Skole, NAV og vinter

Jeg studerer for harde livet om dagen – eksamen er nemlig på fredag! Er jeg nervøs? Ja, selv om jeg har jobbet hardt med studiene hele høsten (og fikk godkjent på den obligatoriske oppgaven jeg måtte bestå for å få tatt eksamen), så er det alltid litt nerver før en eksamen.

NAV er også et kapittel for seg selv. Riktignok har vi er greit forhold fremdeles (i alle fall enn så lenge), men å skulle søker jobber er ikke alltid det enkleste. Spesielt ikke med tanke på at det virker som om jobber å søke på ser ut til hovedsakelig å bestå i jobber jeg ikke engang trenger å tenke på å søke på…sykepleier, lege, tannlege, rørlegger, elektriker osv.

Tross alt har jeg ikke de kvalifikasjonene som kreves. På de jobbene jeg har søkt, selv om jeg føler jeg har kvalifikasjonene, har jeg likevel ikke fått napp. Kanskje min måte å skrive jobbsøknader på er utdatert?

Vel, den som gir seg har tapt, så ikke søren om jeg har tenkt å gi meg. Mulig jeg burde endre taktikk? (tips mottas med takk)

Uansett, nå har det vært over 10 minus i mange dager og i går var jeg smart nok til å ta på boblebuksa (i stedefor bare turbuksa) når jeg gikk en liten tur. Dermed slapp jeg å føle meg forfryst resten av dagen. Det gjorde jeg nemlig på søndag….kulden hadde satt seg i rumpe og lår og selv om jeg brukte lang tid på å sakte snurre rundt vedovnen (litt som en helstekt gris på stort spyd over en grill), hadde kulden satt seg så godt at selv om jeg ble varmere på utsiden så fortsatte kulden å sige innover til den traff midten – og da er det vanskelig å tine igjen…

Fikk du forresten med deg at jeg har pulsvarmere til salgs? Det er ganske mange av dem, og veldig få er like 😊

Jeg fant en eske!

For flere måneder siden pakket jeg sammen alt jeg hadde fordi jeg hadde solgt huset mitt. Å måtte flytte ut derfra var en naturlig fortsettelse. Å flytte inn til mine foreldre kanskje ikke fullt så naturlig, men siden jeg ikke hadde funnet nytt hus å kjøpe så ble det sånn.

Så nå lever jeg i esker og finner ingenting – det er i alle fall sånn det føles.

En eske jeg tenkte det kunne være greit å finne nå før jul var en eske med ferdiglagde håndarbeid. Grunnen til at det var greit å finne den var et håp om å kanskje få solgt noe av det og dermed få noe ut av huset (til mine foreldre). På den måten ville det blitt i alle fall noe færre ting her…

Nå er det for mørkt til å få tatt gode bilder av arbeidene, så det får bli i morgen. Så om du er på utkikk etter håndarbeid å bruke som julegaver – enten til deg selv eller andre – kanskje du finner noe blant det jeg har lagd?

For å være ærlig husker jeg ikke alt som er i esken, men jeg vet det er strikkede kluter, heklede og strikkede pulsvarmere, heklede julehjerter, heklede snøkrystaller, strikkede babytepper og mer til.

Elektrisiteten som forsvant

Nei, jeg snakker ikke om strømmen i huset som gir lys og varme og lar kjøleskap, fryser og andre ganske essensielle ting fungere.

Det er flere typer elektrisitet – eller, i alle fall føles det litt sånn. Kanskje det egentlig bare er varianter av elektrisitet? Jeg vet egentlig ikke helt hva elektrisitet og/eller strøm er, men det er en form for kraft.

Uansett, dagens elektrisitet som forsvant (selv om det er noe igjen, men det er så lite at det ikke er noe å bry seg om), er av en annen karakter.

I mange år har jeg slitt med en spesifikk elektrisitet – den som kommer hver vinter, kanskje spesielt når en fyrer med ved inne. Elektrisiteten som er i håret… Stadig vekk ser jeg nesten ut som om jeg har stappet fingeren i en kontakt så håret står til alle kanter. I seg selv er det irriterende nok, men det gir meg støt til stadighet og henger seg fast overalt fordi det vil bli kjent med alt i nærheten. Håret er langt nok til at det kan rekke mye. Den gnistrende lyden (kan en lyd egentlig gnistre?) hver gang jeg samler håret og drar det gjennom en delvis knyttet neve for å få “dratt ut” litt elektrisitet.

Det er et helt prosjekt som aldri tar slutt.

Eller, nå har det roet seg betraktelig.

Håret mitt har vært tørt lenge og jeg har vist det, men aldri gjort noe med det. Nå var jeg blitt såpass desperat at jeg prøvde noe nytt. Jeg gav det en kur. Kuren var ikke billig, men den ble kjøpt hos en frisørsalong som virket til å ha greie på det de gjorde.

Så etter kun en kur er nå håret nesten ikke elektrisk (bare litt på toppen, men der skulle jeg ikke bruke kuren så det kan ha en sammenheng…).

Tydeligvis var det ikke mye som skulle til – en gang og mesteparten av elektrisiteten er vekk. Riktignok er jeg bare på dag to, men det er ekstremt lovende syns jeg. Vi får se hvordan det tar i vei. Enn så lenge er jeg fornøyd med at ikke håret gnistrer og vil ha kontakt med alt som er delvis innen rekkevidde…

Nyt første dagen i desember!

Kald på føttene, så gikk en tur i kulda…

Selv om det er greit varmt nok inne, blir jeg noen ganger litt kald av å sitte stille i flere timer og studere. Kanskje ikke egentlig så rart – blodet flyter normalt raskere rundt i kroppen om en beveger litt på seg. Til tross for at jeg har på ullsokker er det enkelte utsatte kroppdeler som ikke har forstått hvordan holde seg varm.

Føttene ble kaldere og kaldere – rene istapper (ja, det blir ofte det), og selv om det ble fyrt i vedovnen, hjalp det ikke så mye.

Dermed tok jeg ansvar for meg selv (det er ofte en lur ting for de fleste av oss…). Tok på meg litt ekstra før jeg tuslet ut i de 8 minusgradene med en bitende vind.

Heldigvis var det ikke mye vind, men en trenger ikke mye vind for at luften som beveger seg føles ekstra kald ut når det er såpass med minusgrader. Jeg har vel ikke helt vendt meg til vintertemperaturene ennå – det kommer etterhvert.

Gåturen ble på omtrent en halv time og føttene var endelig gode og varme. Rumpa, låra, knea, kinnnene og fingertuppene derimot – de områdene var det litt værre med.

Nå har alle de utsatte områdene blitt varme igjen, og føttene – ja, de har blitt kalde igjen…Skal ikke være så enkelt…

Oppgulp eller kritisk tenkning?

Overskriften kan henspille på mange ulike ting – meninger om nyhetene for eksempel…

Nyhetene har masse å si i forhold til hva som jeg vil kalle for oppgulp, mens kritisk tenkning ser ut til å mangle i større grad. Verden er full av synspunkter og nyanser og alle saker kan sees fra mange sider. Fakta vil likevel være fakta, og følelser og meninger er noe annet enn fakta (men de ser ofte ut til å vinne?).

Uansett, nyhetene er ikke det som interesserer meg mest akkurat nå (selv om de kan sees på som viktige, men hva som er viktig er en definisjonsforskjell utfra ulike folk…).

For øyeblikket jobber jeg med finpussen på en oppgave som skal leveres til skolen. Det er riktignok lenge siden forrige gang jeg gikk på skole, så det er kanskje ikke så rart at ting har endret seg. En ting som enten har endret seg mye, eller så har det med studieretningen å gjøre, er oppgaveskriving.

En skulle kanskje tenke at oppgaveskriving er vel sånn det alltid har vært – skriv en god oppgave og husk å ta med kilder.

Joda, sånn er det fremdeles, men det er en ting som er ulikt. Når jeg har studert tidligere og skrevet oppgaver har jeg alltid fått kritikk for å ta inn egne meninger og synspunkter. At det en skriver skal kunne begrunnes – greit nok, men det jeg tidligere har fått beskjed om ved oppgaveskriving er at egne meninger kun kan tas med inn i oppgaven om noen andre også har ment det så jeg kan vise til kilder. For meg har det betydd at jeg må være flinkest mulig på å lage oppgulp av andres meninger. Greit nok, jeg ble god nok på det til slutt.

Nå derimot, i denne oppgaven er det mine anbefalinger som er viktigst. Sånn jeg leser det betyr det at jeg nå plutselig skal ha egne meninger og drive med kritisk tenkning og begrunne anbefalingene mine – gjerne med gode kilder, men likevel – det kan være mine egne meninger – og de skal tillegges betydning?

Kan ikke si noe annet enn at jeg føler meg litt på tynn grunn. Tross alt har skolen tidligere jobbet hardt for å få meg til å bli god på oppgulp og ignorere egne meninger – og nå skal jeg plutselig gjøre det helt motsatt?

Jeg er fornøyd med den retningen tingene tar, men det tar tid å omgjøre femten år med god indoktrinering fra skolen…

Ønsk meg lykke til? (for om under to uker er det eksamen…)

Bare to uker igjen!

Jeg vet det er akkurat en måned igjen til jul, men akkurat nå har det ingen betydning for meg.

Akkurat nå er det to ting som står i hodet på meg: oppgaven jeg må levere inn (helst i dag, men absolutt siste frist er mandag) og eksamen.

Tenk at det er akkurat to uker igjen til jeg har eksamen! Eller, om akkurat to uker sitter jeg panisk og prøver å få noe fornuftig ut av hjernen så jeg kan få levert en god nok eksamensbesvarelse til tiden…

Om du lurer på hva jeg studerer: økologisk landbruk.

Studiet er deltid og nettbasert og kjempeinteressant! Samtidig som jeg studerer ser jeg fremdeles etter hus og jobb, så jeg har nok å finne på om dagen. Ingen grunn til å kjede seg, men jeg bruker strikking som tankepauser og avslapning når jeg får helt spader av de andre tingene.

Forresten vurderte jeg å ta en liten gåtur ute i dag i den nydelige sola, men jeg er redd jeg vil blåse bort om jeg prøver så jeg venter og håper det vil blåse mindre etterhvert (kanskje når jeg har skrevet ferdig og levert oppgaven?).

Strikkede julegaver??

Om rett over en måned feires det jul med alt som hører til: mat, pene klær, familie og ikke minst – julegaver.

Sånn er i alle fall jeg vant til å feire jul.

Å strikke julegaver har jeg gjort mange ganger, og jeg håper alltid at de som får gavene blir fornøyd. Skjønt, det er jo begrenset hvor mange par sokker eller pulsvarmere en person har behov for.

Likevel så strikker jeg hele året rundt. Alt blir ikke gaver. Faktisk er det veldig lite av det jeg strikker jeg gir bort som gaver. Noe beholder jeg selv, noe gir jeg bort og resten havner i en eske. Eller, nå er det vel flere esker… Målet var egentlig å finne et marked jeg kunne stå på og selge noe av det jeg har strikket (og heklet), men siden jeg er delvis i en flytteprosess er jeg litt usikker på hvor ting er.

Jeg vet ting er i esker, men hvilke esker og akkurat hvor eskene er lokalisert er jeg mer usikker på…

Et mål fremover er at jeg kan strikke ting jeg liker, og som andre så kan kjøpe av meg for å gi bort i julegave til seg selv eller andre. Eller bruke de som gaver generelt – en heklet løper, et tynt sjal, strikkede kluter og lignende kan like gjerne være gaver om vår, sommer og høst.

Nå om dagen vil jeg uansett tro at det er mest fokus på julegaver – så er det noen som ønsker å kjøpe strikkede julegaver?

Hvor mye ost er nok?

Ost, spesielt gulost, kan brukes på mange ulike måter. Bakt potet, på brødskiva, på fløtegratinerte poteter, som snacks, på pizza og haugevis av andre varianter.

Denne ganger er det pizza som gjelder.

Jeg har ansvaret for dagens middag og i dag blir det pizza!

Kjøtt og sånt er greit – bare ta en pakke så passer det fint. Osten derimot – den krever litt mer. For det første må den raspes (nei, jeg kjøper ikke ferdig raspet ost – det er dyrere og så vidt jeg vet er det tilsatt ting som gjør at osten ikke klebrer…).

Hvordan vite hvor mye ost som er nok er ikke alltid like enkelt. Derfor har jeg alltid raspen tilgjengelig i tilfellet jeg ikke har raspet nok. Det er nemlig veldig enkelt å raspe ost, og det tar heller ikke lang tid. Så mens jeg har på ost som en siste finish før pizzaen puttes i ovnen, vurderer jeg hele tiden om det er nok.

Stort sett har jeg funnet ut at en god tallerken full av raspet ost er det som skal til. Så satser på at dagens middag vil falle i smak 😊

Inspirerende musikk

Musikk har vært rundt meg hele livet i ulike former og i ulike sjangere. Heldigvis.

Musikk er dans. Musikk er kos. Musikk er sinne. Musikk er sorg. Musikk er tristhet. Musikk er gøy. Musikk er inspirasjon og motivasjon og haugevis av andre ting.

Forskjellig musikk gir meg forskjellige assosiasjoner til mange forskjellige ting – og en musikk som kan gi meg en spesifikk følelse, kan gi andre en helt annen følelse. For eksempel ble Amazing grace spilt i en begravelse jeg var i – så den forbinder jeg med sorg. Dermed var det helt kaos i meg når jeg neste gang hørte Amazing grace var i bryllupet til en venninne. Samme sang, mange minner og to totalt ulike følelser.

Noen ganger er det melodien, andre ganger er det teksten som sitter best i.

Jeg er glad i så utrolig mange ulike sjangre av musikk – sikkert fordi det passer til ulike humør, følelser, tider og steder. Noe jeg setter veldig pris på.

Bring it all back er en sang hvor teksten ofte kan være til stor inspirasjon og motivasjon for min del, så om jeg føler meg litt “stuck” er dette en av sangene jeg lytter til teksten på.

Vinter og elektrisitet…

Vanligvis tror jeg de fleste tenker på strøm med varme og lys (og dyre strømregninger?) om det snakkes om elektrisitet.

At det er dyrt med strøm/elektrisitet, kanskje spesielt om vinteren fordi det ofte er alle de ulike ovnene en setter på for å holde varmen som gjør at en bruker mye strøm.

De tingene er jeg helt enig i, og jeg tenker mye av det samme.

Miksen av vinter og elektrisitet derimot er ikke bare vanlig strøm. I alle fall ikke for de av oss med langt hår. Eller, kanskje det bare er mitt hår fordi jeg sjeldent gjør noe ekstra med det? Jeg vasker det et par ganger i uka og så langt i år har jeg vært hos frisør og fått klippet det hele to ganger. På mange måter vil jeg si det holder seg overraskende godt (mon tro om det vil endre seg når jeg blir gråhåret?).

Bortsett fra at det hver vinter blir elektrisk. Om det var noen mulighet for å samle all den elektrisiteten fra håret i hårbørsten når jeg greier det, kanskje til og med fjerne elektrisiteten fra håret…det ville vært en helt fantastisk oppfinnelse!

Enn så lenge grer jeg håret flere ganger om dagen med en hårbørste jeg skyller med vann omtrent mellom hvert tak for å fukte håret så det føles litt mindre elektrisk. Det varer dessverre ikke så lenge av gangen.

Så om noen har noen gode tips til hvordan få håret til å ikke være elektrisk (eller i det minste litt mindre elektrisk) ville jeg satt stor pris på det. (Nei, å klippe det av er ikke et alternativ…)