Uten blygsel kan jeg vel si at dette har vært av de mer innholdsrike årene mine. Selv om det startet ganske rolig, så bygde det seg opp mer og mer. For jeg startet året hos mine foreldre og endte opp i eget hus et stykke unna.

Studiene gikk bra i våres med B på eksamen (ganske stolt av den!), mens i høst ble det ikke tid og energi til studier i det hele tatt. Snakk om omveltning.

Hus ble kjøpt i slutten av mai, og jeg flyttet inn fra slutten av juli. Innflytningen tok sin tid for det var mye som skulle flyttes. Møbler mangler jeg fremdeles litt av og esker står fremdeles rundt omkring i huset, så fullt flyttet inn med alt på stell vil ta tid.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

At jeg ikke rekker alt er kanskje ikke så rart, for eiendommen er den største jeg noen gang har hatt. Et jorde på omtrent fire mål og mer vann enn forventet gjorde sitt til at ting tar tid. På den lyse siden fikk jeg vært mye ute! Plukket diverse bær, epler og plommer tok også sin tid selv om jeg la en god del av det i fryseren. Fremdeles har jeg mye igjen i fryseren for jeg har ikke gjort mest med det den siste tiden.

Fikk jobb gjorde jeg også, men så begynte helsen å krangle. Da ble det ikke mer jobb, men kanskje de kan finne en løsning for helsen min – jeg foretrekker å være fullt funksjonabel…

Satt på to ulike salgsmarkeder og selv om jeg ikke solgte mye, solgte jeg ting på begge markedene. Inntekten rakk til å kjøpe garn til en ny genser jeg ville strikke meg (men lite annet – garn er dyrt!).

Mye bekymringer og mye å gjøre har det også vært, og det forsvinner nok ikke med det første. Jeg har endelig fått skrevet en liste (som ikke er prioritert i rekkefølge for jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å prioritere alt sammen) – den nærmer seg nå tre sider i stikkordsform så det er nok å ta tak i.

2024 har for meg vært et innholdsrikt og omveltende år. En del av meg håper at neste år blir roligere, men den realistiske delen vet at det vil nok være mer enn nok med innhold neste år også…

Hvordan har ditt 2024 vært?

Det skal ofte mye til for å overraske meg. Både dessverre og heldigvis?

Så at de styrende krefter i Afghanistan, Taliban (som “Norge” inviterte på besøk til Oslo med privatfly og storstilt oppvartning…), kommer med enda flere nye regler om kvinner – overrasker meg dessverre ikke. Ifølge en artikkel hos Nettavisen står det at Taliban har

utstedt et forbud mot å ha vinduer med utsikt mot naboen – eller til «gårdsplasser, kjøkken, brønn eller andre steder som normalt benyttes av kvinner».

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

– Å se kvinner jobbe på kjøkken, i gårdsplasser eller samle vann fra brønner kan føre til uanstendige handlinger, står det i dekretet fra Taliban, lagt ut på regjeringens talsmann Zabihullah Mujahids X-konto.

Hvordan bare det å se en kvinne kan føre til uanstendige handlinger, får meg til å lure veldig på hvor dårlig kontroll over seg selv og sine “lyster” disse menneskene har. Jeg klarer heller ikke å la være å lure på hva disse såkalte “uanstendige handlinger” innebærer…

Til en viss grad må jo de som styrer i Taliban være livredd for kvinner? hvorfor skulle de ellers lage alle disse reglene og forbudene? Eller er de redd for hvor dårlig kontroll de har over seg selv? Er de redd for at kvinnene skal forstå hvor mye makt de egentlig kan ha og faktisk begynne å bruke den? – det er vel det siste punktet som gjør Taliban redde.

Så lenge ingen gjør noe, får de holde på som de lyster. Jeg har ingen tro på alle kvinnene som lever i Afghanistan under Taliban sitt styre er fornøyd, men så lenge de ikke får gå utenfor døren og dermed få mulighet til å engang snakke med hverandre virker det som, vil det aldri endre seg. Kultur har selvfølgelig også mye å si; det er utrolig hvor mye en kan venne seg til om en ikke kjenner til noe annet; hvor mye familien har å si i det jeg vil tro er varianter av klansamfunn; hvor mye som ligger i såkalte religioner som styrer mange mennesker sine liv på godt og vondt.

For noen er kvinner farlige. Vi som har egne meninger. Vi som uttrykker våre meninger. Vi som står opp for andre som ikke kan uttrykke sine meninger. Vi som kan samarbeide. Vi som velger liv som passer for oss. Vi som kjemper for det vi har kjært. Vi som har makt.

Kvinner er ikke farligere enn menn, men vi fungerer på våre måter – og for mange er det de ikke forstår en grunn til frykt.

Noen steder i verden kan det virke som om likestillingen har gått for langt, mens andre steder (for eksempel Afghanistan) virker den ikke til å ikke engang eksistere. Likestilling er sikkert fint det, men selv vil jeg heller slå et slag for likeverdet. Kvinner og menn er ulike – så fullstendig likestilling vil aldri være mulig; likeverd derimot – det burde absolutt være mulig å få til i siviliserte samfunn…

Juletid er familietid, så jeg var hos mine foreldre på julaften i år. Nå er jeg tilbake hjemme hos meg selv.

Er det noe det er blitt mindre av etter at jeg er blitt voksen, så er det julegaver – og det er helt greit. Sikkert litt fordi jeg ikke får helt julestemning (og fordi jeg har mye ting…), men jeg ser alltid frem til min mors julemiddager – de er det beste!

Noen av årets julegaver vil stå for varme, sikkerhet og latter. Varmen vil komme fra mitt nye flanellsengetøy, og sikkerheten vil komme fra noe jeg aldri har tenkt over: brannteppe. Latteren kom fra et tomt syltetøyglass…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

At et tomt syltetøyglass kan fremskape så mye latter som dette gjorde, vil jeg tro er noe uvanlig.

Som vanlig hentes pakker fra under treet, min far leser på gavelappen, og så ser vi alle på den som pakker opp. Det skjedde denne gangen også. Pakken var til meg. Jeg begynner å pakke opp mens jeg funderer veldig på hva det er for formen føltes så kjent. Så begynner anelsen å komme. Jeg dunker forsiktig på den ene siden med neglene. Lyden som kommer er så kjent at jeg forstår hva det er før jeg er ferdig med å pakke opp – så jeg begynner å le mens enkelte andre sitter og nok kanskje føler seg litt som et spørsmålstegn frem til jeg får vekk alt papiret og de ser hva jeg har fått: et tomt og nyvasket syltetøyglass!

Gaven var fra min søster til meg. Jeg fikk jo tomme syltetøyglass fra henne tidligere i år, og var fornøyd med de. Hun hadde hatt gavepapir fremme, og gadd ikke gå i kjelleren med det tomme glasset – så da pakket hun det like godt inn og gav det til meg i julegave. Jeg er tidvis en enkel sjel, så jeg kan være ganske så enkel å glede – et tomt syltetøyglass i julegave for eksempel

I morgen starter julen på ordentlig, men i dag er fremdeles en førjulsdag.

Å drømme seg bort kan en gjøre hele året, men de siste dagene har jeg drømt meg bort ved å se på den nyeste sesongen av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” på NRK. Det er noe inspirerende og motiverende ved å se alle disse folkene som lever på den måten de gjør. Noe av det føles nesten litt uvirkelig i dagens samfunn.

Felles for de alle virker til å være at de har et samfunn rundt seg som stiller opp og hjelper der de kan. En annen fellesnevner ser også ut til å være kunnskap; for mannfolkene ser det ut som det er populært å være tømrer allerede før de begir seg ut på disse store prosjektene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Selv tenker jeg at det sikkert kunne vært lurt av meg å lære meg å snekre litt, men at jeg nok aldri kommer til å bli tømrer… Kunnskap derimot, det prøver jeg stadig å få mer av – og det har jeg fått en del av etter at jeg flyttet til mitt nye hjem. Flaks for meg kom også gode naboer med på kjøpet!

Jeg drømmer meg bort i alle mulighetene som finnes der ute; alle drømmer som kan gå i oppfyllelse om en jobber hardt og målrettet mot drømmen. En drøm er det så lenge en bare tenker på det. Om en tar drømmen, lager en plan og så jobber mot målet for å oppnå det, vil det fremdeles være en drøm, men det vil også være en oppnåelig drøm. Så nå sitter jeg her og drømmer om alt som er mulig, om alt vi som mennesker klarer å få til om vi bestemmer oss for det og jobber mot det.

Håp er en del av jula og det å få jobbe mot drømmene sine er noe jeg håper vi alle kan gjøre

Pulsen til noen og enhver kan noen ganger få litt fart på seg i jula – av ulike grunner vil jeg tro.

Selv om været er varierende om dagen; vindkast, sol, skyet, snø, regn, kuldegrader, varmegrader – og dette var bare i løpet av det siste døgnet…så er det uansett viktig å holde seg varm nok. Jeg vet ikke hvordan du er, men for min egen del kan jeg ikke fordra å fryse.

Heldigvis kan jeg strikke varme klær til meg selv (og kjøpe selvfølgelig – jul er jo en kjøpehøytid er det ikke?). Riktig så praktisk kan det være. Eller upraktisk, det kommer nok ann på hvordan en ser på det. Jeg trenger nemlig ikke omtrent tredve par med pulsvarmere… Joda, noen er til veldig bruk, mens andre til litt mer pent om en skal på besøk og se ordentlig ut for å si det sånn… Likevel; jeg trenger ikke alle de parene jeg strikker, så nå vil det være nok et par pulsvarmere til salgs.

Julerød – som absolutt kan brukes hele året selv med den fargen. De er myke, pene og ikke minst: varme (ja, selv med hullmønster). Lurer du på hva annet en kan få kjøpt av meg, så har jeg rene smørbrødlisten her eller så kommer du rett til utvalget av pulsvarmere her.

Jeg rakk ikke å sy langt før det var tomt for undertråd. Sånn er det tydeligvis med symaskin og tråd, noen ganger går det tomt?

Symaskinen fungerer, det er lys og jeg har testet ut å sy rett fram (og rygge et par ganger – det må jo testes ut!). Å ta ut dingsen med undertråd gikk uten problem – det hadde jeg tydeligvis gjort før. Å spole på ny undertråd gikk veldig greit, og så var det også enkelt å sette den inn igjen.

Tror jeg begynner å få dreisen på i alle fall noe symaskin-greier?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Prøvelappene har fått sting rundt hele seg, og blitt hengt opp i vinduene for å minske kulden som kommer sivende inn. Etterhvert blir jeg nødt til å bytte vinduer for der kommer det mer kulde inn enn hva som er fornuftig.

Enn så lenge får jeg holde meg til tøystykker for de vinduene som er vinduer i navnet, men som ikke kan åpnes. De er til for å slippe lys inn, men jeg syns som sagt det kommer litt i overkant mye kulde inn av dem – så da får heller lyset vike.

Hva det neste jeg skal sy er, aner jeg ikke, men jeg har lenge hatt lyst til å sy meg et skjørt eller to for jeg finner ikke akkurat det jeg ønsker på butikken. Skjønt, før jeg kan sy et skjørt må jeg ha stoff – og kanskje et mønster vil være lurt…

når en bor på bygda…

Godt mulig det ikke er noe problem når en er vant til det, men selv om jeg vokste opp på bygda har jeg definitivt flyttet enda mer på landet. Før tok det meg 15-20 minutter inn til by’n for å handle. Nå er nærmeste by omtrent 1,5 timer unna… og jeg har ikke akkurat gjort meg kjent der…

Juleforberedelser blir dermed enten med god planlegging, eller så må det bli via internett. Jeg elsker internett og bruker det hver dag, men det er sjeldent jeg kjøper ting over nett. Der foretrekker jeg fysiske butikker så jeg kan se på varene før jeg faktisk handler.

Planen i år var ikke best. Jeg tenkte litt at det ville ordne seg etterhvert; det pleier nemlig det, men jeg hadde en plan om når det skulle skje. Noe som ikke pleier å skje, er at jeg er svimmel i to uker like før jul. Det var absolutt en strek i regningen. Så der røyk den lille del av en plan som jeg hadde.

Så burde jeg kanskje gjort noe denne uka, men det er overraskende (for meg i alle fall) hvor sliten en blir av å gå rundt å være svimmel. Frarådes på det sterkeste!

Med andre ord begynner jeg å få en utfordring, men det meste pleier å løse seg på et eller annet vis så jeg får bare krysse fingrene!

Etter at jeg endelig fant ut hvordan jeg skulle få symaskinen ut av kofferten sin, har jeg vært litt nervøs for neste leksjon – kanskje spesielt siden første var så vanskelig.

Heldigvis for meg var det med to hefter i kofferten; bruksanvisning og sytips. Enn så lenge holder jeg meg til bruksanvisningen (som er på dansk?). Neste utfordring – leksjon to – var å tre tråden. Det var faktisk ikke så vanskelig – for det eneste jeg gjorde var å tre i nåla. Tråden var nemlig allerede allerede tredd, så neste gang jeg må tre vil det nok være mer utfordrende. På den annen side, nå har jeg sett hvordan det skal være, og jeg har bruksanvisningen.

Undertråden var allerede på plass, så den trenger jeg ikke tenke på foreløpig. Når det er slutt på den derimot, da blir det ny utfordring.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Sånn er det jo med ting en ikke har gjort før, eller at det bare er ekstremt lenge siden en har gjort det… Det er utfordringer, men utfordringer er til for å løses – det er i alle fall målet.

Når en har en ide, men ikke noe mønster – og heller ikke gidder å bruke mange timer på å finne ideen i et allerede ferdig mønster, må en finne ut av ting selv. Ofte tenker jeg at det kan være en god ide, mens andre ganger er det en veldig dårlig ide. Denne gangen er det litt av begge deler tenker jeg.

Jeg hadde nemlig en ide til hvordan jeg ønsket min nye ullgenser skulle se ut. Jeg hadde også en ide om hvordan jeg ville strikke den, men visste at jeg ikke hadde et mønster. Joda, jeg kunne brukt timesvis på internett – og kanskje spesielt Ravelry – for å finne et mønster som enten var det jeg tenkte, eller noe lignende, men jeg ville bare begynne å strikke…

Så det har blitt litt matematikk de siste dagene. Rett og slett fordi strikking er ganske mye matematikk om en ikke kommer til ferdig dekket bord med mønster. Når jeg holder på med dette tenker jeg i mitt stille sinn at jeg tror jeg trenger noen mattetimer…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Med et opplegg av masker jeg aldri hadde gjort før, strikke genseren ovenfra og ned, rundfelling (eller det blir vel hetende rundøkning når det går andre veien?), litt mønster (å få det løst nok er jeg ikke sikker på om jeg vil få til…tips mottas med takk), og alt det andre med masketall og at alt skal stemme ut og bli riktig størrelse – ikke en enkel greie for noen som ikke har gjort det før. Så jeg hadde i hovedsak tre ulike mønster jeg brukte som inspirasjon og motivasjon – i tillegg til tidligere erfaring… Jeg er veldig spent på resultatet…!!

Å ønske seg noe, å vente på noe, er en helt egen følelse. Kanskje spesielt i dagens samfunn hvor det meste virker til å være ganske så umiddelbart.

I mange år hadde jeg en ganske begrenset ønskeliste rett og slett fordi jeg hadde det jeg trengte, og jeg så ingen grunn til å ønske seg noe bare for å ønske seg noe. Nå derimot, har jeg ønsker. De fleste ønskene mine er ganske praktiske, sånn blir det av å kjøpe hus?

Så hva er på årets ønskeliste for deg? Har vi noen av de samme eller lignende ønsker? (stiller meg litt tvilende kanskje til det?

Mine ønsker (eller, noen av de i alle fall) er blant annet

• regnmåler (greit å ha for å ha en viss oversikt siden jeg har fire mål jord å gro grønnsaker og blomster på)
• sengetøy i flanell (bare pute- og dynetrekk for jeg har laken). Jeg hadde flere tidligere, men de er brukt opp…
• kost med kostebrett – ville vært praktisk å ha ved siden av vedkassen siden jeg har en tendens til å søle litt, noe lignende dette
• garn til å strikke mye forskjellige klær og tilbehør til meg selv (eks. 8 nøster av Drops Merino Extra Fine – gjerne i farge 53 mosegrønn – for å strikke en ny ullshorts)
• gummihammer til når jeg må dele store treting med kiler
• diverse møbler: to-seters sofa, spisestuebord med stoler, teppe til å ha under spisestuebordet, hvitt skap eller kommode til badet er de første tingene jeg kommer på
• taklampe til stua
• klær (shorts med lommer – litt vanskelig å få tak i om vinteren kanskje?, sandaler – sikkert også vanskelig å få tak i om vinteren…, skjorter, skjørt og kanskje en ny pysj?)
• gardiner til hele huset (jeg har mange ulike nå, så det kunne vært gøy med et litt mer helhetlig uttrykk)

Noen av disse ønskene er overkommelige, mens andre kan være litt mer utfordrende… nye vinduer, muligens bedre isolasjon på tilbygget på huset, ny låvebru, bedre gulv i låven, smartere lagring av ved inne i huset, masse penger så jeg kan betale folk for å gjøre det jeg ikke vil ha mulighet til å gjøre selv, drenering av jordet og noe drenering rundt huset, kunnskap og passiv inntekt – og jeg kunne nok fortsatt den listen ganske så langt