Det er fordeler og ulemper med både likheter og ulikheter. En fordel med likheter er at siden jeg liker å legge puslespill, er det er en fordel for meg at min søster og mine foreldre også liker det. Puslespillet jeg nettopp har begynt på har jeg nemlig lånt av mine foreldre. Jeg har lånt puslespill av de tidligere, og jeg har også lånt puslespill av min søster. Så det er en likhet jeg er takknemlig for.
Ofte går folk som er likere, bedre sammen. Joda, litt ulikhet er viktig – uten det så stopper ting opp, men jo flere ulike stemmer som vil ha noe å si, jo vanskeligere vil det være å få tatt en avgjørelse. På den annen side – om alle var helt like ville en avgjørelse aldri blitt diskutert uansett hva det var, og det ville nok ikke vært smartest det heller. Sagt på en annen måte: jeg tror vi trenger ulikhet, men en begrenset mengde av det for like barn leker best.
Noen likheter er mer skremmende enn andre. Bøker kan være underholdende, mens andre forteller om deler av samfunn som kanskje ikke er like hyggelig til enhver tid. Jeg har lest noen av disse bøkene, og jeg er helt sikker på at de ikke er ment som instruksjonsmanualer for hvordan verden burde styres. Heller det motsatte, men noen glemte å fortelle det til noen av de som kanskje har lest bøkene og bruker de som en veiledning for verden.
Ta for eksempel 1984 av George Orwell. Jeg leste denne boken for mange år siden når det var mye snakk om datalagringsdirektivet i mediene. Kunne fort blitt konspirasjonsteorist med den kombinasjonen for å si det sånn. Det ble forsåvidt ikke bedre når jeg en stund etter leste Brave New World (Vidunderlige nye verden) av Aldus Huxley. Fort gjort å få vann på mølla av den typen bøker når en ser hvordan samfunnet utvikler seg.
Klima er selvfølgelig ikke unntatt fra bøkene. Å lese Blå av Maja Lunde under tørkesommeren i 2018 var heller ikke så behagelig, til tross for at jeg syns det var en veldig god bok, var temaet heller uhyggelig med tanke på været.
Nå som det er såpass mye ustabilitet i verden og noe av det Ukraina bruker er droner, tenker jeg selvfølgelig en ekstra gang på Enders game av Scott Orson Card.
At jeg gjorde meg selv oppmerksom på de bøkene igjen var på grunn av en reklame som har gått på utallige av YouTubevideoene jeg har sett. Hva det er reklame for, har jeg ikke klart å få med meg, men de snakker om tid, tidssparing og effektivitet. Det tok meg faktisk tilbake til en bok jeg leste i barndommen – som jeg nå prøver å få tak i for å lese på nytt – Momo, eller kampen om tiden av Michael Ende.
Det finnes garantert mange andre bøker som kunne havnet i denne kategorien med skremmende likheter med verden, men jeg kommer ikke på flere akkurat nå. Så om du har noen tips – legg de gjerne igjen i kommentarfeltet under 🙂
La oss begynne med det som burde være åpenbart: to kjønn; mann og kvinne. Hva folk føler seg som, eller ønsker fremstår som, er en annen sak. Noen forskjeller er tydelige, enkle å se med det blotte øyet. Andre forskjeller ligger mer inni folk, som følelser. Menn er generelt fysisk sterkere, raskere og større. Kvinner er generelt mer omsorgsfulle. Generelt betyr ikke alle; jeg er for eksempel ikke den folk kommer til om de trenger omsorg…
Noe av dette ligger i oss fra naturens side, mens andre ting kan virke mer kulturelt. Samfunnet påvirker oss enten vi liker å innrømme det eller ikke. Det har vært mye snakk om kjønn i mediene over lengre tid; hvor mange kjønn det er, hva mann og kvinne egentlig er, at flere kvinner må inn i mannsyrker og inn i styrerom, og at det er greit for mannfolk å være sykepleiere. Noen ganger føles det litt som om målet er å utslette ulikhetene mellom kvinner og menn i dagens samfunn. Menn skal bli “myke” og kvinner skal bli “som menn”. At begge kjønn har forbedringsmuligheter, tenker jeg det ikke er noen tvil om, men å utslette det som gjør oss til den vi er – der har jeg litt større problemer. Selv tenker jeg at menn og kvinner er to sider av en sak som skal utfylle hverandre. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – og det er greit!
Boka jeg leser nå, ” Budeiene – døtrer av naturen” av Inger Marie Vingdal, var den som fikk meg på tanken i dag. Det handler om budeier og livet de levde og litt historisk rundt dette livet. Grunnen ligger i sitatet under:
Døydde kona frå mannen, greidde han sjeldan alt arbeidet og ansvaret, og gifta seg oftast på nytt. Ei enke kunne greie det betre og drive vidare åleine, sjølv om mange av desse også gifta seg oppatt. (s. 26)
Noen ganger slår det meg at vi kanskje har lagd oss et mindre riktig bilde av historien, at vi glemmer noe. Ofte føler jeg at historien som fortelles er at menn styrer alt og at de har alt ansvaret og at kvinnene bare skulle være som pynt og ikke kunne eie noe. Jeg tror ikke det er så svart-hvitt. Jeg tror heller at noe av utfordringen er at det ofte er menn som har skrevet ned historien – og de fleste forteller sin egen historie. Siden få kvinner skrev sin egen historie, ble den aldri fortalt. Noe som gjør at vi tenker som vi gjør. Når menn var ute på jakt, på fiske, på vikingtokt og andre ting – hvem styrte husholdningen og fikk ting gjort? Hvem hadde ansvaret når mennene ikke var tilstede? Jo, kvinnene.
Kvinner og menn er lagd ulikt, noe som gir oss ulike styrker og svakheter – noe vi burde feire og ta vare på. Vi burde også feire og ta vare på de som ikke passer helt inn i den “historiske normen” fordi folk er forskjellig. Så det jeg egentlig prøver å si er vel å ta folk på alvor og godta dem som de er, ikke som hva vi ønsker eller mener de burde være.
Mye i verden er urettferdig, og heldigvis er det mye rettferdighet også. Hvilken side av historien vi står på når det gjelder de ulike ting, vil vi ikke ikke vite før i ettertiden – for det er først da vi ofte forstår mer av hele bildet.
En ting som har forundret meg lenge, er jødehatet. Leste nettopp en artikkel som satte ord på enkelte ting, men som fremdeles ikke forklarer meg det jeg lurer mest på. Hvordan kan ytre venstre, ytre høyre og islam være så enige om at jødene skal hates? Hvorfor skal “alle” hate jødene? Jeg sliter med å forstå det. Hvordan kan man hate en hel gruppe mennesker bare fordi de er som de er? Hva har de gjort for å fortjene noe slikt?
Alt ulike folk har ulike meninger er naturlig. På den annen side så er det noen ting jeg syns vi alle burde være enige om. For eksempel som at terrorisme ikke er greit, burde forsåvidt alle være enige om etter min mening. At religion burde hovedsakelig være en privatsak, er min mening – på den annen side så liker jeg julen og julen som den er i dag har sitt opphav i kristendommen. At kultur og religion i mange tilfeller henger veldig tett sammen, har både positive og negative sider. Alle ting har nyanser ved seg, men noen ting trer tydeligere frem enn andre.
* redigert kl 14.58 ved å legge til utdraget under:
“Denne antisemittiske bredden – islamister, høyreradikale, venstreradikale – viser hvor rotfestet jødehatet er.” (hentet fra artikkelen jeg har linket til).
Nå skriver vi 2026 – det tar alltid litt tid for meg å venne seg til å skrive et nytt årstall. På den annen side – de færreste skriver vel datoer for hånd etterhvert så det trenger kanskje ikke tenke så mye over det?
Det var nesten hvitt på bakken på morgenen i dag. Jeg skriver nesten for jeg kan ikke kalle det for snø før det er minst et par centimeter… Så jeg er spent på om det vil komme snø snart – får krysse fingrene og håpe. Jeg trenger ikke flere meter, men en meter i løpet av en uke ville vært fint – og så kunne det holdt seg sånn til det skal smelte om våren.
Nysgjerrig funderer jeg på hva det nye året vil bringe. Forhåpentligvis gode ting. Sannsynligvis noen kjipe eller dårlige ting også – det hører med selv om jeg ikke er så glad i det. Livet føles ofte som en berg- og dalbane, og selv om det ikke alltid er like hyggelig er det noe naturlig ved det. Uten de dårlige dagene hadde vi ikke innsett hvor bra de bra dagene er. Og uten de bra dagene, ville vi kanskje ikke kommet oss gjennom de dårlige dagene. Balansegang er viktig, men ofte vanskelig å få jevn.
Et nytt år har begynt, men følelsen av blanke ark har ikke helt satt seg i hodet mitt enda. Kanskje fordi det er en torsdag – en dag midt i uka, eller fordi det ikke er snø, eller fordi – velg en grunn – det spiller egentlig ingen rolle. Jeg har uansett mange ønsker og mål for det nye året, og jeg håper jeg klarer å få gjennomført i alle fall noe av det jeg håper på. Planene vil legges, planene vil endres og planene vil gjennomføres (i alle fall noen). Livet er ikke statisk – for om det er det så er en død – og da får en jo ikke gjort noenting. Så vi får være takknemlige for at vi er i livet og leve livet vi har best mulig. Den som gir seg har tapt, så ta tak og gjør ting som gir deg energi og glede!
Året som har gått, 2025, har brakt med seg både nedturer og oppturer. Med andre ord: ett helt vanlig år sånn sett. Jeg tror det er sunt, at det går litt opp og ned. Selvfølgelig hender det at det går litt for mye opp og ned og en skal være litt forsiktige med noen nedturer, men som det sies: “bak skyene er himmelen alltid blå”.
Noen ganger føles det som om livet klasker deg durabelig i trynet for få deg ned på jorda – selv om en ikke føler en fortjener det, eller har behov for det. Andre ganger kommer gode ting som perler på en snor – noe som er helt fantastisk (men jeg klarer da ofte ikke la være å lure på når oppturen er over).
Ved årets slutt gjør jeg ofte et forsøk på tenke gjennom året som er gått. Hva har jeg gjort? Hva har jeg ikke gjort? Hva burde jeg gjort og hva skulle jeg ønske at jeg ikke hadde gjort. Ett år er både langt og kort på en gang, og jeg kan slite med å huske hva jeg gjorde i går så dette er ganske så utfordrende for min del. Jeg vet jeg har gjort mye håndarbeid, gått turer, jobbet i hagen, sittet på flere markeder for å selge håndarbeid, designet en strikkelue og sikkert masse mer, men dagene flyter i hverandre uten at jeg helt innser det.
Tenkt mange tanker har jeg gjort; om hva jeg ønsker ut av livet blant annet. Her mangler jeg fremdeles litt svar for å si det pent.
Uansett, 2025 har vært en virvelvind av mange ting å gjøre, og aldri helt nok kunnskap eller tid. Det har vært et stort sett bra år, med noen problemer. Heldigvis er problemer til for å løses – jeg har bare ikke klart å løse alle enda… Forhåpentligvis vil jeg få det til etterhvert.
Farvel til 2025. Jeg håper jeg lærte nok, og at jeg bli inspirert til å fortsette med de riktige tingene til neste år. Jeg håper også at universet kan klaske meg litt mindre i ansiktet til neste år og heller lede meg skånsomt på riktig vei. Takk for året, og velkommen til det neste!
Ble sittende og fundere på hvor mye håndarbeid jeg egentlig har gjort i løpet av året – for jeg gjør noe tilnærmet hver dag. Noen dager blir det mer og andre dager blir det mindre.
Så jeg lagde en liste, og jeg syns jeg har vært ganske så variert. Noe jeg tydeligvis ikke har skrevet opp er at jeg broderte minst en liten ting (eller var det to? jeg husker ærlig talt ikke). Totalt har jeg heklet og strikket til sammen 68 ting. Noen ting har jeg lagd flere av (6 par sokker, 16 heklede hjerter, 12 kluter, flere gardinbånd og mer), og andre ting har jeg bare lagd en av (genser, leggvarmere, lue og pulsvarmere). At jeg kun har strikket et par pulsvarmere i år føles litt utrolig, men jeg har heldigvis fått solgt noen av tingene jeg har lagd i år. I tillegg har jeg solgt noen ting jeg har lagd tidligere.
Av salg av håndarbeid har jeg solgt 5 par med pulsvarmere, 1 heklet løper, 6 heklede hjerter og 1 par votter. Ja, jeg skulle selvfølgelig ønske jeg hadde fått solgt mer, men litt er bedre enn ingenting! Ingen fare; jeg har masse til salgs!
Votter. 28. desember 2024 – 10. mars 2025 – siden mesteparten av tiden var i 2025 teller de med. Sterk fra Du Store Alpakka; rød (828) og lyseblå (848).
Gardinkapper. 5. januar – 6. februar. Solberg 12/4. Måtte rekke opp første utgave og lage ny da første ble for smal. To stykker.
Sokker. 26. januar – 7. februar. Rød/sort raggsokkgarn.
Teppe. 9. februar – 22. februar. Heklet. Sheepjes Chunky Monkey.
Sokker. 10. februar – 15. februar. Vikinggarn sportsragg; lilla (578).
Løper med hjerter. 23. februar – 5. mars. Heklet. Hvitt bomullsgarn.
Genser (stripete). 12. mars – 29. mars. Smart; rød (4065) og grå (1042).
Sokker (stripete). 29. mars – 8. april. Sandnes garn: Perfekt; blå (6063) og beige (2650).
Hjerter. 2. april – 12. april. Heklet. 16 stykker i gult garn.
Kluter. 18. april – 20. april og 26. april – 30. april. 5 stykker. Mandarin Petit; blå (5844).
Kluter. 20. april – 27. april. 5 stykker. Mandarin Petit; blå mint (7720).
Gardinkapper. 1. mai – 10. mai og 12. mai – 21. mai. 4 stykker. Solberg 12/4. Dette var gjenbruk av garnet fra de gardinkappene jeg startet året med å lage da de bare var et stort stykke og jeg ville ha gardiner jeg kunne dra til side.
Sjal – som ble rekket opp fordi jeg ikke fikk det som jeg ønsket. 23. mai – en eller annen gang i juni…
Tomlene er mørke- og lyseblå, men endelig ferdige. Her er baksiden og den er faktisk ikke så værst. Trådene må festes og det kan jo ikke gjøres på forsiden. Ikke alle baksider er pene, men jeg syns faktisk ikke disse var så værst. Å være konsekvent med hvilken farge som holdes øverst gjør at det blir pent bak også – dessuten var det enkelt å holde en farge i hver hånd. Fremdeles sliter jeg litt med å få det så jevnt som jeg ønsker når jeg strikker med to farger, men jeg innser at jeg bare trenger øvelse for det blir bedre for hver gang jeg gjør det.
Plukke opp masker og strikke tomler var ikke favoritten, så tok en liten pause fra vottene for å starte noe nytt. Jeg fant to større og et mindre nøste av garn jeg tror er det samme. Om det ikke er det samme garnet vil jeg måtte rekke opp igjen (har gjort den bommerten før), men jeg er ganske sikker. Siden det nærmer seg jul med stormskritt tenkte jeg at rødt var fargen som passet bra nå. Jeg har tydeligvis forelsket meg i mønsteret som egentlig hører til et sengeteppe, så det blir nok en liten løper. Garnmengden tilsier at det ikke blir en lang løper – og med tanke på at endekanten brukte hele 5 gram garn og jeg tror totalen min var noe sånt som 73 gram – kan det være at det ikke går… Jeg er ikke alltid kjent for å gi meg, så jeg tenkte at det er jo bare å prøve og se om det går. Så kryss fingrene for jeg klarer å hekle tre mønster med garnet jeg har (for med to så går ikke matematikken for kanten opp…) 🤞🏻
Noen ganger legger en merke til ting en aldri har tenkt over før. Noen av tingene vet en egentlig, mens andre ting er nye. I det siste har det vært kjøligere så jeg har fyrt i vedovnen min. Selv om jeg har varmepumpe foretrekker jeg vedovn, men varmepumpen er absolutt kjekt å ha for å holde et minimum av varme i huset.
Ved er ikke bare ved. Jeg har nettopp lest Hel ved av Lars Mytting – en god og interessant bok. Satser på at biblioteket tar inn den nye boka “Hel ved 2” så jeg kan lese den også når den kommer.
Selv har jeg aldri tenkt særlig over ved før, bortsett fra at det må tas inn så det kan brennes i ovnen. Nå har jeg derimot begynt å legge merke til ulike kvaliteter på veden.
Ved brenner ikke likt. Ganske naturlig egentlig siden det finnes mange ulike treslag.
Småved brenner raskere enn store kubber.
Løvtrær er ofte hard ved. Hard ved brenner saktere enn mykere ved. Hard ved etterlater asken ganske lys, men veldig lite glør – og glørne dør fort ut. Om hard ved faktisk etterlater mer aske eller det bare virker som, er jeg usikker på.
Gran er lys ved, den spraker masse når den brenner på grunn av all kvaen den har, og den brenner raskt og varmt. Gran er genialt å bruke som opptenningsved og når du trenger rask varme. Granved har mørkere aske, og kan ha en del glør som holder lenge.
Om gran og furu er ganske like som ved, er jeg faktisk usikker på men sannsynligheten vil jeg tro er ganske stor fordi de begge er bartrær.
Mange skryter mye av bjørkeved, men jeg begynner å ha en forkjærlighet for granveden. Bjørkeved ser veldig pent ut, men ved for meg er ikke dekor – det er noe til å varme huset med. En ting er genialt med bjørka – og det er neveren (bjørkebarken) – den er, kanskje spesielt sammen med et par små granfliser, helt unik som opptenning – trenger ikke tennbriketter eller lignende om en har de to tingene!
En annen ting jeg har lagt merke til er når jeg putter i vedovnen så er det lite lukt med granved, men med hardved kommer det noe lukt.
Jeg satser på at jeg lærer mer om ved etterhvert som jeg blir bedre på å følge med. Forhåpetligvis vil jeg også finne en måte å få tak i materiale til å lage egen ved. Jeg har ikke motorsag og kan dermed ikke ta ned store trær selv (og alene ville det vært en dårlig ide – gå aldri alene med motorsag – det har med sikkerhet å gjøre!). Det jeg har er sag og øks – og jeg er ganske god med begge deler, så jeg vil gjerne ha tak i større og mindre stokker jeg kan bearbeide til ved selv. Å holde på ute med den typen ting er noe jeg koser meg med.
Noen ting tar lengre tid enn andre. Det begynner å bli en stund siden jeg malte lillestua. Bildet på veggen har tatt tid å få opp. Å henge opp et bilde er nemlig ikke bare-bare. Det er en fordel å være minst to stykker når et bilde skal henges opp.
En skulle kanskje tro at det bare er å skru en skrue i veggen og henge opp bildet – og det er for så vidt riktig. Utfordringen er å vite hvor en ønsker å ha bildet. For å enkelt bestemme det, er det derfor best å være to – da kan en holde bildet og den andre dirigere hvor det vil se bra ut. Vi var tre stykker som samarbeidet – for mine foreldre var innom meg på vei hjem fra et annet sted. Så da var det lett. En holdt bildet mens de andre to så. Den siste biten var ekstra enkel for pappa tok på seg å måle og skru inn skruen. Hadde jeg skulle gjøre det selv, ville det tatt ganske så lang tid for å få det rett. Min far, han kan sånne ting, så da gikk det ganske radig unna.
Så nå kan jeg glede meg over at bildet endelig henger på veggen der det hører hjemme, ikke ligger på en pult hvor jeg ikke kan nyte synet av det. Bildet er forresten tatt av min kusine – hun kan det med foto!
