Jeg startet hagesesongen onsdag 19. april i år – da sådde jeg diverse frø i blomsterkassen min som jeg har stående på verandaen.
At jeg ikke hadde noen plan er ekstremt tydelig for det er mange ulike frø og de ble sådd hulter til bulter. I ettertid var nok ikke det den beste ideen, men jeg hadde det veldig gøy mens jeg holdt på!
Siden det er en uke og en dag siden var jeg i ferd med å bli noe utålmodig – jeg tenkte at noe – ett eller annet burde dukke opp snart. På den annen side så har ikke akkurat nettene vært varmest…
Hvilket frø som har spirt og dermed har bursdag i dag er jeg dermed litt usikker på, men det kan være at det er en reddik?
Uansett, det er den første spiren for sesongen i min hage av frø jeg har sådd ute. Forresten er dette året første året på mange år at jeg ikke har forkultivert frø, så alle sesonger er ulike…
Slankeprosjektet for ullgarn fortsetter, men tydeligvis ikke med stor styrke og iver i går.
Har jeg nådd et platå og flater ut litt i slankingen? Jeg tror jeg har hørt at det er en greie med slankekurer – at kroppen jobber for å tilpasse seg sitt nye miljø; tilpasse seg et platå før det fortsetter.
Det betyr ikke at jeg ikke strikket i går, men det lille jeg strikket kommer jeg til å rekke opp igjen for det ble ikke som jeg ønsket. Så jeg syns dermed ikke helt at det teller – jeg må jo strikke det på nytt.
Totalen for strikking i går ble noe, men jeg veide ikke siden det ikke teller og dermed står vekten stille: gårsdagens gram strikket teller som 0!
Lenge siden forrige gang det skjedde for å si det sånn, men det er greit. Ideen var god, men det ble ikke som tenkt, så nå får jeg teste ut en lignende ide og satse på at den blir mer som jeg liker.
Overalt finnes det fristelser – hva du og jeg ser på som fristelser kan godt være ulike ting: godteri, fine klær, garn, puslespill, mat, notatbøker, planter, frø, elektroniske dingser – du skjønner hva jeg mener. Vi er ulike, men vi blir alle fristet av ulike ting til ulike tider på ulike måter. Fristelsen derimot – den har vi alle i oss.
Hva vi gjør når vi blir fristet derimot – det vil jeg tro er ulikt.
Noen faller for alle fristelser, noen faller for noen fristelser og så har du sikkert noen mennesker som aldri faller for fristelser (litt usikker på om den varianter av mennesker egentlig finnes…).
Min selvdisiplin når det gjelder å motstå fristelser er varierende – for å si det pent.
At det noen ganger er enklere for meg å motstå fristelser har å gjøre med mentale forberedelser – noen ganger i alle fall.
Ta i dag som et eksempel. Jeg har laget mye av ullgarn jeg har (har absolutt en god del ullgarn igjen – og annet garn, men et fokus av gangen), og føler meg kjempeflink.
Har jeg lyst til å kjøpe nytt garn? JA! Er det fristende? Absolutt. Fristelsen er både på nett og i fysiske butikker. Som i dag når jeg måtte til sentrum for å bytte batteri i klokken min. Fristelsen jeg ikke klarte å motstå var å se på garnet som den ene garnbutikken i by’n har på utsiden av butikken. Jeg visste det ville skje, så jeg hadde forberedt meg: tenkt gjennom hva jeg faktisk kunne tenke meg å kjøpe (garn til ny ullgenser, garn til t-skjorte, garn til å strikke ullpledd og garn til å hekle bomullspledd til sommeren). Jeg hadde også sjekket noen priser på nett og sett litt på hvilke garn jeg eventuelt kan tenke meg (sliter med å bestemme meg).
Så når jeg så garn på salg og ble veldig fristet – så klarte jeg å motstå fristelsen! Jeg så kun på garnet som var på utsiden, og kun det som var på salg. Ingen av fargene var helt det jeg så for meg. Dessuten, jeg visste om garn i lignende kvaliteter som var billigere på nett. Disse mentale forberedelsene jeg hadde gjort medførte dermed at jeg klarte å motstå fristelsen!
Heldigvis for meg er ikke jeg den som handler mest på nettet, så den klarer jeg stort sett å motstå. Riktignok blir det stadig vanskeligere, men når det gjelder garn så har jeg en plan.
Å motstå fristelser generelt er ikke enkelt, men jeg har tro på at det er lettere med litt forberedelser.
Nok en oppdatering på slankeprosjektet – akkurat den biten blir jeg nok ikke lei (heldigvis). Selve slankeprosjektet derimot – det begynner faktisk å tære litt på.
Fremdeles har jeg ikke festet tråder, men jeg ble ferdig med en par korte rosa pulsvarmere. Hvorfor de ble så korte? Enkelt – det var ikke mer garn. Siden jeg ble ferdig med dem betyr at jeg strikket opp de siste 16 grammene av det garnet i går. Pulsvarmerne veier 18 gram (jeg hadde startet dagen før).
Lengden ble ikke mer enn 8,5 cm, men noen ganger trenger en bare litt ekstra varme – ikke mye, så jeg tenker det blir sikkert bra. Garnet er Dale Baby Ull som er et 100% merinoull superwash – mykt som…vel, jeg vet ikke hva – et dagsgammelt lam kanskje? Uansett mykt nok til at om jeg hadde hatt en genser eller noe i dette garnet hadde jeg nok ikke gjort noe annet enn å kose meg selv.
At jeg har strikket opp mye av ullgarnet er det ingen tvil om, men jeg har mye igjen – og jeg har mye annet garn, men det får ikke lufte seg enda (men 1. mai med bomullsgarn nærmer seg fort). Så fornøyd jeg er med utviklingen med at det blir mindre tilfeldig garn igjen, finner jeg at jeg også får mer og mer lyst til å kjøpe garn (har flere planer om hva jeg ønsker å lage av større ting og de er jeg nødt til å kjøpe garn til…).
Enn så lenge har jeg klart å holde meg unna å kjøpe mer garn, men det føles stadig vanskeligere – mon tro om jeg er i ferd med å gå på en skikkelig smell i slankekuren min??
I april betalt jeg litt ekstra på studielånet og følte meg fornøyd med at terminbeløpet mitt skulle bli 8 kroner mindre i måneden. Jeg visste at rentene var på vei opp – fra 3.338% til 3.532% fra 1. mai. Så langt, så greit.
Jeg sjekker alltid sidene til Lånekassen hver måned – og kanskje spesielt de gangene jeg betaler ekstra fordi jeg liker å se at terminbeløpet blir mindre.
At rentene skulle opp fra mai visste jeg, men jeg regnet jo med at det var regnet inn i betalingsplanen hos Lånekassen når de hadde registrert inn betalingen for april. Det var tydeligvis feil? For regningen jeg fikk for mai var ikke på kr 645, nei, den var på kr 649.
Er det store forskjellen? Selvfølgelig ikke, jeg klarer de fire kronene jeg ikke var forberedt på, men jeg føler meg likevel litt lurt fordi jeg forventer at betalingsplanen er oppdatert siden de har klart å få med seg at april-betalingen er kommet inn.
Siden rentene fortsetter opp ser det ut til at terminbeløpet (enn så lenge i alle fall) blir kr 650 for juni – og jeg som var så fornøyd med at terminbeløpet endelig var kommet under den runde summen…
Vel, jeg får prøve å selge noe så jeg kan legge den summen jeg selger noe for til det jeg betaler på studielånet.
Dagpenger jeg får fra NAV er nemlig ikke noe å skryte av – jeg går i minus hver måned – så her er det om å gjøre å få ned alle utgifter – inkludert terminbeløpet hos Lånekassen…
Ny dag, ny oppdatering på slankeprosjektet for ullgarn. Det er ikke lenge til dette delprosjektet avsluttes.
Jeg strikket ferdig sokkene i går og startet på nok et par med korte pulsvarmere. Hvor mange par med pulsvarmere jeg har strikket nå vet jeg faktisk ikke, men det begynner å bli en del.
Pulsvarmere er heldigvis ikke et problem – jeg satser på at jeg får solgt de på et eller annet vis. Problemet som er tilbake er å feste tråder. Det tar ikke så lang tid, men jeg foretrekker selve strikkingen. Så nå har jeg to par sokker som er nesten ferdige – må bare feste trådene. Det hvite pannebåndet i babyull er heller ikke gjort ferdig, men nå blir det rosa korte pulsvarmere – og i baby ull (men i annet garn enn pannebåndet).
Sokkene brukte jeg 15 gram til på i går, men jeg rakk bare å bruke 2 gram av det rosa garnet foreløpig. Hva jeg skal gjøre med de resterende 31 gram av sokkegarnet vet jeg foreløpig ikke, men de 16 grammene av det rosa garnet skal bli helt brukt opp i alle fall.
Kanskje jeg skal gjøre de rosa pulsvarmerne og det hvite pannebåndet ferdig og så feste alt av tråder i en jafs? Uansett så skal det være ferdig senest 30. april for garnbyttet skjer 1. mai 🙂
Klær er noe vi alle bruker (med mindre du er nudist – og det høres fryktelig kaldt ut i Norge…). Klær er også noe de fleste av oss har ganske mye av.
Nå har jeg mindre klær enn jeg hadde tidligere; eller det er en stund siden det skiftet jobbet seg frem. Heldigvis har jeg en søster og en niese (og en mor) som kan overta en del klær som ikke lenger passer meg.
At jeg innimellom har kvittet meg med klær fordi det virkelig ikke er min stil lenger er sjeldent. Når jeg kjøper klær er det fordi jeg har behov for det. Flaks for meg at jeg ikke er så glad i shopping – det sparer både lommeboka og miljøet.
Så en bloggpost hvor det ble nevnt på hvor mye penger en på min aldri bruker på klær i måneden – wow – yikes – hø? Litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til det.
Har jeg tellt over antall plagg i klesskapet mitt? Nei, jeg har ganske mye og nei, det er ikke alt jeg bruker like mye. Jeg ble nysgjerrig på hvor mye penger jeg bruker på klær i løpet av et år, men har ikke tatt meg tid til å undersøke det (men jeg har veldig lyst, så kanskje det skjer?).
Innså at forrige gang jeg kjøpte en jakke tror jeg var på høsten i 2016? Ikke var den så dyr heller. Den jakken passer dessverre ikke så godt lenger, men jeg fortsetter å bruke den. En annen jakke jeg har hatt lenge er en jakke som, når jeg kjøpte den, var vinterjakken min – det er den for godt brukt til å være lenger, men så har jeg hatt den i over 20 år så jeg føler den holder seg godt? LOL
Noen av klærne mine er praktiske, noe er pent og noe er både praktisk og pent. Når jeg jobber i hagen har jeg ikke behov for at det skal være pent, så ofte er det noe som har vært pent som blir gjort om til kun praktisk…før det til slutt tar kvelden (som den ene olabuksa jeg elsket – jeg skulle sette meg på huk for å luke vekk en tust i blomsterbedet – spjærelyden var såpass høy at jeg er glad ingen andre var i nærheten… holdt meg for baken mens jeg kikket meg mistenksomt rundt mens jeg rygget inn inngangsdøren min…den var for tynnslitt til å kunne repareres…).
Jeg er superfan av å beholde og bruke klær så lenge som mulig (som sagt – jeg er ikke mest glad i shopping…), men snart er jeg nødt til å få tak i noen nye t-skjorter… Gjerne noen som er både praktiske (les: behagelig å ha på seg – gjerne så myke som mulig) og pene.
Jeg er en av de som startet å bruke klokke på armen før jeg begynte på barneskolen – og det har jeg gjort siden.
At det er klokke på mobilen og på pc’en er vel og bra, men det er alltid klokka på armen som er min trofaste følgesvenn.
Å ta av meg klokka skjer kun når jeg dusjer – vanligvis.
På formiddagen i dag stoppet tiden – i alle fall for meg. Riktignok ikke helt bokstavelig, men det føltes litt sånn. For klokka på armen stoppet – den må nok ha nytt batteri…
Likevel, jeg føler meg naken uten klokka på armen, men når den stopper er jeg nødt til å ta den av for at jeg ikke skal bli for forvirret. Jeg mener – det tok en god stund før jeg skjønte at klokka var stoppet og om jeg fortsatte å ha den på ville den bare gjort meg frustrert. Avhengigheten min av klokka på armen er ganske stor – ikke fordi jeg nødvendigvis må vite hva klokka er til enhver tid, men jeg er så vant til den.
Uansett hvor mye regn som er meldt i morgen må jeg dermed komme meg til sentrum for å få byttet batteri – noe annet er ikke et alternativ!
Hele dagen er uansett helt snål for jeg aner jo ikke hva klokka er og kan heller ikke sjekke på – i alle fall ikke på den vanlige måten – og jeg er vanedyr av en annen verden…
Forhåpentligvis står ikke tiden stille hos deg, men fortsetter ufortrødent videre 🙂
Dagens oppdatering på ullgarn-slanking. Eller, egentlig er det gårsdagens oppdatering siden det er snakk om hva jeg gjorde i går.
Selv om det var grått og regnet i går og jeg følte jeg strikket en god del – er gårsdagens tall mindre enn jeg forventet. Det kan ha noe å gjøre med hvilke deler jeg jobbet med.
Å strikke skaftet på en sokk går forholdsvis fort, foten går noe saktere. Nå som jeg har lært å strikke sokker tå-opp kommer tåen på tredjeplass i fart, mens hælen tar definitivt lengst tid.
Så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke strikket opp flere gram enn 26 i går selv om jeg følte jeg brukte mye tid på strikkingen. Tross alt strikket jeg først ferdig skaftet på en sokk, felte av og så startet jeg på en ny sokk. Sokk nummer to fikk først en tå, en fot og en hæl – og det er grunnen til at det ikke ble flere gram – hælen tar som sagt mye tid.
Grunnen til at hælen tar så lang tid er fordi den er ny for meg, så jeg er fremdeles i opplærings- og tilvenningsfasen.
Hvor mye som blir strikket i dag vet jeg jo ikke før i morgen, men det er definitivt innevær i dag også – tåke, grått, kjølig og masse regn… Må uansett passe på å ta pauser i strikkingen så jeg ikke risikerer å få vondt i håndleddet igjen (for da blir ingen strikking…).
Ha en tørr dag, drikk noe varmt (jeg holder meg til te) og gjør noe hyggelig – det er tross alt mandag 🙂
På fredagen som var lagde jeg meg en liste over ting jeg ønsket i få gjort i løpet av helgen, så jeg tenkte det var greit å se hva som faktisk skjedde… Fikk jeg gjennomført hele listen?
Vel, ikke helt? Jeg mener, jeg gjorde faktisk mesteparten, men ikke den ene tingen som på mange måter var viktigst… Yikes?
Jeg så etter hus og har et par i kikkerten, men jeg vil lese tilstandsrapporten før jeg gjør meg opp noen veldig definitiv mening…
Det ble litt vasking, mye strikking, utetid i sola (med lesing i går! – men ikke ute i dag fordi det var så vått med alt regnet…), jeg la ut noen bloggposter og filmet, redigerte og la ut video på YouTubekanalen min. Siden finværet var i går også fikk jeg også suset meg til å åpne utekranen så jeg fikk vannet frøene jeg sådde her om dagen. I dag derimot – ingen grunn til at jeg skulle vanne – moder jord fikset det supert selv!
Alt dette høres vel og bra ut, men så var det det å få byttet forsikringer da…. Jeg har et tilbud jeg egentlig bare må takke ja til, men så må jeg styre med å si opp de forsikringene jeg har – og det er vel der det har buttet litt. Jeg vil ikke ha overlapp – da må jeg jo betale dobbelt. Så her er jeg nødt til å ta meg selv i nakken, men det er så vanskelig (tips mottas med takk!!).
Nå nærmer det seg leggetid med stormskritt for min del.
På tide å lade opp til en ny uke – først litt søvn, og så kanskje jeg får ordnet med forsikringene til uka? (og handlet en melkekartong på butikken som ikke pipler?)
