Jeg leser på boken “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte, og tenker noen tanker mens jeg leser.
Norge er et land som er rikt på naturressurser – og vi kan fort bli offer for ressursforbannelsen (om vi ikke allerede er der?) – som ødelgger samfunn som har den rikdommen. Mirakelet oljefondet har for eksempel en stor svakhet. Joda, det er en handlingsregel som sier hvor mye som kan brukes av avkastningen fra oljefondet, men svakheten er at det ikke finnes noen begrensninger på hva pengene faktisk kan brukes på. Med tanke på hvor stort oljefondet er, blir det mye penger som kan somles bort på diverse tull – som sikkert virket smart i øyeblikket, men det er ofte lurt å tenke gjennom større kjøp for å si det på den måten.
Hadde jeg hatt like mye penger som det er i oljefondet, hadde sikkert jeg også blitt veldig spandabel. For med så mye penger trenger en ikke tenke gjennom om utgiften faktisk er nødvendig eller om det bare er for gøy eller fordi noen spurte… Så på det området vil jeg tro det er mye å ta tak i – måtehold og noen retningslinjer for hva det faktisk kan brukes på ville vært en god start tror jeg.
På side 18 står det at “Den tradisjonelle fortellingen om det norske mirakelet er bygget på statens gode beslutninger og kollektive løsninger.” – i dette ligger også svakheten til oljefondet, for fortellingen sier jo at staten alltid er klok – noe vi alle vet den ikke alltid er (håper jeg i alle fall at vi alle vet?). Statens og dens utgifter eser ut, men “ingen” tør å ta tak for å begrense at utgiftene løper løpsk. På en måte skjønner jeg det godt – for hvor skal det eventuelt kuttes, og hvem vil være villig til å ta frem sparekniven – tross alt tror jeg de som prøver seg vil bli ekstremt upopulære og det å være politiker er på mange måter en populæritetskonkurranse.
“Det er fastlandets vekstevne som utgjør grunnlaget for velferdsstaten på lang sikt.” står det på side 19. Velferdsstaten er tross alt viktig – å ta vare på alle; både de som fint klarer seg selv, og de som trenger hjelp på ulike vis i ulike sammenhenger i løpet av livet. For å kunne fortsette med den biten, trenger vi de som satser, vi trenger at politikere tar ansvar og faktisk tar ubehagelige avgjørelser fordi de vil være bra i det lange løp, vi trenger at folk bidrar med det de kan på sin måte – og vi trenger at tilliten samfunnet har hatt til de som styrer ikke forvitrer, men fortsetter fordi de beviser at de er tilliten verdig med å ha landet og dets innbyggeres beste som sin ledestjerne i avgjørelser som tas.
Boken er på over 300 sider, og jeg er foreløpig bare kommet til side 31… dette kommer til å ta tid 🤣
Lurer du på hva annet jeg holder på med om dagen, kan du se her: hage, hus og håndarbeid!