Noen ganger må en finne ut hvordan en kan hjelpe seg selv. Som i natt da jeg ikke fikk sove fordi jeg begynte å hoste hver gang jeg la meg ned. Halve natten gikk riktignok med til hosting og halvsoving før jeg ble lei og tenkte at dette ikke er holdbart i lengden. Så satt jeg en god stund i senga mens jeg funderte over hva jeg kunne gjøre. Ofte føler jeg at jeg tenker saktere midt på natten fordi hjernen har vært i dvalemodus, men jeg syns kanskje den gode ideen kunne kommet litt kjappere?
Så lenge jeg satt i senga gikk det forholdsvis greit, men med en gang jeg la meg ned for å sove begynte jeg å hoste…Å sove sittende var ikke et reelt alternativ så jeg måtte finne en annen løsning. Jeg har mye ting i huset mitt, blant annet en sommerdyne jeg for øyeblikket ikke bruker fordi det er fremdeles kaldt nok til å bruke dundyne. Sengetøy har jeg også nok av. Så midt på natten var det på med taklyset, finne frem et dynetrekk og den ekstra dynen (heldigvis er boden rett på innsiden av soverommet så det var kort vei). Tok på dynetrekket, brettet dynen litt sammen, la hodeputen på toppen, slo av taklyset på soverommet igjen og krysset fingrene for at det ville fungere. La hodet ned på puten som dermed ikke var så langt nede lenger og hostet bittelitt før jeg endelig sovnet og sov nesten helt til morgenen.
Det finnes alltid en løsning. Noen ganger tar det bare litt tid å innse hva løsningen er. Det er viktig å kunne tenke utenfor boksen og se løsninger – ikke bare problemer (tross alt har jeg sovet dårlig de forrige nettene også av samme grunn – når jeg la meg ned på senga begynte jeg å hoste…). Ja, det er lett å klage, men det er også viktig å lære seg å spørre: “hva kan jeg gjøre med dette?”
Hvorfor er det så viktig å gjøre et godt førsteinntrykk? For å få folk til å like oss – eller er det kun for å få en sjanse til?
Jeg mener, stort sett ellers syns jeg at jeg hører det er viktig at folk liker oss for den vi er. Så om en person gir et fantastisk førsteinntrykk, men det ikke egentlig stemmer – ville du ikke følt deg litt lurt? Bare som et eksempel: du kjøper et bord som er i en farge du elsker, men etter en stund finner du ut at det er malt og originalfargen er en annen farge du ikke liker. Så hva gjør du med bordet når det ikke samsvarer med førsteinntrykket? Du kan jo selvfølgelig prøve å male over det igjen, men malingen vil ikke holde og originalfargen vil alltid dukke opp igjen. Jeg vet at jeg ville følt meg lurt.
Så å gi et godt førsteinntrykk – hva legger du i det? Tror du at folk gjør seg til for å gi et godt førsteinntrykk – til det punkt hvor det er såpass forfinet, polert og foredlet at de aldri vil helt klare å leve opp til det i lengden?
Hva jeg gjør selv blir jeg faktisk litt usikker på når jeg tenker meg om. Jeg tror jeg er ganske lik meg selv, men hvordan andre oppfatter meg er det vanskelig for meg å vurdere. For så vidt vanskelig å vurdere uansett om det er snakk om førsteinntrykk eller hundre-og noe-inntrykk…
De siste dagene har jeg jobbet hardt med tilvenning – av å bruke briller fremfor å bruke linser. Med tanke på at jeg sikkert har brukt linser i over tolv år (tror jeg i alle fall) føles det veldig merkelig å bruke briller. Hele verden flyttet på seg i starten, men nå tror jeg øynene – og hjernen? – begynner å bli noe mer vant til briller. Å ha en dings som flytter seg frem og tilbake på nesebroen og bak ørene hele tiden er en veldig uvant følelse.
Nå er det over to uker siden jeg hentet brillene på butikken, men i helgen var første gang jeg klarte å bruke de hele dagen – og da gjorde jeg det to dager på rad!! Så snakk om fremgang. Målet fremover er å bruke enda litt mer tid på å venne meg til brillene og så ringe brillebutikken for å endre linseabonnementet mitt. I stedefor å bruke linser syv dager i uken er målet å gå ned til fem dager i uken – da vil abonnementet dessuten bli billigere. Hvor mye billigere er jeg ikke sikker på, men noe av målet med brillene er faktisk økonomisk.
Alle disse abonnementene en har blir mye penger totalt sett hver måned og dette er et mål jeg har for dette året (tydeligvis) – å gjøre et forsøk på å minske hvor mye jeg “automatisk” betaler hver måned. Har jeg månedlige utgifter jeg kan enten kutte helt eller i det minste nedskalere? Joda, å kjøpe brillene var ikke det billigste, men så lenge jeg tar godt vare på brillene vil det være billigere enn linser i lengden.
Nok en gang er vi på den ene av to veldig irriterende dager i året – den dagen klokka stilles. Hvorfor sier jeg at den er irriterende? Fordi det ødelegger døgnrytmen min i en uke eller to etter klokka er stilt. Til de som er usikre: de to gangene i året vi stiller klokka stilles den alltid mot sommeren – eller som de (tydeligvis) sier i England: Spring forward, fall back.
Riktignok har de fleste av oss duppeditter som stiller seg selv (laptopen og mobilen min gjør det i alle fall selv), men noen av oss har andre ting som ikke stiller seg selv. Jeg har ei vanlig klokke på armen som jeg må stille, og vekkeklokka mi må jeg også stille selv. Greit å passe på at den ringer riktig så jeg kommer meg på jobb i tide.
Blir vi noen gang ferdig med dette klokkestillestyret? Jeg lever i evig håp om det. Dessuten, det er ikke bare jeg som sliter med det – mange husdyr (ikke nødvendigvis hund og katt?) sliter også når klokka stilles. Kuer for eksempel og melking av disse har jeg hørt at blir litt ute av lage en stund etter at klokka stilles.
Ingen planer, bare sløve (og ta oppvasken…) og strikke litt (jobber med et par sokker som jeg tror blir veldig bra). Spise litt av kaken jeg lagde på fredag (som ble veldig god – de andre damene likte den også). En av fordelene med den kaken er at den kan fryses om en ikke spiser opp hele med en gang. Så nå har jeg noen småbiter i fryseren, og en liten bit jeg tenker å spise i dag.
Nå får jeg snart besøk av flere damer – vi skal ha lesesirkel. Jeg har nesten lest ut boka (mangler omtrent 50 sider) – noe som er mye bedre enn forrige gang hvor jeg ikke hadde lest en eneste side i boka vi skulle snakke om. Kan det kalles fremgang? (boka er forresten Underkastelse av Michel Houellebecq). Når jeg bakte kake forrige gang vet jeg ikke fordi det er så lenge siden, så jeg er litt spent på hvordan dette skal gå. Heldigvis tror jeg det er ganske enkelt – jeg klarte det når jeg var liten, så burde klare det nå også. Skjønt, da bakte jeg mye oftere enn jeg har gjort i det siste så litt usikkerhet er det absolutt. Satser på at det blir godt og at damene liker kaken – hvis ikke så blir det sjokolade og nøtter også, så det er noe å knaske på mens vi skravler.
Jeg håper du har en fin fredagskveld – knask på noe godt 🙂
Underet over alle under? Jeg har endelig blitt ferdig med det heklede sengeteppet. Dette har jeg brukt over ett år på – riktignok med en del pauser, men likevel. Ting tar tid. Selve heklingen av remsene tok en god del tid, men det jeg har strekt mest ut i tid er det å sy det hele sammen og feste alle trådene som skulle festes. Snakk om tidkrevende jobb. Dessuten følte jeg at jeg satt ganske sammenbrettet når jeg festet tråder.
Selv om dette er til enkeltseng (så det ser litt snålt ut når jeg har tatt bildet på dobbeltsengen min), er det mye garn så det veier litt. All den vekten gjorde at jeg brukte knærna for å ha det nærme nok til å se godt når jeg festet trådene – på den måten ble ikke slitasjen på håndleddene så brutal. Nå er jeg ferdig! Utrolig nok. Mitt neste store håndarbeidsprosjekt blir å strikke en genser – det har jeg aldri gjort før, så jeg tar en Pippi: “det går sikkert bra”.
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Når på dagen sjekker du nyheter – og blogger?
Selv sjekker jeg nyheter flere ganger om dagen, men har begynt å prøve å begrense meg til en gang i løpet av ettermiddagen (jeg prøver å kutte avhengingheten). Blogger – der suser jeg innom flere ganger om dagen, men oftest på ettermiddagen og kvelden – det er tross alt da jeg stort sett har best tid.
Håndarbeid er noe jeg trives med, men noen ganger går det litt over stokk og stein av hva jeg lager. Så nå har jeg organisert det som har ligget rundt omkring. Ferdige arbeider er nå samlet i bokhyllen – og de har fått prislapper på seg. Det er tross alt noe begrenset hva jeg har behov for selv – og plass er (automatisk) en begrensende faktor. Derfor tenkte jeg at det ville vært smart å kvitte meg med noe av det. Jeg har selvfølgelig brukt penger på å kjøpe garnet, men selv om det noen ganger kan være dyrt (det kommer ann på garnet) er det tidsbruken som på mange måter “koster” mest. Så heldigvis gjør jeg ikke dette for penger. Om jeg kan få solgt noe av det ville jeg blitt veldig glad – jeg vil få dekket pengene jeg har brukt på å kjøpe garnet og noen andre kan få nytte av det.
Det er sokker (ca størrelse 37-39), pulsvarmere, julehjerter, snøkrystaller (utenfor bildet tydeligvis), grytekluter, vaskekluter, brikker og løpere. Så jeg føler at det i alle fall er litt variasjon.
Neste stopp på dette prosjektet blir å ta bilder og legge det ut til salgs – hvis du har gode tips til steder det er sannsynlig å få solgt denne typen ting ville jeg satt stor pris på det. Tips altså (eller et lite pling om du vil kjøpe noe).
Selv har jeg aldri hatt noen av dem, men jeg ønsker meg hund. Hvilke type hund aner jeg ikke, men jeg ønsker ikke at den skal være for stor – eller for liten. Et slag som liker å gå tur, men ikke en som trenger haugevis av trening (jeg vil jo ha nok tid til å gi den et best mulig liv). En hund som vil tålerere andre dyr siden jeg ønsker meg småbruk hvor planen er å ha noen dyr – i tillegg til hunden 🙂
