Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.

Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.

Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.

Småved brenner raskere enn store kubber.

Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.

Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.

Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.

Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!

En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.

Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.

I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!

Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇

Jeg har lært noe av årets potetdyrking. Vann er viktig i starten, potetene burde høstes litt tidligere enn jeg gjorde så de ikke blir fullt så spist av dyr i jorda, og siden jeg insisterte på å ta vare på alle potetene uavhengig størrelse – så tar det tidvis lang tid å skrelle poteter til middag…

Dagens middag inkluderte hele 13 (!) poteter – og det var poteter kun til meg. Noe som blant annet betyr at det å lage middag med poteter tar lang tid om dagen fordi skrellingen tar like lang (eller lengre?) tid enn å lage selve middagen… Heldigvis smaker de godt, og jeg har ganske mange av de. Innrømmer glatt at jeg skulle ønske de var større, det ville spart tid – både når jeg gravde i bakken for å plukke de og når jeg skreller de til middag. På den artige siden – å høste poteter fra jorde er å grave etter gull – så den biten var artig (selv om jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe bedre tid så jeg kunne stresset mindre).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Neste år blir det nok noe annerledes. Jeg vil ha lang nok vannslange til å rekke bort til åkeren, og trekassene jeg lagrer potetene i, er allerede laget.

Jeg trodde jeg var helt tom for epler – spesielt siden jeg ikke fikk noen epler i år (i motsetning til i fjor hvor jeg fikk så mye at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre). Eller, jeg trodde jeg brukte opp de siste eplene jeg hadde når jeg kokte solbærsyltetøy med epler (som ble veldig godt, og ikke fullt så skarpt som solbærsyltetøy uten epler var).

Når en graver litt i en fryser, selv om den ikke er så stor, er det utrolig hva en finner. Jeg høstet en del ting i fjor høst som jeg (fremdeles) ikke har gjort noe med bortsett fra å veie boksene og putte de i fryseren. Bedre sent enn aldri er det noe som heter. Når jeg innså at jeg faktisk hadde epler i bokser, ferdig kuttet i småbiter, tenkte jeg at det ville være supert å få lagd mos av de. Mye fordi det begynte å bli få glass igjen av det jeg lagde i fjor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne runden var det 1,5 kg epler i en boks som med sukker ble til fem og et halvt glass med eplemos. Neste prosjekt av den typen blir nok å sylte innholdet i de to andre boksene jeg fant som også inneholdt epler… Jaja, det var i det minste en overraskelse som kommer til å smake godt!

Årets avling av epler var: ingenting. Fjorårets avling var enorm. Så jeg krysser fingrene for at det blir epler igjen til neste år. Heldigvis hadde jeg bittelitt epler igjen i fryseren, så de brukte jeg sammen med mesteparten av årets avling av solbær.

Fjorårets solbæravling som jeg hadde omgjort til syltetøy har jeg nemlig nå spist opp. Så det var på tide å lage nytt syltetøy. Jeg har aldri testet å blande solbær og epler før, men jeg syns rent solbærsyltetøy ble litt skarpt i smaken. Etter litt leting fant jeg ut av å mikse solbær med litt epler kunne gjøre syltetøyet litt mildere i smaken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1,9 kg solbær, 450 g epler og 800 g sukker ble til nesten åtte glass med syltetøy. Gamle nora syltetøyglass er gull verdt, og denne gangen ble faktisk 7 av 8 glass forseglet! Det siste ble ikke forseglet, men det var heller ikke fullt så det er ikke så pussig. Nå har jeg foreløpig ikke rukket å smake på syltetøyet, men jeg kommer selvfølgelig til å begynne på glasset som hverken er fullt eller forseglet.

Jeg fikk noen jordbærplanter av mine foreldre tidligere i høst. Målet er jo etterhvert å få jordbær å kose seg med. Jeg plantet ut småplantene på tre ulike steder, og trodde en god stund at det ville gå bra.

Dessverre har rådyrene funnet et av de små feltene, og spist opp alle de største bladene. På den ene planten er det bare et bittelite blad igjen, så jeg er veldig spent på om småplantene vil overleve – både vinteren og generelt sett. En ting er sikkert, om de overlever frem til våren – må jeg finne en måte å bure de inne på så rådyrene ikke spiser opp alt til enhver tid. Akkurat hvordan jeg skal gjøre det, er jeg veldig usikkert på. Fordelen er at jeg har vinteren til å fundere over det på (om de overlever frem til da i alle fall).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tidligere i høst var mine foreldre på besøk, og de hadde med seg noen små jordbærplanter. Jeg fikk de i jorda, og de overlevde både transporten hit og nytt hjem. Noe annet jeg var veldig spent på, var selvfølgelig rådyr – om de spiser jordbærplanter eller ei. Enn så lenge holder jordbærplantene stand, og selv om det ikke er mange av de – håper jeg i alle fall på noen bær til neste år. Det er viktig med noe å se frem til er det ikke?

At jordbærplanter dessuten formerer seg selv ved å sende ut løpere med nye planter ser jeg også frem til, for da kan jeg etterhvert lage større jordbæråker. Hvilke type jordbærplante det er, aner jeg ikke, men jeg har spist bær fra mine foreldres planter og de var søte og gode – så her blir det bare å krysse fingrene!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Høsten er absolutt kommet, og selv om høstferien ikke er som i “gamle dager” – må potetene tas opp. Jeg tok opp noen for et par uker siden som var ganske så perfekte, men da var jeg foreløpig ikke ferdig med å lagre kasser til lagring så jeg fikk ikke tatt opp alt.

Nå er det på en måte litt for sent for jord-dyrene har funnet potetene og begynt å spise på de. Dermed må jeg har to sorteringer når jeg tar opp. Noen få er fremdeles fine, men flesteparten er spist på. Potetene som noen andre har spist på, må jeg spise opp først for de vil bli dårlige om de ligger lenge. Noe som gjør at jeg innser at jeg ikke vil ha poteter til hele vinteren – her blir det bare å spise poteter for å at de ikke skal gå til spille. Min egen feil siden jeg ikke var ferdig med trekassene til lagring tidligere, men på den lyse siden: trekassene vil ikke være til hinder til neste år når jeg skal ta opp poteter!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forrige gang mine foreldre var på besøk, var vi på tur i skogen og plukket tyttebær. Mye skravling og mye plukking. Totalt plukket vi over tre kg. Siden jeg ikke liker stilker i syltetøyet mitt, tok det mye lenger tid å rense tyttebærene enn det tok å plukke dem. At vi var tre som plukket gjorde også sitt for å få ned plukketiden.

Når jeg endelig ble ferdig med å rense bærene, la jeg de først i fryseren. Eller, jeg la de i fryseren etterhvert som jeg fyllte de boksene jeg hadde (mulig jeg burde spise is fra en boks eller to for å få mer å fryse i…). Med tanke på at det var grått og vått ute i går, var den en super dag for å holde på inne. Dermed ble det syltetøy av en del av bærene. Kjelen min hadde ikke plass til særlig mer, men jeg fikk syltet over to kg – noe som resulterte i åtte glass med syltetøy. Når jeg får syltet resten av bærene burde jeg ha omtrent tolv glass – noe som gir meg mulighet til å spise ett glass i måneden. Det får holde frem til neste høst, men jeg håper jeg da får plukket noe mer så jeg får litt mer syltetøy da. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at det ble så mye som det ble i år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette har jeg ventet lenge på. Faktisk mange år. Å kunne ha en god flekk i hagen og ta opp poteter til middag. Ferske poteter til middag, og så etterhvert ta opp resten og lagre det for å spise etterhvert. Riktignok fikk de alt for lite vann i starten, så risene ble ikke de største.

Mine første to ris gav likevel gode poteter. Litt ulike størrelser, men sånn skal det være. Hvor mye det vil bli totalt av resten aner jeg foreløpig ikke, for først må jeg lage ferdig trakassene til å lagre de i. Om jeg får nok til å holde meg med poteter hele vinteren, våren og sommeren til neste års poteter blir høsteklare – vet jeg ikke. Målet er jo at til slutt skal jeg kunne ta opp poteter om høsten, så jeg har nok til året. Hvor mye poteter jeg har behov for til å nå målet mitt, vet jeg ikke. Sånn sett ville det kanskje vært lurt å holde litt oversikt så jeg vet hvor mye jeg stort sett vil ha behov for i løpet av ett år.