane.

Våren er en tid for fornyelse, nye starter og nye muligheter, så gå ut og oppdag noe du ikke har lagt merke til før 🙂

En veldig kort tur…

Tidligere i dag var jeg veldig klar for å gå tur. Riktignok var det overskyet, men det var rundt 0 grader så helt perfekt for en gåtur i skogen – tenkte jeg. Tross alt har omtrent all snøen smeltet der jeg bor. Bortsett fra på turstien tydeligvis…

Det var bulkete holke og jeg følte meg som Bambi på glattisen. Heldigvis klarte jeg å la være å tryne, men det var en del veiving med armer for å holde balansen.

Et lite sted var det i det minste mulig å gå ved siden av all isen, men jeg kom ikke særlig langt før jeg snudde. Gav jeg opp? Nei, jeg vil ikke si det – jeg tenkte at det var smartere å komme meg hjem med alle lemmer hele og i god behold og så får heller gåturen vente en dag eller to. Nå om dagen virker det til å være så mildt at det smelter så kanskje det blir bart igjen? På den annen side er vi bare midt i januar så det kan godt være at kong Vinter kommer med mer snø. Snø er i det minste mykere å falle på og definitivt lettere å gå på…

På grunn av all isen varte gåturen min bare litt over et kvarter – så, bedre enn ikke noe?

Jeg rakk det!

Høsten er kommet og det blir stadig tidligere mørkt ute, men jeg rakk akkurat en liten gåtur ute før det ble for mørkt. Den friske luften, alle fargene – som stort sett er gule, grønne og brune – hvor ble det av det røde?

Det er ikke alltid jeg har med kamera ut på tur, men innimellom øver jeg meg på å ta bilder.

Jeg føler at jeg ser meg rundt på en annen måte når jeg har med kameraet – hva kan bli et godt motiv?

Jeg vet jeg har mye å lære – kanskje jeg burde ta et fotokurs? Eller bare bli kjent med kameraet…

Det sies at veien blir til mens man går, men noen ganger kan det være lurt å gå i andre sine fotspor for å lære.

Håper du har en fin dag og at du nyter naturen når du er ute.

Sopp!

Skogstur – ja takk (bortsett fra når det regner så innmari mye som det har gjort i dag).

Sopp – nei takk. Sopp har lissom aldri helt vært min greie, skjønt det er noen av dem som er veldig pene å se på.

Jeg vet at fluesopp ikke er soppen en burde spise, men det er likevel en av mine favoritter blant sopper – rett og slett fordi jeg liker hvordan den ser ut. Der det noen ganger nesten kan virke litt mørkt på bakken i skogen lyser plutselig en fluesopp opp og gjør seg fin og fjong. Stråler i sine fine farger. Så jeg liker fluesopp jeg (det er ikke som jeg kommer til å spise den uansett).