Nå skjer det ting. Jeg har sådd litt forskjellig, og noe har begynt å dukke opp fra jorda.

Tomatfrøene begynner å bli noen år gamle, så ikke akkurat full klaff på spiringen så langt. Likevel, enn så lenge er det 5 som har spirt. 6 av pottene har foreløpig ingen spiring, så jeg lurer på om jeg må så noen flere frø. Der det har spirt vil jeg snart fylle opp litt mer jord i, så plantene får kommer dypere uten at jeg trenger å potte de om.

Brokkoli, blomkål og rosenkål har ikke hatt mange dager på seg, men er likevel på vei opp av jorda. Foreløpig er mindre enn halvparten spirt, men jeg sådde disse frøene 2. mars så det er ikke så pussig. Når jeg studerer de, ser jeg dessuten at det ser ut til at flere er på vei opp.

Paprikaen ser ut til å ha god spireprosent. Enn så lenge er det kun 4 av 12 jeg ikke har sett noe til. Sagt på en annen måte: her er det 8 paprikaplanter på gang. Eller, egentlig er det ni for i den ene ser det ut til å komme to planter.

Den absolutt minste, som også har tatt lengst tid, er månedsjordbær. To små planter er nå såvidt synlig. Bare såvidt for de er på størrelse med et knappenålshode…

Jeg har sådd noen flere frø, som foreløpig ikke har spirt: lavendel, agurk, vill gulrot, dvergkirsebærtomat, svampagurk og cantaloupe. Så jeg krysser fingrene og håper at de også spirer snart.

Etterhvert skal jeg så enda flere ting, men jeg vil også så mer av noen av de jeg allerede har sådd. Jeg har ikke drivhus og noe begrenset innplass for hva som passer for forkultivering, så jeg tar det litt av gangen og håper jeg kommer i mål med det jeg ønsker.

Hjemmelagde papirpotter av avispapir er min favoritt for å så tomatfrø i. Grunnen en enkel: de kan lages høyere enn andre potter og vil dermed ikke ha behov for å bli pottet om. De er nettopp sådd, og frøene er gamle, så det vil enten ta tid eller ikke spire.

Pottene og jorda er i alle fall grei. Om frøene spirer vil de bo i papirpottene resten av liten. Når det blir varmt nok og de blir store nok, vil jeg plante hele greia i bakken – uten å ta av papiret. Så det er to hovedfordeler: trenger ikke ompotting og heller ingen forstyrrelse av røttene når de plantes ut.

Nå er det bare å krysse fingrene for at frøene vil spore.

Å så frø inne mens det fremdeles er masse snø og kaldt ute, er alltid noe jeg har delte følelser rundt. Jeg liker snøen og koser meg med den friske luften (om den ikke er for kald), men jeg savner å ha hendene i jorda ute. Nå har jeg endelig fått startet de første frøene. Jeg har mer igjen å starte, men har funnet ut at det passer meg best å ta litt av gangen. Det jeg foreløpig har startet er stemorsblomst, paprika, månedsjordbær, cantaloupe og svampagurk. Så nå har ventetiden for spiring startet. Månedsjordbærene skulle startes mørkt, så der har jeg lagt litt avispapir over for å få til det mørke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe annet jeg gjorde var å lage meg såband for lavendelfrøene. Ikke nødvendigvis fordi de er små, men fordi de burde ha en liten kuldeperiode for å spire bedre. Så jeg la de i fuktet tørkepapir og har puttet de i fryseren – der burde det være kaldt nok. Tenker å la de ligge et par uker, og så kan jeg så de i potter da og håpe de vil spire. Jeg prøvde å så lavendel i fjor. De satte jeg i små potter ute i snøen, men når våren kom tørket de for fort ut, og dermed ble det ikke noe i det hele tatt. Så ved å prøve en ny metode i år, håper jeg på bedre resultater.

Alle planer går ikke helt som planlagt. Planen for i fjor høst var å ta jord fra jordet mitt og lagre i plastbokser som jeg så kunne forkultivere i nå. Planen ble ikke gjennomført, men jeg hadde litt jord igjen i en sekk. Sekken lå på låven og var bunnfrossen, så den har nå ligget inne i gangen for å tine i flere dager. Nå nærmer jeg meg dermed å kunne starte forkultivering av noen frø. Det kan ikke bli for mange for jeg har ikke mest jord, så jeg må velge hva som er viktigst og/eller tar lengst tid og trenger det mest.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.

Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.

Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.

Småved brenner raskere enn store kubber.

Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.

Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.

Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.

Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!

En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.

Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.

I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!

Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇

Jeg har lært noe av årets potetdyrking. Vann er viktig i starten, potetene burde høstes litt tidligere enn jeg gjorde så de ikke blir fullt så spist av dyr i jorda, og siden jeg insisterte på å ta vare på alle potetene uavhengig størrelse – så tar det tidvis lang tid å skrelle poteter til middag…

Dagens middag inkluderte hele 13 (!) poteter – og det var poteter kun til meg. Noe som blant annet betyr at det å lage middag med poteter tar lang tid om dagen fordi skrellingen tar like lang (eller lengre?) tid enn å lage selve middagen… Heldigvis smaker de godt, og jeg har ganske mange av de. Innrømmer glatt at jeg skulle ønske de var større, det ville spart tid – både når jeg gravde i bakken for å plukke de og når jeg skreller de til middag. På den artige siden – å høste poteter fra jorde er å grave etter gull – så den biten var artig (selv om jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe bedre tid så jeg kunne stresset mindre).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neste år blir det nok noe annerledes. Jeg vil ha lang nok vannslange til å rekke bort til åkeren, og trekassene jeg lagrer potetene i, er allerede laget.

Jeg trodde jeg var helt tom for epler – spesielt siden jeg ikke fikk noen epler i år (i motsetning til i fjor hvor jeg fikk så mye at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre). Eller, jeg trodde jeg brukte opp de siste eplene jeg hadde når jeg kokte solbærsyltetøy med epler (som ble veldig godt, og ikke fullt så skarpt som solbærsyltetøy uten epler var).

Når en graver litt i en fryser, selv om den ikke er så stor, er det utrolig hva en finner. Jeg høstet en del ting i fjor høst som jeg (fremdeles) ikke har gjort noe med bortsett fra å veie boksene og putte de i fryseren. Bedre sent enn aldri er det noe som heter. Når jeg innså at jeg faktisk hadde epler i bokser, ferdig kuttet i småbiter, tenkte jeg at det ville være supert å få lagd mos av de. Mye fordi det begynte å bli få glass igjen av det jeg lagde i fjor.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne runden var det 1,5 kg epler i en boks som med sukker ble til fem og et halvt glass med eplemos. Neste prosjekt av den typen blir nok å sylte innholdet i de to andre boksene jeg fant som også inneholdt epler… Jaja, det var i det minste en overraskelse som kommer til å smake godt!

Årets avling av epler var: ingenting. Fjorårets avling var enorm. Så jeg krysser fingrene for at det blir epler igjen til neste år. Heldigvis hadde jeg bittelitt epler igjen i fryseren, så de brukte jeg sammen med mesteparten av årets avling av solbær.

Fjorårets solbæravling som jeg hadde omgjort til syltetøy har jeg nemlig nå spist opp. Så det var på tide å lage nytt syltetøy. Jeg har aldri testet å blande solbær og epler før, men jeg syns rent solbærsyltetøy ble litt skarpt i smaken. Etter litt leting fant jeg ut av å mikse solbær med litt epler kunne gjøre syltetøyet litt mildere i smaken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1,9 kg solbær, 450 g epler og 800 g sukker ble til nesten åtte glass med syltetøy. Gamle nora syltetøyglass er gull verdt, og denne gangen ble faktisk 7 av 8 glass forseglet! Det siste ble ikke forseglet, men det var heller ikke fullt så det er ikke så pussig. Nå har jeg foreløpig ikke rukket å smake på syltetøyet, men jeg kommer selvfølgelig til å begynne på glasset som hverken er fullt eller forseglet.

Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.

Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris