Det gror!

Jeg puttet et frø i jorda for en liten stund siden, men regnet ikke med at jeg kom til å få uttelling på første forsøk.

Likevel, her er starten:

Den gjør ikke så mye ut av seg foreløpig, men nå som den først har kommet opp av jorda er det håp!

Kjært barn har mange navn: Cantaloupe, Rockmelon; Søt melon og Sukkermelon.

Som vanlig ble frøet tatt fra frukt kjøpt i butikk. Det lå litt til tørk og så puttet jeg det i jorda og vannet litt.

Var likevel ganske overrasket over at det faktisk spirte, så ble helt satt ut når jeg så det. Dessuten, det har vokst fryktelig fort på bare tre dager, så hvordan fortsettelsen blir er jeg veldig spent på!

Hobbyprosjekt: planter #3

Jeg har likt planter helt siden jeg var liten. Da måtte pappa bygge større vinduskarm på rommet mitt fordi det ikke var plass til alle plantene.

Det å sette et frø i jorden og vente i spenning på om det kommer noe opp, er noe jeg liker veldig godt. Litt ekstra gøy er det når noe jeg ikke tror kommer til å funke faktisk gjør det.

Paprikaen tviler jeg aldri på om spirer, men det er alltid spennende å se om det blir frukt.

Første frukten er klar til å bli spist.

Minuset med paprika er at det tar en stund fra de spirer til plantene er klare til å produsere frukt. Derfor burde jeg startet disse to tidligere, men nå er de i alle fall i startgropa.

De to største avokadoene mine rekker snart opp til dørklinken. Er spent på hvor høye de kommer til å bli. Tviler på at de kommer til å bære frukt.

De to andre avokadoene står i samme potte, så jeg må nok gjøre noe med det etterhvert.

Klementin (eller er det mandarin?). Her snakker vi om sakte spiring og lite utfoldelse, men det er gøy å se at den faktisk kom opp!

Mange år i fremtiden kan jeg kanskje henge juletrepynt på mitt egengrodde grantre? Foreløpig ser ettåringen min ut til å trives, men jeg er selvfølgelig bekymret for hva den kommer til å syns om vinteren når den kommer om noen måneder. Den ser jo så liten og spinkel ut, tenk om den ikke tåler snøen?

Grønnrennerne mine har tatt litt av den siste tiden med å lage nye planter, så plassmangelen begynner å gjøre seg litt gjeldende.

Jeg trenger nok større hus for å ha plass til alle plantene, og kanskje et drivhus med god størrelse i tillegg.

Har du testet ut å gro ulike ting?

Hva er din barnelærdom?

Det er mange ting en lærer som barn som en ikke tenker over når en blir voksen fordi en er så vant til at det er sånn det er.

Noe barnelærdom er mer spesiell enn annet og noe gjør meg mer forundret enn annet og noe har vist seg å ikke stemme…

At en skal gå på venstre side av veien og sykle og kjøre bil på høyre siden av veien var noe av barnelærdommen min. I det siste har jeg ofte begynt å lure på om sånt kanskje ikke er hverken barne- eller voksenlærdom lenger? Bilkjøring er en ting, det ville det fort blitt mange ulykker om ikke alle var enige. Sykling og gåing derimot, der ser det ut til å være veldig delte meninger.

Jeg går konsekvent på venstre siden av veien og holder meg alltid i kanten (tross alt vokst opp på bondelandet hvor veien ikke var de bredeste). Hvor mange ganger jeg har møtt på folk som virker overrasket fordi jeg ikke flytter meg ut i veien når de kommer gående mot meg og de da går på høyre side av veien vet jeg ikke, men det er mange! Ofte lurer jeg dermed på: er ikke regelen at en skal gå på venstre side av veien om det ikke er gangfelt?

En annen ting som har med vei og sånt å gjøre: å se seg for før en krysser veien. At folk er sløve når de venter på grønt lys med piping kan jeg forstå. At de ikke følger med når de skal krysse vanlige gangfelt (zebrastripene som jeg kalte det når jeg var liten) er mye skumlere. Tross alt er ikke bilsjåfører allvitende og om du ikke gir et eneste signal om at du har tenkt til å krysse veien før du plutselig er midt i, kan det få uheldige konsekvenser… HINT

Se til venstre, høyre og venstre igjen før du krysser veien – selv om det er et gangfelt der. (selv gjør jeg det ofte automatisk til og med når det er grønt lys med piping…)

Barnelærdommen som fikk meg til å tenke over sånn ting hadde derimot med hjemmet å gjøre. Når jeg var liten skulle en helst ikke tappe vann, og dermed ikke gå på do, når strømmen gikk. For oss var det en vanlig ting i huset jeg vokste opp. Selvfølgelig tok jeg med meg det inn i tenårene og voksen alder. Derfor var det med stor forundring at en kollega ikke skjønte problemet jeg hadde hatt med at strømmen var gått så jeg ikke fikk gått på do, pusset tennene eller dusjet.

Nå har jeg lært, det er ikke alle steder at vannet er knyttet til å strøm. Jeg vokste opp i et hus hvor nabolaget hadde et eget lite vannverk med pumpehus og det var derfor knyttet tett sammen: vann + strøm.

Så nå kan jeg gå på do selv om strømmen går 🙂 Utrolig hva en kan lære i voksen alder.

Har du hatt noen aha-opplevelser med barnelærdom som viste seg å ikke stemme?

Skolestartuka: Legg slagplanen

Første skoleuka er straks omme, så nå er det på tide å legge slagplanen for tiden fremover.

Den mentale innstillingen din er på topp og du har fått en oversikt over alt som skal skje dette semesteret. Godt mulig du er litt stresset fordi det føles overveldende, men også litt spennende å skulle lære nye ting.

Nå trenger du en kalender. Om du bruker en digital kalender eller på papir spiller ingen rolle, så lenge det føles riktig for deg.

Første steg er å legge inn alle ting som har en fastsatt dato: obligatorisk undervisning, prøver, eksamen, jobb, fritidsaktiviteter, oppgaveinnleveringer, store feiringer (bursdager osv.). Om du er en av de som regner med at du kommer til å møte på alle forelesninger og lignende, fyll inn det også i kalenderen.

Andre steg kommer til å ta lenger tid. Finn oversikten over pensum som skal gåes gjennom. Sjekk i forhold til prøver og innleveringer og sett opp en realistisk plan med tanke på pensumlesing. Her kan det være lurt å tenke på at repetisjon også burde legges inn for å slippe panikklesing før eksamen. (den typen panikklesing gjør uansett at du lærer lite og generelt sett ikke rekker gjennom pensum før eksamen uansett…) Det er med andre ord både pensumlesing og repetisjon som skal inn i planen. I dette steget kan det også være lurt å sette av tid til oppgaveskriving og korte repetisjoner like før prøver.

Tredje steg er et hyggeligere steg. Etter de to første stegene ser planen ganske full ut. I dette steget skal du legge inn pauser; en dag hver uke og en kveld i uka. Dette er tiden du skal bruke til å ta vare på deg selv litt ekstra og gjerne fylle på med positiv mental innstilling.

Siste steg er mest for å minne deg selv på det: variasjon! Sitt gjerne med noe du kan virkelig grave deg ned i, men hjernen trenger variasjon for å ikke sovne. Ikke bytt mellom ting hvert 5. minutt, for da blir hjernen forvirret. Når du har sittet en stund og lest pensum, reis deg opp og gå litt rundt (eller på stedet) mens du tenker gjennom hva du nettopp leste. Da får du både repetisjon, bevegelse for å hjelpe hjernen og kroppen og likevel en minipause.

Belønninger kan dessuten være et hjelpemiddel, spesielt de gangene det går litt trått. Store eller små belønninger ettersom hvor hard oppgaven du jobber med er.

Har du lagt slagplanen for semesteret?

Hvor mye er du verdt?

Er ikke alle verdt like mye? tenker du kanskje. Jeg tenker på økonomi og hva nettoverdien min er (foreløpig i minus…)

Nettoverdien din – vet du hva den er?

Føler du at du har kontroll på økonomien din fordi du klarer å få lønnen til å strekke til hver måned?

Hva om du kunne beholde mer av pengene dine selv fremfor å betale renter og avdrag på ulike lån du har.

En YouTuber jeg føler har startet en serie om økonomi og hun forklarer konsepter på en enkel og forståelig måte. Sist ute er nettoverdien til en person.

Ukeslutt på jobb

Denne uka var skolestart og kollegaene mine og jeg har jobbet som helter.

Vi har merket, dirigert, veiledet, guidet, lagd digitale strekkoder og lånt ut bøker i hopetall.

Det er nemlig en logistikkøvelse når omtrent et par tusen elever skal ha skolebøker. Riktignok er vi ikke helt ferdig, men mye er blitt gjort denne uken.

Elevene går på mange ulike linjer med mange ulike kombinasjoner av hvilke fag de skal ha. Noen fag er felles. Noen fag er programfag (valgfag). Noen fag er språkfag. Noen fag er spesifikke for ulike studieretninger. Dette kan skape mye forvirrig for noen og enhver.

Hyllene begynner å tømmes, men det blir mer utdeling av skolebøker neste uke. Det er fremdeles klasser som ikke har rukket å hente bøker.

Innimellom kommer det også elever som glemte en bok, eller ved et uhell tok med seg feil bok. Alt dette skal selvfølgelig også ordnes.

Denne uken har jeg vært sliten hver dag etter jobb, men jeg har også kost meg. Derfor tar jeg meg helg med god samvittighet siden jeg vet jeg har jobbet godt første skoleuke med elever på jobb.

Føler du at du har gjort en god jobb denne uken?

Skolestartuka: Gi deg selv et godt utgangspunkt

Det er nå det gjelder. Grunnlaget kan med fordel være bra, sånn at fortsettelsen blir enklere.

Forhåpentligvis har du nå en oversikt over det kommende semesteret, uten å ha blitt helt motløs av den grunnen at det er mye å gjøre.

Det kommer alltid til å være mye å gjøre og det er derfor et godt utgangspunkt er en god ide.

Sunn mat, nok søvn og nok bevegelse (eller trening som mange kaller det) vet alle at er lurt. Så her er målet å gjøre så godt du kan.

Noe mange ser ut til å glemme, er den mentale innstillingen til det som skal gjøres. For å gjøre det bra, er det til stor hjelp å ha den riktige mentale innstillingen.

Finn ut av hvorfor du har valgt å studere det du starter på. Er du motivert til å gjøre en god jobb med studiene? Er du på jakt etter statusen studiene vil gi deg? Føler du at du har havnet der du er fordi familie eller venner sa du burde gjøre det? Eller har du valgt studieretningen fordi du syns fagfeltet er interessant, noe du ønsker å lære og få muligheten til å bruke?

Bli bevist på hvilken motivasjon som  ligger til grunn; den indre eller den ytre. Bli også kjent med deg selv i forhold til hva som motiverer deg; indre eller ytre motivasjon?

Husk at ytre motivasjon kan endre seg eller til og med forsvinne, mens den indre motivasjonen ofte holder stand på en litt mer solid måte.

Tenk over utgangspunktet ditt for motivasjonen og ikke minst; hva ønsker du ut av det du starter på?

Pleier du å tenke over motivasjonen du har for å gjøre noe?

Skolestartuka: Få oversikt

Nå begynner det!

Mange ganger savner jeg det å gå på skole, eller, jeg savner det å kunne sette meg inn i stoff, gjøre research, skrive oppgaver og lære nye ting. For noen år siden tok jeg noen fag ved siden av full jobb og selv om studieteknikken min definitivt var blitt bedre, hadde den fremdeles et stort forbedringspotensiale.

Selv om jeg ikke studerer selv om dagen, finner jeg temaet studieteknikk fascinerende fordi jeg føler det er overførbart til andre deler av livet også.

Første ting en burde gjøre når en starter et nytt studie eller et nytt fag er å få oversikt. Uten oversikt kan det fort bli mye hopp og sprett uten fremgang.

Pensum er selvfølgelig en stor ting når en studerer. Sjekk pensumlister; må du kjøpe pensum, kan du låne eller er mesteparten tilgjengelig på nett?

For å kunne legge opp planen er det flere ting enn pensum du må ha oversikt over: timeplanen, prøver, eksamen, jobb og fritidsaktiviteter. Det kan også være andre større ting som du vet kommer til å skje; bryllup, bursdager, dåp og andre type større feiringer. Har du mulighet til å få en viss oversikt over det også, ta det med.

Hold deg gjerne til et semester av gangen, med mindre du har fag som går over flere semester.

Så mye kan fort føles litt overveldende i starten, men det er derfor det er så viktig å få oversikt. Ikke stress den første uka (det kan du starte med i neste uke).

Skal du starte studier i høst? eller er du ferdig med studier og holder deg til jobb?

Mindfullness på en mandag

Hektisk dag på jobb. Hvor mange andre- og tredjeklassinger på vgs-skolen jeg jobber som var innom og lånte skolebøker i dag vet jeg ikke, men de stod tålmodige i kø og ventet til sin tur.

Å vite hvilke fag de har og så finne alle bøkene de skal ha med seg. Innse at til noen av fagene skal det være flere bøker. Huske å ha med elevkortet så de får lånt. Mens luften i rommet blir dårligere utover dagen fordi det er i kjelleren og det har vært mange elever innom.

Sliten, men fornøyd når jeg dro hjem fra jobb.

Likevel. Det er behov for litt mindfullness etter en dag hvor det er så mye å gjøre.

Bare sitte og se på videoer på YouTube mens jeg fargelegger og lar tankene fly akkurat dit de føler for.

Funderer på om det blir like lange køer i morgen og tenker at det er ikke noe jeg trenger å tenke på før jeg er tilbake på jobb.

Oppdatering studielån #7

Skolestart, studier og studielån. Dette henger sammen. Selv om skolestarten bare er i jobbsammenheng for min del, er studielånet i høyeste grad relevant.

Studielånet må tilbakebetales og det tar tid. Grunnen til at jeg ikke betaler mye ekstra på det er fordi jeg har et boliglån og generelt sett er studielån et “tryggere” lån å ha.

Skulle det skje noe med meg, er ikke studielånet så skummelt. Likevel, det skal jo betales tilbake så det går litt penger ut av kontoen min hver måned.

Så her er fasiten på hvor jeg har vært og hvor jeg er nå i forhold til studielånet mitt.

143,417.71 19,878.98 1,118.00 2.139% 18.03.2019
142,560.26 19,618.50 1,118.00 2.139% 15.04.2019
141,612.33 19,627.93 1,120.00 2.168% 15.05.2019
140,607.77 19,318.65 1,118.00 2.168% 18.06.2019
139,643.23 19,416.65 1,120.00 2.198% 16.07.2019
138,703.92 19,144.93 1,120.00 2.198% 16.08.2019

I september går renten nok en gang opp, så der er jeg spent på hvilken endring det blir. Klarer terminbeløpet å “holde stand” når jeg runder opp til kr 1.200 med betalingen min, eller vil det øke nok en gang?

Merker du forskjell på studielånet ditt når rentene går opp eller tenker du ikke så mye på det?