Litt selvskryt er lov innimellom er det ikke? (så lenge en ikke blir høy i hatten i alle fall)
Jeg har strikket ferdig vottene!
Jeg er ikke 100% fornøyd, men jeg tenker det er naturlig. Dette er tross alt bare mitt andre par med votter med mønster. Overgangen til tommelen er ikke så bra som jeg ønsker, og disse skulle avsluttes på tuppen på en måte jeg aldri har vært borti før, så det ble heller ikke det helt peneste. På den annen side så elsker jeg mønsteret og rødt og mørke blått passer godt sammen.
Så lenge mønsteret er tegnet og jeg bare kan følge et skjema, er det faktisk ikke så vanskelig som jeg lenge har innbilt meg. Det store spørsmålet nå blir vel kanskje etterhvert det samme som med sokker: hvor mange par trenger jeg egentlig??
Som et delvis svar blir det kanskje at jeg må øve meg til de blir så bra at jeg er fornøyd (det betyr IKKE perfekt). Etter det blir det å lære meg nye ting; hullmønster, ulike varianter av fletter, pannebånd, genser, cardigan og så mye mer. Uansett kan jeg bare gjøre en ting av gangen, og Votteboka har så mange flere mønster jeg liker godt…
Takk for at du leser.