De siste par månedene har jeg gjort noe som både har spart meg tid og penger: middagsplanlegging.

Hvorfor jeg ikke har gjort dette før kan en jo spørre seg om, men nå har jeg altså endelig forstått det. Om jeg setter opp en plan for hva jeg skal ha til middag i en uke på torsdag eller fredag før jeg går og handler og lager en liste ut fra det, så blir uka enklere.

For det første så slipper jeg å lure på hva jeg skal ha til middag hver dag når jeg kommer hjem fra jobb og har mest lyst til å bare lande litt i sofaen, men er også så sulten at jeg må ha noe å spise med en gang. For det andre så sparer jeg som sagt tid og penger.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg lager større porsjoner av ting og fryser det ned, så lager sånn sett egne “frossenmåltider”. For eksempel når jeg lager kylling og ris, så lager jeg så mye at jeg kan spise en porsjon og fryse ned tre porsjoner.

Boksene jeg kjøpte på Jula passer perfekt, og de går både i fryseren og i mikrobølgeovnen. Jeg har innsett at det er en fordel å ta opp en boks kvelden før og sette den i kjøleskapet så den ikke er helt stivfrossen når jeg setter den i mikroen – det tar kortere tid på den måten.

Middagene jeg har hatt dilla på den siste tiden er overnnevnte, pai, piroger og hjemmelagd pizza. Dette er middager som er enkle å lage og supre å ha i fryseren til de dagene jeg ikke føler for å lage middag. Er det en ting jeg savner så er det mer variasjon, så tips til andre middager en kan lage store porsjoner av og sette i fryseren mottaes med stor takk!

Har du noen gode middagstips du bruker mye?

#middag #måltider #økonomi #planlegging #smart

Styreverv var noe jeg for ti år siden ikke hadde noe særlig forhold til. Nå derimot, har jeg testet det ut litt.

Jeg har vært varamedlem, jeg har vært styremedlem og jeg har vært kasserer. For øyeblikket sitter jeg som styremedlem i to styrer, som kasserer i et styre og er nylig blitt valgt inn som vara i et fjerde.

Hvor mye jobb det er i de ulike styrene er forskjellig, men en ting som har vært likt hele veien i alle styrene er at jeg har lært mye. I alle styrene har det vært bra folk som har gode ideer, som vet hva de holder på med og kan mye som både styrearbeid og det de gjør som ledere. Heldigvis sier jeg bare, ettersom min “styrekarriere” startet i 2012 og jeg føler meg fremdeles ganske ny når det gjelder mye av det.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Fordelen jeg ser med å sitte i et styre er at en får tilgang til mye informasjon en kanskje ikke ville fått ellers. Siden jeg liker informasjon og oversikt og kontroll er dette en super ting for meg.

Ulempen sånn jeg ser det er at det kan bli litt mye informasjon og noe kan glippe – derfor er det bra å være flere i et styre!

Stort sett har jeg vært veldig fornøyd med å sitte i styrer, men noen ganger kan det bli litt mye med å skulle foreslå ulike foredrag og lignende for å ha på medlemsmøter – jeg aner stort sett aldri hvem jeg skal foreslå = presentasjonsangst…

Styret jeg nettopp har blitt valgt inn i, som 3.vara, er et forbundsstyret til en fagforening. Så det føler jeg er veldig stort. At jeg var en person som ble foreslått til å være en del av det, var for meg veldig stort. Jeg følte det som en tillitserklæring jeg satte stor pris på (selv om jeg også får litt presentasjonsangst og blir litt nervøs av det, så ser det ut til at jeg blir sittende i et styre med mange fantastiske folk, så det gjør det hele mye tryggere).

Når jeg skriver dette nå har jeg dessverre også planer om å gå ut av et styre eller to ved neste valg. Dette er fordi jeg ikke føler at jeg har kapasitet til å gi så mye jeg ønsker til disse styrene. Så veien videre er å fortsette å ta med meg så mye kunnskap jeg kan fra styrer jeg sitter i, men også klare å si nei når jeg merker at jeg ikke har mer å gi i et styre der og da. Stort sett er det jo ikke noe i veien for å gå inn i et styre igjen ved en senere anledning.

Har du vært i et styre? Følte du at du lærte mye du kunne ta med deg videre i livet?

#tanker #styre #styrearbeid #styremedlem #kasserer #varamedlem

Jeg prøver alltid å unngå skrivefeil når jeg skriver uansett hvor jeg skriver og hva jeg skriver. Likevel har de en tendens til å snike seg inn.

Når jeg skriver her på bloggen pleier jeg å skrive og tenke samtidig, men så tenker jeg stort sett ikke over at det ville vært en god ide å se over før jeg legger det ut. Jeg skriver og så publiserer jeg uten å lese gjennom for å se etter skrivefeil eller andre feil. Om jeg skummer gjennom en post ved en senere anledning og finner skrivefeil så retter jeg dem opp, men det er så fort gjort at noen av dem glipper.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Ofte kan jeg se skrivefeil på andre blogger også, men det irriterer meg ikke noe særlig. Jeg ser jo innimellom at andre sier noe om det i kommentarfeltene. Tenker at det er greit å si ifra, men om du legger merke til at ti andre også har skrevet i et kommetarfelt om noen stavefeil så har nok bloggeren fått det med seg…

En skrivefeil i ny og ne kan skje alle. Jeg leser en god del bøker og selv der finner jeg skrivefeil fra tid til annen. Bøker har ofte vært gjennom flere redigeringer og språkvask, så der blir jeg mer oppmerksom og til og med irritert noen ganger når jeg finner skrivefeil. Grunnen til det er nok fordi jeg forventer tilnærmet perfekt språk i en bok med tanke på hvor mange personer jeg vil tro den har vært gjennom før den faktisk blir utgitt.

Når det gjelder blogger, er det jo en fordel om det ikke er noen skrivefeil der også tenker jeg, men det er på en merkelig måte mer “greit” med en skrivefeil i ny og ne fordi det er stort sett en person som sitter og skriver og publiserer selv, uten andre som sjekker og korrekturleser før det legges ut. Jeg merker at jeg selv skriver i en mye mer muntlig stil her enn hva jeg ville gjort mange andre steder.

Jeg blir også frustrert over skrivefeil i egne notater når jeg skriver for hånd. Kanskje jeg bare er for opptatt av det?

Hva syns du om skrivefeil? Legger du merke til dem, eller bryr du deg ikke så mye?

#tanker

Det snør, det snør.

Dette er riktignok andre snøen allerede i år, men den første forsvant nesten samme dag den kom. Nå er det kommet mer, og jeg har vært en gåtur ute i den friske lufta. Helt fantastisk!

Når det er kaldt nok til at snøen knirker under fjellstøvlene mens jeg går, det er noe med den lyden. All annnen lyd er dempet av det hvite dekket som har lagt seg og gjort alt lyst og pent. En enslig fulg kvitrer når jeg kommer nærme nok og hakkespetten hakker i vei som vanlig. Borte på jordet står to rådyr og spiser litt av det som ikke enda er helt dekket av den fine nysnøen.

Siden dette allerede er den andre snøen i vinter; er den kommet for å bli? Uansett skal jeg snøre på meg skoene og ta på lue, skjerf og votter og gå ut og måke litt snø.

#winteriscoming #snø #vinter #nysnø #kaldt

I løpet av livet tar en mange valg; noen enkle, noen vanskelige og noen som omtrent føles umulige. Selv de siste, de umulige, de tar vi også. Ofte kan det føles som om valgene blir tatt for oss. Mens andre ganger igjen føles det som om det ikke finnes noe valg. Og så finnes det de gangene frykten tar helt overhånd og en velger ikke det en kanskje egentlig ønsker, noe som gjør at det blir stående igjen som en av de tingene du aldri gjorde.

Mange ting kan stoppe deg; familie, venner, samfunnet, deg selv. Den siste syns jeg er den mest irriterende. Hvorfor skulle jeg ville stoppe meg selv fra noe jeg syns høres spennende ut og har lyst til å gjøre?

Svaret i mitt tilfelle har ofte vært frykt. Frykt for det ukjente, frykt for om jeg kommer til å klare det, frykt for hva andre kommer til å si om valget mitt, frykt for om jeg kommer til å angre på det.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Ofte har jeg psyket meg selv så ut at jeg aldri får gjennomført de tingene jeg hadde lyst til å gjøre. Skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde gjort det.

Mange ting er det ofte bra å tenke gjennom før du gjør, men på et eller annet punkt må du gjøre det. Eller så må du legge det helt fra deg og helst aldri tenke på det igjen. Er det reelle ting som stopper deg er det kanskje en grunn til det, men om det er din egen frykt og usikkerhet som stopper deg; prøv å gjør noe med det. Det kan føles vanskelig, ja, helt umulig til tider, men mye kan du få til om du jobber med deg selv.

Jeg har gjort mange rare og merkelige ting opp gjennom livet, noe av det angrer jeg til en viss grad på, men jeg ville likevel ikke vært det foruten. Grunnen til det er fordi jeg lærte noe og jeg vokste på opplevelsen som person (håper jeg i alle fall).

Å angre på noe er ikke en gøy følelse. Jeg sier ikke at en burde gjøre eller prøve alt, det er tross alt noe som heter rimelighetens grenser. I løpet av livet kommer en alltid til å ha ting en skulle ønske en ikke hadde gjort, eller skulle ønske at en hadde gjort. Noe jeg skulle ønske jeg hadde forstått tidligere i livet er at ofte kan det være bedre å angre på ting du har gjort, enn ting du ikke gjorde og dermed gikk glipp av.

Etter videregående fikk jeg en mulighet jeg alltid kommer til å angre på at jeg sa nei til. Jeg kunne vært au pair hos en familie i en forstad til Paris. Jeg var for redd; for språket, for det ukjente, for om jeg ville klare det. Jeg klarte ikke å tenke langt nok til å innse at jeg kunne prøvd og om det ikke fungerte, kunne jeg faktisk dratt hjem igjen. Språket kunne jeg lært meg, det ukjente ville blitt kjent, og når det gjelder å klare ting – om en jobber for det er det utrolig hva en kan få til. Jeg ville vært supernervøs i starten, men jeg ville fått det til. Jeg skjønner det nå; jeg skulle bare ønske jeg hadde forstått det tidligere.

Så; om du har noe du er redd for å gjør, noe du ikke vet om du kan klare, en frykt for det ukjente – prøv å gjøre noe med det.

Dette er noe jeg må minne meg selv på til stadighet. Ikke frykt det ukjente, men møt det med et åpent sinn og et nysgjerrig blikk – du vet aldri hvor det kommer til å lede til slutt.

#tanker

For noen år siden kjøpte jeg hus, og tok dermed opp et ganske stort lån for å få til det. Sånn er det jo, de fleste av oss tar opp boliglån når vi skal kjøpe et sted vi ønsker å bo.

TL;DR:

• spar penger til bolig; gjerne ved også å spare i BSU
• ikke ta opp et større lån enn du kan betjene
• ikke kjøpe større bolig enn du har behov for
• har du mulighet til innimellom å betale litt ekstra på lånet; følg med på hvor mye rente du slipper å betale – det kan være god motivasjon.

Det er selvfølgelig en fordel å ha spart opp en del penger; gjerne også i BSU (boligsparing for unge). Jeg kommer fra en familie hvor jeg heldigvis har fått en god opplæring i at å spare penger og ha ekstra penger til uforutsette utgifter er en bra ting. Så det er jeg vant med.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Som mange andre hadde jeg også en periode hvor jeg brukte mesteparten av det jeg tjente. Jeg hadde mye gøy, men må innrømme at jeg i ettertid noen ganger har tenkt at jeg kanskje burde vært noe mer fornuftig. På den annen side, jeg vil påstå jeg har klart meg bra. Fortiden er det uansett for sent å endre på, og burde dermed heller ikke angres på.

Jeg fikk etterhvert litt fast jobb og bestemte meg for at jeg ville kjøpe bolig, men følte ikke at jeg hadde nok egenkapital. Sta som jeg ofte er, fikk jeg meg en ekstrajobb hvor alle pengene jeg tjente gikk rett inn på sparekontoen som skulle være med å betale huset mitt. Ja, det var slitsomt, men jeg nådde målet jeg hadde satt meg – den følelsen var så bra at den stort sett veide opp for å være litt sliten av å ha tre jobber i en periode.

Noe annet som gjorde at jeg fikk til å kjøpe et hus var et privatlån fra mine foreldre. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er noe alle er så heldige å ha muligheten til. I utgangspunktet kunne jeg klart meg uten, men jeg var litt kravstor og ville ha stor plass med en gang. Så jeg fikk låne penger fra mine foreldre og en stor sum fra banken i tillegg til de pengene jeg hadde spart opp selv.

Før jeg gikk til banken for å låne penger hadde jeg ført regnskap for meg selv i et par år for å vite hva jeg brukte penger på, hvor mye penger jeg brukte og hva jeg ville ha tilgjengelig for å kunne betjene et lån. Dette gjorde i alle fall min samtale med banken lettere; de så jeg hadde oversikt og jeg følte de fikk en forståelse av hvordan jeg så for meg å håndtere økonomien min. Noe som igjen gjorde at jeg både fikk en bolig jeg ønsket meg og en økonomi jeg visste jeg kunne leve med.

Jeg delte huslånet mitt i to; en del med 80% hvor jeg fikk fast rente og de resterende 20% av lånet til flytende rente. Dette gjorde jeg fordi jeg ville føle meg sikker i min økonomi og at jeg ville få det til. De 20% av lånet er den delen jeg stadig betaler litt ekstra på, og jeg får alltid et ekstra kick når jeg ser summen blir mindre (spesielt rentene).

Ved ekstra betaling går terminbeløpet ned fordi lånet er satt til å ha fast nedbetalingstid i år. Ved å betale vanlig terminbeløp (hvor avdrag utgjorde kr 605,89) og kr 3.000 i tillegg, gikk rentekostanden ned med hele kr 700,85!

Hvor mye renter jeg sparte på å betale ekstra i staren vet jeg ikke, for det regnet jeg ikke på. Nå som jeg har startet å regne på hvor mye rentene går ned, føler jeg at det er ekstra inspirerende til å betale ekstra. Renter er tross alt penger jeg ikke egentlig får noe igjen for, så å kvitte meg med mest mulig av dem er bare positivt.

Nå er det noen år siden jeg kjøpte hus (januar 2013), og jeg har lært flere økonomi-ting siden den gang. Ting jeg kanskje skulle ønske jeg visste før jeg kjøpte. På den annen side, jeg har lært utrolig mye og det ville jeg ikke vært foruten.

Hvilke ting skulle du ønske at du hadde visst før du kjøpte bolig?

#penger #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #hus #huskjøp #boliglån

Å utsette ting er noe jeg gjør nesten hver dag, og når jeg for eksempel søker på YouTube for å finne videoer med å slutte å utsette å gjøre ting, kommer det opp utrolig mange treff. Jeg har sett en del av de videoene etterhver for å si det sånn.

Utfordringen er jo at jeg utsetter å gjøre ting jeg burde eller må eller faktisk også noen ganger ting jeg har lyst til, ved å se på disse små snuttene. Ganske utrolig er det ikke? Jeg utsetter ting ved å se på videosnutter om hvordan sluttet å utsette ting til stadighet. Forstå det den som kan (og gjerne forklar det til meg).

En grunn jeg kjenner godt til (og som jeg vil tro andre også gjør), er ting jeg ikke liker, vaske huset for eksempel – noe jeg syns er utrolig kjedelig og dermed ender opp med å utsette lenger enn jeg burde. Enda det ikke nødvendigvis tar lang tid, utsetter jeg det fordi jeg ikke liker å gjøre det. På et vis er det logisk, men jeg vet jo at jeg må gjøre det etterhvert – så hvorfor ikke bare gjøre det med en gang å bli ferdig med det så jeg slipper å tenke på det mer?

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Mange sier at om det er noe du har lyst til å utsette som du ikke liker å gjøre; om det tar mindre enn fem minutter å gjøre det, så gjør det med en gang! Godt poeng, men så var det det med gjennomføringen da… Kanskje jeg rett og slett er litt lat? Jeg tror ikke det, ikke generelt sett i alle fall. Jeg liker jo å ha ting å gjøre, og kan ikke fordra å kjede meg. Nå skal jeg innrømme at oppvasken ikke er det mest spennende. Likevel vet jeg at om jeg gjør det oftere, så tar det mye kortere tid.

Hva skal til for at jeg skal slutte å utsette ting? Jeg føler det er et godt spørsmål, men har foreløpig ikke kommet med geni-svaret.

Om oppgaven som skal gjøres føles så stor at den virker umulig, kan det hjelpe å dele den opp i mindre oppgaver. Da blir det lettere å gjøre ferdig en mindre ting. Noen ganger gjør jo det at jeg kommer i siget så jeg bare fortsetter litt lenger enn det jeg hadde intensjoner om og dermed gjør mer enn jeg hadde håpet i utgangspunktet. Det gir jo en kjempebra følelse.

Gi seg selv belønninger av ulike slag for å ha gjort ting uten å utsette dem kan nok absolutt være en ide (kommer selvfølgelig litt ann på hva slags belønning en tenker på).

Har du noen gode tips til hvordan unngå å utsette det meste?

Julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver.

Jul, påske, nyttår, halloween, bryllup, bursdager.

Livet består av mange deler, og en del av disse litt større tingene er for mange høytider og feiringer. Stort sett hyggelige ting hvor familie og venner samles og setter pris på hverandre. Spesielt det med å sette en pris på hverandre. Vi prøver å la være, men hvor mye penger skal du egentlig bruke på gaver til familie og venner ved ulike høytider og større anledninger?

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Et vanskelig spørsmål da alle har ulike meninger, og ikke minst ulike størrelser på lommebøkene…

Føler du at du må gi en gave tilbake i samme prisklasse som du har fått i? Det gjør i alle fall jeg. Dessverre er det ikke alltid like lett å avgjøre hva som passer seg i ulike anledninger.

Noen mennesker har stor forståelse for at ikke alle har like mye eller like lite penger, mens andre tar det for gitt at du har mulighet til å gi like mye som dem. Det kan være en skummel felle å gå i fordi det er da mange som bruker kredittkortet for å kunne bruke penger de ikke har (eller har mulighet til å betale tilbake).

For de av oss som jobber skattes vi bare halv skatt i desember så vi får mer å bruke på julegaver og julemat og julegodteri og julebord og romjulsfeiringer og ekstra juleklær og… ja, du skjønner hvor jeg vil håper jeg. Poenget er at vi faktisk ikke skatter bare halvt i desember; skatten er fordelt ut på en måten som gjør at vi skatter litt mer i 10,5 måneder i løpet av året. Noe som gjør at vi føler vi ikke skatter av feriepenger og bare betaler halv skatt i desember. Det er noe som ble innført engang fordi det var mer desembermåned enn penger for veldig mange. Staten gjorde dette for å lette økonomien litt for folk som har en tendens til å bruke litt mer penger til jul enn hva enkelte kanskje burde.

Så ja, det føles som en får mer penger i desember, og i praksis stemmer dette på grunn av halv skattesats.

Nok en gang, ikke bruk mer penger enn du har, selv ikke på julegaver. Det er godt mulig det er flere enn du tror som sliter med økonomien til tider. Hvorfor ikke foreslå å enten spleise på større gaver, eller hva med en felles opplevelse? Jeg elsker å få pakker under juletreet. De trenger ikke være store, men det er hyggelig å bli tenkt på og husket.

For min egen del vil jeg heller få ting jeg setter pris på (og da tenker jeg ikke på pengene), enn ting som blir stående og støve ned. For eksempel liker jeg stearinlys, bøker, notatbøker og te. Litt te og et pent stearinlys trenger ikke å koste all verdens. (dette bildet er tatt for over et år siden, så de fleste av disse lysene er nå brukt opp…)

Det er viktig å huske på at det også er små gleder i livet som blir med deg videre; ikke bare de store.

Så tenk før du kjøper gaver i år; må de virkelig være så dyre? Kan du lage noe selv, eller kjøpe noe som ikke koster for mye, men som den du gir det til likevel vet å sette en pris på (nok en gang, tenker ikke pengeverdi her heller)?

På dette området har jeg faktisk et godt eksempel fra mitt eget liv; mine foreldre har det meste, så ønskelisten dems til jul er ikke akkurat lang. Det ene året skrev jeg et enkelt kort til hver av dem. De ville få en dag, ettermiddag eller kveld med meg og de kunne bestemme akkurat hva vi skulle gjøre. Selv om det er blitt noen år siden, husker jeg fremdeles veldig godt hvor glade de ble for en sånn gave. I dagens samfunn hvor vi alle er så opptatte hele tiden, er faktisk tid noe av det mest dyrebare vi har.

Om du leste helt til slutten av dette innlegge vil jeg bare takke deg for at du brukte av din dyrebare tid! og samtidig legge til at om du ønsker at jeg skal skrible om noen temaer: skriv det i kommentarfeltet, så skal du ikke se bort i fra at noe plutselig kan dukke opp…

#penger #gaver #julegaver #personligøkonomi #økonomi #jul #tid

Budsjett – et ord som skremmer vannet av mange; eller i alle fall som mange misliker.

Regnskap – et annet ord som mange ikke er så glad i.

To ord jeg har brukt i flere år, og jeg trodde jeg brukte dem riktig. Når det gjelder regnskap gjorde jeg for så vidt det; jeg fulgte med på hva jeg brukte pengene mine på – så regnskapet var for så vidt greit nok. Budsjettet derimot, der har jeg drevet en del med egenopplæring det siste året.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg har flittig ført inn hva jeg har brukt i regnskapet mitt siden 2011! Dette hjalp meg mye når jeg var i banken for å få lån til huset mitt. Grunnen til det var at jeg kunne bevise at jeg visste hva jeg brukte penger på, og hvor mye jeg brukte på ulike ting. En del av tallene mine var ulike fra SIFO-budsjettet mange banker bruker som grunnlag for hva folk bruker av penger.

Så var det det med budsjett da. Der har jeg i ettertiden nå innsett at jeg ikke helt visste hva jeg holdt på med. Budsjettet mitt var nemlig helt statisk; jeg satte det opp i starten av hvert år og endret det aldri. Det er faktisk ikke sånn et budsjett burde fungere.

Heldigvis er det mulig å lære og bli bedre. Jeg jobber fremdeles litt med saken, for det å lage et nytt budsjett hver måned er fremdeles litt uvant for meg. Med det mener jeg ikke at jeg lager et helt nytt budsjett for hver måned, men at jeg ser på hva jeg faktisk brukte forrige måned, jeg ser på hvilke regninger jeg vet kommer neste måned, om jeg vet jeg skal noe spesielt som kommer til å koste litt penger og lager et budsjett ut fra det.

Alltid passer jeg på å sette av penger til sparing, og jeg setter også av penger til ekstra nedbetaling av lån.

Noe jeg foreløpig ikke har fått helt til er et nullbasert budsjett – det vil si at alle kroner er beregnet på ulike formål/poster i budsjettet. Satser på at jeg blir enda bedre og får det til etterhvert.

En annen ny ting jeg har gjort med budsjettet den siste tiden er å lage det for hver lønning, det vil si at jeg setter opp et budsjett som går fra 15. i en måned til 14. i neste måned. Dette har jeg begynt med fordi jeg får lønn den 15. hver måned. Det kan virke forvirrende, men det ser ut til å fungere for meg.

Det er nemlig det viktigste med et budsjett sånn jeg ser det; at du setter opp et budsjett som passer deg og din livsstil og som du klarer å følge.

Pleier du å sette opp budsjett?

Pleier du å ha mest måned igjen av pengene, eller mest penger igjen av måneden? (med det mener jeg: bruker du opp lønna og litt til hver måned, eller klarer du å bruke mindre enn du tjener hver måned?)

#økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #budsjett #regnskap #penger

Flytting – et ord som kan forbindes med mange ulike følelser. Noen flytter få ganger i løpet av livet, mens andre har flyttet flere ganger enn de orker å telle.

Jeg følte at jeg bodde lenge hjemme hos mine foreldre, faktisk helt til jeg ble 23 år. På mange måter var det praktisk å bo hjemme så lenge; jeg betalte litt i husleie, men fikk til gjengjeld mat, et sted å bo og klærne mine ble stort sett rene uten at jeg trang å gjøre mer enn å legge dem i skittentøyskurven. Det eneste jeg var nødt til å holde orden på helt selv var rommet mitt. Ganske luksus egentlig.

Så flyttet jeg ut, men bodde likevel ganske nærme foreldrene mine, så de kom jo stadig for å hjelpe meg med ting. I starten hadde jeg heller ikke vaskemaskin, så du kan jo gjette hva jeg gjorde med det…

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Etter å ha bodd alene ett år, flyttet jeg for å studere; bodde på studenthybel i tre år. De to første årene i studenthybel delte jeg kjøkken med seks andre personer; første året kunne ikke vært bedre; andre året kunne ikke vært værre. Så flyttet jeg på en annen studenthybel hvor jeg hadde alt for meg selv. Etter studiene flyttet jeg hjem til foreldrene i to måneder; det var to lange måneder og jeg skjønte kjapt hvorfor mange sier at når du først har flyttet hjemmefra er det greit å fortsette med det.

Jeg begynte på nok et studie, denne gangen bare et årsstudium. Denne gangen hadde jeg skikkelig flaks og fikk leie et hus veldig billig – kjentfolk med ekstra hus er greit å ha…

Så flyttet jeg til nok en liten leilighet, før jeg så kjøpte og flyttet til huset jeg nå bor i.

Var all den flyttingen nødvendig? Kanskje, kanskje ikke, men det skjedde i alle fall. Heldigvis har jeg foreldre som er villig til å hjelpe meg mye; de har vasket, bært, ryddet og flyttet sammen med meg alle gangene.

De fleste gangene har jeg også hatt møbler å flytte, da er det greit å ha noen som har enten stor bil eller henger de kan kjøre med. Gjerne skaphenger i tilfelle dårlig vær når store møbler skal flyttes.

Alle disse flyttingene var slitsomme, men jeg lærte nye ting hver gang:

– ikke pakk i for store og tunge esker – det er tross alt en fordel å kunne løfte og bære dem.

– om du ikke kommer til å pakke ut alt med en gang du er i nytt bosted, skriv detaljerte lister over innholdet i eskene – legg disse listene øverst i eskene!!

– rydd og kast ting før du skal flytte; om du begynner med dette midt i pakkingen kommer det til å falle fra hverandre fordi du ikke har tid til det.

– vær snill med de som hjelper deg å flytte; vis at du setter pris på det de gjør for deg; gjerne gi dem mat 🙂

– sannsynligheten for at du pakker ut alt med en gang er veldig liten; lag en liten eske med kjøkkenting du bruker hver dag så du ikke trenger å grave gjennom alle eskene for å kunne smøre en brødskive.

– ha et par klesskift i en koffert eller sekk, så du vet at du ikke trenger å stresse med det de første dagene.

– bruk kofferter, sekker og lignende til å pakke klær og sko – du kan jo like godt fylle koffertene når de flyttes.

– bruk gjerne håndkler, duker og ligende for å pakke inn knusbare ting før du legger de i esker, da får du benyttet mer av plassen til ting du skal ha med deg uansett.

– du trenger ikke kjøpe egne flytteesker; matbutikker og lignende har ofte esker de syns det er greit å gi bort (bananesker for eksempel – bare pass på fordi det er hull i midten, så tenk over hva du legger i dem).

Dette er i alle fall noen av tipsene jeg har lært i løpet av mine syv flyttinger.

Har du noen gode flyttetips; skriv de gjerne i kommentarfeltet

#voksenlivet #nybegynnere #flytting #liste #tips #flyttetips