Noen ganger blir det litt for mye faste regler og litt for lite menneskelig skjønn. Misforstå meg rett; regler er viktig; jeg liker regler som er like for alle – stort sett. Tenker jeg nå at det burde utvises skjønn fordi det er jeg som forsvinner mellom alle stoler av muligheter? Godt mulig; på mange måter er jeg meg selv nærmest.
Jeg er sykmeldt. Det er ikke noe jeg liker, men livet er som en berg-og-dalbane jeg ikke alltid har helt kontroll på. Derfor er jeg nå i en situasjon jeg må ærlig innrømme at jeg aldri trodde jeg kom til å være i. Jeg har snart vært sykmeldt et år, noe som kommer til å gjøre livet enda mer komplisert fremover.
I utgangspunktet har jeg en 100% jobb. En liten stund var jeg helt sykmeldt, men nå er jeg (endelig) kommet til punktet hvor jeg jobber 60% og det går greit nok. Jeg jobbet hardt for at den lille perioden i januar hvor jeg forsøkte å jobbe 80% skulle fungere, men alt går ikke alltid som jeg vil (fryktelig irriterende til tider…). Reglene til NAV og lovverket sier at om en er 50% sykmeldt kan en søke om AAP (arbeidsavklaringspenger) når sykepengeperioden er over (den gjelder kun ett år). Utfordringen er jo at jeg har klart å jobbe meg opp til 60% – så jeg kan ikke søke om den ordningen. Jeg har lett og også snakket med flere som jobber på NAV for å finne ut av om det er noen gode alternativer for meg. Kort fortalt er svaret nei, dessverre.
Jeg skulle så gjerne vært tilbake i en form som gjør at jeg klarer å jobbe 100%; det ville gjort livet enklere på alle måter. NAV kan (tydeligvis) ikke gjøre mer for meg; så jeg er utrolig glad for at jeg har vært smart og bygget meg opp en ganske god sparekonto. Den gjør at jeg ikke får helt panikk når jeg tenker på økonomien min fremover. Den gjør at jeg likevel kommer til å klare meg på 60% lønn en stund – for det er det som kommer til å være resultatet så vidt jeg forstår. Riktignok kommer det ikke til å bli betalt ekstra på lånet; ei heller penger til å gjøre så mye sprell, og sparekontoene kommer heller ikke til å vokse mer – som planen var, MEN jeg har den bufferen som gjør at jeg ikke trenger å bli desperat på en god stund enda. DERFOR er det viktig å ha en sparekonto – det kan redde deg fra økonomiske bekymringer i tilfeller som mitt.
HA PENGER NOK PÅ SPAREKONTOEN DIN er dermed dagens råd.
Har du en sparekonto du kan bruke litt av om det absolutt skulle være behov for det?
Jeg har delt boliglånet mitt i to; en del med fast rente og en del med flytende rente. Dette var noe jeg gjorde når jeg tok lånet fordi jeg ville ha stabiliteten det gav meg å ha fastrente, men jeg ville også ha muligheten til å kunne nedbetale ekstra om jeg hadde økonomien til det.
Noe av grunnen til jeg gjorde det var fordi jeg alene var ansvarlig for boliglånet og det føltes skummelt å ta på seg et så stort ansvar. Jeg regnet med at jeg kom til å klare det bra, men det var den lille tvilen som ofte dukker opp som gjorde meg nervøs.
Nå er det gått snart fem år siden jeg kjøpte hus og begynte å betale ned. Jeg husker ikke helt hvor stor summen var på den lille delen, men den er definitivt blitt mindre – spesielt de siste årene.
Delen med fastrente var i starten 80% av lånet, nå er den totalt sett mer fordi “lilledelen” av lånet som jeg pleier å kalle det er absolutt mindre enn den var.
Denne måneden, februar 2018, var måneden lillelånet endelig kom under kr 100.000! Følelsen å se tallet: 99.930 på den delen gav meg en følelse av å ha fått det til. Jeg har klart å nedbetale en god sum ekstra. Det gir meg litt ekstra blod på tann når jeg ser at lånet minker.
Det føles nemlig litt som å tape; det å innrømme at jeg ikke har overskudd til å gjøre noe jeg har lyst til; til å innrømme at jeg for tiden ikke er i stand til ting jeg vanligvis ikke har problemer med. Å innrømme at livet går opp og ned burde ikke være noe problem; det skjer for de fleste i løpet av livet. For mange skjer det flere ganger i løpet av livet. Det er tross alt sånn livet er; litt som en berg- og dal-bane – det er til å bli svimmel av noen ganger, mens andre ganger kiler det i magen fordi det er spennende og gøy og alt det bra.
Jeg liker ikke å tape, ei heller å gi meg. Jeg er ganske sta. Jeg er vant til å klare meg selv. Det siste året har jeg likevel lært (til en viss grad) at det er styrke i å spørre om hjelp; at å ta imot hjelp er vanskelig, men utrolig fornuftig; og mennesker ikke er lagd for å klare alt helt selv. Jeg er tross alt del av et samfunn med alt det innebærer; det er fordi ingen kan klare seg helt alene.
Så jeg har ikke tapt; jeg er i læremodus med å finne andre løsninger og vinne på nye måter. Livet endrer seg og kursen som i utgangspunktet var staket ut kan vise seg å være et fantastisk utgangspunkt, men ikke nødvendigvis den riktige for resten av livet. Livet er litt som et budsjett på den måten. Du starter med et utgangspunkt som (forhåpentligvis) ser lovende ut, men ofte må du gjøre justeringer i løpet av perioden for at ting skal passe.
Noen ganger lurer jeg litt; er en avgjørelse tatt før en egentlig vet om det? Hender det at underbevisstheten tar en avgjørelse før jeg er bevisst på hva jeg gjør?
Visste hjernen min om at jeg kom til å spise Grandiosa til middag fremfor å lage kyllingen jeg hadde i kjøleskapet før jeg selv egentlig var helt klar over det?
Er det mulig for meg å fortelle den bevisste delen av hjernen min hva jeg ønsker å oppnå og så kan underbevisstheten ta seg av det så det faktisk skjer fordi den har kommet opp med gode ideer? Noen ganger kan det virke sånn. Jeg tenker på et problem jeg har som jeg må løse; spesielt om jeg tenker på det før jeg sovner – flere ganger har det skjedd at når jeg ikke lenger tenker på det dukker en løsning opp. Det er ikke alltid det beste løsningen, men ofte er det en type løsning som gjør at det letner og jeg finner en enda bedre løsning – magiske startkabler?
En av youtuber’ne jeg følger, Erin Henry, la ut en video om hvordan visualisere:
Det er litt som det jeg har hørt om visualisering før; se for deg en løsning du liker og så kan det være at hvordan det skal gjøres kommer til deg? (eller så kan det være jeg som har lettere misforstått dette visualiserings-greiene; har tross alt ikke satt meg så mye inn i det)
Bare så synd det ikke fungerer på snømåking; jeg tenker før jeg legger meg at det burde måkes snø i innkjørselen, men snøen er ikke borte om morningen likevel. Jaja, det må vel noe faktisk arbeid til for at det skal skje…
Jeg har et rom jeg kaller for “pikerommet” på grunn av tapeten. Ikke akkurat den mest tidsriktige tapeten kanskje, men jeg syns den er utrolig søt! Uheldigvis er tapeten ødelagt både rundt vinduet og noen andre steder på veggene. Dette var fra før jeg flyttet inn, så det er på tide å få gjort noe med det. Heldigvis er det ikke et rom jeg bruker mye, så jeg har ikke blitt frustrert over det.
Noe av grunnen til at jeg ikke har brukt rommet særlig er fordi møbleringen ikke har vært funksjonell. Så nå gleder jeg meg til jeg får det sånn jeg ønsker. Å vite hvordan jeg ønsket å ha det har tatt tid, men gode ting tar noen ganger litt tid. Det er en fordel jeg har hatt; jeg har ikke vært nødt til å stresse med det.
Det er dessuten teppe på gulvet der, så det gleder jeg meg til å få bort. Da kommer det til å bli klikklaminat på det gulvet også. (jeg tror i alle fall at det er det det heter) Nå har jeg jo lagt klikk-gulv i gangen, og det gikk bra – med litt hjelp fra min far vel å merke. Så regner med at jeg kommer til å være enda flinkere denne gangen.
Fordelen med dette rommet er at det bare er en dør; ikke fire som det var i gangen, og ingen trapp. Det er et par andre utfordringer, men jeg er heldig og kommer nok en gang til å få hjelp av mine foreldre.
Hvor mye dette kommer til å koste er jeg litt usikker på. Nytt gulv, gulvlister, ferdigmalte taklister (ja, det er dyrere, men en sparer mye tid og energi og slipper å male….) og tapet = en god slump med penger. Det kan sikkert gjøres ganske billig, men kan også gjøres dyrt. Jeg satser på god kvalitet, men ikke for dyrt. Derfor må jeg undersøke litt og regne sammen for å finne ut av hvor mye penger jeg kommer til å trenge. Siden planen er å bruke påsken, er dette noe jeg burde sjekke veldig snart da tiden ofte virker til å gå raskere enn en ofte legger merke til.
Har du pusset opp noe i det siste, eller skal du pusse opp noe snart? Regnet du på hvor mye det kunne komme til å koste og satte av penger før du startet?
Et sted jeg bodde for flere år siden lå like ved en skøytebane hvor jeg en gang i blant gikk til for å teste balansen på skøytene mine. Det var ikke ofte jeg gjorde det, og heller ikke mye. Etter at jeg flyttet dit jeg bor når er det ikke noen skøytebane i gåavstand. Det er et par vann som jeg kunne kjørt til for der pleier det å være god skøyteis om vinteren.
Siden jeg vet med meg selv at jeg bare går sånn ti minutter eller noe av gangen på skøyter fordi jeg blir så fort sliten i føttene. Føttene mine er ikke vant til hverken skøyter eller balansen som må til for ikke å tryne. Derfor gidder jeg rett og slett ikke kjøre et stykke for å kunne gjøre dette.
En ting jeg har vært mye av livet, er løsningsorientert. Så når jeg her om dagen gikk tur på glatta, så jeg et jorde hvor det så ut til å være is. Dagen etter stappet jeg skøytene i sekken og gikk fordi det tok meg bare ti minutter å gå til det jordet.
Det var et par steder jeg måtte unngå fordi der var isen litt tynn, men bortsett fra det var isen helt perfekt. Jeg flakset masse med armene og var nok et skue der jeg gikk, men jeg trynet ikke! Jeg hadde helt rett i at jeg også bare holdt ut i omtrent ti minutter, men jeg koste meg og skal så gjøre det igjen!
Januar har vært en litt rar lesemåned for meg. Eller, ikke så veldig ulike de forrige månedene, heller ulike sånn jeg var for noen år tilbake. Noe som jeg tenker er helt naturlig. De fleste av oss endrer oss jo litt etter litt, ofte så lite av gangen at vi ikke engang legger merke til det selv. Andre ganger er endringene litt mer drastiske.
Det siste året har jeg sett stadig mer på YouTube og ulike folk jeg følger der. Jeg har også lest mer blogger de siste årene enn jeg sikkert nesten har gjort resten av livet til sammen. Ganske naturlig; jeg vokste tross alt opp uten internett når jeg var liten. Noe som er en rar tanke nå siden jeg føler jeg er avhenging av internett og alt en kan finne der. Føler du også at du er avhengig av internett til tider?
Bøker, og da spesielt romaner, har jeg lest masse av hele livet. Det er noe jeg fremdeles gjør, men i mye mindre grad det siste året enn hva jeg har gjort før. På den annen side leser jeg nå stadig mer faglitteratur på ulike områder – og det er så mye spennende og interessant som finnes!
Jeg tenkte jeg skulle begynne tidlig med å sette mål for 2018, og det gjorde jeg.
Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.
Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. Vanligvis betaler jeg kr 1.147 per måned, så dette blir en økning på kr 53. Om det har en betydning og det vanlige månedsbeløpet går ned ville det vært fantastisk. Om renten går opp, går selvfølgelig den ekstra nedbetalingen ned.
Totalen på sparemålene mine er hele kr 94.000! Jeg syns det er et veldig ambisiøst mål, så jeg er veldig spent på om jeg kommer til å nå det.
Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.
