Å bli kjent med mennesker på et nytt sted er ikke alltid det letteste; mye fordi et lite sted har færre steder å møte folk.
Et sted å møte folk jeg har funnet på mitt nye bosted, er på Frivilligsentralen. Der kan en komme uten at det forventes noe og skravle med hyggelige folk. Når en finner slike steder, er det hyggelig å kunne gi noe tilbake.
Så jeg har strikket sokker; nå er tredje par ferdig og klare for levering. Kanskje noen vil kjøpe sokkene jeg har strikket for Frivilligsentralen? Ikke vet jeg, men jeg håper jo det kommer til nytte i den lille butikken de har (som er full av mange spennende skatter).
Vikinggarn Sportsragg har jeg ikke strikket av før jeg strikket sokker for Frivilligsentralen, men garnet er mykt og godt å strikke med så det virker til å være et bra garn. Det trengs rett under tre nøster for å strikke et par sokker i størrelse 38-39 (så fem nøster burde holde til to par sokker?).
Det blir sikkert mer sokkestrikk fremover, men det er mange andre ting jeg også ønsker å strikke og hekle. Kanskje jeg senere også strikker (eller hekler?) noe mer for Frivilligsentralen – for det føles godt å kunne gi noe tilbake når jeg føler jeg har fått mye
Å så frø er i seg selv ikke egentlig så spennende, alt det spennende kommer etterpå. Som å sjekke om noe har startet å spire flere ganger om dagen fra samme dag som en har sådd.
Flesteparten av frøene tar i det minste noen dager før de spirer, mens andre bruker enda lenger tid. Karse er for eksempel en av de raskere jeg vet om så der er ikke tålmodighetsprøven veldig lang.
Dagens spiring var jeg advart om på frøposen at ville ta lang tid. Akkurat den beskjeden var hyggelig, for da begynte jeg ikke å lure på om frøene var blitt for gamle til at de ville ha ekstremt liten spireprosent. Joda, de fleste frøene mine er minst noen år gamle og spireprosent på frø blir lavere jo eldre de er for de fleste frø.
Nå har de startet. Eller, et frø har i det minste spirt og jeg tror jeg ser antydning til at nummer to også er på vei. Frøene til månedsjordbær er ekstremt små, så jeg regnet med at spirene også ville være små – og jeg hadde rett. Muligens er dette de minste spirene jeg har sett så langt (men etter jeg sådde disse har jeg også sådd petunia og de frøene var ikke akkurat større…).
Å få tatt et godt bilde av spiren var ikke så enkelt; den er i en oppkuttet dorull – så omkretsen på dorullen kan vel brukes som mål på hvor liten spiren er… Uansett, månedsjordbær har spirt i dag, så de har bursdag i dag!
I dag har vært en herlig dag – kanskje fordi jeg har vært ute en del. Riktignok våknet jeg til tåke så tykk og hvit at det både var ganske så lyst, men også umulig å se noe.
Tåka lettet litt utover morgenen, og så i to-tiden skjedde det som føltes litt som et lite mirakel – vi er tross alt bare nest siste dagen i februar – himmelen var knall blå, sola varmet godt. Så jeg lagde meg en kopp te, tok med en stol med pute, et lite bord til å ha tekoppen på og hekletøyet mitt – og satt en hel time ute i sola!! (ja, jeg smurte ansiktet med solkrem før jeg satte meg ut)
At det ikke engang er mars og jeg allerede har sittet ute i sola og holdt på med håndarbeid – utrolig, men sant. Med nok klær kunne jeg nemlig fint sitte uten noe på hendene så det var mulig å hekle (noe som ikke ville vært mulig med vanter).
En liten stund måtte jeg faktisk dra ned glidelåsen litt på jakka fordi det ble varmt
Med nok en liten gåtur etter å sittet stille måkte jeg verandaen nesten tom for snø (isen satt for hardt…), så neste soldag kan bli enda bedre (om det er mulig – for det er noe helt eget med den første soldagen en kan sitte ute hvert år).
Frøene til disse stemorsblomstene har jeg ikke kjøpt, men spart selv fra planter jeg kjøpte og plantet ut i 2021. At jeg heller ikke har hatt mulighet til å oppbevare frøene optimalt hele tiden har nok gjort sitt for å redusere spireprosenten, men jeg er uansett fornøyd med at noe kommer opp.
Hvordan det vil ta i vei, vet jeg foreløpig ikke. En ting er jeg sikker på – jeg vil måtte potte de opp etterhvert, men det vil jeg vente med til de blir litt større (og kanskje flere?). Da vil jeg få en ny utfordring: nok jord, potter, skåler og plass på et lyst nok sted…
Til mitt forsvar så er dette første hagesesongen i mitt nye (gamle) hus, så det er nå jeg må følge med på hvilke utfordringer jeg stiller meg selv ovenfor så jeg kan gjøre det enklere for meg selv til neste år
Så nå lurer jeg på om jeg faktisk bare burde ha noen flere frø i jorda, for jeg liker basilikum og to små planter vil absolutt ikke være nok. Målet var å ha en potte til med basilikum, men jeg tenkte jeg skulle starte en av gangen. Eller kanskje to potter til?
Riktignok bruker jeg ikke mest krydder i maten, men basilikum er god både fersk og tørket så her er det egentlig bare å kjøre på så jeg har nok. Grunnen til at jeg ikke gror det om vinteren (ja, jeg har prøvd) er at det for meg ikke har grodd godt om vinteren. Basilikum er sommerplante – den trenger mye lys og mye varme, så da er det bare å gi den det den vil ha. Planter som trives produserer alltid bedre enn de som mistrives…sånn som mennesker også virker til å gjøre
Mer frø i potte en blir nok svaret, og minst en potte til.
I høst var det definitivt eplebonanza – jeg fikk mer epler enn jeg visste hva jeg skulle gjøre med. Så derfor kunne jeg like gjerne gjøre et eksperiment med noen av de.
Kjelleren min holder seg kjølig hele året virker det som, så sånn sett et bra sted å lagre mat (så lenge de er beskyttet mot mus…). Først hadde jeg eplene i en plastbøtte med lokk et par uker, så fikk jeg tak i en stor kjele med lokk som de ble flyttet over i. Min mor hadde ideen om å legge en stein på lokket for sikkerhetsskyld (for å musesikre det). Etter det har eplene vært i kjelen i kjelleren.
Et par ganger har jeg sjekket, og det tok lang tid før første sjekken. I løpet av de siste ukene har jeg begynt å måtte ta ut et par av eplene fordi de har begynt å få brune flekker. Så lenge jeg skjærer vekk det kan jeg fint spise resten av eplet, for det er fremdeles helt ferskt!
Siden jeg ikke kan spise epler fra butikken, var jeg ekstremt fornøyd når jeg faktisk kunne spise ferske epler i høst. At jeg fremdeles har ferske epler, er ganske så utrolig. Godt å vite også, for det gjør jo at jeg vet jeg kan ha fersk epler ganske så lenge (og det er fremdeles omtrent en halv kjele igjen med ferske kjellerepler).
Noe av målet med vintersjekken av eplene er jo å fjerne de som begynner å bli dårlige så det ikke smitter over på resten. Hovedmålet med å ha eplene i en kjele i kjelleren var å teste hvor lenge de ville holde seg ferske – og de som ikke har fått brune flekker er fremdeles helt perfekte, så jeg er spent på hvor lenge de vil vare…tenk om jeg har ferske epler helt til våren??
Første runde tok jeg over to omganger fordi de skulle bo på ulike steder for å starte; noen skulle stå ute for å få en kuldeperiode, mens andre skulle stå inne – og noen har startet å spire.
Denne runden har noen frø jeg har testet ut før, og noen jeg ikke har testet ut før så det blir spennende.
Dvergtomaten Tiny Tim har jeg hatt suksess med før, og var en liten tomat jeg faktisk syns var grei å spise (jeg er ikke veldig glad i tomat på grunn av konsistensen). Tomaten Red Zebra har jeg hatt delvis suksess med før; det er en vanlig tomat som blir veldig høy – så om det går bra med den vil jeg måtte bygge stativ til den. Blomsten Petunia har jeg ikke testet ut før, men jeg har garantert sådd nok frø for de var så små at jeg nesten ikke så dem… Svampagurken blir også en spennende nyhet – den skal ikke spises, men når den tørker kan den brukes som svamp.
En liten potte med mer karse ble det også plass til.
Innrømmer glatt jeg at nå ønsker meg frøstartingsutstyr – gjerne noe med lokk også så jeg slipper å bruke plastfolie. Vel, den typen “investeringer” tar det nok litt tid før jeg kan ta meg råd til. Enn så lenge bruker jeg det jeg har – og det er ofte en god måte å gjøre ting på.
Ærlig svar er vel nei, aldri. Av den enkle grunn av at de er gode, og hver gang jeg baker nye tar det ofte ikke så veldig mange dagene før jeg har spist opp alle sammen…igjen…
Dessuten, mat må en ha – og jeg tenker at det er en fordel om maten er god med smaker en liker. Om maten og matvarene en bruker er så naturlige som mulige, er nok også det et pluss. Sånn tenker i alle fall jeg.
Spiser jeg noen ganger ferdigmat? Ja, det hender jo at jeg goså blir lei av å lage mat – og da er frossenpizza en genial oppfinnelse Skjønt, det kan det noen ganger bli nok av. Hjemmebakte horn derimot – aldri!
Tålmodighetsprøven som har startet, har begynt å bære frukter. Eller, blomster egentlig. For de første frøene av løvemunn har spirt. Frøene er bittesmå, og de første spirene likeså.
Akkurat hvor mange frø som havnet i hver lille lomme av eggkartongen er jeg usikker på – de er såpass små at det er umulig å vite. Neste utfordring blir dermed å vente til de bli litt større, og så potte de opp i større potter. Tross alt snødde det i natt, så tanken på vår ble plutselig litt lenger unna igjen.
Forsåvidt greit siden det vil ta en stund før disse er klare til å flytte ut.
Jeg har spart frøene og jeg er veldig spent på hvilke farge disse vil få. Morplanten var nemlig lilla, mens avkom har vært fra lilla via rosa til rosa med gult. Dermed vil jeg gjette at disse også havner ett eller annet sted i den rosa kategorien, men det vil jeg ikke vite på flere måneder ennå. Så det blir en ny tålmodighetsprøve. At frøene spirer er i det minste et godt tegn
Når en ikke har et mønster, må en lage et mønster. Sånn tenkte i alle fall jeg når jeg skulle strikke ny genser.
Endelig er den ferdig. Genseren altså, mønster er jeg ikke ferdig med å skrive ned forståelig for andre.
Garnet er Smart fra Sandnes garn, og de to fargene jeg har brukt er blå (5575) og grå (1042). Jeg brukte fire nøster blå og ni nøster grått garn. Selv om jeg er veldig fornøyd med resultatet har jeg to små kommentarer til designet som er enkle å justere. Fordi jeg alltid bruker skjorte under ullgenserne mine kunne armene vært et par centimeter kortere, og bolen kunne gjerne vært et par centimeter lengre.
Siden jeg ikke har strikket mest med å blande to farger, og jeg strikket ovenfra-og-ned, så ser jeg et forbedringspotensiale fordi der har jeg tidvis strammet litt for mye. Heldigvis er det mye bedre på armene, som jeg strikket etter bolen, så det er jo et tegn på at jeg allerede der hadde en forbedring. Tenk så mye bedre det vil bli neste gang!
Allerede har jeg brukt genseren flere dager og den føles bra. Faktisk så bra at jeg gjerne strikker en genser til i samme garnet (enn så lenge har jeg strikket meg fire ullgensere – alle i forskjellige garn; denne og den brune jeg strikket i Vesleull fra Solberg er favorittene)
Skjønt, det kan det noen ganger bli nok av. Hjemmebakte horn derimot – aldri!
