Selv om jeg elsker å planlegge, er det en del ting i livet hvor jeg ikke akkurat har gjort det for å si det sånn. Jobber og studier har for eksempel ikke alltid vært like gjennomtenkt. Noe som en del kanskje ville tenkt på som litt pussig siden jeg liker kontroll.
Det er ikke før de siste par årene at jeg virkelig har tenkt over hva jeg egentlig har lyst til å gjøre med resten av livet mitt. Foreløpig har jeg ikke noe definitivt svar, men jeg har i det minste en del ideer nå om hva jeg ønsker og hva jeg ikke ønsker. Ting tar tid, så jeg har innsett at jeg må la meg selv få tid til å tenke over det og bestemme meg for ting.
Så i slutten av april tok jeg et valg som jeg hadde tenkt på en stund. Jeg sa opp jobben min uten å ha en ny jobb å gå til. Det var superskummelt!
Grunnen til det valget var at jeg hadde gått sykmeldt i over ett år, og merket at stedet jeg jobbet fremdeles påvirket meg negativt fordi det var der jeg ble syk. Selv om mye har endret seg der mens jeg har gått sykmeldt, blir jeg fremdeles påvirket av det mentale mørket jeg opplevde der. Så selv om jeg nå er blitt mer komfortabel der igjen, er det fremdeles et sted jeg ikke føler meg bra. Noe som er veldig synd fordi en del av meg er komfortabel der på grunn av kollegaer og det at jeg kan oppgavene mine.
Målet nå er ny jobb på nytt sted med nye mennesker (jeg kommer så til å savne nåværende kollegaer!). Et sted hvor jeg ikke har dårlig mentale minner fra. Så jeg krysser fingrene for at ting ordner seg (og at jeg får jobben jeg skal på intervju for).
Har du noen gang sagt opp en jobb uten å ha noe nytt å gå til? I så fall; hvordan håndterte du eventuell panikk og redsel i den perioden? (tips mottaes med takk!!)
I februar i år fikk jeg endelig satt meg ned med forsikringene mine og gått gjennom dem.
Ofte har jeg hørt at det er noe en burde gjøre omtrent en gang i året; både for å få en oversikt, men også fordi det fort kan være penger å spare på det.
For min del var det penger å spare; omtrent kr 240 i måneden om jeg husker riktig… Det blir totalt kr 2.880 i året. En sum som ville gitt meg mat i godt over en måned, faktisk nesten halvannen måned. Så jeg var godt fornøyd med denne “jobben” som tok meg totalt sett rundt en time tenker jeg. Måtte jo finne frem det jeg hadde av forsikringer og få et tilbud fra et par tilbydere. Så den timen var godt betalt for å si det sånn.
Når jeg satt og oppdaterte regnskapet mitt i går, la jeg merke til at jeg ikke hadde betalt hverken reise eller innboforsikring de siste to månedene. Yikes! Hva hadde skjedd?
Første betalingen på de to nye forsikringene hadde jo vært litt dyrere enn jeg forventet, men jeg har etterhvert vent meg til at hver gang en skal opprette noe nytt så er det alltid gebyrer. Godt mulig jeg tenkte mer over det når jeg satt og la inn betalingen for snart tre måneder siden, men jeg går jo ikke rundt å husker på absolutt alt jeg gjør. (gebyret jeg betalte var forresten kun for papirfaktura – det var den varianten det kom i første gangen; heldigvis er nå e-faktura opprettet – da slipper jeg gebyret)
Når jeg så sjekker en ekstra gang hva som faktisk står på de nye forsikringspapirene er løsningen åpenbar: jeg har betalt for flere måneder; mer nøyaktig betalte jeg for mars til og med juni. Så ingen grunn til panikk!
Dermed er det bare en ting jeg lurer på; kommer jeg fra juli til å skulle betale hver måned, eller kommer det til å fortsette med å betale for flere måneder av gangen? Dette kan jeg sikkert bare sende en mail om for å få vite det sikkert, men siden jeg har nok penger på kontoen så har jeg andre ting jeg heller vil bruke tiden min på.
Rådet om å sjekke forsikringene en gang i året kommer jeg nok fremdeles ikke til å følge, men kanskje jeg kan gjøre et forsøk på annethvert år?
Hvor ofte sjekker du forsikringene dine og prisene på dem?
Omtrent en gang i året får mange litt mer i lønn; enten på grunn av sentrale eller lokale forhandlinger – sånn er det i alle fall i offentlig sektor som jeg nå jobber i. I tillegg er det jo ansiennitet for de av oss som også får en større slump på grunn av det. Dette er vel og bra; alltid hyggelig å få mer inntekt. Det mange glemmer (inkludert meg selv) er alt forbruket faktisk ikke er nødt til å følge samme stigningen.
Utgiftene er ikke nødt til å øke i samme tempo som inntektene gjør. Det er mulig å skrelle bort noen utgifter, og la være å legge til ekstra/nye utgifter.
Joda, det meste øker vel litt i pris en gang i blant, men øker det faktisk like mye som lønnen din hvert år? Helt ærlig kan jeg innrømme at de prosentene når det gjelder de tallene – det har jeg ikke. Jeg har en følelse av at det følger hverandre til en viss grad, men alt alle utgiftene øker like mye som inntektene dine; at de følger hverandre helt slavisk – det har jeg ingen tro på. Har du tall på ting som dette, kan du gjerne dele 🙂
Lenge trodde jeg at jeg hadde kontroll med budsjett og regnskap; nå vet jeg at jeg har det. Jeg har lært mye det siste året; som for eksempel at et budsjett ikke er likt alle måneder – det er ikke statisk, men et arbeidsverktøy en må bli kjent med og lære seg å bruke på en fornuftig måte. Et budsjett kan endres og tilpasses etter behov. At regnskapet bare sier hva du har brukt, men at budsjettet forteller noe om planene dine. Ofte kan det lønne seg å sette opp budsjettet; følge det opp i løpet av måneden, og så se på resultatet når måneden er over. Hva gikk greit i budsjettet? Var det noen poster som var langt over det de burde være? Var det noen poster som var langt under, og i så fall hvorfor? Om det var store forskjeller mellom budsjett og regnskap; finn ut hvorfor og se om det kan gjøres bedre neste måned.
Om du går opp i lønn; ikke bare la utgiftene flyte og blir større, men tenk gjennom hva du vil gjøre med lønnsøkningen før du faktisk får den. Ikke planlegg å bruk alt på en gang på noe tull, men se fremover hva du ønsker deg. Selvfølgelig er det viktig å nyte livet når en har det, men de fleste av oss har et ønsket/en plan/et håp om å leve til vi blir gamle og da kan det være greit å ha en plan som gjør at vi kan fortsette å leve på en måte vi ønsker.
Det er fort gjort at en liten (eller stor) inntektsøkning bare forsvinner inn i det store dragsuget og så sitter du og lurer på hvor det ble av den lønnsøkningen; du ser den tross alt på lønnsslippen, men ikke noe annet sted. Det forsvinner liksom litt magisk av seg selv. Uansett så var den så liten at det har vel ingen betydning? Eller?
Greie er at det har en betydning – et godt eksempel er utfordringen Ingrid fra Voksen, til slutt og jeg har. Vi har rundet opp hva vi betaler i studielånet hver måned. For meg betyr det at jeg betaler ca kr 50 mer i måneden, noe som gjør at innbetalingen til selve lånet øker med en krone annenhver måned. Det høres kanskje ikke så mye ut; men “liten tue kan velte stort lass”. “Alle monner drar”.
Jeg vet ansienniteten min går opp i sommer; jeg vil ikke la utgiftene følge inntekten denne gangen, men benytte muligheten til å betale ekstra på boliglånet fordi det er fokuset mitt nå om dagen.
Har du tenkt over hva du ville brukt pengen fra en inntektsøkning på?
En ting jeg føler at jeg stadig hører om er mindfullness. Jeg skal ikke påstå at jeg helt har fått en forståelse for hva det er, sånn egentlig, så jeg har mine egne tanker om det.
Når jeg tenker på mindfullness tenker jeg på å leve i nuet, å ta inn ting som de er, å være bevisst, men samtidig bare eksistere uten for mye tanker som hele tiden vil ha oppmerksomheten din. Om dette er riktig eller ei, kan jeg like godt si med en gang at det spiller ikke noen rolle for meg. Dette er min tolkning og jeg liker den.
Å gå tur i skogen, la tankene fly uten å dirigere dem i noen spesiell retning, men bare la de flyte forbi; å høre på fuglene kvitre mens jeg nyter været og det å være i livet og bare eksistere i den nydelige naturen vi har – for meg er det mindfullness.
Å bli så opphengt i en bok at jeg ikke enser verden rundt meg eller at tiden kommer og går eller noe som helst annet, men bare er i nuet i boken jeg leser – for meg er det mindfullness.
Å pusle et puslespill med flere tusen brikker og først lete etter alle kantene før jeg pusler sammen så mye av den jeg kan før jeg fokuserer på enkeltområder; ett av gangen; og bare sitte og nyte at selv om det tar lang tid er det en behagelig tilstand fordi jeg er helt fokusert, men uten å bli sliten av alle tankene – for de bare flyter forbi – for meg er det mindfullness.
Jeg tror vi alle trenger noen pusterom i tilværelsen, i løpet av dagen, i løpet av livet. Jeg tror det er sunt å bare la tankene flyte forbi uten å måtte feste seg eller være nødt til å gjøre noe med dem til enhver tid. Jeg tror det er sunt å lære seg å leve i nuet (men selvfølgelig også ha en plan for fremtiden – jeg ville ikke vært meg om jeg ikke hadde nevnt det også).
Har du en eller flere måter du holder på med mindfullness? Lar du deg selv noen ganger gjøre ting mens tankene flyter forbi?
Jeg elsker jo lister, så det å skrive lister på bloggen er kanskje noe jeg burde gjøre mer av?
Uansett, Ingrid fra bloggen Voksen, til slutt tok kontakt med meg og lurte på om jeg også ville være med på denne “listeposten” sammen med flere andre økonomibloggere. Jeg sa ikke ja med en gang fordi jeg syns det ble vanskelig å komme opp med ti ting jeg pleide å bruke penger på som jeg ikke lenger kjøper. Så min liste blir en variant; ni ting jeg enten ikke bruker penger på, eller bruker mindre penger på nå enn jeg gjorde før. Listen er nummerert fordi jeg liker tall, men tingene er ikke i prioritert rekkefølge.
1. Kjøpe lunsj på jobb. Dette er noe jeg aldri har brukt mye penger på, men i perioder har det tatt litt av. Heldigvis lærte jeg hjemmefra når jeg var liten å smøre med matpakke, og det er noe jeg stort sett fremdeles gjør. Så dette bruker jeg aldri mye penger på, men en gang i blant unner jeg meg litt “luksus” ved å kjøpe lunsj.
2. Bøker. En stund kjøpte jeg bunker med bøker på nett fordi jeg syns det var så gøy å få pakke i posten og jeg liker godt å lese bøker. Jeg har nå godt over en full bokhylle med uleste bøker og trenger virkelig ikke flere. Dessuten så finnes det bibliotek! Jeg har brukt biblioteket siden jeg var liten, og det er nok noe jeg aldri kommer til å slutte med. Så denne har vært enkel å kutte ned på igjen.
3. Garn. Jeg har store mengder med garn og trenger virkelig ikke mer av det. Så her har jeg for tiden kjøpestopp. Jeg har bestemt meg for at jeg må bruke opp garn før jeg kan kjøpe nytt.
4. Mat. Jeg bruker definitivt penger på mat, men det siste året har jeg blitt mye flinkere til å planlegge måltider noe som gjør at jeg sparer mye her. Jeg sparer tid, penger og slipper å kaste så mye mat, så dette er et supert valg for min del.
5. Godteri. Jeg hadde en periode når jeg studerte at jeg blant annet spiste en stor sjokoladeplate minst annenhver dag. Det ble hverken billig eller sunt i lengden. Heldigvis klarte jeg å trappe ned. Så nå går det mye mindre penger til godteri. Jeg er ikke en som spiser sunt hele tiden, men jeg gjør et hederlig forsøk på å spise balansert.
6. Alkohol. Da jeg var i 20-årene var det en god del festing, noe som også inkluderte en god mengde med alkohol. Noe som absolutt ikke er billig, så det at jeg nå fester veldig sjeldent gjør at summene jeg bruker på alkohol har minsket ganske drastisk.
7. Stearinlys. Jeg elsker stearinlys, spesielt i vinterhalvåret. Det er noe med at jeg syns det blir en fin og hyggelig stemning av å ha stearinlys i stua som lyser opp med sine flakkende flammer når det er mørkt ute.
8. NRK-lisens. Dette betalte jeg bare en liten periode i livet. Følte det ganske unødvendig selv da fordi jeg så omtrent aldri på TV. Nå er det blitt ganske mange år siden jeg hadde TV, og jeg betaler dermed ikke denne lisensen. Innbiller meg at jeg sparer en del på det, for jeg syns å huske at det ble minst et par hundrelapper i måneden den gangen jeg hadde TV og betalte.
9. Sparing. Dette er et litt sårt punkt for meg for øyeblikket. Jeg har alltid spart penger (tror jeg i alle fall). Så det at jeg har en overgangsperiode med inntekt nå gjør at jeg plutselig har en god del mindre å rutte med om dagen. Noe som gjør at jeg fokuserer på å ha nok penger å leve for ved siden av å få betalt alle regningene mine. Det gjør at jeg sparer mye mindre enn jeg er vant med.
Har du noen ting du ikke lenger bruker penger på; eller bruker mindre penger på nå enn du gjorde før?
Å ha bil er en ting som koster deg penger; det er det vel ingen som tviler på.
Bilforsikringen betaler jeg på hver måned hele året. Før fikk de fleste et sjokk rundt februar/mars hvert år når årsavgiften skulle betales. Jeg pleide aldri å huske helt hvor mye den var på, men jeg satt av penger hver måned for å være sikker på at jeg hadde nok til å betale regningen når den tid kom. Nå trenger jeg ikke lenger det fordi noen regler har endret seg. Alle er nødt til å ha en eller annen form for bilforsikring, og nytt av året er at årsavgiften skal legges sammen med forsikringen. Noe som gjør at jeg ikke lenger har behov for å legge av ekstra penger hver måned til å betale den utgiften en gang i året.
Bensin koster jo også litt, men den er i det minste avhengig av hvor mye du kjører. Dermed er det noe en kan styre mye mer selv. Om du kan ta kollektivt, bruke bein eller sykkel for å spare litt på dette kan det være gode alternativ. Et annet alternativ som ikke sparer like mye som å sykle er å følge med på bensinprisen og forsøke å fylle når det er billigere. En ting jeg gjør i forhold til bensin er å betale med Mastercard. Dette fordi jeg har det via DNB, noe som gir meg rabatt på bensin når jeg betaler med Mastercard. Det er ikke store rabatten, men alle monner drar og i løpet av et år blir det faktisk en grei sum.
I forhold til å bruke andre transportmidler, kan det også være en annen bonus – avhengig av hva mulighetene dine er: parkering. Jeg forsøker å alltid parkere på steder jeg vet er billigere enn andre, men likevel koster det meg litt over 600 kr i måneden bare for å parkere for å kunne være på jobb. Så her kan en fort spare penger om en har mulighet til å tenke noe annerledes enn hva en er vant med. Har du noen ide om hvor mye du vanligvis bruker hver måned bare på parkering?
Andre utgifter til bilen er selvfølgelig EU-godkjenning (eller, periodisk kjøretøykontroll), service og reparasjoner. Alt dette er for at det skal være tryggest mulig å kjøre bil. Slitasje på bilen og verdifall burde en også huske å ta med i regnskapet.
Så til grunnen at jeg begynte å tenke på dette med at bil er dyrt. Jeg måtte ha nye sommerdekk – en affære jeg visste ville koste meg noen kroner. Siden jeg ikke har så mye greie på bil, velger jeg å stole på at verkstedet jeg velger vet hva de holder på med. Denne gangen valgte jeg Dekk1. Grunnen til at jeg valgte dette stedet var rett og slett fordi jeg visste hvor de holdt til. Kanskje ikke den beste grunnen, men god nok for min del. At betjeningen er serviceinnstilt er absolutt et pluss. En annen pluss er at fordi jeg er USBL-medlem kan jeg få rabatter og bonus der.
Se for deg at jeg betaler for nye sommerdekk, går ut i bilen blid og fornøyd og så innser at jeg har glemt å si jeg er medlem og høre om jeg kan få rabatt/bonus… Sånn kan fort skje om en ikke er oppmerksom og minner seg selv på ting. Heldigvis har jeg benyttet USBL-medlemsskapet og bankkortet mitt sammen før, så bonus ble registrert. Noe som igjen gjorde at sammen med andre kjøp jeg har gjort før plutselig satt med litt over 300 kroner jeg kunne overføre til boliglånet mitt.
Eneste minuset jeg ser fremover nå for bilen min er at jeg må ha nye vinterdekk til høsten, så det er neste bilting jeg skal spare opp penger til.
Har du kontroll over hva bilutgiftene dine egentlig er?
Studielånet blir stadig bedre. Eller, det går veldig sakte, men det er faktisk helt greit. Jeg betaler kr 1.200,- hver måned fordi jeg justerer opp når jeg får e-fakturaen i nettbanken. I januar var offisielt månedsbeløp på kr 1.147, mens nå i april var det kr 1.145. Så det er ikke store forskjellen, men det er gøy å se at det faktisk har betydning selv om jeg betaler så “lite” ekstra hver måned.
Dette med opprunding av beløpet på studielånet er en utfordring jeg har sammen med Ingrid (blogg: Voksen, til slutt). Bli med på utfordringen du også; rund opp tallet du betaler på studielånet til nærmeste tall du er komfortabel med – sånn at det blir litt ekstra, men ikke så mye at det går ut over andre ting.
Denne måneden
Totalt
Mål
Boliglån
1.821,07
12.433,15
50.000
Superspar & Sparekonto
0
6.908
32.000
Fond
1.000
6.000
12.000
Studielån
55
216
(53*12=636)
Jeg har gått sykmeldt en stund (heldigvis på bedringens vei, men det tar laaang tid…), og kommer nå fremover til å få mindre lønn enn hva jeg er vant med. Overgangsperioden har nå startet, så nå om dagen er budsjettet veldig spennende – kommer det til å gå rundt? Jeg har tross alt vært vant til en lønn og har dermed latt utgiftene følge etter inntekten. Absolutt noe å tenke på; når du går opp i lønn – lar du utgiftene følge etter så gapet mellom de to fortsetter å være samme størrelsen som det var før?
Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betaling blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.
Dato
Lånesum
Renter (totalt å betale)
Gebyr (totalt å betale)
Terminbeløp
01.04.2018
98.385,61
15.839,39
7.950,-
769,-
30.04.2018
96.564,54
15.453,34
7.900,-
759,-
Meningen var å ikke betale ekstra på lånet i april fordi jeg ville være sikker på at økonomien gikk rundt, men jeg klarte ikke å la være. Det å kunne skrive at terminbeløpet minsker for hver gang var en litt for stor fristelse. Heldigvis er dette en fristelse jeg ser på med positive og blide øyne, sånn sett er det helt greit.
Når det gjelder formuen var det røde tallet i 31. mars kr -798.526. Pr 30.april var mitt røde tall kr -796.168,80 Fremdeles under 800.000, så det er absolutt positivt. Selv om det virker uendelig langt frem nå, så skal jeg en dag ha et positivt tall når det gjelder formuen min. Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg. Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.
Hvordan gikk det med din sparing og betaling på lån i april?
