Her om dagen så nevnte jeg en sprekk – en sprekk med trekk. Sånn er det noen ganger i hus. Et vindu, en sprekk, litt trekk – kan fort gjøre det kaldt.
At kulda er ute om vinteren er helt greit, men det er begrenset hvor kaldt jeg ønsker at det skal være inne for å si det sånn – selv om vinteren.
Så når jeg var hjemme hos mine foreldre et par dager – og fikk klaget min nød – hadde min far en løsning. Så nå har jeg et hjul med noe som skal dyttes ned i sprekken (ikke hele hjulet selvfølgelig, det må deles opp litt først). Var litt sliten og trøtt når jeg kom hjem i dag, så det eneste jeg gjorde var å tømme bilen.
I morgen derimot, da håper jeg å fikse sprekken min. Om det blir som tenkt, vel, det vil tiden vise – jeg har tross alt aldri gjort dette før. Så dette blir nok en ting i følgetongen: “Kjersti gjør ting hun ikke kan” (men håper å lære…). Jeg gjør stadig ting jeg ikke kan, og jeg føler meg like overrasket hver gang noe av det fungerer. Gledelig er det uansett at jeg stadig vekk lærer nye ting!
Selv om jeg ikke har lett veldig intensivt, var det deilig å treffe. Eneste minuset var at fjellstøvlene jeg fant selvfølgelig ikke var på salg.
Fordelen er at jeg nå har kjøpt meg nye fjellstøvler. Selv om de gamle (de er blitt 15 år!) fremdeles kan brukes, har limeperioden begynt så det var vel på tide…
Kontaktlimet fungerte ikke så bra som jeg trodde, men jeg prøver nok igjen. Alt håp er ikke ute, men med tanke på hvor mye jeg har brukt fjellstøvlene etter at jeg flyttet er det noe av det viktigste skotøyet mitt…
Heldigvis for meg, var ikke disse de dyreste jeg kunne kjøpt (men det hadde selvfølgelig vært fantastisk om de hadde vært på salg).
I et hus som er nytt for meg, er det stadig nye oppdagelser. Min nye sprekk for eksempel.
Jeg har et vindu i en trappeoppgang; det lar masse lys slippe inn – noe som er fantastisk, men det lar også kulde slippe inn – noe som ikke er fantastisk i det hele tatt! At det trekker er det ingen tvil om for edderkoppspinnet blafret…
Med andre ord blåser kulda inn, og jeg må finne en måte å få bukt med problemet på. Jeg må fikse sprekken min!
Dette er en ny episode av “Kjersti gjør ting hun ikke kan”.
Målet denne gangen er noe å bruke til utstilling når jeg skal stå på marked for å selge håndarbeider. Det er viktig med høydeforskjeller – og kanskje noe som er litt unikt – nysgjerrigheten lenge leve!
Markedsforberedelser kan være så mangt; bare det å huske å ta med både plastposer og veksel kan være utfordrende. Å passe på at alle tingene har prislapper er også lurt. Hvilke andre ting som er lurt vet jeg ikke, men det er helt sikkert mer! (vet du om noe så gi gjerne tips…)
Julepynten får i det minste kanskje noe å henge på?
– er en greie vi har adoptert til Norge; det er salg – ikke bare den dagen, men mange dager – både i forveien og i etterkant.
Om en skal ha noe spesifikt kan det sikkert være lurt å sjekke om det er salg på det (akkurat å sjekke salg kan være lurt uansett; bare pass på å ikke bli lurt). Etter at kameraet mitt tok kvelden har jeg hatt lyst på et nytt ett, men så kjøpte jeg meg ny telefon så jeg får holde meg til den foreløpig. Mobilen tar bra bilder og video, men jeg har ikke utstyr til å feste den til stativene mine. At den også filmer i et annet format enn jeg får overført til pc’en for redigering er også et minus.
Julegavehandling kan også være lurt med salgene fra Black Friday, så lenge en holder seg til det en allerede hadde tenkt til å kjøpe og ikke går helt bananas… For min egen del blir det lite julegavehandling i år; med nytt (gammelt) hus er det utgifter, og når det er lite inntekter, begrenser mye seg. Sånn er livet noen ganger; det går i bølgedaler.
Så selv kommer jeg nok ikke til å handle noe på Black Friday, men kanskje jeg får solgt noe håndarbeid (for da får jeg jo plutselig noen penger inn 🧶).
Er du en av de som bruker tilbudene på Black Friday godt?
På formiddagen i dag kom feieren. Det var et varslet branntilsyn, men siden jeg ikke har hatt det før ble jeg litt nervøs. Kunne det være at noe var galt? Heldigvis var det ikke så kaldt i dag, for jeg var usikker på om jeg kunne fyre i ovnen (så jeg lot være).
Tydeligvis ville det vært helt greit å fyre i ovnen, så da lærte jeg det. Feier’n sjekket vedovnene (jeg har totalt tre stykker, men bare to jeg kan fyre i…), sjekket at det var røykvarslere og sjekket pulverapparatet. Brannslukningsapparat med pulver burde snus opp-ned to ganger i året, så ikke pulveret setter seg. Trikset er å snu det på hodet og holde det inntil øret så du hører at pulveret flytter på seg. Dessuten burde ikke apparatet være eldre enn ti år. Flaks for meg så var alt i orden både med apparat og røykvarslere.
Så var det denne merknaden. Det vil være lurt å få utbedret den, men enn så lenge er det greit. Merknaden var for så vidt på en ting jeg hadde bitt meg merke i allerede, så sånn sett ingen overraskelse. Hvordan jeg skal få fikset den derimot, det er jeg litt mer usikker på…
Glassplaten under ovnen ligger nemlig ikke riktig. Poenget med en sånn plate, enten den er i glass, stein eller annet ikke-brennbart materiale, er jo at om det kommer glør ut fra ovnen så skal det likevel være trygt. Glassplaten min ligger feil. De tredve centimeterne er ikke akkurat der de skal være for å si det sånn. Så vidt jeg kan se, ser det ikke ut til at platen er festet, men det står jo en blytung ovn på den så hvordan jeg skal få dratt/skjøvet den i riktig posisjon…vel, det blir noe å tenke på…
Om du har tips til hvordan jeg skal få flyttet på glassplaten – kan du gjerne komme med tips her… 😇
Neste uke skal jeg stå på et julemarked. Det vil være andre gang jeg står på et salgsmarked – mon tro om dette vil bli like stor suksess?
En ting er jeg ganske sikker på i alle fall: jeg tipper jeg har nok å selge for det var ikke noen problem å fylle bordet. På den annen side – akkurat hvor stort bord jeg vil ha på markedet er jeg faktisk ikke sikker på (burde sikkert spurt om det når jeg meldte meg på, men jeg er litt ny på dette foreløpig). Det jeg har absolutt mest av, er pulsvarmere. Det er også et utvalg av sokker, luer, litt julepynt, babytepper, leggvarmere, kluter, løpere og noen ting til.
Priser er noe jeg er veldig usikker på, men jeg tror ikke jeg priser meg ut ved å være for dyr, men har heller ikke gi-bort priser. Med gi-bort priser mener jeg for min egen del; jeg kan ikke selge noe til under garnpris for å si det sånn. Utgangspunktet for mine priser er hovedsakelig garnpris, vanskelighetsgrad av strikking og hekling, og tid brukt. Timesprisene varierer veldig, men for å ta et eksempel: de populære pulsvarmerne med mitt eget design gir meg omtrent ti kroner timen å strikke…
Strikking – og hekling – tar tid. Jeg forventer absolutt ikke “vanlig” timesbetaling for håndarbeid – da ville pulsvarmerne kostet flere tusen kroner… 🤪
Våknet i fire-tiden i natt og lurte veldig først på hva lyden var – jeg innså at sannsynligvis så var det brøytebilen. Så jeg viste at det var kommet snø. Når det lysnet kom det store filler, i løpet av de siste timene er fillene blitt mindre og mindre og nå minner de snart mest om regn.
Så nå har jeg et dilemma: burde jeg ut å måke vekk de få centimeterne med snø som er kommet, eller skal jeg bare vente på det mulige regnet som kommer? Glatt blir det nok uansett vil jeg tro, for jeg tar det for gitt at det vil bli kaldere igjen.
Pent er det i alle fall, skikkelig eventyrlig vinterland ute. Så foreløpig har jeg fyrt i vedovnen og satt på klesvasken og holdt meg inne. Dessuten innså jeg plutselig at det kun er en uke til første desember – som også er første søndag i advent i år. Heldigvis vet jeg hvor julepynten er (gløgg og julemusikk har jeg allerede startet med).
Leste en artikkel i Nettavisen om at Sverige vil at deres bønder er rustet for krig og annet som kan gå galt.
Jeg fikk, som alle (mange?) andre, brosjyren fra DSB om egenberedskap i Norge. Har jeg alt på listen? Nei, men jeg jobber med saken. Sverige har en litt tydeligere og kanskje mer skremmende variant? I alle fall den de har gitt til bøndene sine; de må være forberedt på alt fra ekstremvær til krig – noe jeg vil påstå er både et bredt spekter, men også har mange likheter.
I slutten av artikkelen stod det at hver gård i Sverige i snitt forsørger 181 mennesker – jeg skulle ønske de hadde oppgitt lignende tall for Norge. For vi vet jo at det blir stadig større og mer spesialiserte gårder her i Norge også. Heldigvis finnes det også de som går andre veien; mindre gårder som gjør mer varierte ting og ser ut til å klare seg bra (Delås gård var den første som dukket opp i mine tanker fordi jeg følger de på Instagram).
Reko-ringer finnes det også stadig flere som bidrar til. Om det finnes noen i nærheten av hvor jeg har bosatt meg, vet jeg foreløpig ikke. Kanskje en dag jeg kan bidra på et sånt type vis jeg også? Det er lov å håpe. Så, nei, jeg er ikke bonde, men vi hadde alle fått store problemer uten dem. At vi alle kan bidra litt er både sant og viktig, så enn så lenge får jeg gjøre det jeg kan med det jeg har. Forsette å bygge min egen beredskap – og til våren skal jeg sette frø i jorda jeg har spadd klar. Så får jeg fortsette å spa klar mer jord for å gro enda mer; det vil være mitt litt ekstra bidrag til beredskap – hva er ditt beredskapsbidrag?
I Nettavisen i dag ble jeg nysgjerrig på flere av artiklene; kanskje spesielt to som omhandlet skolegudstjenester (her og her). Den diskusjonen virker til å komme før jul hvert år nå.
Før i tiden var det annerledes – da var det julegudstjeneste for alle. I alle fall så vidt jeg vet; om noen ble fritatt husker jeg ikke. Kanskje, kanskje ikke. Jeg tok ikke skade av de, men så fulgte jeg ikke mest med heller. Trikset jeg (og flere med meg) brukte var å ha Donald-pocket. Ikke stort blad, men en pocketbok. Den kunne nemlig gjemmes i salmeboka når en holdt den som om en skulle synge. En annen viktig ting var å sitte sånn at ingen lærere kunne se pocketboka.
Så enkelt, så vanskelig. Å være nok tilstede til å reise seg og sette seg når en skulle også selvfølgelig.
Når denne diskusjonen nå er oppe igjen – hva tenker du om julegudstjenester? Ja, nei, for alle, for noen?
Min mening er ganske enkel; ja til julegudstjenester. Jeg er ikke kristen, men Norge er bygd på en del kristne verdier og julegudstjeneste på skolen er en del av vår kulturarv, en del av vår historie. Mye historie opp igjennom er blodig og brutal og noe mange ikke vil vedkjenne seg, men de som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den. Kristningen av Norge for eksempel – et blodig eksempel på historie, men det betyr ikke at absolutt alle aspekter var forferdelige. Julegudstjenester er en tradisjon her i landet; en tradisjon de fleste av oss har deltatt i enten vi ville eller ikke, men det er også noe som binder oss sammen (enten vi liker det eller ikke). Sånn er det med historie; noe bra, noe dårlig; men jeg tror ingen tar skade av å delta på julegudstjenester – lukk ørene om du vil og heller se deg rundt i kirkerommet og ta inn arkitekturen og utsmykningen og alt det andre. Sitt og tenk på akkurat hva du vil – vi har tross alt fremdeles tankefrihet her i landet, og nyt at snart er det jul – noe de fleste feirer… For det er et annet aspekt ved det – uten kristendommen, ingen jul…så de som absolutt er mot julegudstjeneste burde jo dermed heller ikke feire jul….
