Bursdag er blitt lite spesielt når en er blitt voksen, men det er gøy å få ting – kanskje spesielt ting jeg har behov for. Når foreldrene mine var innom og hjalp meg en hel dag hadde de med seg bursdagsgaver.
To store sekker med jord – så nå kan jeg ikke påstå at jeg ikke har nok jord til å starte frø i – og potte om noen trengende potteplanter. Nå har jeg mer enn nok jord (men jeg mangler fremdeles såbrett – og det selges ikke noe sted i bygda som jeg har funnet så jeg må nok på en ekspedisjon til steder langt vekk).
Det har også vært Mammut-salg, og min mor fant noen godbiter der jeg også fikk som bursdagsgave. Den ene boken (Beskjæring i hagen) har jeg tidligere lånt fra biblioteket og tenkt at den måtte jeg enten låne igjen, eller helst kjøpe meg fordi den ville være veldig nyttig. Selv om jeg ikke fortalte det til min mor, har hun en egen evne til å vite hva som kan passe. Den andre boken (Kalddyrking) kjente jeg ikke til i det hele tatt, men den passer godt inn i det jeg ønsker å gjøre – og min mor hadde lest litt i den, og ønsket å låne den av meg til høsten.
Så bursdagsgaven var veldig jordet i år; både bokstavelig med å få jord, men også bøker som har med emnet å gjøre 🌱
Det begynner å bli flere år siden jeg leste rundt hundre bøker i året. Nå er jeg heldig om jeg leser litt hver uke.
Akkurat hvorfor kan være vanskelig å si, men jeg har nok av hobbyer og ting å gjøre så det har vel med prioriteringer å gjøre. Sånn er det med mange ting; noen ganger gjør en mye av en ting og mindre av noe annet – og så byttes det på litt. Håndarbeid har vært en greie for meg de siste par årene i alle fall. Fokuset har vært enklere der, enn å holde konsentrasjonen når jeg leser en bok.
Så at boken jeg nettopp har lest ut ikke har mindre enn 734 sider (!), sier vel sitt om at det var en bok jeg fant veldig fascinerende. Det er for øvrig fjerde boken i en serie som kalles Kingsbridge – og alle bøkene er ganske så tjukke… Historiske romaner er tydeligvis det som må til for å holde interessen min når det gjelder lesing akkurat nå. Første boken i serien (The Pillars of the Earth) leste jeg først og fremst fordi jeg var med i en lesesirkel. Kom meg aldri til det møtet for å diskutere boken, og nå bor jeg for langt unna til å delta, men jeg er veldig takknemlig for at det var en av bøkene vi leste – for nå har jeg jo lest resten av serien også 😊
Jeg er også takknemlig for at biblioteket kan låne inn bøker de ikke har selv – så dermed kunne jeg låne boka, og slapp og finne plass til den i egen bokhylle (for den er full…). Misforstå meg rett, noen bøker ønsker jeg å ha så jeg kan lese de igjen, men etterhvert gjelder det oftere og oftere fagbøker – ikke skjønnlitteratur (romaner). Romanene kan jeg enkelt låne fra biblioteket – og da blir utvalget mitt dessuten mye større enn om jeg måtte kjøpt alle bøkene selv.
Jeg har brukt biblioteket hele livet; noen ganger mer, andre ganger mindre. Et folkebibliotek er til for alle, men ikke alle er like – og dermed passer de heller ikke til alle.
For min del har jeg innsett at jeg ikke vil ha de store med masse arrangementer og lyd. Når jeg har vært rundt omkring, har det vært interessant å se ulike biblioteker (jeg er tross alt utdannet bibliotekar). På gamle Deichmanske bibliotek i Oslo likte jeg å gå i de mange omtrent hemmelige gangen – joda, jeg gjorde det fordi jeg jobbet der, men å finne hemmelige rom fordi det var så mange etasjer og trapper og dører – så det var nok bygningen jeg likte.
Å låne (og levere) bøker er stort sett det jeg gjør på bibliotek – jeg har innsett at jeg ikke er noe “arrangement-menneske”. Her jeg nå bor er det et lite bibliotek. Jeg liker sånne bibliotek. Joda, utvalget er ikke like stort som på et stort bibliotek, men det gjør ikke noe for om det er noe de ikke har, så kan de skaffe det. Den hyggelige atmosfæren – det er det jeg liker med bibliotek; og da trenger de enten en skikkelig gammel bygning med mindre rom – eller sånn som “mitt” bibliotek nå: et lite bibliotek.
Riktignok har jeg ikke brukt mitt nye bibliotek mye, men jeg har brukt det noe. Lånt pensumbøker og andre bøker. Det er grunnen til at jeg nå føler meg som en litt flau bibliotekbruker – bøkene er forfalt, så jeg må levere en haug med bøker jeg har skikkelig lyst til å lese, men ikke har rukket. Eller, jeg er ikke flau – ikke egentlig, mer litt trist og irritert fordi jeg ikke har tatt meg tid til å lese bøkene jeg lånte som jeg hadde lyst til å lese.
Heldigvis er det alltids mulig å låne en bok (eller mange) flere ganger – enten man har lest den eller ikke. Så selv om jeg nå leverer en bunke uleste bøker, kan jeg alltids låne de igjen!
Siden det har vært grått og vått i hele dag, har jeg fått gjort noe inne. Er jeg helt ferdig med å fikse kontoret mitt? Nope, men jeg har gjort klar det jeg trenger til studiestart! Ønsker noe hyller og greier, men det kan jeg ta litt etterhvert.
Noe annet jeg gjorde for studiestart er å ta en titt på pensumlisten. En av bøkene bestilte jeg forrige uke, men jeg innså at det var en bok til jeg gjerne skulle ha tak i. Så dermed dro jeg en tur på biblioteket i dag. Målet var å bestille den ene boken.
Å bare tusle rundt på biblioteket og titte i hyllene uten å være i jobbmodus på noe som helst vis; tror det er minst 15 år siden forrige gang…En del av meg visste at jeg savnet det, men jeg innså ikke før i dag hvor mye jeg faktisk savnet det. Tusle blant hyller, ta ut en bok her og der og lese på baksiden, småskravle litt med bibliotekaren – både få og gi noen boktips – det er noe helt eget.
Dermed gjorde jeg noe som ikke var en del av planen. Jeg lånte med meg en del bøker hjem… 🤣 Tre romaner og fem fagbøker. Jepp. Sånt skjer fort på et bibliotek når en tar seg tid til å se på bøker og snakke med folk. Gud som jeg har savnet den biten av biblioteket!
Vil jeg rekke å lese alle de bøkene nå som både studier og jobb starter neste uke? For jeg har sett på pensumlisten og skumme kjapt gjennom hva det ser ut til at vi skal gjennom hver uke…og det ser ikke ut som om videoforelesningene er lagt ut foreløpig… Yikes! Jeg kommer nok til å ha begrenset med tid til å få gjort andre ting enn studier, litt jobb og litt husting…Så det er godt dette er noe jeg trives med 🥰
Å lese bøker er noe jeg har gjort det som føles som hele livet. De fleste lange perioder har det vært mest romaner, men også fagbøker i ulike temaer.
Det siste året har det generelt vært lite lesing av romaner; fagbøker derimot har det vært mer av. Riktignok ikke mange fagbøker heller, men i det minste en akseptabel del – jeg har tross alt vært student.
Før jeg flyttet fra mine foreldre – hvor jeg bodde i hele ti måneder (!) – startet jeg å lese en bok fra min mors bokhylle. En bok jeg har sett filmatisering av. En bok jeg har hatt lyst til å lese i årevis! Nå har jeg endelig fortsatt å lese på boken; ikke hver dag, men noen sider her og der. En meget fascinerende bok jeg liker godt.
At jeg dessuten leser en engelsk bok på norsk – kan nesten ikke huske forrige gang det skjedde? Er boken skrevet på norsk, leser jeg den på norsk. Er en bok skrevet originalt på engelsk, så leser jeg den på engelsk (etter en veldig dårlig opplevelse med en oversatt bok har det blitt normen min). Boken er Barnepiken av Kathryn Stockett; den heter The Help på engelsk.
Tankevekkende bøker er bra å lese innimellom. Den nyeste jeg har lest nå er “Et liv på vår planet” av David Attenborough.
At klimaet endrer seg, er det ingen tvil om. Klimaet har alltid hatt variasjoner, men styrken, varigheten og intervallene har vært varierende. Klimaet er det mange som har meninger om; kanskje spesielt om de er menneskeskapte eller ikke. At vi mennesker påvirker det som er rundt oss, og at klimaet er globalt burde være noe vi kan enes om. Hvor mye vi påvirker og hvordan vi påvirker kan sikkert diskuteres inn i evigheten.
Uansett. Boken var god, og det var gode poenger i den.
For å skape en stabil og sunn verden er det biologisk mangfold vi må satse på. Ved å øke det biologiske mangfoldet vil vi automatisk maksimere karbonfangst og -lagring, ettersom dette skjer mer effektivt jo mer biodiversitet det er i et habitat. (s. 197)
Det er mye snakk om karbon og klima, men etter min mening er det alt for lite fokus på biologisk mangfold. I monokulturer er det stort sett mer sykdom og mye større risk om noe går galt, enn kulturer med større mangfold. Dette burde få et mye større fokus. Greit nok å ha en grassplen, men la en liten (eller stor?) del være blomstereng – det er godt for dyre-, fugle-, insekt- og jordlivet.
Å skape villmark rundt om på Jorden ville få tilbake det biologiske mangfoldet, og det biologiske mangfoldet ville gjøre det det er best til: stabilisere planeten. (s. 208)
Ekte villmark blir det stadig mindre av, dessverre. I 1937 var det 66% villmark igjen, mens det i 2020 har sunket til kun 35%. Moder jord vet hva hun holder på med og kan fikse det meste, men når vi (menneskene) fjerner og dreper det som gjør at planeten kan stabilisere seg selv – vel, det gjør det ikke enkelt…
En bærekraftrevolusjon, en innsats for å renaturalisere verden og tiltak for å stabilisere befolkningsmengden, vil på ny bringe oss som art i harmoni med naturen omkring oss. (s. 224)
Revolusjon – høres formidabelt ut, men med tanke på hvor mange mennesker det er på jorden må det være en stor greie for å kunne virkelig få endret det planeten har behov for. En liten bit her og der virker kanskje alt for lite, men mange ting begynner å det små for så å vokse seg store.
Så lenge hver og en av oss gjør det vi kan, vil alle de små tingene faktisk bli ganske mange og store totalt sett. At jeg planter ett tre i hagen, vil ikke gjøre så stor forskjell. At alle mennesker på jorden planter ett tre hver, vel, med tanke på at vi er omtrent 8 milliarder mennesker på planeten – det vil faktisk utgjøre en forskjell.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg tenker at det er et godt utgangspunkt for oss alle. Velg deg ut en ting du enten kan gjøre mer av, eller mindre av – alt ettersom hva det er selvfølgelig – som kan påvirke moder jord på en positiv måte.
Noen ganger lurer jeg på om politikere er en egen folkerase. I alle fall når det gjelder oppførsel og hvordan de gjør ting (eller ikke gjør ting).
Det kan være at jeg en gang i tiden hadde tillit til politikere. Nå, vel, det er ikke så mye tillit igjen. Politikere skal være valgt av folket, og jobbe til det beste for de som har valgt dem – det er det jeg har innbilt meg – stadig oftere lurer jeg på om jeg har tatt feil?
Når en da finner gode forklaringer på hva en politiker er i en bok, så er det noen ganger mer opplysende enn andre ganger. Eller, opplysende blir på en måte litt feil, men det kan være gode forklaringer i alle fall.
Boken er “A column of fire” av Ken Follett; bok tre i Kingsbridge-serien.
I del to av boken som er om årene 1559 til 1563 blir det sagt:
Changing your beliefs with every change of monarch was called “policy”, and people who did it were “politicians”.
Med andre ord: en politiker snur meningene sine med vindene; det kalles vel også “populist” i disse dager?
Nå er riktignok ikke kongene i vår del av verden så mektige på samme måte som de var i denne boken; i tiden 1583 til 1589; men å være konge på den tiden var tydeligvis en variant av politiker:
The king … was what the English called a “politician” – in French un politique – meaning that he made decisions about religion according to what he thought would be good for his country, rather than the other way around.
Så tidene endret seg; politikerne skulle gjøre det som var bra for sitt land – skulle ønske dagens politikere var litt bedre på den biten. Det er jo derfor de er valgt er det ikke? Politikerne skal jobbe til det beste for sine velgere – og det vil jo være innbyggerne i landet de jobber som politikere i…
Det er noe av grunnen til at jeg syns det ofte kan være fascinerende å lese historiske romaner. Nei, alt er ikke historisk riktig, men å se hvilke innstillinger og hvilke tankesett som kan ha vært formende i ulike tidsperioder…
Jeg foretrekker nok en politiker som ikke snur seg etter vinden, men jobber til det beste for sitt land og sine innbyggere. En politiker som gjør så godt han eller hun gjør for å holde de løftene de har gitt. Slike politikere vil jeg respektere mer enn de som lyger, stjeler, meler sin egen kake og gir blaffen i landet og de som valgt dem.
Betyr det at jeg tenker at politikere må være feilfrie? Absolutt ikke! Ingen mennesker er feilfrie, men om en kan innrømme sine feil og jobbe for å bli bedre? Det står det respekt av – og det er den typen politikere jeg tror jeg helst vil ha.
Hva med deg? Har du tiltro til politikere? Hva slags type politikere ønsker du skal styre landet vårt?
Å kunne låne bøker på biblioteket er en fantastisk mulighet; spare både penger og plass (bøkene skal jo leveres igjen…).
Grunnen til at jeg må intensivere lesingen den neste uken er fordi jeg vil ha lest og bladd gjennom alle bøkene jeg har lånt fra biblioteket før jeg flytter. Jeg ser ingen grunn til å flytte med meg bibliotekbøker; jeg har mer enn nok annet som skal flyttes.
Riktignok vil jeg nok ikke lese alle bøkene fra perm til perm, men mye blir lest. Bøkene om fermentering vil jeg tro har en del oppskrifter – de vil jeg ikke lese. Greia nå er at jeg vil komme gjennom disse bøkene; finne ut av om jeg skal ønske meg bøkene for å ha de senere, om noen er slik at jeg vil låne de igjen senere – uten at jeg trenger å eie de selv, og om noen er uaktuelle for meg.
Om bare ti dager tar jeg over huset mitt; så jeg vil helst være ferdig med bøkene så jeg kan levere de på biblioteket før jeg flytter. Sånn sett regner jeg at jeg har bare åtte dager på meg på den bunken med bøker. Tror du jeg vil klare det??
I går regnet det en del. Det regner i dag også, men jeg har også sett små flekker med blå himmel så jeg håper det vil klarne opp etterhvert.
På regnværsdager er det perfekt å finne “inneting” å gjøre. Siden mesteparten av tingene mine er pakket, trenger jeg foreløpig ikke gjøre mest med det før flyttingen (men det ville vært perfekt vær til å forberede).
Er det en ting jeg gjør om dagen, så er det å lese. Lesing kan være både hygge og nytte – alt etter hva en leser og hvorfor en leser det. Kingsbridge-serien til Ken Follett er hygge; jeg ble ferdig med bok tre i serien på morgenen i dag. Så i den serien har jeg nå bare to bøker igjen å lese; fjerde bok og en ‘prequel’ (en “før”-bok). Jeg flytter til et sted hvor biblioteket er stengt i juli, så jeg får ikke fortsatt før tidligst i august – helt greit siden jeg garantert vil ha andre ting å gjøre…
Andre ting jeg leser om dagen omhandler beskjæring av trær, planteformering, fermentering og andre ting som kan være nyttig etter flytting. Så den lesing er mer nytte-lesing. Prøver å trykke mest mulig informasjon inn i hjernen og håpe at den holder seg der til jeg trenger den. Eller i det minste vite hvilke bøker jeg vil låne på nytt fra biblioteket…
Hyggeting kan også være så mangt, men en av mine favoritter er håndarbeid. Strikking er avslappende, tidvis utfordrende og brukbart (enten for meg selv eller for andre om jeg selger det).
Begge delene (lesing og håndarbeid) er noe jeg gjør tilnærmet hver dag. Om det klarner opp etterhvert i dag, vil det også bli ved-jobbing: sage, hogge, fylle sekker og stable. Eller, stablingen i kjelleren kan jeg fint gjøre mens det regner ute…
“I’m glad my mom died” er en selvbiografisk bok fra en Hollywood barnestjerne – og etter å ha lest boken er tittelen veldig forståelig. Skrivestilen er nøktern, noe som virker til å gjøre en del av historiene enda mer virkningsfulle. Enkelte ting ble jeg sittende å måpe over fordi de var så hinsides normalitet at det var nesten så jeg ikke trodde på det.
“Beskjæring i hagen” var en tørr bok å lese. Vanligvis ikke en type bok en leser fra perm til perm, men jeg har en stor endring i livet på gang snart så her er det bare å prøve å dytte inn mest mulig kunnskap. Sikkert en god bok som er praktisk å ha til å bla opp i om en har noen små spørsmål, men heller ikke omfattende så ikke forvent at den går mye i dybden for å si det sånn.
Boken som nå har fått plass på ønskelisten min er den siste av de tre bøkene “Nevenyttig – alt du trenger for å klare deg selv“. Riktignok var nok ikke alt like relevant for min del, men her var det mye nyttig kunnskap. Mye av det er basiskunnskap som nok burde videreutvikles, men som en liten start for det meste vil jeg påstå at dette var et meget godt sted å starte.
Dette er jo noe av fordelen med å kunne låne bøker på biblioteket. Bøker er ikke billig å kjøpe, så om en kan “prøvesmake” bøkene ved å låne de fra biblioteket først, før en bestemmer seg for hvilke bøker som er verdt å ha – ja, det er absolutt en fordel etter min mening.
