Jeg hadde besøk fra foreldrene – da skjer det alltid mye (og jeg er ganske så utslitt når de drar 😅). Denne gangen var det åkeren som var hovedmålet. De hadde blant annet med en liten jordfreser og jeg hadde forberedt et lite sted jeg ønsket vi skulle ta tak i. Far min freste opp stykket og så startet vi på innhegningen. En liten port i det ene hjørnet, stødige hjørner, planke nederst og så var det netting. Første del av nettingen var ikke så høy, men det var en god start.

Det jeg prøver å gjerde ute er hovedsakelig rådyr, men også en hare som har begynt å dukke opp i hagen min. Gjerdet vil ikke være høyt nok totalt sett, men det er en start. Steingangen rundt gjerdet på utsiden er også for å gjøre det vanskeligere for rådyr. Om totalen vil fungere, vil tiden vise, men litt er bedre enn ingenting. Mer planteplass er også bra fordi jeg forkultiverte litt mer kålplanter enn jeg trodde, og de må jo ha et sted å bo mens de gror.

Jeg har begynt å plante ut. Sommersquashen begynte å bli litt i overkant stor for småpottene. Så jeg plantet ut de to som har stått og vent seg til sol og vind.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Persillen var det ikke mye av, men de klarer seg ser det ut til. Satser på at de etterhvert blir store og fine.

Tagetesen sturet et lite øyeblikk etter omplassering fra potte til i jorda, men så kom den seg raskt når den bare fikk litt vann.

Kamillen var delvis samlet i en potte, men de fikk fortsette å bo tett sammen.

Det samme med de ville gulrøttene – som er blomster, de fikk også fortsette å bo like tett sammen som de gjorde i pottene sine.

Lavendelen var ensom og liten, men jeg håper denne også vil vokse seg stor og fin etterhvert. Det tar bare litt tid.

Hagetimianen, som jeg sådde i fjor, har overlevd vinteren og starter nå på nesten ny frisk. Ennå er den bitteliten, men det er liv – og da er det håp!

Etter sin første natt ute, står det dårlig til med sommersquashen. Begge to jeg plantet ut ser ut til å ha fryst, men de virker likevel ikke helt døde – så så lenge det er noe liv, så er det fremdeles håp!

Tagetesen derimot, der var det lite liv. Jeg plantet ut totalt seks stykker, men fem av de ser sørgelige ut. Så det var nok frost på jordet mitt i løpet av natten.

Det var meldt ned til 7 grader, men gradestokken jeg har som henger litt i le var nede på 1,4 grader – så da er frost på jordet ganske så sannsynlig. Dessverre. Om squashen og tagetesene vil våkne til liv igjen, vel, det må jeg bare vente å se. Tagetesene har jeg ikke flere forkultiverte av, men av sommersquash har jeg to planter til.

Dvergkirsebærtomatene mine er ferdig med tilvenning og har nå flyttet ut for godt. En i hver på tre store potter, så de ser veldig små ut i første omgang. Jeg håper selvfølgelig de vil vokse seg store og fine og produsere masse små tomater. For selv om jeg ikke spiser masse tomater, spiser jeg noen små når jeg gror de selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første natten ute er overlevd, så nå er det bare å håpe at de vil vokse godt og trives.

Stemorsblomstene har også overlevd sin første natt ute. Håper selvfølgelig at de også vil fylle ut og bli store fine blomster snart. De spirte i trange små potter, så de har ikke hatt store muligheter før – men det har de nå!

I fjor dekket jeg ikke noe av det jeg grodde, og en del ble spist av rådyrene som vandrer rundt her. Rådyrene har nemlig ikke lært å dele – noe jeg syns er mangelfull læring, men ikke noe jeg vil være i stand til å lære dem heller. Til jul fikk jeg en kålduk av mine foreldre, så nå skal den testes.

Raden til venstre i bildet er poteter. Midtraden er nå plantet med småplanter av blomkål, brokkoli og rosenkål, og radene til høyre er sådd med gulrøtter, reddiker, rødbeter og neper for en liten stund siden. Frøene hadde dårlig spiring, for jeg vannet ikke nok i starten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kålduken er på 2 x 5 meter, så den dekker akkurat to av radene. Jeg fant noen passende bøyler på låven jeg kunne bruke, og holder duken på plass med steiner. Siden dette er første gang jeg bruker duk, blir det en testperiode. Satser på at rådyrene, selv om de er nysgjerrige, holder seg nok unna så det blir mat på meg. For selv om jeg godt kan dele, blir det til at jeg vil ha alt selv for om jeg prøver å dele får jeg ingenting…

Småplantene var veldig små, men de har vært på tilvenning ute et par dager før de flyttet ut. Skjønt, jeg lurer litt på hvor lenge de egentlig burde vært på tilvenning – om de burde vært lengre? Krysser fingrene for at tilvenningen var lang nok, at jeg får vannet nok, og at kålduken fungerer mot rådyr og andre som kan tenke seg å ikke ha lært å dele.

En liten del av småplantene har nå begynt tilvenning ute. Jeg får ikke gjort alle på en gang, og uansett ville jeg ikke klart å plante ut alle på en gang heller. Inne står de på skobrett og de blir for uhåndterlig å bære ut og inn. Dermed bruker jeg det jeg har og må flytte over når de skal ut – og når de kommer inn om kvelden.

For selv om jeg har et stort hus, har jeg ennå ikke funnet en genial måte å håndtere småplanter som starter som frø inne. De trenger lys, varme, vann og omsorg – og tar stadig mer plass ettersom de vokser. Heldigvis skal de snart få flyttet ut, og det må skje i puljer. Da blir det å passe på vanning ute, men jeg får tilbake stuen min. Så er det bare krysse fingrene og håpe de overlever tilvenningen ute først.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt opprydding trengs, og litt luking. Litt raking for å få det jevnere. Det er en fordel at starten er god, det gjør ofte fortsettelsen enklere. Et bed som ikke fikk så mye resultater jeg ønsket i fjor, men det er alltids lov å gjøre et nytt forsøk. I år blir det poteter her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Endelig er jeg ferdig med å sette alle potetene. Jeg satte omtrent like mange poteter i år som i fjor, selv om jeg burde satt flere. For nå er jeg tom for egengrodde poteter og måtte kjøpe. Så fjorårets avling holdt til omtrent åtte måneder, og de siste som var igjen brukte jeg som årets settepoteter (ja, de var kjøpt som settepoteter i fjor). Hadde jeg tenkt meg om tidligere, ville jeg holdt av flere poteter til å sette i år. Jeg tenkte litt for sent at jeg måtte holde av poteter fra fjorårets avling, så det er et punkt i læringen jeg må ta med meg videre.

Fjorårets poteter hadde holdt seg godt i kjelleren min; de hadde ikke fryst og trekassene jeg lagde gjorde jobben sin veldig godt. Faktisk var potetene helt fine ennå, bortsett fra at de var begynt å få noen små groer på seg – perfekt til å sette med andre ord. Så når jeg nå måtte kjøpe poteter fra butikken fikk jeg en overraskelse. Mulig jeg bare var uheldig, men potetene jeg kjøpte var ikke så faste og fine i formen og de hadde noen småskader. Skader kan fort skje, så den er grei nok. At kjøpepotetene ikke hadde fastheten derimot, er mindre greit. Kanskje jeg bare er kravstor siden mine egne poteter hadde overvintret så tilnærmet perfekt i kjelleren min? Uansett. Jeg krysser fingrene for at årets potetavling vil være stor nok til å nå hele år og i tillegg være nok til settepoteter.

Agurkene blomstrer. Den ene agurken har to blomster, mens den andre foreløpig bare har en blomst. Uansett så er de litt tidlig ute. Enn så lenge står de i små potter inne, for det er fremdeles nattefrost så jeg vil ikke plante de ut. Med tanke på hvor dårlig plass de begynner å ha i pottene ville det vært lurt å plante de ut. Noe sier meg at om jeg gjør det, vil de ikke lenger blomstre – og kanskje også fryse ihjel – noe som absolutt ikke er meningen. Så jeg har en utfordringe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til; enn så lenge får de fortsette å bo i stua.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Utfordringen var knotteplasten. Jeg har aldri satt knotteplast i en plantekasse før. Hvor jeg gjør det er for å beskytte treverket så det skal holde lengst mulig. Jeg startet på enden hvor vannkannen nå står. Min første tanke var å skrå hjørnene og få overlapp på den måten, så det var sånn jeg begynte. Jeg likte ikke helt hvordan det ble når jeg fikk den ned i plantekassen så den andre enden er kuttet noe annerledes. Det andre hjørnet kuttet jeg rett innover for å få overlapp og jeg syns resultatet ble mye bedre. Beklageligvis var det da for sent å endre det jeg gjorde først – det var tross alt allerede gjort.

Fordelen med å gjøre den typen ting er at jeg lærer av “feilen”. Jeg vil ikke helt kalle det en feil, for det fungerer jo selv om jeg ikke syns det er helt optimalt. Om jeg må gjøre det igjen noen gang vet jeg at jeg vil ha den typen overlapp jeg har på enden lengst vekk fra vannkannen. Dessuten skal overlappingen være litt kortere/mindre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det som foreløpig ikke er ferdig er å kappe knotteplasten så den går omtrent i kant med plantekassen og ikke stikker opp på en pussig måte som den gjør nå. For meg var det viktigere å få fyllt den med jord før jeg gjorde det pent. Jorden har jeg tatt fra et par ulike steder på tomten min for jorda er ulik på forskjellige steder.

Frøene jeg har sådd er to ulike salater, spinat, blomkarse, ringblomst og tagetes. Med tanke på at det fremdeles kan komme frost er det noe risikabelt for noe av det, men det er en risiko jeg er villig til å ta. Nå er det bare å passe på å holde det fuktig, og krysse fingrene for at frøene spirer.

Jeg har sneket meg til å så de første frøene ute. En del av fjorårets potetåker blir til grønnsakshage for rotgrønnsaker. Resten er foreløpig hverken sådd eller bestemt. Lagde skiller mellom det jeg sådde med små stein, og sådde to ulike gulrøtter, rødbete, nepe og reddiker. Dekket så alt med dødt grass jeg rakte sammen. Å dekke jorda så den holder bedre på fuktighet og ikke tørker så fort ut, er en god ide. Hvor godt det vil holde mot ugress er jeg mer usikker på.

Hvorfor jeg sådde reddiker kan en lure på, siden jeg har innsett at jeg ikke liker smaken. På den annen side – jeg hadde frøene og de gror fort, så kanskje noen vil kjøpe av meg når de er klare til høsting? Det ville vært supert. En ting er sikkert, de vil være giftfrie for jeg sprøyter ikke noe som helst! Noe som etter min mening blir stadig viktigere, men det betyr ikke at jeg ikke kjøper mat på butikken. For min del er det heller at jeg gjør det jeg kan med det jeg gror selv og så får det være godt nok. Litt er bedre enn ingenting!

Fjorårets potetåker skal forvandles. I høst, etter at jeg hadde vært på potetjakt, var jeg på steinjakt – og steinhaugen syns godt på bildet…

Årets åker blir ikke poteter, de (potetene) skal få lov til å vokse et annet sted på jordet. Jeg har valgt å lage meg tre bed, og det blir to gangveier – for det må jo være mulig å nå alle kanter på bedene. Gangveiene tenkte jeg å lage med diverse planker jeg har funnet bak låven hvor de har ligget fremme i all slags vær. Noe av de var i bedre form, mens noen av bitene var delvis råtne. Haugen alt lå i, er noe mindre nå, men det har også vokst mye på haugen så det er ikke helt enkelt å grave frem planker. Noe annet jeg passer på, er å kun bruke plankebiter uten skruer og spiker – for sånt vil jeg ikke ha i grønnsakshagen min.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så til hva jeg skal så. Foreløpig ikke helt bestemt alt, men jeg vet jeg vil ha rotgrønnsaker her. Med tanke på at den lille flekken er frest opp og så hatt poteter (og steinjakt), er jorda luftig nedover og passer sånn sett bra for rotgrønnsaker. Der jeg prøvde å så gulrøtter i fjor var jorda godt pakket og jeg knakk flere av de få gulrøttene som faktisk grodde når jeg skulle høste de – de satt rett og slett så fast i bakken at selv om jeg brukte greipen og prøvde å løfte fra alle fire kantene, så knakk gulrøttene fordi de satt fast – jeg håper å unngå det i år. Jeg håper også å gro mange flere gulrøtter i år enn jeg gjorde i fjor. Andre rotgrønnsaker enn gulrøtter vil være rødbeter, neper og kålrot. Kanskje reddiker fordi de er gøy å gro, men siden jeg ikke liker smaken så godt er det mindre sannsynlig at det blir mye av de for å si det sånn. Jeg har en følelse av at det er noe mer jeg ønsker å gro av rotgrønnsaker, men akkurat nå kommer jeg ikke på andre – som om du har tips og forslag, er det bare å komme med de! 🌱