Noen ganger når jeg går tur har jeg gjettekonkurranse med meg selv. Hva heter ulike trær, blomster og eventuelle dyr og insekter jeg ser?
Utfordringen er at jeg stort sett går tur alene og har dermed ingen å spørre om jeg gjetter riktig eller ei. Så derfor tenkte jeg at hvorfor ikke ha en gjettekonkurranse her! Dette er en premieløs konkurranse – ingen vinner noe som helst bortsett fra gleden å ha rett (eller ikke – hva vet jeg?).
Som dere ser så er det mye fint ute i naturen. Noen av de vet jeg hva heter, andre er jeg mer usikre på og så er det noe jeg ikke aner hva heter. Uansett var alle disse ting jeg så på min vei.
En fin gåtur var det i nydelig sol – det føles som sommer (og jeg bruker solkrem hver dag!).
Nå regner det og jeg føler ikke for å gå tur, men jeg var ute og gikk tur tidligere i dag.
Sola tittet frem, varmet litt og der jeg tuslet avgårde på stien koste jeg meg med alle fuglene som var så ekstremt tydelig fornøyd med livet og været.
Et par humler suste så nær meg at jeg skvatt først til ene siden og så til den andre. Dessverre er de allerede raske nok til at jeg ikke rakk å få noen gode bilder. Dessuten satte de seg ikke ned noe sted heller – og det å ta bilde av flygende humler har jeg ikke nok kamerakunnskaper til… Kanskje en dag?
Mens jeg etterhvert stod stille og bokstavelig talt så på at humla suste, så jeg det. De tittet så vidt opp og selv om ikke alle har åpnet seg, så var det flere som var klare for våren.
Midt blant nedfallene kvister og løv så jeg dem. Små, men de kan umulig være sarte. De kommer tittende opp som et virkelig vårtegn (det er sjeldent jeg går langs veien og ser hestehovene – dessuten virker det som om all giften som sprøytes langs veien har drept det meste av hestehover?).
Da jeg var liten og gikk på barneskolen hadde vi et lite strekke vi gikk langs veien og der var det alltid hestehov. Gode minner som faktisk gjør meg litt trist fordi jeg nesten ikke ser en eneste hestehov langs veien lenger… Er det hestehov langs veien der du bor?
Hvitveisen i skogen derimot, den har heldigvis holdt stand. Det vil ikke være lenge til nå før de dekker skogbunnen som et hvitt og grønt teppe jeg kan bli stående og bare se på fordi jeg syns det er så herlig.
Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.
At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.
Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.
Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…
Det blåser så vimpelen på flaggstanga til den ene naboen står rett ut. Ikke en eneste liten flekk av blå himmel i sikte; alt er grått og langt mørkere enn klokkeslettet tilsier. Jeg bor såpass nærme sjøen at det er en god del måker rundt her – i dag flyr de så lavt at de sneier tretoppene. Varsler de om dårlig vær?
Hvor jeg hørte/leste det husker jeg ikke, men informasjonen om at når fuglene flyr lavt blir det dårlig vær har satt seg fast i hjernen. Om en følger med og kan tegnene skulle en ikke trenge værmeldere – en kunne ha en anelse selv hvilke type vær som var i emning.
Før i tiden var det noe folk visste selv, men jeg tror mye av den kunnskapen dessverre er gått i glemmeboken (kanskje det finnes en bok jeg kan lese for å forstå mer?). På den annen side, nå for tiden kan meteorologene melde vær langt frem i tid. I gamle dager var de kanskje mindre forutseende? Ikke vet jeg, men det er en artig ting å fundere over på morgenen (og alle andre tider – kanskje spesielt når jeg jobber ute i hagen eller går tur) syns i alle fall jeg.
Naturen er et fascinerende mirakel. Dette er et tre jeg ofte går forbi når jeg går en kort tur. Et lite skogholt med så mange mirakler. Hvorfor det skjer med enkelte trær vet jeg ikke, men å dele seg i to på den måten skjer noen ganger. At trær får greiner er helt naturlig – og det er det faktisk når det deler seg i to på denne måten også. Riktignok tror jeg ikke det skjer like ofte som at et tre bare har en stamme – to stammer er litt mer unikt, men ikke så unikt at det bare har skjedd denne ene gangen.
Når en blir til to i naturens verden – et mirakel fordi naturen gjør det mest magiske ting. Et lite skogholt kan inneholde mange undre og jeg liker å kunne se dem og tenke over dem både når jeg ser dem når jeg er ute, men også når jeg kommer inn hjemme.
Om du ikke har skjønt det: jeg var ute og gikk tur tidligere i dag og tok et par bilder. Jeg gleder meg til våren kommer med alle fargene sine, men enn så lenge har kulda kommet tilbake for en liten stund. Sånn er tross alt våren – og mars måned – ustabile, lunefulle og måneden jeg har bursdag i 🙂
Jeg gikk en liten tur på formiddagen i dag – og hadde heldigvis med meg kameraet mitt. De gangene det skjer ønsker jeg ofte at jeg hadde en linse jeg kunne zoome mye mer med. Rett og slett fordi noen er mer sky enn andre.
De sjarmerende hvite rumpene var tre rådyr som holdt seg på god avstand, og jeg ble (som alltid) stående en stund å bare se på dem fordi de er så nydelige. Elegante, spretne og med de søteste rumpene jeg kan tenke meg. Dessverre var de som vanlig såpass langt unna at bildene ikke blir så bra, men jeg fikk i alle fall nyte sola, varmen og se et av naturens utallige under 🙂
Jeg kunne sikkert lagd meg mange nyttårsforsetter – og så gjort som de fleste andre: droppe de fullstendig senest halvveis i februar… Tross alt har jeg lagd av den typen forsetter – jeg gjorde det i mange år før jeg helt sluttet med nyttårsforsetter.
2023 vil uansett bli et annerledes år for meg, så hvorfor ikke prøve noe nytt når jeg får muligheten? Noe av grunnen til at dette året (vi har tross alt startet i dag) blir annerledes er fordi jeg ikke aner hvor jeg vil havne og hva jeg vil gjøre. Fredag 17. februar er siste arbeidsdag i nåværende jobb fordi stilligen min kuttes grunnet nedskjæringer. Kjedelig, men ikke noe jeg får gjort noe med. Et stort ønske jeg har er å kjøpe meg et småbruk, men siden jeg plutselig vil være uten jobb vil det bli en utfordring. Med andre ord blir dette et år for utfordringer – så hvorfor ikke gi meg selv en ekstra en?
Jeg liker meg inne på sofaen med håndarbeidet mitt – det er ingen hemmelighet. Jeg liker også å være ute og gå tur i skogen, men har slitt med energien over lang tid nå så det har vært unntakene at det har skjedd i løpet av forrige år. Dermed gir jeg meg selv et nyttårsforsett jeg satser på er oppnåelig (og som jeg håper jeg vil utvide i løpet av året): å være ute og bevege meg i frisk luft hver dag. Hvor kort eller hvor lenge jeg går ute vil ikke spille noen rolle for målet er rett og slett å bevege meg ute hver dag – uansett.
Jeg er glad i skogturer, blåbær, hjemmelagd mat og syltetøy – så å lage eget blåbærsyltetøy er noe som passer meg ypperlig. Det eneste jeg ikke er like glad i er å rense bærene etter at de er plukket – det tar himla lang tid! Uansett, nå er det (endelig) gjort – jeg har kokt årets første blåbærsyltetøy. Dette er bare en liten del av det jeg plukket; resten renset jeg hjemme hos mine foreldre og min mor var så elskverdig at hun kokte det for meg (så det er foreløpig hos dem – ikke hos meg). Totalt sett tror jeg det ble tre store glass og fire små. Noe som absolutt ikke vil være nok blåbærsyltetøy frem til neste sesong… Så det må bli flere blåbærturer på meg – og påfølgende bærrensing og koking av syltetøy.
Glasset det er lite i vil nok ikke holde seg så godt fordi det er mye luft der. Glasset som er fullt burde holde seg en stund (såfremt jeg klarte å gjøre alt som jeg skulle…). Jeg steriliserte glassene i stekeovnen og tørket av kantene når jeg hadde fyllt dem før jeg satte på lokket. Nå håper jeg bare at det holder så det ikke blir mugg på de. Tross alt er ikke dette det jeg har gjort mest av, men øvelse gjør mester sies det så jeg håper det er sant. Må få suset meg på butikken i morgen for jeg er tom for brød – må jo få smakt på syltetøyet…
Å gå tur i skogen i går med mine foreldre og plukke blåbær var hyggelig – frem til regnet kom i alle fall – da ble det litt mer stress… Jeg tror vi plukket i rundt en time, men hvor mye vi plukket totalt sett aner jeg ikke. Mens min mor lagde middag, renset min far og jeg bær. De bærene jeg renset hos mine foreldre lot jeg bli igjen der og i dag vet jeg at min mor har kokt syltetøy av dem for meg – jeg føler meg heldig!
Disse renset jeg i dag for det ble så sent i går. Å rense blåbær er en veldig tidkrevende jobb! Jeg brukte litt over en time i dag på å rense disse bærene – og det er “bare” nesten 600 gram… Med andre ord det vil ikke bli mest syltetøy, men det blir i alle fall noe. At det tar så lang tid å rense bær var noe jeg tror jeg hadde fortrengt – sikkert også fordi plukking, sylting og spising er mer fornøyelige aspekter ved blåbærsyltetøy. Nå er det i det minste gjort.
Skjønt – jeg har lyst på mer syltetøy, så det blir nok mer rensing av bær. Først må jeg plukke de riktignok så da må det holde opp å regne…Jeg håper dermed på oppholdsvær snart – gjerne også sol så det tørker opp litt før jeg tusler ut i skogen for å plukke mer blåbær.
Når vi (foreldrene og jeg) planla på torsdag at vi skulle på bærtur i dag var vi usikre, men håpefulle. Været får en jo ikke endret, så når en planlegger tur på forhånd er det alltid et usikkerhetsmoment. Bøtter, bærplukker og glass til sylting er funnet frem. Ja, jeg er optimistisk og håper vi finner nok blåbær så vi kan lage syltetøy. Om vi finner nok og om de er modne – vel, det gjenstår å se når vi kommer oss avgårde. Uansett så vil det bli en bra skogstur – om en stund i alle fall; frokost, te, lage niste, pakke i bilen, kjøre dit vi skal – alt tar tid før en drar.
Årets første bærtur – kryss fingrene for at vi finner noe?! 🙂
