Nå skriver vi 2026 – det tar alltid litt tid for meg å venne seg til å skrive et nytt årstall. På den annen side – de færreste skriver vel datoer for hånd etterhvert så det trenger kanskje ikke tenke så mye over det?
Det var nesten hvitt på bakken på morgenen i dag. Jeg skriver nesten for jeg kan ikke kalle det for snø før det er minst et par centimeter… Så jeg er spent på om det vil komme snø snart – får krysse fingrene og håpe. Jeg trenger ikke flere meter, men en meter i løpet av en uke ville vært fint – og så kunne det holdt seg sånn til det skal smelte om våren.
Nysgjerrig funderer jeg på hva det nye året vil bringe. Forhåpentligvis gode ting. Sannsynligvis noen kjipe eller dårlige ting også – det hører med selv om jeg ikke er så glad i det. Livet føles ofte som en berg- og dalbane, og selv om det ikke alltid er like hyggelig er det noe naturlig ved det. Uten de dårlige dagene hadde vi ikke innsett hvor bra de bra dagene er. Og uten de bra dagene, ville vi kanskje ikke kommet oss gjennom de dårlige dagene. Balansegang er viktig, men ofte vanskelig å få jevn.
Et nytt år har begynt, men følelsen av blanke ark har ikke helt satt seg i hodet mitt enda. Kanskje fordi det er en torsdag – en dag midt i uka, eller fordi det ikke er snø, eller fordi – velg en grunn – det spiller egentlig ingen rolle. Jeg har uansett mange ønsker og mål for det nye året, og jeg håper jeg klarer å få gjennomført i alle fall noe av det jeg håper på. Planene vil legges, planene vil endres og planene vil gjennomføres (i alle fall noen). Livet er ikke statisk – for om det er det så er en død – og da får en jo ikke gjort noenting. Så vi får være takknemlige for at vi er i livet og leve livet vi har best mulig. Den som gir seg har tapt, så ta tak og gjør ting som gir deg energi og glede!
Året som har gått, 2025, har brakt med seg både nedturer og oppturer. Med andre ord: ett helt vanlig år sånn sett. Jeg tror det er sunt, at det går litt opp og ned. Selvfølgelig hender det at det går litt for mye opp og ned og en skal være litt forsiktige med noen nedturer, men som det sies: “bak skyene er himmelen alltid blå”.
Noen ganger føles det som om livet klasker deg durabelig i trynet for få deg ned på jorda – selv om en ikke føler en fortjener det, eller har behov for det. Andre ganger kommer gode ting som perler på en snor – noe som er helt fantastisk (men jeg klarer da ofte ikke la være å lure på når oppturen er over).
Ved årets slutt gjør jeg ofte et forsøk på tenke gjennom året som er gått. Hva har jeg gjort? Hva har jeg ikke gjort? Hva burde jeg gjort og hva skulle jeg ønske at jeg ikke hadde gjort. Ett år er både langt og kort på en gang, og jeg kan slite med å huske hva jeg gjorde i går så dette er ganske så utfordrende for min del. Jeg vet jeg har gjort mye håndarbeid, gått turer, jobbet i hagen, sittet på flere markeder for å selge håndarbeid, designet en strikkelue og sikkert masse mer, men dagene flyter i hverandre uten at jeg helt innser det.
Tenkt mange tanker har jeg gjort; om hva jeg ønsker ut av livet blant annet. Her mangler jeg fremdeles litt svar for å si det pent.
Uansett, 2025 har vært en virvelvind av mange ting å gjøre, og aldri helt nok kunnskap eller tid. Det har vært et stort sett bra år, med noen problemer. Heldigvis er problemer til for å løses – jeg har bare ikke klart å løse alle enda… Forhåpentligvis vil jeg få det til etterhvert.
Farvel til 2025. Jeg håper jeg lærte nok, og at jeg bli inspirert til å fortsette med de riktige tingene til neste år. Jeg håper også at universet kan klaske meg litt mindre i ansiktet til neste år og heller lede meg skånsomt på riktig vei. Takk for året, og velkommen til det neste!
Ble sittende og fundere på hvor mye håndarbeid jeg egentlig har gjort i løpet av året – for jeg gjør noe tilnærmet hver dag. Noen dager blir det mer og andre dager blir det mindre.
Så jeg lagde en liste, og jeg syns jeg har vært ganske så variert. Noe jeg tydeligvis ikke har skrevet opp er at jeg broderte minst en liten ting (eller var det to? jeg husker ærlig talt ikke). Totalt har jeg heklet og strikket til sammen 68 ting. Noen ting har jeg lagd flere av (6 par sokker, 16 heklede hjerter, 12 kluter, flere gardinbånd og mer), og andre ting har jeg bare lagd en av (genser, leggvarmere, lue og pulsvarmere). At jeg kun har strikket et par pulsvarmere i år føles litt utrolig, men jeg har heldigvis fått solgt noen av tingene jeg har lagd i år. I tillegg har jeg solgt noen ting jeg har lagd tidligere.
Av salg av håndarbeid har jeg solgt 5 par med pulsvarmere, 1 heklet løper, 6 heklede hjerter og 1 par votter. Ja, jeg skulle selvfølgelig ønske jeg hadde fått solgt mer, men litt er bedre enn ingenting! Ingen fare; jeg har masse til salgs!
Votter. 28. desember 2024 – 10. mars 2025 – siden mesteparten av tiden var i 2025 teller de med. Sterk fra Du Store Alpakka; rød (828) og lyseblå (848).
Gardinkapper. 5. januar – 6. februar. Solberg 12/4. Måtte rekke opp første utgave og lage ny da første ble for smal. To stykker.
Sokker. 26. januar – 7. februar. Rød/sort raggsokkgarn.
Teppe. 9. februar – 22. februar. Heklet. Sheepjes Chunky Monkey.
Sokker. 10. februar – 15. februar. Vikinggarn sportsragg; lilla (578).
Løper med hjerter. 23. februar – 5. mars. Heklet. Hvitt bomullsgarn.
Genser (stripete). 12. mars – 29. mars. Smart; rød (4065) og grå (1042).
Sokker (stripete). 29. mars – 8. april. Sandnes garn: Perfekt; blå (6063) og beige (2650).
Hjerter. 2. april – 12. april. Heklet. 16 stykker i gult garn.
Kluter. 18. april – 20. april og 26. april – 30. april. 5 stykker. Mandarin Petit; blå (5844).
Kluter. 20. april – 27. april. 5 stykker. Mandarin Petit; blå mint (7720).
Gardinkapper. 1. mai – 10. mai og 12. mai – 21. mai. 4 stykker. Solberg 12/4. Dette var gjenbruk av garnet fra de gardinkappene jeg startet året med å lage da de bare var et stort stykke og jeg ville ha gardiner jeg kunne dra til side.
Sjal – som ble rekket opp fordi jeg ikke fikk det som jeg ønsket. 23. mai – en eller annen gang i juni…
Tomlene er mørke- og lyseblå, men endelig ferdige. Her er baksiden og den er faktisk ikke så værst. Trådene må festes og det kan jo ikke gjøres på forsiden. Ikke alle baksider er pene, men jeg syns faktisk ikke disse var så værst. Å være konsekvent med hvilken farge som holdes øverst gjør at det blir pent bak også – dessuten var det enkelt å holde en farge i hver hånd. Fremdeles sliter jeg litt med å få det så jevnt som jeg ønsker når jeg strikker med to farger, men jeg innser at jeg bare trenger øvelse for det blir bedre for hver gang jeg gjør det.
Plukke opp masker og strikke tomler var ikke favoritten, så tok en liten pause fra vottene for å starte noe nytt. Jeg fant to større og et mindre nøste av garn jeg tror er det samme. Om det ikke er det samme garnet vil jeg måtte rekke opp igjen (har gjort den bommerten før), men jeg er ganske sikker. Siden det nærmer seg jul med stormskritt tenkte jeg at rødt var fargen som passet bra nå. Jeg har tydeligvis forelsket meg i mønsteret som egentlig hører til et sengeteppe, så det blir nok en liten løper. Garnmengden tilsier at det ikke blir en lang løper – og med tanke på at endekanten brukte hele 5 gram garn og jeg tror totalen min var noe sånt som 73 gram – kan det være at det ikke går… Jeg er ikke alltid kjent for å gi meg, så jeg tenkte at det er jo bare å prøve og se om det går. Så kryss fingrene for jeg klarer å hekle tre mønster med garnet jeg har (for med to så går ikke matematikken for kanten opp…) 🤞🏻
Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.
Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.
Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.
Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.
Småved brenner raskere enn store kubber.
Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.
Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.
Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.
Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!
En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.
Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.
Noen ting tar lengre tid enn andre. Det begynner å bli en stund siden jeg malte lillestua. Bildet på veggen har tatt tid å få opp. Å henge opp et bilde er nemlig ikke bare-bare. Det er en fordel å være minst to stykker når et bilde skal henges opp.
En skulle kanskje tro at det bare er å skru en skrue i veggen og henge opp bildet – og det er for så vidt riktig. Utfordringen er å vite hvor en ønsker å ha bildet. For å enkelt bestemme det, er det derfor best å være to – da kan en holde bildet og den andre dirigere hvor det vil se bra ut. Vi var tre stykker som samarbeidet – for mine foreldre var innom meg på vei hjem fra et annet sted. Så da var det lett. En holdt bildet mens de andre to så. Den siste biten var ekstra enkel for pappa tok på seg å måle og skru inn skruen. Hadde jeg skulle gjøre det selv, ville det tatt ganske så lang tid for å få det rett. Min far, han kan sånne ting, så da gikk det ganske radig unna.
Så nå kan jeg glede meg over at bildet endelig henger på veggen der det hører hjemme, ikke ligger på en pult hvor jeg ikke kan nyte synet av det. Bildet er forresten tatt av min kusine – hun kan det med foto!
Restegarnsteppet fortsetter å ta form. 36 cm er lengden nå, men den skal bli litt mindre før den blir mer igjen. Grunnen er at selv om det er ulik tykkelse på mye av garnet, kom jeg over ett som absolutt ikke passet inn. Det hvite garnet er såpass tynt at det føles helt feil. At det dessuten er utrolig mykt gjør at jeg får lyst til å strikke pulsvarmere av det. Om det vil være nok til et sånt prosjekt vet jeg ikke, men om jeg ikke prøver vil jeg i alle fall ikke finne ut.
Så jeg har allerede strikket et par rader bakover, og må fortsette mange rader til for å få tatt opp alt det øverste hvite garnet. På en måte er det litt irriterende, men siden jeg allerede har en annen tanke for det garnet er det også helt greit. Noen ganger må en bare følge følelsen over hva garnet forteller, og så håpe at utførelsen blir bra.
I fjor var det mye som skjedde. Blant annet plukket jeg plommer jeg puttet i fryseren etter å ha tatt ut alle steinene. Så ble de liggende der. Heldigvis har jeg nå endelig startet på prosjektet jeg tenkte jeg skulle gjøre i fjor vinter, så i våres, og så kanskje i sommer…. Ting tar tid!
Poenget er at jeg tok en boks plommer ut av fryseren og lagde syltetøy av det. Av fire glass ble tre av de forseglet, så det er positivt (selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at alle glassene ble forseglet). Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å lage plommesaft, men når de har ligget i fryseren i over ett år innså jeg at de burde bli gjort noe med ganske raskt. Safting har jeg fremdeles aldri gjort alene – og jeg har ikke sett på mine foreldre gjøre det siden jeg var lite, så å lage syltetøy virket som den beste løsningen.
Grunnen til at jeg helst ville prøve å safte fremfor å sylte plommene var at jeg innså i fjor når jeg syltet noen at jeg ikke egentlig likte plommesyltetøyet selv om jeg elsket de ferske plommene fra treet. Syltetøyet jeg nå har laget vil dermed ende opp hos mine foreldre, for de har i alle fall sagt at de likte det – så da kan de jo få det jeg ikke vil ha 😇
Når en har en tendens til å holde på med håndarbeid, kan det fort hope seg opp med ting. Mange penger er blitt brukt på garn opp gjennom tiden. Heldigvis finnes det muligheter. Julemarked for eksempel. I helgen som var så satt jeg på et julemarked og håpet hardt på å få solgt noe av lageret mitt. Det var greit med utstillere, men færre besøkende dessverre.
Med tanke på at markedet var på en fredag, var det kanskje ikke så pussig. Hyggelig med folk som tittet innom i alle fall. Jeg hadde tatt med meg mye av det jeg hadde, sånn i tilfelle – en vet jo aldri. Forhåpningen var stor. Jeg holdt håpet oppe frem til markedet var slutt. Heldigvis hadde jeg med meg katter som min søster har hakket, og bakekoner og juletrær min far har dreid. Jeg sier heldigvis, for det var de tingene som solgte 🤣 Totalt solgte jeg en katt og tre bakekoner, men ikke en eneste av de tingene jeg har lagd. Sånn sett kunne det gått bedre, men jeg fikk i det minste solgt noe!
Selvfølgelig er det hyggelig når mange folk ser på det jeg har strikket og heklet og syns det er pent, men når de ikke kjøper så hjelper det ikke akkurat mest. Så ærlig må jeg kunne være. Det er absolutt hyggelig å kunne selge ting for min søster og min far, men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg også kunne selge noe av det jeg har lagd selv…
Nå har frosten kommet. Kulden gjør at jeg heller vil gå tur når jeg er ute, for det er for kaldt til å grave i jorda syns jeg. Løvet lar jeg ligge i år der det faller ned, kanskje det gjør godt for jorda der det er. Så tiden var inne for å bytte ut det som står lett tilgjengelig. Hageredskapene har fått kjørt seg i år, og kan herved ta seg en velfortjent pause.
Snøskuffene – ja, jeg har flere – de passer til ulike tyngder med snø – er kommet frem. Foreløpig har det ikke snødd, men det er greit å være forberedt for i tiden vi er inne i kan det fort skje at det daler noen hvite, kalde filler fra oven. Så det er lurt å forberede seg så godt en kan på det en kan. Ved, snøskuffer, varme klær og sko, vinterdekk på bilen (det har jeg hatt en stund), pledd og liten skuffe i bilen – det er mye som burde være en selvfølge, men ikke alt er like enkelt å huske på til enhver tid. Kanskje en ikke har alle tingene med en gang, men i det minste å ha tenkt over det kan være lurt.
Jeg håper i alle fall jeg har husket å tenke på de viktigste tingene, og så får snøskuffene stå og hvile ute til de trengs.
