Tyttebær er ikke favoritten min, men siden blåbærsesongen er over… Det er fremdeles masse blåbær igjen, men de er blitt vasne og mistet søtheten sin. Så da fikk jeg ikke plukket så mye blåbær som jeg tenkte (og ønsket…).
Fordelen med naturen er jo at om det ikke er det ene, så er det sikkert det andre.
Så selv om jeg ikke er så glad i tyttebærsyltetøy kan det være kjekt med variasjon. Dessuten, er gratis ingrediens? Ja takk. Joda, det tar tid, sukker og strøm, men likevel. Nå har jeg riktignok ikke sjekket priser i butikken, men om en går tur og plukker selv får en jo også med seg frisk luft og bevegelse på kjøpet – ingenting er bedre enn det.
Min skikkelig lange tyttebærtur var hele to minutter fra huset 😂 Så så mye bevegelse var det ikke. Selv om det å bøye seg og/eller sitte på huk for å plukke er litt bevegelse, så var det ikke mye som skulle til for denne tyttebærturen.
Rensingen av bærene når jeg kom hjem – det tok mye lenger tid enn plukkingen, og var mer slitsomt for armene… Nå ligger de totalt 1,6 kg i fryseren og venter på at jeg skal ha nok syltetøyglass til at jeg er sikker på jeg har nok når jeg sylter. (så om du har noen tomme syltetøyglass å donere…hint, hint 😂)
Jeg liker dyr, men det er ikke alle dyr jeg trenger å ha i hagen…
Fugler – helt greit. Mus – kan holde seg i skogen. Diverse insekter – kan holde seg i hagen og skogen (fluene foretrekker jeg ute, og ikke surrende rundt i vinduskarmen…). Frosk – ja, jeg så det i hagen! (på den lille grusveien opp til huset, så da flyttet jeg den ut i grassområdet – ville jo ikke risikere at den ble overkjørt!), og den er det helt greit å ha i hagen.
Rådyr er søte, pene å se på, men de kan også gjerne helst holde seg i skogen. Foreløpig har jeg ikke startet jobben med å gro grønnsaker og blomster på jordet mitt, men når jeg gjør det – vel, det kan bli en interessant utfordring?
Dagens rådyr holdt seg rundt det ene epletreet. Litt i det høye grasset (hvor jeg har kastet eplene som har falt ned fra treet) og det syntes tydeligvis at den ene busken min også smakte veldig godt. Jeg vet at busken har behov for litt beskjæring, men jeg tenkte å gjøre det selv til våren… Jaja, jeg får trøste meg med at nå fikk jeg litt hjelp? 🤣
Turen ble lenger enn mengde blåbær skulle tilsi. Kanskje ikke så rart egentlig. Jeg gikk et nytt sted og ble så betatt at jeg helt glemte meg bort; heldigvis hadde jeg med meg nok av hjernen min til å feste meg ved noen kjennemerker.
Å gå et helt nytt sted, når det ikke egentlig er noen sti der…litt sjansjespill kanskje, men det var en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Joda, jeg hørte bilveien – så det var noe mulighet for orientering. Et sted med omtrent ikke en sti, litt myr, litt blåbær, trær, grass, lyng og en følelse av at naturen er helt magisk.
Det eneste jeg tenkte i ganske så mange minutter var “jeg bor her, jeg BOR her, jeg bor her?, jeg bor HER, JEG bor her”. Å stå helt stille, høre noen biler, lukte på naturen mens jeg sakte snur meg rundt 360 grader for virkelig å ta inn naturen – JEG BOR HER!
Når jeg gikk hjemover fikk jeg plukket med meg litt blåbær, men siden det ikke ble mest blåbær på denne turen vil det bli flere turer. Da tror jeg at jeg skal prøve å i det minste huske kompasset mitt – om jeg kan finne det 🫐
Resten av kvelden blir nok brukt til å rense blåbær og så vaske hendene skikkelig godt så jeg kan hekle litt før jeg legger meg. Det blir med andre ord ikke mer Ikea-møbel-montering på meg i dag…
Litt bedre kondis ville sikkert også vært lurt, men det er en sak jeg jobber med (sånn som veldig mye annet om dagen). Turen jeg startet på var grei de først 500 meterne; bare litt oppoverbakke. Så ble det brattere. Ganske så skrått faktisk. Det gjorde at utsikten fort ble bra. Oppover gikk det greit å gå, men så stoppet jeg litt midt i en bakke for å få igjen pusten. Snudde meg og så på utsikten – det var da det slo meg. Nedoverbakken blir mindre gøy…
Bildet ser ganske så skeivt ut, men jeg holdt kameraet vannrett – så bakken oppover er så bratt… Forsåvidt enkelt å se på trærne – de grodde rett opp…
Siden jeg ikke hadde med noe å drikke, og det føltes som jeg gikk i 45 graders vinkel oppover, gikk jeg ikke til toppen denne gangen. Dessuten – jeg har mye å gjøre hjemme, så det er greit å ha nok energi 🌱
Å ha nedtelling til ulike ting kan være bra, men noen ganger tar det på fordi det føles så lenge til… Nå er det 11 dager til jeg overtar huset.
For å få tankene over på andre ting, gikk jeg en lang tur i skogen. Måtte jo finne på noe ute nå som jeg er ferdig med å sage og hogge opp veden min far hadde hentet.
Jeg har også stablet ved i kjelleren, men det er jo inne og siden det var fint vær ville jeg være ute. Riktignok regnet det masse natten som var så en del av det høye grasset var fremdeles ganske vått…
Likevel, en gåtur gjør underverker for sjelen etter min mening. Det er noe med å traske rundt i skauen, se på alle de klare fargene, speide etter dyr (jeg så ingen denne gangen), høre på alle fuglene og alle de summende insektene og rett og slett bare nyte naturen og livet.
Noen ganger når jeg går tur har jeg gjettekonkurranse med meg selv. Hva heter ulike trær, blomster og eventuelle dyr og insekter jeg ser?
Utfordringen er at jeg stort sett går tur alene og har dermed ingen å spørre om jeg gjetter riktig eller ei. Så derfor tenkte jeg at hvorfor ikke ha en gjettekonkurranse her! Dette er en premieløs konkurranse – ingen vinner noe som helst bortsett fra gleden å ha rett (eller ikke – hva vet jeg?).
Som dere ser så er det mye fint ute i naturen. Noen av de vet jeg hva heter, andre er jeg mer usikre på og så er det noe jeg ikke aner hva heter. Uansett var alle disse ting jeg så på min vei.
En fin gåtur var det i nydelig sol – det føles som sommer (og jeg bruker solkrem hver dag!).
Nå regner det og jeg føler ikke for å gå tur, men jeg var ute og gikk tur tidligere i dag.
Sola tittet frem, varmet litt og der jeg tuslet avgårde på stien koste jeg meg med alle fuglene som var så ekstremt tydelig fornøyd med livet og været.
Et par humler suste så nær meg at jeg skvatt først til ene siden og så til den andre. Dessverre er de allerede raske nok til at jeg ikke rakk å få noen gode bilder. Dessuten satte de seg ikke ned noe sted heller – og det å ta bilde av flygende humler har jeg ikke nok kamerakunnskaper til… Kanskje en dag?
Mens jeg etterhvert stod stille og bokstavelig talt så på at humla suste, så jeg det. De tittet så vidt opp og selv om ikke alle har åpnet seg, så var det flere som var klare for våren.
Midt blant nedfallene kvister og løv så jeg dem. Små, men de kan umulig være sarte. De kommer tittende opp som et virkelig vårtegn (det er sjeldent jeg går langs veien og ser hestehovene – dessuten virker det som om all giften som sprøytes langs veien har drept det meste av hestehover?).
Da jeg var liten og gikk på barneskolen hadde vi et lite strekke vi gikk langs veien og der var det alltid hestehov. Gode minner som faktisk gjør meg litt trist fordi jeg nesten ikke ser en eneste hestehov langs veien lenger… Er det hestehov langs veien der du bor?
Hvitveisen i skogen derimot, den har heldigvis holdt stand. Det vil ikke være lenge til nå før de dekker skogbunnen som et hvitt og grønt teppe jeg kan bli stående og bare se på fordi jeg syns det er så herlig.
Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.
At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.
Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.
Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…
Det blåser så vimpelen på flaggstanga til den ene naboen står rett ut. Ikke en eneste liten flekk av blå himmel i sikte; alt er grått og langt mørkere enn klokkeslettet tilsier. Jeg bor såpass nærme sjøen at det er en god del måker rundt her – i dag flyr de så lavt at de sneier tretoppene. Varsler de om dårlig vær?
Hvor jeg hørte/leste det husker jeg ikke, men informasjonen om at når fuglene flyr lavt blir det dårlig vær har satt seg fast i hjernen. Om en følger med og kan tegnene skulle en ikke trenge værmeldere – en kunne ha en anelse selv hvilke type vær som var i emning.
Før i tiden var det noe folk visste selv, men jeg tror mye av den kunnskapen dessverre er gått i glemmeboken (kanskje det finnes en bok jeg kan lese for å forstå mer?). På den annen side, nå for tiden kan meteorologene melde vær langt frem i tid. I gamle dager var de kanskje mindre forutseende? Ikke vet jeg, men det er en artig ting å fundere over på morgenen (og alle andre tider – kanskje spesielt når jeg jobber ute i hagen eller går tur) syns i alle fall jeg.
Naturen er et fascinerende mirakel. Dette er et tre jeg ofte går forbi når jeg går en kort tur. Et lite skogholt med så mange mirakler. Hvorfor det skjer med enkelte trær vet jeg ikke, men å dele seg i to på den måten skjer noen ganger. At trær får greiner er helt naturlig – og det er det faktisk når det deler seg i to på denne måten også. Riktignok tror jeg ikke det skjer like ofte som at et tre bare har en stamme – to stammer er litt mer unikt, men ikke så unikt at det bare har skjedd denne ene gangen.
Når en blir til to i naturens verden – et mirakel fordi naturen gjør det mest magiske ting. Et lite skogholt kan inneholde mange undre og jeg liker å kunne se dem og tenke over dem både når jeg ser dem når jeg er ute, men også når jeg kommer inn hjemme.
Om du ikke har skjønt det: jeg var ute og gikk tur tidligere i dag og tok et par bilder. Jeg gleder meg til våren kommer med alle fargene sine, men enn så lenge har kulda kommet tilbake for en liten stund. Sånn er tross alt våren – og mars måned – ustabile, lunefulle og måneden jeg har bursdag i 🙂
