Noen drømmer er små, andre drømmer er store – jeg har begge variantene (og flere av hver for å si det sånn…).
En drøm kan bli til et mål om en lager seg en plan og faktisk jobber mot det. Sånn sett er det vel mer riktig å si at et mål har blitt fullført? På den annen side er det ikke et “engangsmål” jeg snakker om her, men heller noe jeg håper jeg kan ha som utallige småmål (og store – det er variasjoner her også).
Drømmen har jeg hatt i flere år, men det er ikke før nå jeg virkelig har tatt sats og gjort det om til et delmål. Så til hva drømmen var (denne gangen): designe strikke- og heklemønster for salg. Kan ikke si at jeg er helt i mål, men første delmålet var å designe første produkt – og det har jeg gjort.
Riktignok er det ikke teststrikket, men jeg har strikket 5 par med samme mønster (før jeg skrev det ned) så jeg vet hvordan det skal være i alle fall.
Mønsteret har jeg lagt ut på Ravelry – som er en nettside for ulikt garnarbeid, mønster og det har et sosialt aspekt i tillegg (og sikkert mer til?) – gratis for nedlasting – og jeg har skrevet det både på norsk og på engelsk (det siste var en stor utfordring for å si det sånn).
Linken til mønsteret er her og hva det er mønster til er det bilde av under her 😊
Når det blir færre masker på runden, er det naturlig at det tar kortere tid.
Så i går følte jeg at jeg kom godt i gang på første låret. Riktignok er det en del lengde som gjenstår, men låret tok godt form i går altså.
Glad jeg kjøpte noen flere maskemarkører her om dagen, det gjør det lettere å holde styr på når jeg feller masker og hvor mange ganger jeg har gjort det. Når jeg bare kan la maskemarkørene sitte der de ble brukt, blir det superenkelt å telle.
I forigårs følte jeg ikke det var så mye fremskritt. Gårsdagens strikking derimot, der føles fremgangen ut som mer.
Endelig har jeg kommet forbi punktet hvor det er en del kåling. Så nå er det beinstrikk – en stund i alle fall. Tross alt er det ullshorts jeg strikker, så beina skal jo ikke være for lange.
Det skulle ikke mye strikking til før mønsteret sa at en måtte begynne å felle masker på beinet. Så maskefellingene har allerede startet. Noe som igjen gjør at rundene blir kortere, ikke for hver runde selvsagt, men litt etter litt.
En kortere runde blir enda mindre å strikke, men likevel så tar det jo noe tid.
Om jeg rekker særlig strikking i dag, vel jeg velger å sette av noe tid til strikking (eller hekling om det er det som er fokuset) hver kveld. Det er noe med den mentale avslappingen – og det å kunne se fremgang av noe jeg gjør – som gjør meg fornøyd.
Noe annet som gjorde meg fornøyd i går var jeg gikk en tur i går selv om det var kald vind. Gjorde du noe i går som gjorde deg fornøyd?
Siden jeg var på handletur i går og fikk tak i noe av det jeg ønsket meg (heldigvis liten størrelse i fysisk form…), så har jeg nå endelig startet opp igjen å strikke på ullshortsen.
Å få maskene på maskewire var noe som gikk nogenlunde greit, men det var også et par ups og yikes mens jeg holdt på. Noe sier meg at det er en treningssak. Bare det å få plassert maskewire på strikkepinne og stole på at den holder seg der…med tanke på at jeg fikk dratt den av et par ganger mens jeg flyttet maskene, så har jeg et forbedringspotensiale.
Nå er jeg i gang igjen, så i går var det mye maskeflytting. Fikk strikket kilen i skrittet også, plukket opp masker langs kilen og fortsatt arbeidet. Så nå har jeg et par runder på første bein gjort; bare resten igjen 😛
Å handle (eller shoppe som jeg tror de fleste sier?) er ikke noe jeg gjør mest av, men innimellom blir det noe nytt på meg også.
I dag var jeg en tur i nabobyen – jeg hadde et mål, men kom bare delvis til målet. Noe av målet var å kjøpe mangote i løsvekt til min mor – den biten fungerte veldig bra.
Så var det til det jeg skulle ha til meg selv, der var treffprosenten noe mindre. Målet var maskemarkører i lys metallfarge – der var treffprosenten dårlig. De hadde maskemarkørene jeg ønsket i andre farger, så jeg endte opp med noen i en mørkere metallfarge. Så der var det delvis treff.
Noe annet jeg skulle ha var maskewire – resultatet ble bra, om enn litt mer fargerikt enn jeg kanskje skulle ønske meg. På den annen side – de kommer til å være synlige og dermed vanskelige å miste.
Med andre ord var begge tingene jeg jaktet på håndarbeidsrelatert; mest strikkerelatert, men maskemarkører er praktisk for hekling også.
Etter å ha prøvd å gå innom en garnbutikk til – som min mor påstår kanskje har gått konkurs? – gikk jeg innom biblioteket.
Der oppholdt jeg meg i en god stund, og kunne sikkert sett gjennom flere av bøkene, men så var det det med parkeringstid… Er det noe jeg ikke føler noe behov for å få så er det parkeringsbot – tenker at det er virkelig unødvendige penger.
Også på biblioteket holdt jeg meg til håndarbeid. Der tittet jeg innom mange av strikkebøkene, og endte med å låne med meg tre stykker hjem for videre studering. De to andre bøkene har jeg lånt på nærbiblioteket mitt. Så nå har jeg litt å se gjennom av flere grunner: finner jeg noen mønster jeg har lyst til å strikke (i så fall må jeg nok kjøpe garn), blir jeg inspirert til å komme på egne ideer, og ikke minst se hvordan ulike mønster er forklart….
Å strikke helt enkel ullsokker med vrangbord oppå foten og vrangbord på hele leggen tar ikke lengst tid. Greit nok.
At jeg nå også har generelt vendt meg til å strikke sokkene fra tå og opp er også noe jeg føler er tidsbesparende for tåen tar kortere tid på denne måten (og lager mye mindre frustrasjon).
Poenget er likevel ikke å strikke så fort som mulig, men å kose meg mest mulig – og da blir det mye strikking for jeg liker det veldig godt…
Når jeg lærte å strikke sokker tå-opp, måtte jeg lære å strikke en ny hæl for den jeg pleide å strikke fungerte kun ovenfra og ned. Dermed lærte jeg meg “shadow short row heel” som var grei nok, men jeg fikk den aldri så pen som jeg ønsket. Jeg gav meg ikke i starten, så jeg tror jeg sikkert har strikket snart 10 par med den hælen uten at jeg helt følte jeg fikk det best til. Så når en av de jeg abonnerer på YouTubekanalen til la ut en hæl som var veldig lik, men litt ulik likevel tenkte jeg at jeg kunne jo teste den.
Dermed har jeg nå lært meg enda en ny hæl – som jeg liker bedre. Denne heter “german short row heel” og har til og med mulighet for modifikasjoner (som jeg får teste ut på neste sokkepar kanskje?).
Uansett. Jeg rakk både å strikke ferdig sokk nummer to i går og feste alle trådene. Så dette sokkeparet brukte jeg bare 6 dager på! Noe som betyr at jeg nå kommer til å fortsette på ullshortsen, og at jeg ikke har mer garn jeg kan bruke til større ting igjen. Selv ikke sokker har jeg nok likt garn igjen til (i alle fall ikke som jeg har tilgang til).
Dagens store spørsmål blir dermed om jeg skal strikke noen flere par med pulsvarmere eller om jeg må kjøpe mer garn?? (og hva skal jeg eventuelt kjøpe garn til for å strikke?)
I går ble jeg ferdig med første sokken i paret, så da var det bare å starte på sokk nummer to.
Tross alt har de fleste av oss to bein, og da kan det være greit å ha to sokker – en til hver fot. Om en liker variasjon er det fullt mulig å strikke mange enkle sokker og så kombinere de tilfeldig hver gang en bruker sokker, men for de av oss som liker at ting matcher så er to like sokker litt viktig.
Nå har jeg også hørt at mange ikke er så glad i å strikke sokker (eller ermer på gensere) for da må de gjøre samme jobben to ganger. Heldigvis for meg er ikke det noe jeg tenker særlig mye over – jeg er bare glad for at jeg har garn jeg kan strikke sokker og andre ting av.
Jeg kom faktisk så langt på sokk nummer to i går at jeg ble ferdig med både tå, fot og hæl. Så nå klarer jeg ikke la være å fundere på om jeg vil klare å strikke leggen i løpet av dagen – og feste trådene så sokkene vil bli helt ferdig i løpet av dagen. Vel, du kan finne ut av det i morgen, mens jeg vil vite det før jeg legger meg i kveld 😊
Sosialisering på en lørdag? (ja, jeg vet det er søndag i dag, men jeg kan jo ikke si så mye om ting som enda ikke har skjedd fordi jeg kan ikke forutse fremtiden)
Uansett, i går ble jeg sosialisert. For en introvert som meg er det helt greit å ikke bli sosialisert hver dag. Så det at jeg midlertidig bor hos mine foreldre mens jeg leter desperat etter et hus å kjøpe er litt som tvungen sosialisering hver dag – noe som føles veldig slitsomt…
Gårsdagens sosialisering var at niesen min kom til middag. Hun har jeg ikke sett siden jul, så det var en hyggelig avveksling fra sosialiseringen med foreldrene. De var selvfølgelig også her; mamma lagde god middag som vi alle koste oss med.
Fredagskvelden i går var kos: te, sokkestrikking og se interessante og underholdende videoer på YouTube.
Planen var å få gått en tur i løpet av gårsdagen, men en periode regnet det, og så blåste det så mye at jeg ikke følte for å gå tur ute. Dermed ble jeg sittende inne og lese mye av dagen i går. Strikking ble det ikke før etter middag, men siden middagen var noe tidligere ble det god tid til strikking.
Jeg ble ferdig med den nye hælen jeg lærte meg (via en YouTubevideo – hva ellers?), og den var egentlig enda enklere enn jeg trodde. Så kanskje det blir min nye “favoritthæl”? Det blir en avgjørelse jeg tar senere, enn så lenge får jeg først strikke ferdig første sokken i paret…
Om du ikke har vært innom her før: velkommen! Om du har vært innom her før: velkommen tilbake!
I det siste har jeg (tydeligvis) fått dilla på føljetonger. Først et heklet bomullsteppe, så en strikket ullgenser, jeg er midt i en strikket ullshorts og i midten av en strikket sokk. Har jeg håndarbeidsdilla? Absolutt.
Det er noe interressant med å se hvor mye jeg får gjort av det hver dag. Poenget er ikke å gjøre mest mulig, men å kose seg med det jeg gjør. Dessuten har jeg startet året med å lage ting til meg selv, eller, sokkene er jeg noe usikker på hvor vil havne. Ingen dager er like og det er heller ikke hvor mye håndarbeid jeg får gjort.
I går strikket jeg resten av foten på sokken og startet på hælen. Hælen er en “ny-for-meg” hæl jeg ikke har strikket før, så nå lærer jeg noe nytt også. Om den blir sånn jeg ønsker og tenker meg vet jeg foreløpig ikke, men den virker lovende. Takk og pris for informative YouTube-videoer sier jeg bare. Må bare se siste biten for å komme til der jeg strikker rundt igjen.
Å vise fram hælen på bilde er noe jeg derimot ikke har lært meg foreløpig. Kanskje en gang i fremtiden?
