De første tagetes-frøene jeg sådde spirte ikke i det hele tatt. Snakk om skuffelse!
Heldigvis (?) er jeg ikke en som gir meg så lett, så jeg prøvde meg igjen. Flere frø i hver potte, i et minidrivhus – som selvfølgelig ble satt i vinduskarmen. Tydeligvis var det trikset for denne gangen har spiringen startet etter bare tre dager!
Foreløpig er det ikke mange som har spiret, men tre stykker har i det minste stukket hodet opp av jorden. Så får jeg bare krysse fingrene for at det kommer flere etterhvert.
Egentlig er det vel på tide å begynne å så frø ute også – i alle fall mer kuldetolerante grønnsaker, for dagene er gode og varme nå selv om det er tidvis fremdeles frost om nettene.
Så blir spørsmålet for dagens bursdags-spirer: er de noe som rådyrene vil kose seg med, eller vil de stå trygt når de har vokst seg store nok til å flytte ut?
En utfordring jeg har innsett at jeg har på eiendommen min, er at det er diverse søppel begravd rundt omkring. Sånn var det før, og det er noe noen av oss sliter med nå. Kjipt, men det er faktisk en del av historien – og historie er noe vi kan lære av.
Min lærdom om en liten bit av søppelet er at ikke alt ligger oppe i dagen. Jeg trodde nemlig det var en liten striesekk i plast som lå delvis begrad der jeg ønsket å plante noe. Jeg tok feil!
Noe annet jeg har lært er å alltid ha med meg en pose jeg kan bruke som søplepose når jeg holder på ute, for jeg finner alltids noe søppel å kaste. Vil jeg noen gang få fjernet all søpla fra eiendommen? Sannsynligvis ikke, men det betyr ikke at jeg trenger å ignorere det jeg faktisk finner. Så jeg kaster det jeg finner i søpla for da blir i alle fall det tatt hånd om!
Det var nemlig ikke en liten striesekk i plast som lå begravd. Neida, det var tre store striesekker i plast i tillegg til to jordsekker av plast… så det å grave det opp/løs/frem var en mye større jobb enn jeg så for meg. Jordsekkene i plast var faktisk ikke så ille; de hadde ligget under jord og dermed løste de seg ikke opp, men klarte å holde seg sammen. De var jo dessuten glatte så røtter hadde ikke grodd gjennom dem.
Striesekkene i plast derimot – det var et stort problem. Endene hadde begynt å løse seg opp og småbitene flagret fra endene når jeg endelig fant noen ender. Røtter hadde vokst gjennom plaststriesekkene i alle bauger og kanter, så det å få løsnet det var et mye større prosjekt enn jeg tror jeg noen gang ville forestilt meg (på den annen side – nå har jeg lært det…). Både grassrøtter og røtter fra brennesle hadde kost seg i plaststriesekkene… Jorda i seg selv var god jord med masse mark, så det er i det minste lovende!
Når jeg stakk spaden ned enkelte steder hvor det ikke var hverken plastsekk eller plaststriesekk under, var det som å dytte en spade ned i smør – noe som gjør at jeg innbiller meg at det er veldig god jord 🤩
Når folk vet at du liker hage og ønsker å gro ting, hender det både at de spør om tips og gir deg planter – begge deler er ting jeg syns er utrolig hyggelig!
Denne gangen fikk jeg et tilfeldig spørsmål om jeg ønsket å få noen jordskokk. Siden jeg aldri har grodd det før, men absolutt har nok plass, takket jeg ja.
Min tanke var at jeg skulle få noen knoller. Når jeg dro og hentet de derimot, kom de med en ti-litersbøtte som var godt over halvfull – så kanskje en åtte liter med jordskokk..? Uansett var det mer enn jeg forventet.
Som sagt har jeg uansett nok plass, men det var også litt overveldende. Etter litt undersøkelse på internett innså jeg at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet, men en del av meg begynner å bli vant til det nå (selv om jeg ikke alltid liker det 😅).
Et par av dem ble satt i potter så jeg kan dele med min mor også, men resten satte jeg (sikkert alt for tett…) i jorda. Så nå er det bare vente og håpe at de koser seg hos meg; gror, vokser, blomstrer og formerer seg. Å bruke de i mat kan jeg gjøre til høsten, for det er mulig å gjøre med knollene når de blir passende store. Får vel bare krysse fingrene for at jeg liker de! (hvis jeg ikke liker å spise de, blir de i alle fall pene blomster!!).
I familien min er det mange kreative sjeler. Noe som er både positivt og negativt.
Mye av det min far lager er ting som er bestilt og dermed forsvinner ut av huset etterhvert. For min egen del, lager jeg mye og så håper jeg på å få solgt det etterhvert (her er salget).
Jeg har så langt vært på tre ulike markedet, og selv om jeg ikke har solgt like mye på alle, har jeg likt det å sitte på marked godt. Min søster lager også ting, men hun har ingen ønsker om å sitte på markeder – dermed har jeg nå fått noen ting hun ønsker at jeg skal selge (så får krysse fingrene for at det dukker opp flere marked jeg kan sitte på…).
Hakkede katter er en av hennes bestselgere – og med tanke på hvor søte de er, er det ikke så merkelig. Hakking er en håndarbeidsteknikk de færreste har kjennskap til, så den biten er også litt artig etter min mening. De store kattene er omtrent 8 cm og de små er omtrent 5 cm.
Gryteklutene er gode og tykke (jeg har allerede flere par min søster har hakket til meg og trenger dermed ikke flere). Doble grytekluter som er enkle å slenge i vaskemaskinene når det blir møkkete – alltid godt å ha på kjøkkenet! De er laget i bomullsgarn og kan vaskes på 40 grader. Størrelsen er litt ulik på disse to parene; de røde er 17 x 13 cm, og de oransje er 16 x 11 cm.
Prismessig er de små kattene til salgs for kr 80 per stykk, de store kattene kr 100 per stykk og gryteklutene kr 350 per par.
For eksempel var det noen hus som var bygd inn i fjellet – er ikke sikker på om jeg har sett det før. Husveggene var tilpasset fjellet, så nå lurer jeg selvfølgelig veldig på hvordan de er på innsiden – og hva som skjer med veggene som går inntil fjellet når det regner? Er veggene i rommene i huset også formet etter fjellet, eller er de som vanlige rette vegger? Jeg aner ikke, men det så absolutt fascinerende ut!
Litt handling ble det også mens jeg var i Arendal. Jeg kjøpte en pakke med minidrivhus til (det er plass til ett til i den ene vinduskarmen jeg har to; og jeg kan få plassert det siste i et vindu i andre etasje), og to skobrett – da burde jeg (forhåpentligvis) ha nok underlag til alle pottene med småplanter.
Så nå blir det enda mer såing inne, selv om det nærmer seg tiden for å så ute også.
Når jeg var ute og tuslet på eiendommen min, så jeg noe som gledet meg.
Siden jeg ikke har bodd her i et fullt år enda, og jeg dermed aldri har bodd her på våren, er det mye nytt å oppdage hele tiden. Å tusle rundt ute er dermed en god ide fordi jeg stadig vekk ser nye ting, og jeg ser ulike ting hver gang.
Denne gangen så jeg på noen av plommetrærne i hagen for å se om de hadde begynt å lage knopper. At det ene som står veldig fritt faktisk hadde fått blomsterknopper, gledet meg stort fordi jeg likte de røde småplommene – både å spise rett fra treet, men også lage syltetøy av de (selv om det å ta ut steinene ikke var det gøyeste og det tok utrolig lang tid fordi plommene var såpass små).
At plommetreet ved låven var kommet enda lenger var også gøy. Der blomstret det nemlig et par blomster. Eneste ulempen med “låveplommene” er at treet er så høyt at de er vanskelig å få tak i (og jeg tror dessuten ikke det er best for låven at noe gror så nærme?). I fjor så jeg flere plommer på det treet, men jeg fikk bare smake på et par stykker fordi jeg rett og slett ikke fikk tak i de andre. På den lyse siden: plommene smakte godt de! Hm, kansje jeg burde beskjære låveplommetreet?
Jeg har startet å potte opp løvemunnene, og jeg sier startet fordi jeg bare har tatt første potte – og jeg har seks potter til med mange planter i.
Løvemunn har ekstremt små frø, så når jeg først sådde de ble det litt flere enn jeg tenkte. Dermed pottet jeg de opp i vanlige blomsterpotter så de skulle få litt mer plass. Mange planter i hver potte, så de hadde ikke best plass der heller (men det var bedre enn utgangspunktet…).
Så nå var det på tide å starte neste flytting med at de helst skal få en potte hver. At de også nærmer seg stadiet hvor jeg kniper toppene av de så de skal buske seg, vil også være lettere når de har bedre plass.
Jorda var såpass våt nederst i potten at når jeg skulle ta de ut gikk det først ikke – og så gikk det litt for fort. To av småplantene knakk. Etter å ha plantet alle de andre elleve i hver sin potte fikk jeg litt dårlig samvittighet ovenfor de to som knakk – og en dose nysgjerrighet. Planter kan overleve mye, så jeg begynte å fundere på om løvemunn ville overleve knekt stilk? Jeg satte dermed begge to litt dypere i samme potte og krysset fingrene.
Utrolig nok ser det lovende ut. For dette bildet er tatt dagen etter og begge to står selv! Vil jeg ha nok plass til å potte alle de små løvemunnene i hver sin potte? Nei, men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å forsøke 🌱🤣🤣🤣
Det er fort gjort å bli forvirret og å misforstå noen ganger. Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på at jeg nok kanskje har misforstått en ting – fint å få en forklaring (og litt flaut å misforstå?).
Omtrent alt en kjøper nå om dagen er merket med hva skal type avfall det er; om det er plast, papir, metall og så videre. I utgangspunktet helt greit det (og noen ganger veldig praktisk), men denne gangen førte det til at jeg ikke helt skjønte greia.
Så såbrettet jeg lot være på Europris fordi det på lappen sto “resirkuleres som papir” – som gjorde at jeg lurte på om hele greia var noe papirgreier – var bare at lappen var papir – ikke hele greia… 😅 Når jeg fikk forklaringen, skjønte jeg det jo, men du så forvirrende enkelte ting er noen ganger (spesielt når en er sliten 😅). Etter forklaringen endte jeg dermed opp med såbrett fra Europris. Såbrettene passet perfekt i vinduskarmen min, og jeg vurderer å skaffe meg ett til (men her blir utfordringen at de kommer i to-pack – og det er bare plass til ett til i vinduskarmen min).
Brettene er nå fyllt med jord og frø, så nå er det bare å vente å se hva som gror!
Når planter gror, er det viktig at de har nok plass til røttene. Med tanke på hvor trangt det var for noen (to typer paprika) og hvor lite plass det var i utgangspunktet for enkelte andre (ringblomst, brokkoli, rosenkål og blomkål) – tenkte jeg det var på tide med litt opp-potting.
Paprikaene hadde riktignok mye mindre røtter enn jeg forventet, men siden jeg hadde bestemt meg – og allerede startet når jeg innså det med røttene – pottet jeg de opp. Før så delte de nemlig en potte alle sammen, nå har de hvert sitt lille rom. Forhåpentligvis går det bra med de.
Kålplantene og ringblomstene hadde jeg sådd i såbrettet. Såbrett er noe jeg aldri har hatt før, så jeg bruker nok litt tid til å venne meg til det i forhold til vann og når planter burde pottes opp.
Ringblomstene hadde det greit nok, men det begynte å komme røtter ut i bunnen. Kålplantene hadde også fått røtter som kom ut i bunnen, i tillegg til at de hadde strekt seg mer enn jeg håpet. Så jeg gjorde noe jeg håper vil gå bra – jeg plantet kålplantene lenger ned for å støe de litt; hvordan de vil ta det aner jeg ikke, men jeg håper alle småplantene vil bli fornøyd og fortsette å vokse og gro.
Stort sett er det en fordel om selv småplanter har en del røtter når de pottes om, det gjør livet stort sett enklere for de. Jeg får vel egentlig bare krysse fingrene og håpe det går bra med alle selv om det kanskje var i tidligste laget med nytt bosted for noen av dem…🌱
På bare noen få dager mens jeg var på påskeferie, vokste maisen min godt. Riktignok ble et par av de litt skjeve, emn jeg håper jeg kan rette de opp litt når jeg planter de.
Siden jeg aldri har plantet mais før, er jeg litt usikker på hvordan de liker å leve livene sine. Jeg vet de trenger plass, og at de ikke kan leve alene fordi da blir det faktisk ikke mais (for å få maiskorn så må de pollineres). Ganske sikker på at de trives best i varmen, men usikker på når de kan bosettes ute…
Heldigvis er det mulig å prøve seg fram litt og krysse fingrene og håpe at det går bra. At maisen vokser opp, trives godt og dermed faktisk blir spiselig mais.
Forskjellen på første og andre bilde her, er fem dager, så hvor lenge de kan bli boende i småpottene før de må pottes opp er jeg veldig usikker på…
