Jeg tenker ikke på hvor mye du føler du er verdt som person, men økonomisk. Hvordan er økonomien din? Hva er verdien din når det gjelder din personlige økonomi?

Økonomi er et område som har fascinert meg lenge, og som jeg nå den siste tiden har begynt å sette meg inn i. Det er så utrolig mye jeg ikke vet.

Boken som har inspirert meg de siste ukene er Secrets of the millionaire mind *(affiliatelink) av T. Harv Eker. Jeg hørte først på boken på lydbok via Storytel og likte den så godt at jeg bestemte meg for å kjøpe den.
Den har mange ulike tips og triks, noen jeg liker, andre jeg ikke helt klarer å se fordelene med. (Kan ikke være enig i alt heller.)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I boken blir det satt opp veldig generelle tankesett, som for eksempel: Rike mennesker fokuserer på muligheter; fattige mennesker fokuserer på hindringer. Boken er hovedsakelig rettet mot tenking om økonomi, men om noen leser eksempelet over på samme måte som meg ser en at det kan brukes på livet generelt. Ofte er det bedre for både en selv og de rundt om en klarer å fokuserer på muligheter fremfor hindringer.

Et annet eksempel fra boken er at rike mennesker fokuserer på hva nettoformuen deres er; mens fattige mennesker fokuserer på arbeidsinntekten sin. Det gjorde at jeg følte meg litt delt rett etter at jeg gjorde en av øvelsene som ble foreslått i slutten av det kapittelet. Jeg regnet ut nettoformuen min.

Det er forholdsvis enkelt å gjøre: finn ut hvilke verdier du eier (bil, hus, fond, bankkontoer, hytte, båt – alle større ting som er verdt noe og du teoretisk sett kan omgjøre til penger) og finn ut hvilke verdier du skylder på ulike vis (huslån, studielån, billån – alle verdier du har lånt og dermed egentlig er verdiene til noen andre (frem til du har betalt det ned så det er ditt)).

Når du har funnet ut av disse verdiene:

+ summen av det du eier

-summen av det du skylder

=nettoformuen din

For en del er ikke dette et hyggelig tall (men da kan du få en ide om noe du bør gjøre…). For min del fant jeg ut at jeg var verdt mer enn jeg trodde; en ekstremt hyggelig overraskelse.

Tydeligvis har jeg jobbet hardt mot å få en større nettoformue uten å vite hva det var. Jeg har betalt ned ekstra på huslånet mitt, i tillegg til å spare litt penger. Jeg har mål jeg jobber mot, og ved å finne ut av nettoformue og hvordan jeg ser på det, ser jeg nye muligheter. Det er etter min mening fordelen med denne typen bøker; de setter i gang tankene – absolutt en god ting!

I går gjorde jeg noe det er en stund siden jeg har gjort, så i dag er det ikke mest behagelig å sitte. Det er den kjipe delen av det; på den annen side føltes det også veldig godt.

Følte jeg brukte halve dagen på det, men det var så verdt det. Jeg syklet totalt i nesten 2,5 timer (!). Først syklet jeg hjemmefra og til Engø fordi jeg ville vite hvor det var og hadde ikke vært der før. Grunnen til at jeg ville dit var fordi det er der båten til og fra Veierland går fra i Sandefjord. Det var noen søte benker der, men det var også et annet sted i nærheten jeg ikke kan huske å ha vært. Så jeg syklet litt til før jeg fant noen svaberg hvor jeg satte meg til med niste og en notatbok å skrible i.

Natholmen med Knattholmen leirsted er idyllisk og jeg ble sittende ytterst på noen svaberg og bare slappe av og nyte livet en stund. På vei hjem kom jeg over et skilt som var (etter min mening) helt herlig; så om bare de det er rettet mot kunne lese og respektere skiltet…

Selv om jeg var sliten når jeg kom hjem fra sykkelturen var det absolutt verdt det. Gjorde ikke så mye resten av dagen i går, men i dag har jeg malt nok et strøk på soverommet.

Det ble ikke sykkeltur på meg i dag (litt for vondt i rumpa til det), men jeg har gått en liten tur (før det begynte å regne). Så resten av dagen tenkte jeg å kanskje lese noe pensum, slappe av og kose meg – jeg har tross alt sommerferie.

(og ja, jeg vet at om jeg hadde syklet noe oftere ville jeg ikke fått så vondt i rumpa…)

Pappa og jeg var på IKEA og handlet. Så nå ligger alt klart, men det er mye som må gjøres før skapene kan bygges og settes der de skal være.

Dermed var det fullt i stuen min. Heldigvis har jeg ferie for tiden, så jeg har tid til å ordne det som skal ordnes. Alt skjer bare litt av gangen så jeg vet jeg har nok energi hele dagen uten å føle meg som en zombie på slutten av dagen.

Jeg visste jeg skulle male veggen bak der det forrige skapet hadde stått; det hadde ikke bakplate i så jeg visste at det var tapet som ikke var malt. Regner med at jeg i alle fall trenger to strøk (kanskje tre? – den som venter får se).

Må si jeg ble ganske overrasket når vi fjernet det gamle skapet. Det er tydelig at skapet har vært der først, og så har de lagt gulv. I seg selv kanskje ikke det største problemet, men utfordringen er at det nye skapet er litt mindre. Så da får jeg en utfordring i forhold til hvordan jeg skal gjøre det. Å legge nytt gulv på hele soverommet føler jeg ikke at er et reellt alternativ. Heldigvis har jeg en far som er god på praktiske løsninger, så han har lovet at han skal hjelpe meg å se på hvordan jeg skal få ordnet det så det blir bra.

Samme greia med å gjøre noe rundt skapet var gjort i gangen, der var det teppet som var lagt rundt skapet. Planen var etterhvert å fjerne teppet og legge laminat, men jeg hadde ikke tenkt til å gjøre det i sommer. Utfordringen her er den samme som på soverommet; det nye skapet er noe mindre enn det forrige.

Oppussing er ikke noe jeg har gjort noe særlig av, men jeg regnet med at det kom til å bli en del jobb. Nå har jeg fått lærdommen at all oppussing er mer jobb enn det det ser ut til ved første øyekast. Så jeg har lært en viktig lekse. Uansett hvor mye jobb jeg først tenker at det er, er det mest sannsynlig mer. Godt å vite til neste gang. Fordelen er at jeg lærer det nå hvor jeg har en far som fremdeles har kapasitet til å hjelpe meg med ting og forklare hvordan jeg skal gjøre ting så det blir bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

#oppussing #klesskap #soverom #gang

Jeg visste jeg hadde mange par sko, men det er lenge siden jeg har telt dem. Derfor føltes det nesten litt skummelt å finne fram alle parene og telle dem. Spesielt med tanke på at det er flere av dem jeg ikke bruker engang.

Når jeg telte fant jeg ut at totalten var 58 par sko! Jeg har en tendens til å ta vare på det meste, en tendens som nå virker til å være i ferd med å endre seg. Så jeg rydder og kvitter meg med ting; både klær og sko. Det kan anbefales.

Foreløpig skal jeg kvitte meg med 21 par sko (!) av ulike grunner. Noen føles for små, noen er ikke min stil lenger, mens et par føltes ubehagelig på mine føtter. Noen av parene jeg skal kvitte meg med er “brukt opp”, mens andre igjen har jeg bare brukt noen ganger. Jeg har til og med sko jeg skal kvitte meg med som aldri har blitt brukt. Hvorfor jeg kjøpte de parene kan en jo spørre seg om; jeg vet ærlig talt ikke (joda, jeg syns de var så utrolig fine – men det har aldri blitt til at jeg har brukt dem).

Det er jo ikke noe poeng å ta vare på sko som ikke passer, det er ikke som om føttene plutselig kommer til å bli mindre igjen… Mon tro om jeg kanskje kan få solgt tre av parene?

De to nederste parene har jeg faktisk brukt en eller to ganger, men det øverste paret har jeg aldri fått brukt. Sånn er det når en er litt for glad i sko og ikke prøver ordentlig i butikk før de kjøpes. Forhåpentligvis har jeg lært, sånn at jeg kanskje slutter med det (eller i alle fall gjør det mindre…).

Det største sjokket har lagt seg, men hjertet gjør så vondt. Det er helt ufattelig; du skulle jo være her så mye lenger.

Tårene triller og klumpen i halsen vil ikke forsvinne. Jeg kan ikke tro at du ikke er her mer. Kan vi skru tiden tilbake så vi kan fikse det så du fortsetter å være her? Det ville jeg og mange andre satt uendelig stor pris på.

Jeg sitter og ser ut på fjorden og lurer på hvilken holme som var din; jeg rakk aldri å finne det ut og nå er det for sent.

Heldigvis har jeg minnene. Alle samtalene vi hadde. At du omtrent alltid var i godt humør og så det positive i det meste, det var alltid så inspirerende. Det var ikke mulig å være trist og lei når du var nær.

Det er rart at vi aldri mer kommer til å høre stemmen din og dermed vite at du kommer før vi ser deg. At du aldri kommer til å spørre mer om alt – ikke fordi du er nysgjerrig, men fordi du alltid bryr deg om de du har nær. Du ville passe på og ta vare på alle i nærheten – en fantastisk egenskap.

Alle historiene dine om ting du har gjort, om datteren din, om dyrene dine.

Alt det som gjorde deg til den du var.

Når avskjeden er skal jeg pynte meg for deg i en kjole du likte. Det er kanskje ikke den mest passende kjolen, men jeg innbiller meg at du ville satt pris på det. Det er det en del av meg har lyst til. En annen del av meg har lyst til å hedre deg ved å kle meg i sort – som er det vanlige i begravelser. Uansett hva det blir til, så blir det en vanskelig dag.

Jeg savner deg allerede.

Nå har jeg fyllt to store papirposer med klær jeg skal kvitte meg med; dette er hovedsaklig klær som er blitt for små til meg, men som har hengt i skapet lenge…

Det som nå er igjen i skapet mitt er klær jeg bruker (stort sett). Foreløpig har jeg ikke fått vært og kjøpt nytt klesskap, men det kommer til å skje etterhvert. Må bare finne en dag som passer for faren min sånn at vi kan bruke bilen hans; min er for liten til å få med alt jeg ønsker. Dermed er jeg glad for at bilen hans er større enn min, og at han er villig til å hjelpe meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er mulig jeg må kvitte meg med enda mer for klesskapet jeg har tenkt til å kjøpe er mindre enn det jeg har nå. Grunnen til det er at dette klesskapet er såpass stort at soveromsdøren ikke er mulig å lukke helt opp. Derfor vil jeg kjøpe et litt mindre skap så det faktisk blir mulig å lukke opp døren ordentlig.

Skapet i gangen har jeg også tenkt til å bytte ut, fargene er ikke de fineste, og siden hengslene på den ene døra er ødelagt føler jeg at det er en super unnskyldning til å kjøpe nytt skap til å sette der også.

Jeg har sett meg ut noen skap på IKEA som jeg ønsker meg. Så gleder meg veldig til å få alt på plass. Ting tar som vanlig tid, så det skjer ikke i løpet av de første dagene for å si det sånn. Tror dessuten jeg må male litt vegg før jeg setter nye skap på plass, så det blir nok noen kaosdager når nåværende skaper blir tatt ned. (Lurer på om det er teppe under skapet i gangen, eller om det bare er rundt?)

#klesskap #klær #rydding #skap
 

Livet er en sammensetning av ulike hendelser som har forskjellige resultater. Er det snakk om tilfeldigheter eller kalde beregninger? Umulig å si, men en interessant tanke (synes i alle fall jeg).

Du har bare total kontroll over tre ting i livet ditt:

1. Tankene du tenker
2. Bildene du visualiserer
3. Handlingene du foretar deg; oppførselen din

Hva andre gjør får du ikke gjort så mye med, men du kan bestemme hvordan du selv skal reagere på andres handlinger og hva du tenker om dem. Om noen gjør noe du ikke liker eller som du føler ikke er bra; forteller du det til dem? Du kan stort sett ikke gjøre noe direkte med andres handlinger, men jeg tror likevel at du kan være med å påvirke andre. Det finnes både god og dårlig påvirkning; hvilken av dem pleier du å velge? Ikke minst; hvilken av dem ønsker du å velge? Om disse to er ulike, så kan det være en god tanke å minne seg selv på at du er selv ansvarlig for dine handlinger. Du bestemmer hva du selv gjør, og med det kan du påvirke hvordan andre oppfatter deg som person.

Utfordringen er jo for det første å faktisk innse hva du gjør og hvordan du gjør det. Hvis du ikke er fornøyd med hvordan det er, må du endre vanene dine for hvordan du gjør ting. Det å endre vaner er vanskelig. Det positive er jo at når du faktisk har etablert en vane, trenger du ikke tenke over det lenger, vanen er der. Ulempen med å ha klart å endre en dårlig vane til en ny, bedre vane, er at den gamle vanen alltid blir liggende i systemet ditt. Det er derfor det er å lett å gå tilbake til gamle, dårlige vaner selv når du har lagd nye, gode vaner. De gamle dårlige vanene blir nemlig aldri helt borte, de blir bare gjemt bort.

Selv har jeg mange dårlige vaner, og noe gode (heldigvis). Det jeg ønsker meg (og det tror jeg ikke at jeg er alene om) er gode vaner. Heldigvis er det mulig å bygge nye vaner, det tar bare litt innsats og det å være bestemt med seg selv.

En dårlig vane jeg har er at jeg ikke tar oppvasken med en gang jeg har spist, så den blir stående på kjøkkenbenken. Jeg skyller av alt og tenker at jeg vasker opp senere = dårlig vane. Jeg har nemlig ikke oppvaskmaskin, og siden jeg pleier å sitte i stua eller ute så ser jeg ikke oppvasken som står på kjøkkenbenken. Det er en vane jeg for tiden jobber med å endre, men det er vanskelig og tar lang tid. Jeg vil ta for meg en dårlig vane av gangen for å endre den, da blir det ikke så overveldende. Når det etterhvert går automatisk å vaske opp hver gang jeg har brukt noe, da vil jeg ta fatt på neste dårlig vane.

Har du en dårlig vane du har klart å endre? Eller har du noen dårlige vaner du ønsker å endre?

#vaner #selvutvikling

Ofte, om jeg ser bloggposter med tips til hva en kan blogge om, klikker jeg meg inn og leser. Jeg tror det er fordi jeg ønsker inspirasjon; det er tross alt hyggelig de gangene folk har vært innom her og noen til og med legger igjen en kommentar en sjelden gang. Da blir lykkesenteret i hjernen min veldig fornøyd.

Likevel bruker jeg omtrent aldri disse tipsene; hvorfor kan en jo spørre seg om, det er mange gode tips der ute. Både fra store og små blogger. Jeg fortsetter bare å dure i vei på min egen lille måte om stort og smått, mye og ingenting. Noen dager kan jeg raskt skrive tre bloggposter på rappen, men da passer jeg på å planlegge dem slik at de blir postet i løpet av flere dager (en genial funksjon). Heldigvis, fordi andre ganger kan det fort gå tre-fire-fem dager før jeg skriver noe som helst her inne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Enkelte ganger er jeg rett og slett helt tom og klarer ikke finne på noe, det er de dagene jeg er sliten og blir sittende i sofaen med netflix. Lenge ble jeg nesten litt irritert på meg selv når jeg var så “lat”, men jeg har etterhvert begynt å innse at jeg mangler energi (og noen ganger motivasjon). Den manglende energien kommer mye fra depresjon, men også fra ikke den beste spise og treningsvanen. Så den siste tiden har jeg blitt flinkere til å spise riktigere (selv om jeg selvfølgelig koser meg med sjokolade, potetgull, is og øl) og gå mer tur. Det eneste jeg får gjort med depresjonen er å finne ting jeg liker å gjøre som gir meg energi og gjøre det.

Andre ganger har jeg mer energi, og da bobler hodet nesten over av ideer. Utfordringen da blir jo å få skrevet ned i alle fall noen av dem, mens resten går i glemmeboka (dessverre). De gangene jeg bare skriver ned overskriften og ikke gir meg selv noen stikkord er egentlig bare å glemme, for der har jeg glemt hva jeg tenkte til neste gang jeg ser på arket jeg skrev det på. Når jeg bare logger meg inn og skriver på en post (eller flere) med en gang er de beste. Da har jeg startet og klarer å fortsette senere om jeg ikke skulle bli ferdig med tankegangen der og da.

Så mitt bloggtips (til meg selv?) er å skrive ned ting når en kommer på det; gjerne litt mer enn bare et par ord, gjerne hele setninger; men i alle fall en god del om så en husker noe av det en tenkte når en faktisk har tid til å skrive det.

Dagen i dag startet litt senere enn planlagt, men det har likevel vært en bra dag. Gåturen i skogen med sola som skinte ned på meg, og trær som ga meg litt skygge når det ble varmt, er alltid en god start på dagen. Smoothien jeg lagde meg til lunsj var heller ikke å forakte. Bruker mye av det samme i smoothiene jeg lager, men nå har jeg begynt å putte i flere ting for å teste ut. Dagens smoothie bestod dermed av: skogsbæryoughurt, tropisk nektar, frosne blåbær, bringebær og bjørnebær, banan, spinat (!), havregryn og valnøtter.

Den holdt meg mett hele tiden mens jeg ryddet i boden. Hadde igjen noe tørkede kongler fra i fjor, men trenger noen flere. Dermed blir det snart kongleplukketur på meg. Var igjen nesten to sekker ved også fra i fjor, men når jeg la dem opp ordentlig så det veldig lite ut. Heldigvis har jeg foreldre som har en tendens til å lage litt mye ved, så jeg har fått ved fra dem hvert år når jeg har hatt behov for det.

Så det kommer til å bli fullt med ved her før vinteren kommer. Ja, jeg vet det er tidlig å tenke på vinteren allerede siden det er sommer nå, men det er tross alt da en må forberede seg. Dessuten, når det blir for varmt å sitte i sola og kose seg, er det godt å bevege seg litt og gjøre noe fornuftig.

Lenge har jeg ikke hatt energi til å gjøre noe som helst, så det tror jeg også er noe av grunnen til at jeg er så fornøyd med å klare å gjøre noe igjen. Resten av planen i dag var også å plante om en del planter som trenger både større potter og mer jord, men det er det ikke nok energi til – jeg skal tross alt på jobb i morgen, så må passe på at jeg har nok energi til det. Derfor blir det avslapning resten av dagen i dag 🙂

… er noe jeg gjør når jeg er trøtt, eller kjeder meg, eller når andre i nærheten av meg gjør det (da føles det tilnærmet umulig å stoppe).

Flere artikler jeg har lest påstår at mennesker gjesper for å få mer oksygen til hjernen. Det er en tanke som står sterkt, for jeg har hørt mange nevne det når en gjesper og sier en egentlig ikke er trøtt. Etter et kjapt søk på internett fant jeg ikke ut noe mer, for det virker som det å forske på gjesping ikke har vært en stor greie. Gjesping er ikke livstruende, så hvorfor forske på det? (bortsett fra å stille min og andre sin nysgjerrighet?)

Noe jeg har lagt merke til med meg selv i det siste når det gjelder gjesping er at så fort jeg setter meg ned for å lese pensum, så begynner jeg å gjespe. Det distraherer meg veldig fra lesingen og jeg begynner å tenke og fokusere på andre ting; se ut av vinduet for eksempel. Ja, pensumet er til tider litt tørt, men det er også veldig interessant, så jeg kjeder meg ikke (det hender riktignok at jeg blir forvirret og føler at jeg ikke forstår noe, men det er jo ikke det samme som å kjede seg). Jeg blir heller ikke magisk trøtt når jeg setter meg ned med studiene. Så hvorfor begynner jeg å gjespe hver gang?

Den som bare hadde visst svaret på det… skulle ønske jeg gjorde det. Jeg har nemlig den uvanen at jeg ekstremt lett å distrahere, og mitt poeng når jeg setter med ned for å lese pensum er å fokusere.

Jeg kan sitte i sofaen, ved stuebordet, kjøkkenbordet, på kontoret, sitte eller ligge ute i sola; det spiller ingen rolle – jeg gjesper når jeg begynner å lese pensum, og jeg fortsetter ofte å gjespe også.

Så om noen har noen tips til hvordan slutte å gjespe bare fordi jeg skal lese pensum, ville jeg blitt veldig takknemlig.