Om jeg hadde begynt å snakke om sopp vil jeg tro de fleste (inkludert meg selv) først og fremst ville tenkt på sopp som vokser i skogen. Den spiselig varianten, eller noen av de burde absolutt ikke spises (fluesopp er et godt eksempel). Dessuten burde en ha god kunnskap om sopp når en plukker det for spising.

Noen sopper er spiselig, noen er giftige og farlig, og noen (min favoritt) kan ikke spises i det hele tatt.

Jeg har smakt sopp for ikke så lenge siden – alle var enige om at det ble et bra (?) ansiktsutrykk, men at jeg nok ikke kom til å smake sopp igjen med det første.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så da er det bra at favorittsoppen min ikke kan spises uansett. Min elskede stoppesopp ble lagd av min far og den er ofte i bruk. Tross alt så strikker jeg en del sokker og for å gjøre det enkelt for meg selv å feste trådene i tåen på sokkene, bruker jeg stoppesoppen. Av navnet ville kanskje noen tro at den kun brukes når en stopper sokker, men de færreste ting kan brukes på kun en måte.

Dermed stapper jeg soppen i tåa på sokken for å strekke den ut og det blir dermed lettere å feste tråden uten at jeg krøller garnet sammen så det blir klumpete.

Hvor lenge jeg har hatt soppen min vet jeg ikke, men den blir jo heller aldri slitt så den vil sikkert overleve meg – og det er en tanke jeg liker

Selv om det er greit varmt nok inne, blir jeg noen ganger litt kald av å sitte stille i flere timer og studere. Kanskje ikke egentlig så rart – blodet flyter normalt raskere rundt i kroppen om en beveger litt på seg. Til tross for at jeg har på ullsokker er det enkelte utsatte kroppdeler som ikke har forstått hvordan holde seg varm.

Føttene ble kaldere og kaldere – rene istapper (ja, det blir ofte det), og selv om det ble fyrt i vedovnen, hjalp det ikke så mye.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dermed tok jeg ansvar for meg selv (det er ofte en lur ting for de fleste av oss…). Tok på meg litt ekstra før jeg tuslet ut i de 8 minusgradene med en bitende vind.

Heldigvis var det ikke mye vind, men en trenger ikke mye vind for at luften som beveger seg føles ekstra kald ut når det er såpass med minusgrader. Jeg har vel ikke helt vendt meg til vintertemperaturene ennå – det kommer etterhvert.

Gåturen ble på omtrent en halv time og føttene var endelig gode og varme. Rumpa, låra, knea, kinnnene og fingertuppene derimot – de områdene var det litt værre med.

Nå har alle de utsatte områdene blitt varme igjen, og føttene – ja, de har blitt kalde igjen…Skal ikke være så enkelt…

Mer strikking av pulsvarmere på planen. Selv om garnet er sykt mykt, blir det ikke pulsvarmere til meg fordi det er alpakka i garnet. Ganske glatt er garnet å strikke med også, så her er det viktig å velge riktige pinner.

Først ble det ett par pulsvarmere av garnet, men jeg hadde mer garn igjen. Så nå jobber jeg med neste par som er nesten likt når det gjelder mønster, men parene ser helt forskjellige ut.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg trodde de ville se ganske like ut selv med en liten forskjell, men har funnet ut at jeg tok visst feil – sånt skjer innimellom og er helt greit.

Resultatet er uansett bra på begge. Det vil i alle fall bli det når jeg er ferdig – både med å feste alle tråder og strikke ferdig.

På paret jeg nå jobber med har jeg strikket den ene omtrent ferdig, men siden noe av målet er å bruke opp mest mulig garn strikker jeg den andre pulsvarmere fra den andre enden av garnet uten at jeg har felt av og klipt tråden på den første.

Det er nok for sent å melde seg på julemesser for å få solgt håndarbeid til jul (og dessuten er mye pakket i esker…), men kanskje jeg blir klar til å selge julegaver til neste år på en julemesse et sted?

Pulsvarmere kan være geniale julegaver til de som er litt frosne, til de med kalde hender og ømme håndledd eller til de som bare liker å pynte seg litt med praktiske ting som også kan være lekre og dekorative.

Ville du kjøpt pulsvarmere som julegave til noen – eller til deg selv?

Overskriften kan henspille på mange ulike ting – meninger om nyhetene for eksempel…

Nyhetene har masse å si i forhold til hva som jeg vil kalle for oppgulp, mens kritisk tenkning ser ut til å mangle i større grad. Verden er full av synspunkter og nyanser og alle saker kan sees fra mange sider. Fakta vil likevel være fakta, og følelser og meninger er noe annet enn fakta (men de ser ofte ut til å vinne?).

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Uansett, nyhetene er ikke det som interesserer meg mest akkurat nå (selv om de kan sees på som viktige, men hva som er viktig er en definisjonsforskjell utfra ulike folk…).

For øyeblikket jobber jeg med finpussen på en oppgave som skal leveres til skolen. Det er riktignok lenge siden forrige gang jeg gikk på skole, så det er kanskje ikke så rart at ting har endret seg. En ting som enten har endret seg mye, eller så har det med studieretningen å gjøre, er oppgaveskriving.

En skulle kanskje tenke at oppgaveskriving er vel sånn det alltid har vært – skriv en god oppgave og husk å ta med kilder.

Joda, sånn er det fremdeles, men det er en ting som er ulikt. Når jeg har studert tidligere og skrevet oppgaver har jeg alltid fått kritikk for å ta inn egne meninger og synspunkter. At det en skriver skal kunne begrunnes – greit nok, men det jeg tidligere har fått beskjed om ved oppgaveskriving er at egne meninger kun kan tas med inn i oppgaven om noen andre også har ment det så jeg kan vise til kilder. For meg har det betydd at jeg må være flinkest mulig på å lage oppgulp av andres meninger. Greit nok, jeg ble god nok på det til slutt.

Nå derimot, i denne oppgaven er det mine anbefalinger som er viktigst. Sånn jeg leser det betyr det at jeg nå plutselig skal ha egne meninger og drive med kritisk tenkning og begrunne anbefalingene mine – gjerne med gode kilder, men likevel – det kan være mine egne meninger – og de skal tillegges betydning?

Kan ikke si noe annet enn at jeg føler meg litt på tynn grunn. Tross alt har skolen tidligere jobbet hardt for å få meg til å bli god på oppgulp og ignorere egne meninger – og nå skal jeg plutselig gjøre det helt motsatt?

Jeg er fornøyd med den retningen tingene tar, men det tar tid å omgjøre femten år med god indoktrinering fra skolen…

Ønsk meg lykke til? (for om under to uker er det eksamen…)

Jeg vet det er akkurat en måned igjen til jul, men akkurat nå har det ingen betydning for meg.

Akkurat nå er det to ting som står i hodet på meg: oppgaven jeg må levere inn (helst i dag, men absolutt siste frist er mandag) og eksamen.

Tenk at det er akkurat to uker igjen til jeg har eksamen! Eller, om akkurat to uker sitter jeg panisk og prøver å få noe fornuftig ut av hjernen så jeg kan få levert en god nok eksamensbesvarelse til tiden…

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Om du lurer på hva jeg studerer: økologisk landbruk.

Studiet er deltid og nettbasert og kjempeinteressant! Samtidig som jeg studerer ser jeg fremdeles etter hus og jobb, så jeg har nok å finne på om dagen. Ingen grunn til å kjede seg, men jeg bruker strikking som tankepauser og avslapning når jeg får helt spader av de andre tingene.

Forresten vurderte jeg å ta en liten gåtur ute i dag i den nydelige sola, men jeg er redd jeg vil blåse bort om jeg prøver så jeg venter og håper det vil blåse mindre etterhvert (kanskje når jeg har skrevet ferdig og levert oppgaven?).

Avslutninger på noe er ikke alltid like gøy, men nye starter kan være spennende.

Burde jeg feste trådene på sokkene jeg nettopp strikket ferdig? Ja, men jeg foretrekker å gjøre det i dagslys (og ja, jeg vet det er dagslys akkurat nå, men nå skal jeg straks spise og så er det å fortsette med skolearbeid).

Så hva gjorde jeg i går kveld og i dag morges? Hadde en ny start på håndarbeid. Garnet er Drops BabyAlpaca Silk – et garn jeg så vidt vet ikke er i salg lenger, men jeg har hatt det en stund for å si det sånn…

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg hadde bare litt over ett nøste igjen, så da er det pulsvarmere som står på planen. Sannsynligvis vil det rekke til to par, men det første paret blir i alle fall ett med små fletter – hvor lange de blir vet jeg foreløpig ikke.

Om rett over en måned feires det jul med alt som hører til: mat, pene klær, familie og ikke minst – julegaver.

Sånn er i alle fall jeg vant til å feire jul.

Å strikke julegaver har jeg gjort mange ganger, og jeg håper alltid at de som får gavene blir fornøyd. Skjønt, det er jo begrenset hvor mange par sokker eller pulsvarmere en person har behov for.

Likevel så strikker jeg hele året rundt. Alt blir ikke gaver. Faktisk er det veldig lite av det jeg strikker jeg gir bort som gaver. Noe beholder jeg selv, noe gir jeg bort og resten havner i en eske. Eller, nå er det vel flere esker… Målet var egentlig å finne et marked jeg kunne stå på og selge noe av det jeg har strikket (og heklet), men siden jeg er delvis i en flytteprosess er jeg litt usikker på hvor ting er.

Jeg vet ting er i esker, men hvilke esker og akkurat hvor eskene er lokalisert er jeg mer usikker på…

Et mål fremover er at jeg kan strikke ting jeg liker, og som andre så kan kjøpe av meg for å gi bort i julegave til seg selv eller andre. Eller bruke de som gaver generelt – en heklet løper, et tynt sjal, strikkede kluter og lignende kan like gjerne være gaver om vår, sommer og høst.

Nå om dagen vil jeg uansett tro at det er mest fokus på julegaver – så er det noen som ønsker å kjøpe strikkede julegaver?

Ost, spesielt gulost, kan brukes på mange ulike måter. Bakt potet, på brødskiva, på fløtegratinerte poteter, som snacks, på pizza og haugevis av andre varianter.

Denne ganger er det pizza som gjelder.

Jeg har ansvaret for dagens middag og i dag blir det pizza!

Kjøtt og sånt er greit – bare ta en pakke så passer det fint. Osten derimot – den krever litt mer. For det første må den raspes (nei, jeg kjøper ikke ferdig raspet ost – det er dyrere og så vidt jeg vet er det tilsatt ting som gjør at osten ikke klebrer…).

Hvordan vite hvor mye ost som er nok er ikke alltid like enkelt. Derfor har jeg alltid raspen tilgjengelig i tilfellet jeg ikke har raspet nok. Det er nemlig veldig enkelt å raspe ost, og det tar heller ikke lang tid. Så mens jeg har på ost som en siste finish før pizzaen puttes i ovnen, vurderer jeg hele tiden om det er nok.

Stort sett har jeg funnet ut at en god tallerken full av raspet ost er det som skal til. Så satser på at dagens middag vil falle i smak

Musikk har vært rundt meg hele livet i ulike former og i ulike sjangere. Heldigvis.

Musikk er dans. Musikk er kos. Musikk er sinne. Musikk er sorg. Musikk er tristhet. Musikk er gøy. Musikk er inspirasjon og motivasjon og haugevis av andre ting.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Forskjellig musikk gir meg forskjellige assosiasjoner til mange forskjellige ting – og en musikk som kan gi meg en spesifikk følelse, kan gi andre en helt annen følelse. For eksempel ble Amazing grace spilt i en begravelse jeg var i – så den forbinder jeg med sorg. Dermed var det helt kaos i meg når jeg neste gang hørte Amazing grace var i bryllupet til en venninne. Samme sang, mange minner og to totalt ulike følelser.

Noen ganger er det melodien, andre ganger er det teksten som sitter best i.

Jeg er glad i så utrolig mange ulike sjangre av musikk – sikkert fordi det passer til ulike humør, følelser, tider og steder. Noe jeg setter veldig pris på.

Bring it all back er en sang hvor teksten ofte kan være til stor inspirasjon og motivasjon for min del, så om jeg føler meg litt “stuck” er dette en av sangene jeg lytter til teksten på.

Toåringen min får snart avsluttet livet.

De to siste paprikaene blir snart mat i magene til min mor og meg selv.

Grønne skuldre på en ellers rød paprika – jeg tror ikke det grønne vil klare å bli rødt, så det er på tide å spise den før den risikerer å bli dårlig.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.

Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.

At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.

Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.

Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis