Min gamle mobil var nettopp det, gammel. Faktisk så nærmet den seg en alder av hele ni år (manglet bare 2,5 uker!).

Stort sett har den fungert greit, men de siste par årene (ja, tiden går fort…) har den begynt å slite mer og mer. For snart ett år siden begynte den å nekte å gå på Finn.no fordi den nettsiden var så farlig…? Jeg kunne google ting, men det ble stadig sjeldnere jeg fikk lov til å se på nettsider – og nei, det fantes ingen vei rundt “stoppen” for “farlige sider”.

Så det var på tide. Endring ble dermed fra s5 til s23…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Flaks for meg at det var kampanjeperiode på Power hvor jeg kjøpte den, så da ble den noe billigere – for mobil er overraskende dyrt (i alle fall for min del – men det har vel også noe å gjøre med at jeg kjøper det så sjeldent og dermed ikke innser helt hvor mye prisstigningen er…). Både lader og deksel måtte jeg også ha, og så betalte jeg for å få de til å overføre ting fra gammel til ny mobil…

Dermed må jeg bli kjent med min nye mobil – noe som sikkert tar litt tid…jeg mener – å ha hatt en vane i nesten ni år tar litt tid å endre på… Heldigvis er folk hjelpsomme – hvis ikke så hadde jeg ikke funnet ut av hvor meldingene (og telefonen) var 🤣

Fremdeles mye å oppdagen på eiendommen min. Her om dagen var jeg nok en gang ute og tuslet litt rundt – jeg gjør det noen ganger for å bli kjent med eiendommen.

Det er så mye jeg ikke har lagt merke til. Selv når jeg har gått på samme stedet flere ganger, legger jeg ofte merke til noe nytt – et tre, en busk, et søkk i bakken, et sted hvor vannet samles, et sted vannet renner, nye spiselige vekster og vekster jeg ikke aner hva er.

Siste spennende ting var et sted hvor det var felt noe busker og småtrær for lenge siden. I den ene haugen var det noe grønne blader og røde og sorte bær. Jeg har aldri hatt bjørnebær før, så jeg vet ikke om det er det det er, men jeg tror det?

Enn så lenge er det ikke nok jeg vil klare å få tak i til å lage syltetøy eller noe, men om jeg rydder vekk noe av det som er kappet – kanskje det blir bedre forhold og de vokser seg større og flere? Det er lov å håpe.

Målet med å oppdage nye spiselige ting på eiendommen (og rundt om dit jeg kan gå eller sykle), er jo å kunne høste en gratis ingrediens. Joda, jeg må legge til sukker og bruke tid og strøm for å få omgjort det til syltetøy og saft; en gratis ingrediens er likevel ikke å forakte!

Her om dagen var høstens første frostnatt, og i natt var den andre.

Det er overskyet, men det er også hint om blå himmel (men den tviler jeg litt på at kommer til å komme frem i dag). Brukte pannebånd i går mens jeg klipte grasset selv om det var blå himmel og sol…Stadig mer av løvet endrer farge som for å bevise at naturen er på vei inn i dvalen sin.

Lufta lukter kjølig, friskt og melder om at vinteren snart lurer rundt hjørnet. Det er på tide å være sikker på at du har nok ved (om du har vedovn) og varme klær. Det er stadig mindre det er mulig å høste, selv om jeg fremdeles har epler på trærne. Når en går tur, må en ha skjerf og noe på hendene – og om det er noe vind anbefales noe på ørene også.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var mørkt når jeg våknet og stod opp i dag, og det være mørkt når jeg legger meg i kveld. Så en kan vel si at mørketiden har såvidt startet. Heldigvis er det foreløpig flust av lys i løpet av dagen.

Nå har jeg bodd i mitt nye hus i omtrent tre måneder, men det er fremdeles mange “første” igjen å erfare.

Høsten har ankommet, løvet faller, det er kjøligere i lufta og sola varmer ikke like godt som den gjorde i sommer. Kjøligheten er faktisk så kjølig at første frostnatt har vært. Dermed kommer også en bit jeg liker: vedfyring.

Feier har vært her, fjernet sot, sjekket pipa og ildsteder og feiet. Å tenne opp i vedovn har jeg gjort utallige ganger, men det er alltid litt spesielt å tenne opp i en vedovn en ikke har brukt før. Vedovner er ulike; hvordan veden legges inn, opptenning og brenning kan variere.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så nå er det å venne seg til en ny vedovn – første gang gikk i alle fall bra. Kubbene er noe større enn jeg er vant med, men det er jo også en vanesak. Det brant godt og var god nok trekk. Pipa ble godt lunken, og det virker som om både den og vedovnen holder på varmen en stund etter at det er sluknet – noe jeg i alle fall setter stor pris på. Trekken har jeg ikke helt kontroll på enda, men det kommer med trening.

Dermed er nok en “første” gjennomført og jeg er fornøyd med resultatet.

Å lage eplemos er overraskende enkelt. Denne eplemosen lagde jeg uten kanel fordi jeg har et prosjekt i tankene.

Tre og et halvt store glass med eplemos var resultatet. Utgangspunktet var omtrent 1,5 kg epler – etter at det var skrelt, fjernet kjernehus og delt i småbiter.

En ting er sikkert, når eplene er forholdsvis små tar det lang tid å lage. Heldigvis tar det lite krefter; å sitte å skrelle og dele epler er lissom ikke det mest intensive arbeidet. Jeg har hørt at det finnes dingser som både skreller og fjerner kjernehus, men noe sånt har ikke jeg. Dessuten er jeg usikker på om de kan tilpasses mange ulike størrelser på eplene?

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Uansett, jeg har fremdeles masse epler igjen og de må tas hånd om før de blir dårlige. Hadde jeg kunnet sette de mørkt og kjølig, ville de sikkert vart lengre, men enn så lenge så står de i 10-litersbøtter på kjøkkenet…omtrent seks stykker av de og det er fremdeles mer epler igjen på treet.

Blir epler dårlige om de har vært frosne på treet? For i så fall trenger jeg ikke lenger å tenke på eplene som henger igjen, for første frostnatt har nå vært…

Å grave en grøft kan høres enkelt ut – kanskje spesielt om du betaler noen for å gjøre det. Om du velger å gjøre det selv, vil riktig utstyr være alfa og omega.

Om en ikke har maskinelt utstyr, gjør ting selv og kun bruker håndkraft – kan det lønne seg å bruke litt tid og se ann landskapet.

For min egen del tror jeg at jordet mitt nå er alt for vått til å kunne bruke maskinelt utstyr, og økonomien er en begrensende faktor – dermed blir det håndkraft. Eller, spadekraft? Uansett, jeg har startet lite, smalt og ganske så primitivt. Så etter å ha gravd en liten grøft, var neste post på programmet rett og slett å vente og se om vannet rant dit jeg ønsket. Til en viss grad gjorde det det, men vinkelen eller helningen på grøften er viktig å få riktig. Den må lede vannet bort fra der en ikke ønsker det og mot dit en ønsker det skal.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vann renner nedover og tar alltid letteste vei. Er det ikke noe nedover – eller noe annet bak som dytter det forover – så blir det stående stille. Ved å ta tiden til hjelp, og observere, kan en finne ut av mye.

Noe en burde være forsiktig med – som jeg nå nettopp har lært… er kombinasjonen vann, jordet, spadet og gummistøvler. Jeg skulle bare tråkke litt på spaden (med begge beina…) for å få den nedi jorda. Jeg står med ene beinet på spaden for å tråkke, passer på at balansen stemmer, løfter så det andre beinet – rekker så vidt å sette det ned på spaden før jeg kjenner at jeg sklir…og innser at jeg ikke vil rekke å flytte beinet raskt nok til å ikke falle, ei heller ta meg særlig for. Min første tanke er “ånei, den nye mobilen!!” – for den hadde jeg tatt med ut for å ta bilde – og puttet i lomma (heldigvis foran i lomma på låret) og jeg var på vei rett ned i den store dammen på jordet – heldigvis med rumpa først? Du kan tro jeg spratt raskt opp igjen! Tross alt var vannet iskaldt, ankeldypt og jeg var redd for at mobilen skulle bli ødelagt.

Så da var det rett inn og skifte. Heldigvis var det bare nedre del av genseren, hele buksebaken og underbuksa som var blitt våt – men du så kaldt det var! Jeg kan vel si at jeg hadde flaks med vinkelen rumpa traff vannet, selv om vinkelen jeg i utgangspunktet var mest interessert i var å lede vannet dit jeg ønsket.

Når en har netter hvor en ikke sover godt, våkner en enten alt for tidlig, eller så sovner en så hardt på morgenkvisten at en ikke våkner før langt ut på formiddagen. Så nå kan du gjette hvordan jeg har sovet i natt?

Bekymringer og stress er nok noe av årsaken akkurat i natt, men jeg håper ting ordner seg – det pleier det på ett eller annet vis stort sett.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Selv når sånne ting skjer, prøver jeg å finne lyspunkter. Noen ganger er det så mørkt at å finne lyspunkter ikke engang er i tankene mine, men andre ganger kan jeg skimte lysglimt.

For eksempel har jeg allerede vært ute en kort tur i dag. Det var ganske så kaldt, men månen og stjernene er ganske så magiske når det ikke er så mye by-lys som ødelegger nattemørket. At solcellelampene jeg kjøpte på Biltema også ser ut til å fungere bra, gir lys (bokstavelig talt).

Innkjøringen min er helt mørk, noe som kan være upraktisk når en kommer kjørende i mørket – og mørketiden har begynt å komme krypende, tenkte jeg at jeg ville teste ut noe. Dermed kjøpte jeg en firepakning med små solcellelamper fra Biltema til å stå ute. Jeg tror faktisk jeg liker de så godt at jeg vil kjøpe en pakke til. Hvor lenge de holder og om de vil fungere når snøen kommer, aner jeg ikke, men en hundrelapp for å teste ut tenker jeg det er verdt.

En av mange overraskelser i nytt hus, var hvor mye vann det til stadighet var på jordet når det regnet mye. I natt igjen regnet det mye, og det beviste nok en gang at drenering av jordet vil være smart.

Så nå har jeg startet – og fått bevist at dette vil ta lang tid. Det er begrenset hva jeg orker av gangen, så da blir det noen spadetak her og der i løpet av dagen.

Enn så lenge er ikke vann-rennen hverken bred, lang, rett eller godt utført. Mer som en liten, svingete og smal test. Om jeg fortsetter med noen spadetak hver dag vil jeg etterhvert (om et par måneder? 🤣) nå frem dit jeg ønsker. Etter det blir det mer jobb, men det er viktig med en test å starte med.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Rennen fylles fort opp med vann, så å få vann i den er ikke noe problem. Å få det til å gjøre det jeg vil, det vil tiden vise. Når energien er på et nivå hvor jeg bare orker å grave i ti minutter av gangen, så tar ting tid. Heldigvis har jeg mulighet til å ta pauser; stå og se på det jeg har gjort, fundere på hvordan jeg burde gjøre det, gå inn og spise litt, drikke litt te, spise et eple, holde på litt med håndarbeid, lese litt – og ønske at jeg hadde mer energi til å få gjort mer raskere…

(Med tanke på at det eneste jeg gjorde i går var å ha et par møter og bruke resten av dagen til å sitte på sofaen og stoppe sokker…føler jeg meg veldig produktiv i dag…)

Å ha vedovn er noe jeg setter stor pris på om vinteren. Det er en egen type varme en får av vedovnen (riktignok tørr luft, men jeg kan leve med det).

Med nytt hus og en vedovn (og pipe) jeg ikke kjenner, ville jeg ha en sjekk før jeg startet fyringen. Bedre å være føre var på den typen ting!

Så feieren var her. Han sjekket pipa og ildstedene og de var greie (i alle fall de to i første etasje; den i andre etasje burde nok byttes ut…). Så var det sotluka i kjelleren – der uttalte feieren noe om at “her var det nok ikke fjernet sot på leeenge…”. Dermed tok han seg tid til å ikke bare feie pipa mi, men også fjerne all soten. Det ble mye sot….

Nå er i alle fall vedovnene mine klare til fyring når kulden kommer. Ved har jeg kjøpt litt av, men hvor lenge det vil vare finner jeg ut av etterhvert. Det kommer jo også ann på hvor mye jeg fyrer (det pleier å bli en del – jeg hater å være kald…).

Sot er jo på en måte aske – som er basisk. Akkurat hvordan jeg tenker å gjøre det, men en anbefaler å kalke plenen om det er mye mose for å få opp pH’en – og det vil jo aske (eller, sot i dette tilfellet) gjøre. En må bare passe seg så det ikke blir til lut…Må forske litt før jeg begynner å spre sot på plenen (tips mottas med takk!).

Det har tatt meg flere dager; også fordi jeg har gjort andre ting, men nå føler jeg meg ferdig med dreneringen for denne gang.

Om det er bra nok, vil neste større regnskyll vise. Er det best? Nei, men bedre enn det var i alle fall. Det er i alle fall håpet.

Burde sikkert prøvd å grave meg litt lenger ned, men det er viktig med litt fall for å hjelpe vannet vekk. Når det så ligger på berggrunn, er det noen steder ikke mulig å grave seg lenger ned. Da blir det som det blir.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jo lenger ned jeg gravde, jo fuktigere ble det og dermed tyngre å grave. Fascinerende egentlig, hvor stor forskjell det var fra toppen og ned ti-femten centimeter. Kankje noe mer; jeg målte ikke. Grunnen var allerede i en liten vinkel så jeg trengte ikke grave lenger ned noe sted, så det var praktisk.

Om jeg ser at det ikke blir bra nok, er det mindre jobb å grave det opp igjen for å se om jeg kan grave meg lenger ned. Dette var det jeg hadde mulighet til denne gangen – og da får det blir som det blir.

Neste dreneringsjobb blir jordet – det blir en helt annen størrelse på jobben for å si det sånn…