I går satt jeg på et minimarked. Jeg kaller det minimarked fordi det var det minste markedet jeg har hatt bord på. Det var heller ikke mest folk innom, men det var i det minste noen. Heller ikke fikk jeg solgt mye, men to små søte katter fikk i det minste nye hjem. Så selv om det ikke ble mye penger i kassa, så dekker det i det minste bensin for kjøring frem og tilbake.
Det var hyggelige folk, og jeg kunne sitte og hekle mens jeg skravlet med de som stoppet for å se på hva jeg hadde å tilby. Heklingen var et poeng – det gjør folk nysgjerrige – og nysgjerrige folk stopper gjerne. Utfordringen med å hekle mens jeg sitter sånn er å få det jevnt…
Når jeg nå hekler en liten løper fra midten og ut på begge sider – er det ingen tvil om at jeg nå er over halvveis. Jeg ble ferdig med første halvdelen i går, klipte tråden og gikk tilbake til midten. Allerede har jeg et par rader fra midten.
Som nevnt tidligere trodde jeg dette ville ta lang tid, men på bare fire dager er jeg allerede rett over halvveis. Hvor lang tid resten vil ta, vil tiden vis – ingen dag er lik og dermed er det umulig å forutse hvor mye jeg får gjort i løpet av en dag. Målet er uansett ikke å bruke hverken kortest eller lengst tid, men å nyte tiden med håndarbeid.
Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.
Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.
Den lille løperen jeg hekler på, er ikke firkantet. Endene er buet, og jeg er allerede kommet til den første buen. Siden den hekles fra midten og ut, betyr det at jeg ikke er halvveis. Likevel, jeg er kommet mye lenger mye raskere enn jeg forventet. At jeg holder nålen på en bedre måte enn jeg har gjort tidligere har sikkert også sitt å si. Et løsere grep på heklenålen gjør at jeg ikke blir så sliten i hånda og kan dermed sitte noe lenger av gangen. En annen fordel med denne heklingen er at den er lett å ta opp og hekle noen masker på og legge ned igjen. Minipauser i løpet av gårsdagen gjorde sitt til at jeg kom nok et stykke på løperen.
Jeg startet litt i seneste laget med å plukke blåbær i år. Grunnen er enkel – jeg holdt på med mange ting og innså ikke helt at jeg burde også vært og plukket blåbær før det nesten var for sent.
Dermed ble det ikke så mye blåbær i år som jeg tenkte, men det blir i det minste noe. Litt er bedre enn ingenting! Totalen ble fem fulle glass med syltetøy, en bitteliten dæsj i det sjette glasset og en tredel i et glass hvor jeg samlet litt av saften.
Av en eller annen grunn blir det veldig mye saft når jeg sylter blåbær. Skulle gjerne likt å vite hvorfor. Mon tro om det kan være fordi etter at jeg plukket og renset hadde de noen dager i fryseren før jeg rakk å sylte de? Ikke vet jeg, men det er sikkert en eller annen forklaring på det hele. Jeg fikk plukket omtrent 1,8 kg, så til neste år vil jeg prøve å gå for mer enn dobbelt så jeg i det minste kan lage så mye syltetøy at jeg kan spise ett glass i måneden. Nå er det for lite til å spise et glass annenhver måned til og med. På den lyse siden: jeg har blåbærsyltetøy!
Grått og vått vær er ofte innevær. Noen ganger er det godt fordi det må gjøres ting inne også, og så lenge været er fint har jeg en tendens til å gå ut. Gråvær og innevær er også te, stearinlys, pledd og håndarbeid.
Så i mellom andre ting jeg gjorde i går, ble det en god del håndarbeid. I dette tilfelle er det hekling det går i. Jeg trodde det ville ta lang tid, men jeg er allerede godt på vei på den lille løperen. Løperen hekles fra midten og ut, og så hekles den andre siden. Forholdsvis enkel, men vanligvis tidkrevende siden garnet er tynt og nålen er liten – jeg har nemlig heklet denne løperen tidligere, men da i rødt.
Store skap er ikke enkle å flytte. Heldigvis hadde jeg hjelp. Eller, kanskje jeg må si at jeg prøvde å hjelpe til så godt jeg kunne mens mine foreldre flyttet skapet (og jeg lagde hjemmelagd pizza – så jeg var litt opptatt).
Veggen på vevrommet hvor skapet stod tidligere, føles plutselig mye større. Jeg har en ide om hvordan jeg vil ha rommet, men tankene må modnes litt. Dessuten, jeg må lære meg litt mer snekkerarbeid for å få det som jeg vil tror jeg.
Jeg ble ferdig med å strikke sokkene i alpakka forte i går, og jeg gjorde noe utrolig: jeg festet trådene med en gang! Litt følelsen av kryss i taket for det; vanligvis utsetter jeg å feste trådene minst en dag eller to (eller et par uker…). Sokkene er muligens noen av de mykeste sokkene jeg noen gang har strikket. Garnet består av 80% alpakka og 20% nylon. Det var nyloninnholdet som gjorde at jeg tenkte det kunne egne seg som sokkegarn for nylon er slitesterkt. Garn er ofte dyrt, og dette garnet finner jeg til priser mellom kr 59-99 for et nøste (og jeg måtte bruke to nøster). Så selv om det er glattstrikk og vrangbord, vil garnprisen gjøre at jeg må ta kr 250 om jeg skal selge sokkene (rop ut om noen ønsker å kjøpe – de er i størrelse 38/39).
Den nye begynnelsen. Vel. Jeg måtte ta et valg basert på hva jeg har av garn i huset – og garnlageret mitt er mye mindre nå enn det var en periode. At jeg også hadde lyst til å hekle, gjorde valgmulighetene mindre. Jeg endte opp med et ubleket garn jeg har hatt i årevis, og begynte på en liten løper. Sannsynligvis vil den ta litt tid for størrelsen på nålen jeg bruker er bare 1,75mm. Liten nål + tynt garn = små masker – burde gjøres i godt lys.
Gulvet i det ene rommet på låven føltes mildt sagt veldig utrygt ut. Kanskje fordi en kunne se gjennom til bakken under, og plankene ikke satt helt fast og hadde ganske så god svikt. Det er et stort rom som ville være perfekt for lagring fordi det er stort og høyt under taket, men siden jeg knapt turte å gå på gulvet hjalp det ikke så mye.
Heldigvis finnes det andre ting på tomten som kan brukes. En plankehaug som har ligget i årevis passet godt til å lage gulv med. Eller, først var det å rydde og støvsuge rommet som var (takk til pappa!). Støvsugingen var nødvendig fordi det var så mye små isoporkuler jeg ikke ville skulle havne under låven og videre ut i naturen. Det var mye annen søppel der også, hvor mye søppel jeg etterhvert har samlet vet jeg ikke, men det begynner å bli en del.
Etter å ha fikset på utgangspunktet, ble gulvet lagt. Det tok tid fordi det måtte tilpasses her og der. At plankene heller ikke var like brede hele veien, gjorde også sitt til at tilpasningene tok tid. Nå er i alle fall gulvet i orden så rommet kan brukes og det føles trygt å gå på gulvet.
Gårsdagens strikking ble det faktisk en del av. Den lette strikkingen rundt hvor vrangborden på skaftet tar form. Da går det ganske raskt.
Såpass raskt at jeg kanskje blir ferdig med sokken i dag? For totalt sett har jeg nå strikket 110 runder på sokken, og jeg skal bare til 136 runder før jeg feller av. Rundt og rundt strikket jeg, og det vil sikkert gå litt rundt for meg i dag også – både med strikking og med å finne et nytt prosjekt (tips mottas med takk!).
